Leif Braseth: Samer sør for midnattssola – Sørsamenes historie, kultur og levemåte

samer sør for midtnattsolenI 25 år har Leif Braseth samlet stoff til og arbeidet med det som nå er blitt til denne praktfulle boken om sørsamene.  Samer sør for midnattssola er den første større og helhetlige framstillingen om sørsamenes historie – både i Norge og i Sverige. Sørsamenes historie skiller seg fra samene lenger nord, både når det gjelder språk, historiske utviklingstrekk og næringsdrift.
Deres tradisjonelle tilholdssteder når det gjelder reindrifta, har vært fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør – og i Sverige fra Tärnaby i nord til Idre i sør. Arkeologiske undersøkelser har vist at sørsamene i tidligere tider holdt til i et langt større område. I Sør-Norge er det spor etter dem helt ned til Valdres, Hallingdal og Sør-Østerdalen og i Sverige ned til Dalarna og lenger østover mot Bottenviken.
Fullt hus for Brathseth bok om sørsamene (Alvdal midt i væla, 06.12.14)
Monumentalverk om sørsamene (Ola Rye, Arbeidets rett, 04.12.14)
ISBN: 978-82-450-1718-2. Fagbokforlaget, 2014. 650.- (kan også kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no og adlibris.com)

Reni Jasinski Wright: Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken

Syv sorterDoktorstipendiat ved UiT,  Reni Jasinski Wright , har laget en vakker fotobok med historier fra kjøkkenbenken og syv oppskrifter på tradisjonelle matretter fra Nord-Troms. Hovedpersonene i boka er syv kvinner fra bygdene Manndalen, Skardalen, Kåfjorddalen og Skibotn.
Leserne inviteres på besøk til Oliva Helene Nilsen, Bjørg Eline Fossli, Magna Helene Andersen, Mary Johanne Pedersen, Elise Helene Solberg, Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen og dere kjøkkener. Fra kjøkkenbenken serveres lokale matretter som rognbollesuppe, blodpølse, trollkrem og kaffeost og hverdagshistorier fra sjøsamiske områder i Nord-Troms. Historiene sier noe om kulturen og tankesettet i området. De er spunnet av hverdagslivet, eller det lille livet som det også kalles. Slike hverdagshistorier har en tendens til å bli glemt. Historiene fra kjøkkenbenken hjelper oss å huske, for ettertiden.
Boklansering: Syv kvinner om «Syv sorter» (Framtid i nord, 08.11.14)
ISBN: 978-82-303-2736-4. Reni Jasinski Wright, 2014. 71 s. Innb. 290.- (kan kjøpes gjennom syvsorter@gmail.com eller savedesign.no)

Maj Lis Skaltje: Minsta lilla liv har sin joik

minsta lilla liv har sin joikMinsta lilla liv har sin joik (Luondu juoiggaha, 2005) er en dokumentasjon av samenes musikktradisjoner og er nå oversatt til svensk fra nordsamisk. Den inneholder intervjuer gjort av Maj-Lis Skaltje i 1992 av samer fra Arjeplog i sør til Karesuando i nord om deres tanker, erfaringer og minner om joiken. Den eldste av fortellerne er født i 2012 og den yngste er født i 1954.
Deres fortellinger gir et bilde av hvordan joiken er bundet til menneskene og hvordan den har vokst fram i samspillet mellom mennesker, naturen og reinen. Den gir  et innblikk i livsvilkårene til samene på 1900-tallet. Boken er rikt illustrert med fotografier fra fortellernes egne fotosamlinger. Svensk tekst.
Luondu juoiggaha (2005)jorgaluvvon ruotagilli. Maj-Lis Skaltje lea 1992:s jearahallan lagabui vihttalogi olbmo, Árjepluovi rájes Gárasavvonii, sin jurdagiid, vásáhusaid ja muittuid juoigama birra. Son lei Ruota Sámiid Riikkasearvvi ovddas coaggime dieduid sámiid musihkkavieruid birra.
Buohkat geat muitalit eai leat juoigit, muhto juohkehaccas lea juogalágán muitu dahje govvehus juoigama hárrái. Muitaleaddjit, boarráseamos riegádan 1912 ja nuoramus 1954, govvejit got juoigan lea catnon olbmo doaimmaide ja maiddái jáhkkui, ja dasa lassin oazzu gova jearahallon olbmuid guovllus ja eallimis sin áiggis.
ISBN: 978-82-90625-76-9.DAT, 2014.  303 s. 250.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)

Ádji- beassášbuđaldeapmi (aktivitetsboks)

