Namn i det fleirspråklege Noreg

namn-i-det-fleirspraklege-noregDei fleste artiklane i denne boka gjer greie for stadnamn og personnamn brukte av språklege minoritetar i Noreg, bl.a. samar, kvenar og romanifolket («taterar»). Ein artikkel tar for seg personnamn blant nyare innvandrarar. Har dei tatt vare på sin eigen namneskikk eller har dei tilpassa seg norsk namneskikk? Boka inneheld også ein artikkel om namn på teiknspråk og ein artikkel om utanlandsk påverknad på fornamna i Noreg. Gulbrand Alhaug og Aud-Kirsti Pedersen er redaktører.
ISBN: 9788270997756. Novus, 2015. 363 s. Innb. 345.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok)

Sámi logut muitalit 10 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2017/Samiske tall forteller 10 – kommentert statistikk 2017

Samisk tall forteller 10Temaer i samiske tall forteller 10 er samisk musikk, samisk teater, samisk som andrespråk, diskriminering av samer med funksjonshemming og jordbruk i samiske områder.
Men først presenteres en del sentrale tabeller som gir et bilde av situasjonen på viktige områder av den samiske virkeligheten. Dette er faste tabeller som vil gå igjen i hver utgave av publikasjonen, og som dermed vil gi innsikt i hvordan ting utvikler seg over tid. Kapitlet inneholder i denne utgaven 16 tabeller og fem figurer fordelt på sju områder som alle belyser viktige temaer innenfor det samiske samfunnet.
I faglig analysegruppe for samisk statistikk sitter Kevin Johansen (leder), Torkel Rasmussen, Julie Aslaksen, Snefrid Møllersen og Per Tovmo.
Artikler:
Ola Graff: Samisk musikk – livskraftig tradisjon og spennende fornying; Ada Einmo Jürgensen: Teater og scenekunst som aktører i identitets- og nasjonsbygging; Kevin Johansen: Samisk som andrespråk; Ketil Lennert Hansen: Diskriminering av samer med funksjonshemming og Svanhild Andersen: Utvikling innen jordbruk i samiske områder
Samiske tall forteller 10 – elektronisk tilgang
Sámi logut muitalit 10 – elektronisk tilgang
Alle artikler og utgaver finnes tilgjengelig på siden: http://samilogutmuitalit.no/nb
 

Márkogiliid boalgan vai sámi oahpisteaddjit? = Markebygdas skamobjekt eller samiske snuoperatører?

markogiliid-boalganHistorien om Sáráhká Sámemánák og det samiske barnehagetilbudet for barn i Evenes og Skånland, tuftet på samisk kultur. Den ble drevet  frem av fire kvinner som ønsket en samisk barnehage til bygdas barn. Boken gir et innblikk i kampen som ble ført både i forhold til politikere, institusjoner og private personer. Boka har tekst på nordsamisk og norsk.
Redaktører: Anja Komic-Golar, Ardis Eriksen, Asbjørg Skåden, Eirik Mohaug, Gunn Myrnes Olsen og Oddveig Nymo Dalbakk.
Skamobjekt eller samiske snuoperatører? «En samisk barnehage er ikke noe spesielt, egentlig. Men historien rundt denne, om de menneskene som ga den liv og de som slett ikke ville ha den, gjør historien om Sáráhká Sámemánák til historien om en helt spesiell barnehage. .» (Odd. R. Olsen, Harstad Tidende).
Historien om Sáráhká Sámemánák er skrevet og utgitt (Kjersti Myrnes Balto, Várdobáiki. 16.12.16)
Boalgan vai sámi oahpisteaddjit? .Sámi mánáidgárdi ii livcce gal nu erenoamás. Muhto historjá daid olbmuid birra geat dahke dán mánáidgárdái heakka, ja sin geat eai áigon fuollat dan lahka ge, dat dahká Sáráhká Sámemánák mánáidgárddi erenoamás mánáidgárddi historján.
ISBN: 9788291973630. Skániid girjie, 2015. 157 s. 280.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no)

