Sámi giellagaskadeapmi 2012

Det er store variasjoner i språkferdigheter og profilen på denne mellom nord-, lule- og sørsamisk. I samiske kjerneområder brukes samisk i mange ulike samhandlingssituasjoner. I lulesamisk område er språkferdighetene ennå relativt sterke, men språket brukes på færre arenaer. I småkommuner fra Finnmark til nordre Nordland er det i dag få som behersker samisk. For sørsamisk språk har en tidlig fornorskning til en viss grad blitt snudd til en revitalisering, men dette har ført til et mer skriftbasert språk. Økt bruk av samisk språk følger der kommuner og samiske miljø samarbeider. Tilgang til opplæring i samisk på skolen er ennå mangelfull. Også voksne har interesse av opplæringstilbud i samisk. Rapporten danner et godt empirisk grunnlag for videre arbeid for å styrke de samiske språkene i Norge.

Tekstene er skrevet av Karl Jan Solstad, Aila Marge Varsi Balto, Vigdis Nygaard, Eva Josefsen og Marit Solstad. Karl Jan Solstad er redaktør.

Nordsamisk versjon av Samisk språkundersøklse 2012 (NF-rapport nr. 7/2012)

Raporta kárte makkár dilis sámegiella lea. Kártemis leat iskkadan vissis meari olbmuid indiviidadásis ja čađahan kasusiskkademiid 12 suohkanis. Davvi-, julev- ja lullisámi guovlluin leat stuora erohusat sihke giellamáhtu ja profiilla dáfus. Guovddáš sámi guovlluin geavahit sámegiela máŋggalágan servvoštallamiin. Julevsámi guovllus lea ain oalle buorre giellamáhttu, muhto sámegiella ii geavahuvvo nu ollu arenain. Smávvasuohkaniin Finnmárkkus gitta Davvi-Nordlándii máhttet unnán olbmot sámegiela. Lullisámis lea dáruiduhttin muhtun muddui jorgaluvvon giela ealáskahttemii, muhto giella lea šaddan eanet čállingiellan. Sámegiella adno eambbo dain báikkiin gos suohkanat ja sámi birrasat ovttasbarget. Eai leat doarvái buorit vejolašvuođatoahppat sámegiela skuvllain. Máiddái rávisolbmuin lea beroštupmi oahppat sámegiela. Raporta lea buorre empiralaš vuođđu viidásit bargui nannet samegielaid Norggas.

Čállit leat: Karl Jan Solstad, Áila Márge Varsi Balto, Vigdis Nygaard, Eva Josefsen jaMarit Solstad.

Sámi giellagaskadeapmi 2012 (PDF)

ISBN: 978-82-7321-631-1. 238 s. Nordlandsforskning, rapport nr. 9/2012. 250.-

Samisk språkundersøkelse 2012

Det er store variasjoner i språkferdigheter og profilen på denne mellom nord-, lule- og sørsamisk. I samiske kjerneområder brukes samisk i mange ulike samhandlingssituasjoner. I lulesamisk område er språkferdighetene ennå relativt sterke, men språket brukes på færre arenaer. I småkommuner fra Finnmark til nordre Nordland er det i dag få som behersker samisk. For sørsamisk språk har en tidlig fornorskning til en viss grad blitt snudd til en revitalisering, men dette har ført til et mer skriftbasert språk. Økt bruk av samisk språk følger der kommuner og samiske miljø samarbeider. Tilgang til opplæring i samisk på skolen er ennå mangelfull. Også voksne har interesse av opplæringstilbud i samisk. Rapporten danner et godt empirisk grunnlag for videre arbeid for å styrke de samiske språkene i Norge.

Tekstene er skrevet av Karl Jan Solstad, Aila Marge Varsi Balto, Vigdis Nygaard, Eva Josefsen og Marit Solstad. Karl Jan Solstad er redaktør.

Elektronisk versjon: Samisk språkundersøkelse 2012 (PDF)

ISBN: 978-827321-629-8. Nordlandsforskning, rapport 7/2012. 224 s. 250.-

Matauk og gortto – noen fugler og fuglenavn

Fugleboka Matauk og gortto er laget av Storfjord språksenter. Den er  resultatet av et dokumentasjonsprosjekt av lokale fuglenavn som Storfjord språksenter har gjennomført i samarbeid med elever ved småtrinnet i kommunen. Boka inneholder informasjon om 36 fuglearter og deres navn på latin, norsk, nordsamisk, kvensk og finsk.  Fuglene er illustrert  av 2. klasselever ved Skibotn skole og Hatteng skole 2010 og 2011.

Boka har også kulturhistoriske fortellinger knyttet til hver enkelt fugleart. De er inndelt i matauk-fugl: fugler som var spist før i tiden, gortto-fugl:  overtro tilknyttet disse fuglene og bøla-fugl: de som vi skal være litt forsiktige med. Prosjektet har vært med på å øke bevisstheten rundt fuglearter, fuglenavn og språk generelt blant de deltagende skoleelevene i Storfjord.