890 box, outer.inddÁdji- Beassášbuđaldeapmi aktivitetsboks inneholder 30 kort med tradisjonelle påskesalmer, sanger og aktiviteter som passer utmerket for påsken. Målgruppen er barnehagene og småskolen. Nordsamisk språk. Marit Alette Utsi og Seija Guttorm er redaktører. Kortene er illustrert av Liisa Helander.
Aktivitetsboksen finnes også på lule- og sørsamisk.
Ádji- Beassášbuđaldeapmi viderefører samiske påsketradisjoner fra generasjon til generasjon. Det er tradisjoner fra hele Sápmi. Vi blir kjent med eldgamle påsketradisjoner og hva påskens budskap er. Moderne påsketradisjoner i Sápmi er ulike. Samer lever i fire land, og påsketradisjoner i de ulike land har påvirket samenes påsketradisjoner. Samene har tilpasset seg dette, samt bevart sine egne tradisjoner.
Ádji- Beassášbuđaldeapmi skáhpus leat 30 koarttaža árbevirolaš beassášsálmmaiguin, -lávlagiiguin ja buđaldemiiguin, mii heive bures beassážiid ráhkkaneapmái ja buđaldit beassážiid áigge.
Skáhppu gávdno maid julev- ja máttasámegillii.
Ádji- Beassášbuđaldeapmi skáhpu fievrrida sámi beassášárbevieruid buolvvas bulvii. Leat vierut miehtá Sámi maid bokte beassat oahpásmuvvat mo beassážiid basuhedje ovdal ja mii beassážiid mearkkašupmi lea. Ođđa áigge Sámi beassášárbevierut leat máŋggaláganat. Sámit ellet njealji riikkas, ja váldoálbmogiid beassášárbevierut leat váikkuhan Sámiid árbevirrui. Sámit leat heivehan váldoálbmogiid beassášárbevieruid alcceset, muhto seammás maiddái doalahan iežaset vieruid.
ISBN: 9788273748935. Davvi girji, 2014. 60 kort. 229.-
Lulesamisk versjon: Ájidallam. ISBN: 9788273748928. 60 kort. 229.-
Sørsamisk versjon: Påaske-darjomesh. ISBN: 9788273748904. 60 kort. 229.-

Johan Turi: Samene og noaidikunsten- den første samiske boken om den åndelige arven/Sámit ja noaidevuohta – vuosttaš sámi girji vuoiŋŋalaš árbbis

samene og noaidekunstenNyutgivelse av Johan Turis bok fra 1920 om samene og noaidikunsten i norsk og nordsamisk versjon og er den første boka skrevet av en same om den gamle åndelige arven. Den kom ut i København i 1920 (Lappish texts) på samisk og engelsk og har ikke tidligere blitt gitt ut her i landet.
Alene må man gjøre det om man ønsker å bli noaidi, skriver Johan Turi her. Noaidi er det samiske ordet for sjaman. Johan Turi er kjent som grunnleggeren av den moderne samiske litteraturen, men var også billedkunstner, kunsthåndverker og helbreder. Boka inneholder Turis egne illustrasjoner. Ailo Gaup har skrevet forord til boka.
Sámit ja noaidevuohta lea vuosttas girji, man sápmelas lea cállán dolos vuoinnalas árbevierustis. Dat almmustuvai Københámmanis 1920s, sámegillii ja engelasgillii, iige leat almmuhuvvon Norggas ovdal. Okto galgá dahkat, guhte háliida noaidin, cállá Johan Turi girjjis. Johan Turi lea dovddus oddaáiggi sámi girjjálasvuoda vuoddudeaddjin, muhto leai maiddái govvadáiddár, duojár ja guvhllár.
ISBN: 978-82-996968-6-9. Tre bjørner, 2014. 241 s. Heftet. 310.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.noadlibris.com og bokkilden.no)

Máret-Ánne Magga, Ristenrávdná Magga: Borramušat bohccos

BORRAMUSAT-BOHCCOS
I boken Borramušat bohccos er reindriftssamenes tradisjonelle levemåte med slakting av rein og matlaging beskrevet. Boken er ment som kildemateriell og som lærebok for ungdoms- og videregående skole, men den kan også brukes som håndbok i hjemme. Nordsamisk tekst.
Borramušat bohccos – girjái leat govvejuvvon boazosámiid árbevirolaš láhttenvuogit bohcco njuovvamis ja borramuša ráhkadeamis. Girji lea oaivvilduvvon gáldun ja oahppogirjin badjedássái ja ámmátskuvllaide, muhto heive bures giehtagirjin maiddái ruoktot.
ISBN:  978-95-2441-114-1. Samediggi, 2013 149.- (kan kjøpes gjennom karabok.no)

Máret Sárá: Luođu láhjit: Borramuš- ja dálkkasšattut

Temaboka Luođu láhjit er ment for elever i ungdomsskolen, men den passer også for 5.–7. trinn og andre som er interessert i hvordan å høste, oppbevare og bruke planter.