NOU 2016: 18 – Hjertespråket – forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk

hjertespraketSamisk språkutvalg oppnevnt 19. september 2014, ble bedt om å avgi to utredninger. Delrapport om kommunenes forpliktelser og struktur knyttet til samiske språk ble lagt frem 15. februar 2016. Utvalget la frem sin endelige utredning NOU 2016: 18 – Hjertespråket den 10. oktober i Trondheim.
Utvalgets oppgave var å gjennomgå lovverk, tiltak og ordninger for sør-, lule- og nordsamisk språk i Norge. Målet med gjennomgangen har vært å vurdere og foreslå tiltak for å sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk. Utvalget har lagt vekt på at samiske språk er truede språk. Det trenges flere språkbrukere for at språkene fortsatt skal være levende språk. Utredningen viser at barns språklæring er nøkkelen til vitalisering av samiske språk. Økt bruk og styrking av samiske språk i barnehager og skoler vil være blant de viktigste tiltak. Utvalget har vurdert hvordan moderne teknologi kan være med på å heve språkenes status og gjøre det lettere å tilby et godt tjenestetilbud til samiskspråklige. Utredningen viser at det behøves mer personell med samiskspråklig kompetanse i offentlig tjenesteyting.
NOU 2016: 18 Hjertespråket – forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk 
Her er det samiske språkutvalgets forslag (Tor Emil Schanche, 10.10.2016, NRK Sápmi)
ISBN: 978-82-583-1293-9. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Informasjonsforvaltning, 2016.  342 s.

Sámi logut muitalit 8: čielggaduvvon sámi statistihkka 2015/Samiske tall forteller 8: kommentert samisk statistikk 2015

sami logut muitalit 8Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk med tekst på nordsamisk og norsk. Rapporten bidrar til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling. Hovedtemaet for årets rapport er bruk av samisk språk i opplæringen. Utdanning og forsking er tema for de fleste artiklene i denne utgaven av Sámi logut muitalit – samiske tall forteller.
Torkel Rasmussen tar for seg utviklingen av elevtallet for samisk første- og andrespråk i grunnskolen.
Tom Granseth drøfter gjennomstrømmingen av elever i den videregående opplæringa i samiske områder.
Kevin Johansen ser på bruken av fjernundervisning i samiskopplæringa gjennom de siste ti år.
Lene Antonsen skriver om voksenopplæringa i samisk som blir gjort av språksentrene i kommunene.
Kari Morthensen gjør rede for planer, løsninger og resultat fra 40 år med satsing på samisk forskning i forskningsrådene.
Tore Johnsen har skrevet om kvantitative endringer i bruken av samisk språk i Den norske kirke og drøfter, på grunnlag av statistikk, kirka sin plass blant folk i forvaltningsområdet for samisk språk sammenlignet med andre område i Norge.
Magritt Brustad og Torill H. Lauritsen legger frem og drøfter tall som viser endringer i tannlegedekningen i Finnmark og endringer i tannhelse i de delene av fylket der en stor del av befolkninger er samer.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk består av Else Grete Broderstad, Magritt Brustad, Kevin Johansen, Paul Inge Severeide og Jon Todal (leder)
Elektronisk tilgang: Sámi logut muitalit 8: čielggaduvvon sámi statistihkka 2015/Samiske tall forteller 8: kommentert samisk statistikk 2015
Tidligere utgaver av rapporten finnes her: http://www.sametinget.no/Dokumenter
I media:
Samiske tall forteller 8: Avdekket lovbrudd i samiskopplæringen i Nordland og Oslo/Akershus (Åse Pulk, 15.10.15, NRK Sápmi)
Sámi allaskuvla, 2015. 172 + 171 s.

New Amigos! – språkspillet

 New Amigos er et norsk-nordsamisk brettspill der man lærer og oppmuntres til å lære seg nordsamisk. Spillet passer for dem som ønsker å lære seg nordsamisk, for dem som ikke tør å snakke samisk, og for dem som behersker språket.. Spillet er en enkel og morsom måte å lære et språk på. Spillet skal ikke bare være et spill, men også skape toleranse og lære å kjenne nye mennesker.
Innhold: 525 kort i 15 kategorier, 420 språkkort, 105 overraskelseskort, 1 brett, 4 brikker, 1 terning, regler og miniatlas.
ISBN 978-82-7374-963-5. Davvi girji, 2015. 649.-

Norsk-samisk lommeparlør

norsk samisk lommeparlørI forbindelse med Sametingets språkkampanje ”Snakk samisk te mæ” er det gitt ut en lommeparlør med hverdagslige ord og fraser både på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

Lommeparløren er spesielt rettet mot ungdom og er delt inn etter temaer – første steg, første møte, på skolen, hjemme hos mor, sammen med kamerater, i naturen, på fest og flørting.