Elektronisk tilgang: Matauk og gortto

ISBN: 978-82-998673-1-3. Storfjord språksenter, 2011. 43 s. 100.-  (kan bestilles fra: silja.mattila@storfjord.kommune.no)

Klaus P. Nickel, Pekka Sammallahti: Nordsamisk grammatikk

Nordsamisk grammatikk med forklaringer på norsk  som beskriver grunnstrukturene i nordsamisk. Boka er en revidert utgave av Samisk grammatikk fra 1990 og 1994. Boka har fire deler og tar for seg bokstaver og ord, formlære og ubøyelige ord, setningslære med framstillingen av den nyeste forskningen samt orddannelse. Grammatikken skal brukes i skolen, og det er lagt vekt på å presentere stoffet på en enkel og utførlig måte. Den nye setningslæren beskriver ordenes gjensidige forbindelser på grunnlag av deres betydning, og bruker bare et minimum av elementer som man ikke kan observere direkte.

Davvisámegielgrámmatihkka dárogiel čilgehusaiguin. Rievdaduvvon ja ođđasit deaddiluvvon. Girji čilge davvisámegiela vuođđostruktuvrraid. Girjji njeallje oasi leat Bustávat ja sánit, Hápmeoahppa ja sojakeahtes sánit, Cealkkaoahppa mii ovdanbukto ođđaseamos dutkama vuođul ja Sátneráhkadeapmi. Grámmatihka galgá geavahit skuvllas, ja das deattuhuvvo ovdanbuktit áššiid álkes ja bienalaš láhkai. Ođđa cealkkaoahppa čilge sániid siskkáldas gaskavuođaid mearkkašumiid vuođul, ja atná dušše moadde elemeantta maid olmmoš ii sáhte njuolga oaidnit

 ISBN: 978-82-7374-201-8 . Davvi girji, 2011. 703 s. 495.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)

Våres norsk – ord og uttrykk fra Nord-Troms

Heftet har blitt til gjennom et dugnadsarbeid, der folk fra Nord-Troms har bidratt med ord og uttrykk fra denne regionen. Lisa Vangen i MaloAlo har gjort et stort arbeid med å være initiativtaker og  leder for denne innsamlinga. Forordet «Våres norsk – eiendommelighet, etnolekt og eiendom» er skrevet av språkforsker Åse Mette Johansen fra Manndalen.

Nord-Troms har mange ord og uttrykk som er i ferd med å gå i glemmeboka. Forskere kaller talemåten i Nord-Troms for etnolekt i stedet for dialekt da ord, uttrykk og setningsoppbygning har sammenheng med regionens samiske og kvenske kulturarv. Språket er også krydret med gamle norske ord i tilegg til påvirkning fra svensk, engelsk og tysk.

MaloAlo, 2011. 56 s. 150.-

Samiske tall forteller 4 – kommentert statistikk 2011/Sámi logut muitalit 4 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2011

Samisk tall forteller 4 er den fjerde i rekken av rapporter som faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut årlig. Rapporten skal bidra til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet.

Temaer i Samiske tall forteller 4 er den alvorlige nedgangen for faget samisk som andrespråk i norske skoler, miljø- og ressursforvaltningen i de samiske områdene, den samiskrelaterte doktorgradsproduksjonen ved Universitetet i Tromsø, samisk statistikk i et kjønnsperspektiv og Sametingets bevilgninger til kulturformål i perioden 2006-2010. Norsk og nordsamisk tekst.

Samiske tall forteller 4 – kommentert statistikk 2011 (elektronisk versjon)

ISBN: 978-82-7367-029-8. Sámi allaskuvla, 2011. 133 s. (norsk)/141 s. (nordsamisk)

Harald O. Lindbach: Nordsamisk minigrammatikk

Ny utgivelse av Harald O. Lindbachs Nordsamisk minigrammatikk som ble utgitt 1999. 
Boka er beregnet for av elever med samisk som første- eller andrespråk. Boka er veldig oversiktlig, lett å bruke og innholder det grunnleggende om nordsamisk grammatikk.

ISBN 978-82-7601-189-0. Idut, 2010. 48 s. Heftet. 150.-

Åse Mette Johansen: Velkommen te’ våres Norge – en kvalitativ studie av språkbytte og språkbevaring i Manndalen i Gáivuotna/Kåfjord

velkommen te' våresEn studie av innbyggerne i den sjøsamiske bygda Manndalen/Olmmáivággis opplevelser av å leve i en kontekst preget av språkbytte og språkbevaring. Bygdas innbyggere har de siste hundre år vært vitner og deltakere i to gjennomgripende og motstride endringsprossesser i sitt lokalsamfunn. Først språkbyttet som fulgte en omfattende fornorskningsprosess og deretter språkbevaringen som følge av den samiske revitaliseringen de siste tiårene. Boka belyser at minoritetsspråkenes skjebne avgjøres av enkeltindividenes språkvalg.

Vi får også innsikt i hvordan det samiske språket har påvirket den norske dialekten i bygda og hvordan tidligere stigma tilknyttet språket er snudd til stolthet.

Boka er en revidert utgave av mastergradsavhandlingen i nordisk fra 2007.  Studien er basert på samtaler med mennesker som har erfaring med egne og andres språkvalg før og nå.

Åse Mette Johansen, som selv er fra Manndalen, er PhD-stipendiat i nordisk språk ved Universitetet i Tromsø, Institutt for språkvitenskap. Hun jobber med sosiolingvistikk og språkkontakt med vekt på nordlige språkforhold.

ISBN: 9788270995172. Novus, 2009. Heftet. 233 s. Pris: 225.- (kan bl.a. kjøpes gjennom Riddu Riđđu og Haugen bok )