Gjennom praktisk arbeid skal elevene lære å bruke tradisjonelle planter både i husholdningen og også vite hvordan samene har brukt plantene som medisin. Boka har informasjon om de vanligste plantene, bærene og tresortene som kan brukes som mat og medisin. Plantenes navn er på samisk og latinsk, samt norsk, svensk og finsk.  Boka har en norsk-samisk-norsk ordliste. Boka tar for seg til sammen 46 planter med informasjon om plantefamilie og slekt. Nordsamisk tekst.

Luođu láhjit-fáddágirji lea oaivvilduvvon nuoraidceahki ohppiide, muhto dat heive maiddái 5.–7. ceahkkái.
Ulbmil lea oahpahit dovdat šattuid ja mo daid čoaggit, vurkkodit ja geavahit. Praktihkalaš bargguid bokte galget oahppit oahppat árbevirolaš šattuid geavaheamis sihke biebmodoalus ja diehtit maiddái mo sámit leat šattuid geavahan dálkkodeapmái. Girjjis leat dieđut dábáleamos liđiin, murjjiin ja muorain/miestagiin maid sáhttá geavahit biebmun ja dálkkasin. Šattuid namat leat sáme- ja láhtengiela lassin maiddái dáro-, ruoŧa-, suomagillii.  Girjjis lea dáro-sáme-dáro sátnelistu. Girjjis leat oktiibuot 46 šattu oktan šaddočearda- ja -sohkadieđuiguin.

ISBN: 9788273747792. Davvi girji, 2012. 208 s. 310.- (kan kjøpes fra bla. haugenbok.no)

Kajsa Kuoljok: Samiska växter i Laponia = : Sáme sjatto Laponian = Sámi šattut Laponias

Böcker om och från Sápmi - Djur & Natur - Samiska växter i Laponia

Här får du bland annat veta mer om nyttjande av örter, bär, skohö och fiskesjöar i världsarvet Laponia. Skriften är på svenska, lule- och nordsamiska och är tänkt att även kunna användas som undervisningsmaterial i åldersgruppen 10-12 år. Boken innehåller fotografier men också teckningar som barn på Jokkmokks sameskola bidragit med. «Samiska växter i Laponia» har sin bakgrund i projektet «Traditionell ekologisk kunskap om markanvändning i Laponia» som Ájtte, Svenskt fjäll- och samemuseum drivit mellan åren 2008-2011.

ISBN 978-91-87636-21-9 (korr.). Jokkmokk : Ájtte, 2012. (Småskrifter från Ájtte 8). SEK 99:-. Kan köpas från Ájttes webbshop.

Maria Kantuta Borda: Tett inntil/Lahkalaga

Katalog til vandreutstillingen Tett inntil – bæring av barn i ulike kulturer laget av Samtidsmuseet for nordlige folk i Manndalen. Maria Kantuta Borda har hatt ideen til og skrevet tekstene til katalogen og utstillingen. Kurator Irina Haugane er redaktør. Katalogen har norsk og nordsamisk tekst.

Tradisjonelle metoder for å bære barn praktiseres av kvinner i mange kulturer og spesielt blant urfolk. Utstillingen setter fokus på disse urgamle kunnskapene som fortsatt prakiseres i dag. Tett inntil dokumenterer og viser syv tradisjonelle bæremetoder og en nyere vestlig tilnærming som er inspirert av de tradisjonelle. Selve bæreteknikken, dens egenart og hvorfor den benyttes formidles i bilder og tekst.

Blant disse bæremetodene er samenes gietkka. Andre bæremetoder som vises er inuittenes amauti, kayaposfolkets ayi, papuanernes bilum, quechuas llijllah, h’mongfolkets nyias og masaienes shuka.

Samtidsmuseet for nordlige folk, 2012. 24 s. Innb. 130.- (kan kjøpes gjennom Save design)

Sáme biebbmo vuorrasijda / Samisk mat for eldre

Árran lulesamisk senter har utgitt matheftet Sáme biebbmo vuorrasijda/Samisk mat for eldre, som er laget av Demensforeningen i Tysfjord. Heftet er resultat av et prosjekt der vi laget tradisjonell mat etter ulike årstider og basert på naturlige råvarer som er typisk for det samiske kostholdet (blodmat, gáhkko, fisk og rein osv.). Heftet er en viktig kilde til overføring av tradisjonskunnskap. Norsk og lulesamisk tekst.

Árran, 2012. 110.- (kan bestilles fra Árran – lulesamiske senter i Tysfjord)