New Amigos! – språkspillet

 New Amigos er et norsk-nordsamisk brettspill der man lærer og oppmuntres til å lære seg nordsamisk. Spillet passer for dem som ønsker å lære seg nordsamisk, for dem som ikke tør å snakke samisk, og for dem som behersker språket.. Spillet er en enkel og morsom måte å lære et språk på. Spillet skal ikke bare være et spill, men også skape toleranse og lære å kjenne nye mennesker.
Innhold: 525 kort i 15 kategorier, 420 språkkort, 105 overraskelseskort, 1 brett, 4 brikker, 1 terning, regler og miniatlas.
ISBN 978-82-7374-963-5. Davvi girji, 2015. 649.-

Norsk-samisk lommeparlør

norsk samisk lommeparlørI forbindelse med Sametingets språkkampanje ”Snakk samisk te mæ” er det gitt ut en lommeparlør med hverdagslige ord og fraser både på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Lommeparløren er spesielt rettet mot ungdom og er delt inn etter temaer – første steg, første møte, på skolen, hjemme hos mor, sammen med kamerater, i naturen, på fest og flørting.

Bestill lommeparløren gratis fra: http://www.sametinget.no/Snakk-samisk-te-mae/Bestill-gratis-lommeparloer-armbaand-og-buttons

Parløren er også mulig å laste ned i pdf-versjon: Norsk-samisk lommeparlør

Samediggi, 2014. 31 s. Heftet.

Sámi Stories – Art and Identity of an Arctic People

Sami stories 1Denne sommeren vises utstillingen Sámi Stories: Art and Identity of an Arctic People  i New York. Den formidler samisk historie, samfunn og kunst, og er produsert i forbindelse med den norske Grunnlovens 200-års jubileum.
I den anledning har Orkana akademisk har gitt ut to bind i samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum og Tromsø Museum som har laget utstillingen. Dette bindet er laget i samarbeid med Tromsø museum og Marit Anne Hauan er redaktør. Engelsk tekst.
Utstillingsdelen som Tromsø Museum presenterer har som hovedtema medborgeridentitet og identitets- forvaltning og er produsert i samarbeid med Senter for nordlige folk og Institutt for statsvitenskap, UiO.
Boka inneholder følgende artikler:
Marit Anne Hauan: Sámi stories – identity of an arctic people
Ole Henrik Magga: Policy and the Sámi language
Anne Julie Semb: The bicentenary, Sámi fellow citizens and dual public sphere
Terje Brantenberg: Politics of belonging
Lill Tove Fredriksen: Sámi literature in motion
Ola Graff: Yoik – The traditional folk music of the Sámi people
Nils Oskal: The character of the milk bowl as a separate world
Dikka Storm and Kjellaug Isaksen: Duodji – Dáidda
Dikka Storm: Object catalogue
ISBN 978-82-8104-237-7. Orkana akademisk, 2014. 108 s. innb. 325.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)

Harry Solhaug: Gáiski – luondu ja ealáhus

gaiskiTemaordliste med ord tilknyttet natur og næring brukt i Manndalen i Nord-Troms. Heftet er delt inn i under temaene natur og næring, landbruk og næring, fiske, leker og om tro. Til slutt følger en ordliste med alle ordene fra nordsamisk til norsk. Nordsamisk tekst.
I mange samiske områder merker man daglig hvordan samiske ord innen landbruk og utmark blir mindre og mindre brukt. Blant den yngre generasjonen hører man nesten bare norske ord, når de skal utrykke seg om landbruk og utmark, og dette gjelder også den samisktalende befolkningen. Mange av de norske termene blir ofte brukt både i offentlig og privat sammenheng, som igjen gjør at det er disse termene som blir ”samisk” på en måte.
Avdøde Ivar Vangen og Harry Solhaug, har samlet inn og bearbeidet mer enn 1100 ord og uttrykk, innenfor faget landbruk og utmark i perioden 2000 – 2002. Etter at Ivar Vangen døde har Harry Solhaug sammen med Samisk språksenter i Kåfjord gjort ferdig dette arbeidet.
Mearragátti olbmot leat dološ áiggiid rájis eallán das maid luondu sáhtii sidjiide addit, go sii meahcástedje ja čogge borramušaid meahcis ja bivde vuona. Go ássamat ja eallinvuogit nuppástuvve, de olbmot ohppe eatnandoalu ja návetdoalu. Eatnandoallu ja guollebivdu, ealuid várreguohtumat ja meahccedoallu ledje gittalagaid.
Ivar Vangen rohkki ja Harry Solhaug leaba jagis 2000 jahkái 2002 čoaggán ja válmmastan badjel 1100 sáni ja dajaldaga mat gullet eatnandollui ja meahci ávkin atnimii. Go Ivar Vangen jámii, de Harry Solhaug lea ovttasráđiid Sámi Giellaguovddážiin válmmastan dáid giellaávdnasiid.
Gáivuona suohkan – Sámi giellaguovddáš/Dávvi Álbmogiid Guovddáš, 2013. 30 s. Heftet. 50.-

Anders Larsen: "Mearrasámiid birra” – ja eará čállosat / ”Om sjøsamene” – og andre skrifter