Bestill lommeparløren gratis fra: http://www.sametinget.no/Snakk-samisk-te-mae/Bestill-gratis-lommeparloer-armbaand-og-buttons

Parløren er også mulig å laste ned i pdf-versjon: Samisk_Parlør

Samediggi, 2014. 31 s. Heftet.

Sámi Stories – Art and Identity of an Arctic People

Sami stories 1Denne sommeren vises utstillingen Sámi Stories: Art and Identity of an Arctic People  i New York. Den formidler samisk historie, samfunn og kunst, og er produsert i forbindelse med den norske Grunnlovens 200-års jubileum.
I den anledning har Orkana akademisk har gitt ut to bind i samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum og Tromsø Museum som har laget utstillingen. Dette bindet er laget i samarbeid med Tromsø museum og Marit Anne Hauan er redaktør. Engelsk tekst.
Utstillingsdelen som Tromsø Museum presenterer har som hovedtema medborgeridentitet og identitets- forvaltning og er produsert i samarbeid med Senter for nordlige folk og Institutt for statsvitenskap, UiO.
Boka inneholder følgende artikler:
Marit Anne Hauan: Sámi stories – identity of an arctic people
Ole Henrik Magga: Policy and the Sámi language
Anne Julie Semb: The bicentenary, Sámi fellow citizens and dual public sphere
Terje Brantenberg: Politics of belonging
Lill Tove Fredriksen: Sámi literature in motion
Ola Graff: Yoik – The traditional folk music of the Sámi people
Nils Oskal: The character of the milk bowl as a separate world
Dikka Storm and Kjellaug Isaksen: Duodji – Dáidda
Dikka Storm: Object catalogue
ISBN 978-82-8104-237-7. Orkana akademisk, 2014. 108 s. innb. 325.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)

Harry Solhaug: Gáiski – luondu ja ealáhus

gaiskiTemaordliste med ord tilknyttet natur og næring brukt i Manndalen i Nord-Troms. Heftet er delt inn i under temaene natur og næring, landbruk og næring, fiske, leker og om tro. Til slutt følger en ordliste med alle ordene fra nordsamisk til norsk. Nordsamisk tekst.
I mange samiske områder merker man daglig hvordan samiske ord innen landbruk og utmark blir mindre og mindre brukt. Blant den yngre generasjonen hører man nesten bare norske ord, når de skal utrykke seg om landbruk og utmark, og dette gjelder også den samisktalende befolkningen. Mange av de norske termene blir ofte brukt både i offentlig og privat sammenheng, som igjen gjør at det er disse termene som blir ”samisk” på en måte.
Avdøde Ivar Vangen og Harry Solhaug, har samlet inn og bearbeidet mer enn 1100 ord og uttrykk, innenfor faget landbruk og utmark i perioden 2000 – 2002. Etter at Ivar Vangen døde har Harry Solhaug sammen med Samisk språksenter i Kåfjord gjort ferdig dette arbeidet.
Mearragátti olbmot leat dološ áiggiid rájis eallán das maid luondu sáhtii sidjiide addit, go sii meahcástedje ja čogge borramušaid meahcis ja bivde vuona. Go ássamat ja eallinvuogit nuppástuvve, de olbmot ohppe eatnandoalu ja návetdoalu. Eatnandoallu ja guollebivdu, ealuid várreguohtumat ja meahccedoallu ledje gittalagaid.
Ivar Vangen rohkki ja Harry Solhaug leaba jagis 2000 jahkái 2002 čoaggán ja válmmastan badjel 1100 sáni ja dajaldaga mat gullet eatnandollui ja meahci ávkin atnimii. Go Ivar Vangen jámii, de Harry Solhaug lea ovttasráđiid Sámi Giellaguovddážiin válmmastan dáid giellaávdnasiid.
Gáivuona suohkan – Sámi giellaguovddáš/Dávvi Álbmogiid Guovddáš, 2013. 30 s. Heftet. 50.-