Ellen Hofsø: Soldråper

Ellen Hofsø har skrevet en frittstående fortsettelse av romanen Elvesang (2017). Bøkene forteller historien om to ukuelige kvinne¬skjebner i hvert sitt land på Nordkalotten på midten av 1800-tallet. Mora Ulrika i Pajala som måtte sende fra seg sin datter og sønn til norskekysten med reindriftssamer for at de ikke skulle omkomme av sult i Tornedalen, og dattera Kaarina som nå holder på å bli voksen i Lavangen i Nord-Norge.

Året er 1872. Kaarinas status som kventaus er nederst på rangstigen. Hun kjemper for egenverd og frihet, og følger sine instinkter i ei flerkulturell bygd som har sine bestemte oppfatninger av minoriteter og kvinner.

I Pajala sørger Ulrika over barna hun sendte fra seg, men klarer å oppnå brevkontakt med dattera, noe som gir henne styrke og åpner nye muligheter. Tidene er blitt bedre, sulten er ikke lenger så påtrengende. Den største utfordringen er etterdønningene etter Læstadius’ prekener som har spredd seg som en farsott. De som ikke er blant de «vakte» blir utsatt for fordømmelse og utstøtning. Ulrika blir krenket på det groveste, men tar i bruk sin kvinnekraft. Noe som fortonet seg som en katastrofe, forandrer alt og gir henne et nytt fundament.

Målgruppe for romanen er ungdom og voksne.

Romanen finnes også som e-bok og kan kjøpes via ebok.no

ISBN: 978-82-8263-396-3. ČálliidLágádus, 2020. 376 s. Innb. 325.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Johan Sara jr: Understanding/Áddejupmi (CD)

Siste album i Johan Sara Jr sin trilogi fra kysten av Finnmark og Troms. Albumet inneholder et spor på 55 minutter.

I dette omfattende prosjektet har Johan Sara jr. samlet lyder ute i naturen i mange år. Han har tolket natur og dyreliv, og brukt field recordings til å danne grunnlaget for komposisjonene. Naturen har et språk som vi ikke alltid forstår, men som vi gjenkjenner skjønnheten i.

Samtidig er det høyst konkrete lyder komponisten har anvendt i disse stemningsfylte lydlandskapene. De tre delene forteller om livet ved strandkanten, livet på sjøen og til sist: under vannflaten. Vokalen komplimenterer de undersjøiske rytmer og lyder, og veksler mellom havbunnens dypeste bass til fuglelignende falsett.

Intensjonen med denne trilogien er å belyse, men også å forene natur, menneske og dyreriket i et sårbart arktisk miljø; det er i sannhet en synliggjøring av klimaspørsmålet i nord. Når du lytter, lukter du saltvannet og kjenner robåtens vugging, mens sjøfuglenes og hvalenes langstrakte lyder følger deg.

Trilogien består av Sea Sami, See (2016), Transforming (2017) og Understanding (2019).

Tilgjengelig i Spotify: Johan Sara Jr: Understanding/Áddejupmi

STI16. Stierdna, 2019. 1 CD (55 min.) (kan kjøpes gjennom Platekompaniet og cdon blant andre)

Roald Larsen: Døde piker, vin og sagn

døde pike vin og sagn.jpgRoald Larsen har gitt ut niende bok i serien Levende sagntradisjon fra Nord-Norge. Boka formidler uforklarlige hendelsere i Nord-Norge i gjengangernes verden og lokale mysterier.

Blant sagnene er Huset som ikke ville brenne. Den tar utgangspunkt i tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms mot slutten av andre verdenskrig. Et av de få husene som står igjen fra før krigen befinner seg i Andsnes og huset ble tent på av tyskerne. På merkelig vis sluttet det å brenne og står fortsatt den dag i dag som eneste førkrigshus i området. I sagnet antydes det hvorfor dette huset ble stående.