Mearrasamiid birraNyutgivelse av Anders Larsens Om sjøsamene (1950) i både norsk og nordsamisk versjon. Boka inneholder også artikler om Anders Larsen skrevet av redaktørene Ivar Bjørklund og Harald Gaski i tillegg til noen artikler skrevet av Anders Larsen selv.
Larsens ønske med manuskriptet Om sjøsamene var å synliggjøre at også samene langs kysten har en kulturarv og en fortid som var vel så verdifull som deres norske naboers. Dette er et tema som Larsen kjente svært godt, oppvokst som han var i et sjøsamisk miljø i ytre Kvænangen. Boka er en historisk og etnografisk dokumentasjon med inngående beskrivelser av skikk og bruk, fiske og fangst og trosforestillinger blant en folkegruppe som ble utsatt for en av de mest omfattende assimilasjonstiltak som noensinne har funnet sted i Nord-Europa.
Larsen var forfatter av den første samiskspråklige romanen, Beaiveálgu (Dagen gryr) fra 1912. Den ble nylig utgitt på nytt i tospråklig utgave.
Anders Larsena áigumuš girjjiin lei duođaštit ahte mearrasámiin ge lea kulturárbi mii lea seammá mávssolaš go sin dáru siidaguimmiid kultuvra. Larsen dovddai diliid bures, gii ieš lei bajásšaddan mearrasámi birrasis olggut Návuonas. Girji lea historjjálaš ja etnográfalaš dokumentašuvdna mearrasámiid dábiid, vieruid, jáhkuid, bivddu ja guolásteami birra álbmogis, mii dáidá leat gillán garraseamos assimilašuvnnašviggamuša mii olles Davvi-Eurohpás goassige lea iskon čađahuvvot. Mearrasámi čállosa lassin dán girjjis gávnnat teavsttaid mat eai leat ovdal almmuhuvvon, ee. Návuona sámegiela birra ja logaldat mii giehtadallá sámi dáidaga ja kultuvra.
ISBN 978-82-8263-147-1.  ČálliidLágádus, 2014. 227 s. Innb. 395.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)

Helene Uri: Rydde ut

Rydde-utHelene Uri har skrevet en delvis selvbiografisk roman om en språkforsker som er sendt opp til Finnmark for å forske på det samiske språket.
Forlagets omtale:
Engasjerende og nær beretning om alt som kan bli borte. Språkforskeren Elinor Smidt får litt uventet tilbud om en vitenskapelig stilling i Finnmark. Som del av et forskningsprosjekt om utdøende språk skal hun studere sjøsamisk. Forfatteren Helene Uri får en like uventet telefon. Stemmen i den andre enden presenterer seg som en slektning av henne. I løpet av samtalen får Helene Uri vite at hennes oldefar var sjøsame, noe familien aldri har snakket om. Den ene historien er diktning, den andre er sann…
Begge er blitt til i sorgprosessen etter at Helene Uri mistet sin egen mor. Sammen blir disse ulike fortellingene til en gripende roman om søringer og nordlys, om språk og familie, om ord og tilhørighet. Og om at noe og noen kan bli borte for alltid.
Skriver om sin samisk slekt (Dagsavisen, 24.06.13)
Fikk plutselig samisk slekt (NRK Sápmi, 25.06.2013)
Bokanmeldelse: Helene Uri: Rydde ut – en forfatter krysser sine familiespor (May Grethe Lerum, VG, 26.08.13)
Helene Uri lar seg friste til å skrive om seg selv. (Cathrine Krøger, Dagbladet 08.08.2013)
Bokprogrammet: Helene Uri (NRK, 22.10.13)
ISBN: 978-82-05-45684-6. Gyldendal, 2013. 272 s. 359.-

Tor Persen: Fievrrut Fievro Vuajastahkh

fievrrutForlagets omtale:
«Fievrrut Fievro Vuajastahkh» er en bok som er tilpasset for barn i begynneropplæringen, men denne boka passer også for barn som er språklig sent utviklet. Til hvert bilde er det skrevet et ord på nord-, lule-, sørsamisk og tegn-til-tale. Dette vil også gjøre barn oppmerksomme på at vi har flere språk. Tegn-til-tale-illustrasjonene skal motivere leserne til å bruke disse når boka leses. Kirsten Wirkola har illustrert boka med tegn til tale.
Boka viser illustrasjoner av forskjellige transportmidler.
ISBN: 978-82-7374-707-5. Davvi girji, 2013. 32 s. 120.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)

Marja-Krisin Skum: Giellamolsun sámi boazodoalus – Språkbyte inom renskötseln

gillamolsun_spraakbyte_sam[1]Boka handler om språkbytte i reindriften i Sverige og er basert på en matergradsoppgave fra 2011.  I boken bruker forfatteren eksempler fra reindriften for å vise hvordan språkkunnskapene i samisk har forandret seg, og hvordan dette har påvirket menneskene. Flere og flere har begynt å bruke svensk under blant annet kalvemerking og reinskillinger. Svensk og nordsamisk tekst.
ISBN: 978 82-8263 123- 5. CálliidLágádus, 2013. 96 s. 225.- (kan bl.a kjøpes gjennom haugenbok.no)

Sámi dieđalaš áigečálá 2/2012

sami diedalas aigecala 2 2012Nytt nummer av samiske fagtidsskriftet Sámi dieđalaš áigečálá er publisert.  Tidsskriftet gis ut av Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø i samarbeid. Dette nummeret skriver bl.a. Nils Øyvind Helander om funksjonell tospråklighet og Johan Klemet Hætta Kalstad skriver om norsk samepolitikk på 70′-tallet.
Artiklene er skrevet på nordsamisk og har alle korte sammendrag på engelsk.
Innholdsfortegnelse: Sámi dieđalaš áigečálá – 2/2012. Artiklene er også tilgjengelig elektronisk versjon.
PDF: Sámi dieđalaš áigečálá 2/2012
ISSN: 0805-4312. Sámi allakuvla/Romssa univeritehta- Sámi dutkamiid guovddáš, 2012. 100.- (kan kjøpes gjennom karabok.no)