Ellen Thorsdalen: Mors døtre

Fornorsking og ensretting møter samiske og kvenske barn i Nord-Norge når de begynner på skolen på 1930-tallet. I denne romanen møter døtrene to språkverdener. I hjemmet foregår all samtale på samisk. På skolen møter de kun norsk fordi lærerne har sine retningslinjer å følge. Enkelte av lærerne viser ingen pedagogisk innsikt, ikke en gang når små sjuåringer møter opp til første skoledag.

For å nå målet at alle skulle lære norsk, valgte myndigheten å starte i skolen. Der møtte de alle barna da det var obligatorisk skolegang. Foreldrene sendte barna til en skole som tvang dem til å følge og forstå undervisningen som foregikk på norsk fra første skoledag. Etter første verdenskrig strammet styresmaktene grepet. Sitt eget morsmål fikk de samisktalende barna ikke bruke, ikke en gang i friminutt.

Noen trosset likevel taperstemplet skolen hadde gitt dem. I denne romanen følger vi fem søsken fra barn til voksenlivet.

Ellen Thorsdalen er  fra Skibotn i Nord-Troms.

Mors døtre – ei bok for Sannhets- og forsoningskommisjonen (bokanmeldelse av Jan Oscar Bodøgaard 04.04.2019)

Fortsatt mye bitterhet og sinne blant de nå godt voksne menneskene (Reidar Ingebrigtsen, 05.02.19, Folkebladet)

Fokuserer på kvinnene (Johanne P. Elvestad, 27.11.18, Framtid i Nord)

Håper Sannhetskommisjonen leser boka (Anne Mari Rahkonen Berg, 20.11.18, NRK Kvensk)

Ungene led fælt på skolen (Arne Hauge, Ruijan Kaiku, 27.11.18)

ISBN:978 8282-6330-9-3. ČálliidLágádus, 2018. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og  adlibris)

Pigga Keskitalo: Kultursensitiiva sámi skuvla

KultusensitiivaHvordan lykkes undervisningen med å motivere barn og ungdom slik at de blir aktive og kreative i samfunnet? Hvordan forbereder skolen elevene med tanke på å stille spørsmål og være nysgjerrige? Hvordan lykkes skolen med å fremme elevenes forståelse, muntlige og skriftlige ferdigheter og evner og styrke? Har skolen lykkes med å tilrettelegge læringen slik læreplanene oppfordrer til?

Denne boka gransker tilretteleggingen for læring i den samiske skolen, gjennom et kultursensitivt ståsted. Boka er også et eksempel for hvilke felt som hører til forskningen av samisk skole. Nordsamisk tekst.

Mo oahpahus lihkostuvvá geasuhit mánáid ja nuoraid nu ahte sii šaddet aktiivvalaččat ja hutkái servodagas? Mo skuvla válbme oahppiid jearahit ja leat diehtoáŋgirat? Mo skuvla lihkostuvvá ovddidit oahppiid ipmárdusa, njálmmálaš ja čálalaš gálggaid ja dáidduid ja áhpiid? Leago skuvla lihkostuvvan láhčit oahppama nugo oahppoplánat ávžžuhit? Dát girji guorahallá sámi skuvllaid oahppama lágideami kultursensitiiva oaidninvuogis. Girji lea maid ovdamearka das, mat bealit gullet sámi skuvlla dutkamii.

ISBN: Davvi girji, 2017. 228 s. Heftet. 230.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, og haugenbok )