Mens hel Nord-Norges Bodø-Glimt i 1979 tar fatt på en ny sesong i eliteserien, begynner noen merkelige jenter å vise seg i Bodø. hvem er de og hva vil de? Møt også gjengangere på museum i Tromsø, på hotell og butikk i havøysund og den mystiske joggeren på Prærien i Hammerfest.

ISBN: 978-82-92742-28-0. Arktisk forlag, 2018. 160 s. Heftet. 230.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)

Odd Marakatt Sivertsen: Galskapens farge

galskapensfarge_omslagBilledkunstner og forfatter Odd Marakatt Sivertsen fra Kåfjord i Nord-Troms har gitt ut sin andre roman. Sivertsen debuterte i 2008 som forfatter med romanen Med havet i hånden.

Også i denne romanen er det læstadianismen som er tema. Romanen skildrer hvilke konsekvenser en fanatisk og pietistisk religionsutøvelse kan ha på unge sinn og deres psykiske og fysiske helse. Her skildres et læstadiansk miljø og vi  følger en liten gutt mot modning og sin egen kunstneriske bane. Hvilke krefter former et kunstnersinn?Hvilken betydning har kunsten for kanalisering av traumer?

Utdrag fra romanen:
Valørsprang, sa rektor Gravum så høyt at alle kunne høre og han sa at kunsten er å skape rom gjennom farger, kontrastfarger, rødt og grønt, gult og blått. Men pass dere for den rødlig grønne farge, denne umulighet av en farge som er så vanskelig å se, en galskapens farge, og vi får brunfargen istedet! Det var den røde klatt i det grønne, denne pekefinger som nå skulle inn i mine bilder, og det var som denne mulighet, det lille signal jeg manglet! Han sa han og var glad jeg hadde slått meg inn på maleriet og vunnet meg et navn i et språk som kunne forstås, selv i galskapens land. Og han ba meg passe på så det ikke bikket over med det røde og grønne inn i galskapens farge, slik det hadde gjort i hans liv.

ISBN: 978 -82-82-6330-0-0. ČálliidLágádus, 2018. 126 s. Innb. (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Paul Pedersen og Laila Lanes: Industrieventyr fra virkeligheten – Furufalten – Vuosvággi i Lyngen 1946-2016

industrieventyr.jpgIndustrieventyret på Furuflaten eller Vuosvággi, som stedet heter på samisk, startet i kjølvannet av annen verdenskrig. På relativt kort tid vokste det fram et både ekspansivt og bredt industrimiljø. Dette skjedde til tross for at bygda var helt uten industrielle tradisjoner. Stedet var i tillegg beskrevet som fattig, samisk, læstadiansk og sosialistisk – egenskaper som verken da eller senere er forbundet med entreprenørskap og bedriftsbygging.

Det er mange eksempler på steder som blomstrer i korte perioder. Kun et fåtall mindre steder i Nord-Norge har imidlertid maktet å skape miljøer som har vært i stand til å omstille og videreutvikle kjerneaktiviteter og føye til nye over generasjoner. Furuflaten er et slikt sted. Furuflatens utviklingsbane gjør oss nysgjerrige. Hva har en gjort på Furuflaten som en ikke har fått til andre steder?

ISBN: 978-82-8263-297-3. ČálliidLágádus, 2018. 392 s. Innb. 395.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, og haugenbok)

Tone Elvebakk, Janne Olsby: Elle ja Ándá hárdiba guovssahasaid – Elle og Ándá erter nordlyset

elle ja anda hardibaElle ja Ándá hárdiba guovssahasaid – Elle og Ándá erter nordlyset er tredje bok om de samiske dukkene fra Ofoten og Sør-Tromsområdet. I denne boka feirer de samefolkets dag. På heimveien, går de en liten tur i skogen. Der møter de skogens dyr, og våger å erte nordlyset. Mon tro hva som skjer da? Tekst på nordsamisk og norsk. For aldersgruppen 3-9 år.