Ola Graff: Joikeforbudet i Kautokeino

joikeforbudetOla Graff, som er konservator ved Tromsø museum, har skrevet bok om forbudet mot joik i skolen i Kautokeino som ble vedtatt av skolestyret der i 1953.
Forlaget skriver: I 1976, i ei tid med økende oppmerksomhet rundt det samiske, fornyet skolestyret forbudet og gjorde det strengere. Forbudet som ble vedtatt av det samiske skolestyret i den samiske kommunen Kautokeino, om et av de mest særprega samiske kulturuttrykkene, har for mange framstått som helt uforståelig. Skolestyret har aldri gjort om vedtaket.
Dette er ei historie om hvordan holdninger brytes og hvordan nye holdninger gror fram. Det er ei historie både om forhold innad i det samiske samfunnet, og om forholdet mellom storsamfunnet og minoritetskulturen.
Joikeforbudet er nå begravet en gang for alle. Det har skjedd ei enorm utvikling gjennom de årene som er gått sida forbudet ble innført i 1953. Joik nyter i dag en anerkjennelse og status som er enestående i historia. For første gang fortelles hele historia om joikeforbudet.
Han ga fullstendig blaffen i joikeforbudet (NRK Sápmi, 19.10.16)
ISBN: 9788232900343. Davvi girji, 2016. 200 s. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Eivind Bråstad Jensen: Tromsøseminarister i møte med en flerkulturell landsdel

tromsoe_seminaristerEivind Bråstad Jensen har skrevet bok om skoleverkets og enkeltpersoners roller i fornorskningsprosessen lengst nord og nordøst i Norge mot slutten av 1800-tallet og første del av 1900-tallet.
Etter at misjonering og opplysningsarbeid blant samer og kvener i hovedsak hadde foregått på deres egne språk, skulle Norge fra siste halvdel av 1800-tallet satse store ressurser på skoleverket som et hovedinstrument i et etter hvert høyt prioritert fornorskningsarbeid blant samer og kvener.
Boka gir en presentasjon av liv og virke til et utvalg av de friplasselevene som etter endt utdanning ved Tromsø Seminar i perioden 1870 til 1906 begynte som lærere i Finnmark og Nord-Troms. Flere av disse markerte seg som politikere, skribenter, forretningsdrivende og kulturarbeidere. Bak skildringene ligger et ønske om å bidra til å gi et mest mulig mangeartet bilde av hvordan møtet mellom disse lærere og en flerkulturell lokalbefolkning i det nordligste Norge fortonte seg. Ikke uventet finner man paralleller til situasjoner i dagens samfunn.
ISBN: Nordkalottforl., 2015. 271 s. Heftet. 339.- (kan kjøpes gjennom bl.a. haugenbok.no og adlibris.com)

Sámi skuvlahistorja 5/Samisk skolehistorie 5

Dette er femte bind i serien Samisk skolehistorie. Bøkene bringer glimt fra skolehverdagen i Sápmi, slik elever, lærere, internatansatte og foreldre har opplevd den. Videre presenterer de ulike bindene dokumenter og artikler både om konsekvensene av statens skolepolitikk og om kampen for å utvikle en skole bygd på samisk språk og kultur.

Det femte bindet i bokverket Samisk skolehistorie har som temaer læreplanene som har ligget til grunn for opplæringa for samiske elever, skolen under krigen og gjenreisinga, og deretter fortellinger og minner fra videregående skole og grunnskole. Boka har tekst på norsk og nordsamisk. Svein Lund, Siri Broch Johansen og Elfrid Boine er redaktører.

Dát lea Sámi skuvlahistorjá-ráiddu viđat girji. Girjjit muitalit skuvlaárgabeaivvi birra Sámis nugo oahppit, oahpaheaddjit, internáhttabargit ja váhnemat leat dan vásihan. Dokumeanttat ja artihkkalat čájehit norgga stáhta skuvlapolitihka váikkuhusaid, ja makkár rahčamuš lea leamaš ovddidit skuvlla mas lea sámi giella ja kultuvra vuođđun. Dán girjji álgooasi fáddán leat oahppoplánat mat leamaš vuođđun sámi ohppiid oahpahussii. Dasto joatká skuvllain soađiáigge ja ođđasithuksemis. Dan maŋŋá leat muitalusat ja muittut joatkkaskuvllas ja vuođđoskuvllas.

ISBN: 9788273748027 . Davvi girji, 2011. 462 s. 395.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)