Tone Elvebakk og Janne Olsby arbeider til daglig ved Várdobáiki samiske senter i Evenes og bruker dukkene og de tospråklige bøkene om dem aktivt for å formidle samisk språk og kultur til barn.

Goalmmát girji Elle ja Andá, guovtti sámi dohkká birra. Girjjiid bokte beasat leat sudno fierániid mielde. Dán girjjis ávvudeaba sámeálbmotbeaivvi. Jodus siidii fitnaba meahcis. Doppe deaivvadeaba meahcceelliiguin, ja duostaba hárdit guovssaha.

ISBN: 78-82-998531-5-6. Várdobáiki, 201867 s. Innb. 150.-

Elling Vatne: Som et merke i min hånd – fortellinger fra en kvensk og sjøsamisk bygd

Som et merkeElling Vatne fra Manndalen i Nord-Troms gir oss en fortelling om hvordan det var å vokse opp i en kvensk og sjøsamisk bygd i årene etter 2. verdenskrig. Vatne skildrer livet i et relativt isolert bygdesamfunn sterkt preget av læstadianismen, hvor folk var avhengig av naturen og hverandre for å overleve. Gufset av armod var aldri langt unna.

De naturgitte forutsetningene var grunnlaget, men med en hverdag hvor tro og mellomfolkelig samspill var bærende for at dagene skulle få mening, enten det nå gjaldt maten på bordet eller i åndelige spørsmål. Inn i dette bildet var humoren og fortellingene viktige ingredienser i samhandlingen.

Elling Vatne har tidligere gitt ut boka Lyngshesten – historie og kultur i nord (1995).

ISBN: 978-82-300-1731-9. Kolofon, 2017. 154 s. Innb. 290.- (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok, tanum og adlibris)

Tradisjonell kunnskap fra samisk jordbruk i Nordre Nordland og Sør-Troms (DVD)

tradisjonell Dokumentarfilm om tradisjonell jordbruk i de markasamiske områdene i Nordre Nordland og Sør-Troms laget av Kurt Stormo og Bente Eilertsen.
Vi møter tradisjonsbærere som deler sine kunnskaper om hverdagen på det samiske småbruket for 50-70 år siden. Vi får lære hvordan de unngikk bunød og hvordan de laget og brukte verktøy og redskaper. Vi blir kjent med noen viltvoksende planter som tradisjonsbærerne brukte for å helbrede seg selv og dyrene.
Várdobáiki, 2015. 1 DVD. 20 min. 75.-

Oainnus nr. 4; Govat ja muitalusat Sámi eallin gaskal 1910-1925/ Foto og fortellinger Samisk liv 1910-1925

forside-foto-og-fortellingerFjerde nummer av Várdobáikkis skriftserie Oainnus forteller gjennom fotografier og fortellinger om hvordan livet var i de markesamiske bygdene i Sør-Troms og Nordre Nordland for 100 år siden.
Heftet forteller om samisk bosetting og liv mellom 1910 og 1925. Det er også laget en utstilling til temaet produsert av Várdobáiki samiske senter, og er en del av markeringen av 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917. Tekst på samisk og norsk.
Movt leai eallin márkkogilážiin 100 jagi áigi? Boares govaid bokte, ja muitalusat čadnon olbmuide dain govain, beasat vilppastit ja oaidnit eallima 100 jagi dassái, Nuorta-Nordlándda ja OarjeRomssa sámi ássiide . Čálusráidu muitala maid sámi ássama ja eallima birra gaskal 1910 ja 1925. Lassin dása reidejuvvo vuosehus govaiguin ja teavsttaiguin. Čálusráiddu ja vuosehusa lea Várdobáiki sámi guovddáš buvttadan, oassin čalmmustahttimis 100 jagi ávvudeami dan vuosttaš sámi riikačoahkkima Troandimis 1917.
ISSN 1892-2899. Várdobáikki, 2017. Heftet. 120.-