Håkan Rydving: Tracing sami traditions – in search of the indigenous religion among the western sami during the 17th and 18th centuries

Boka har samenes naturreligion på 1600 og 1700-tallet som tema. Den foreslår en terminologi for offerstedene og argumenterer for at enhver tolkning av figurene på de samiske trommene må baseres på de bevarte forklaringene til eierne. Rydving presenterer en hypotese om sammenhenger mellom og geografisk fordeling av beretninger skrevet av misjonærene og gir eksempler på hvordan terminologier, dialektgeografi og stedsnavn kan brukes som supplement til andre kilder. Engelsk tekst.

Håkan Rydving er professor ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

This book is about indigenous religion of the Western Sami during the 17th and 18th century. It proposes a terminology for the places of sacrifice, argues that any interpretation of the figures on Sami drums must be based on the preserved explanations of the owners, presents a hypothesis concerning the interrelations and geographical distribution of the accounts written by missionaries, and gives examples of how terminologies, dialect geography, and place names can be used to supplement other sources. With references.

ISBN: 9788270995431. Novus: The institute for comparative research in human culture, 2010. Innb. 168 s. (kan kjøpes gjennom bl.a. gjennom haugenbok.no eller bokkilden.no)

Johan Turi: Min bok om samene

Endelig har Johan Turis kjente klassiker Muitalus sámiid birra fra 1910 kommet ut på norsk, 101 år etter at den først utkom på nordsamisk og dansk.  Den er kjent som den første samiskspråklige boka skrevet av en same og  er oversatt til tysk, svensk, engelsk, fransk, finsk, ungarsk, italiensk og japansk. Boka er oversatt til norsk språkdrakt av Harald O. Lindbach.

Johan Turi var født i Kautokeino i 1854, men flyttet med familien til Sverige på 1870-tallet. Flyttingen var et resultat av grensestengningen mellom Norge og Finland, som førte til at norsk rein ikke lenger fikk bruke tidligere vinterbeiter i Finland. Grensestengningen var en av årsakene til Kautokeino-opprøret i 1852, der Johan Turis far stod på motsatt side av opprørerne. Boka har et eget kapittel om opprøret og skjebnen til de som tilbrakte mange år i fengsel.

Her skildres reindriftssamenes liv på begynnelsen av 1900-tallet med utgangspunkt i den frodige muntlige beretterkunsten blant samene. Den gir verdifulle innblikk i samiske skikker, jakt, tro, sagn og fortellinger, joik og folkemedisin. Boka inneholder også flotte illustrasjoner av Turi selv. Muitalus samiid birra ble til gjennom et unikt samarbeidsprosjekt mellom Turi og den danske kunstneren og folkelivsforskeren Emilie Demant som var den som oppmuntret han til å skrive boka. Emilie oversatte Johans tekst til dansk.  Gruvedirektør Hjalmar Lundbohm ved LKAB finansierte utgivelsen av boka.

Min bok til samene er norsk oversettelse av den versjonen av Muitalus Sámiid birra som ble gitt ut i praktutgave av ČálliidLágádus i 2010, i forbindelse med 100-markeringen av bokens utgivelse. Forord er skrevet av Harald Gaski.

ISBN: 978-82-8263-062-7. ČálliidLágádus, 2011. 395.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)

Kerttu Vuolab: Paradisets stjärna

Paradisets stjärna  er en svensk oversettelse av Kerttu Vuolabs eventyrroman Bárbmoáirras fra 2008. Forfatteren hun har flettet sammen eventyrromanen med tre tids-tråder. Ved hjelp av fiksjonen vil hun formidle myter, eventyr og fortellinger fra fortid og nåtid til kommende generasjoner, slik at også de får del i forfedrenes rike fortellertradisjon.

Vi følger barna, Siggá, Duommá og Sáriggá, som blir veiledet av mytene, eventyrene og fortellingene, men blir også hjulpet av Gieddegašgálgu, en allvitende skytsånd som gir råd til menneskene. Kerttu Vuolab har selv illustrert boka.

Boka var nominert til Nordisk råds litteraturpris 2011 for det samiske språkområdet: Kerttu Vuolab (Det samiske språkområdet) (norden.org)

Paradistes stjärna lea máinnasromána. Son dáhtošii dáinna fikšuvnnain gaskkustit doložiid ja dálážiid, vai boahttebuolvvat maid besset muosáhit sámiid rikkis máinnasárbbi. Myhtat, máidnasat ja muitalusat dolvot lohkki sámiid eamioskku ipmiliid máilbmái. Dát bagadit ja rávvejit mánáid, Sikká, Duommá ja Sárikká. Gieddegašgálgu, gii diehtá buot, veahkeha maiddái sin.Vuolab lea  illustreren girjji.

ISBN: 978-82-7374-482-1. Davvi girji, 2011. 315 s. 298.- (kan også kjøpes fra haugenbok.no)

Marit Myrvoll: Bare gudsordet duger: om kontinuitet og brudd i samisk virkelighetsforståelse

Doktoravhandling levert ved Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi høsten 2010.  Avhandlingen er en studie av religiøsitet og tro i et samisk lokalsamfunn i dag, og er resultat av åtte måneders feltopphold i Måsske  i Tysfjord i 1999. Myrvoll undersøker i hvilken forstand kontinuitet og brudd preger folks virkelighetsforståelse, avgrenset til religiøsitet og tro, og noen av de konsekvenser dette har for livet i dag. Pietistisk kristendom står sterkt i lokalsamfunnet, og den læstadianske førstefødte forsamlings troslære og verdigrunnlag preger livet. Forsamlingshuset er sentrum i det kristne fellesskapet.

Mange har sammenlignet læstadianernes rørelse med sjamanens transe i samisk religion. Myrvoll er uenig i dette synspunktet og konkluderer med at læstadianernes rørelse ikke er en videreførelse av sjamanens transe. Det finnes ikke noe bindeledd mellom disse religiøse fenomenene.

 Sammendrag: http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/2967

Avhandlingen: http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/2967/thesis.pdf?sequence=4

Samisk religion er død (NRK 08.03.11)

Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi. September 2010. XII + 263 s.

Tore Johnsen: Eatnama mánát, Beaivváža mánát, Biekka mánát – kristtalaš osku sámiid gaskkas

Boka tar for seg skjæringspunktet mellom den kristne troen og samisk kultur, historie og identitet. Boka forteller om samisk kirkeliv og kirkehistorie og er samtidig en inspirerende og trosoppbyggende oppbyggelsesbok som åpner våre øyne for Guds skjulte spor i naturen rundt oss og kulturen vi er en del av og passer godt til f.eks. samtalegrupper. Boka har ordliste og litteraturliste.

Nordsamisk oversettelse av Jordens barn, solens barn, vindens barn som ble gitt ut i 2007.

Girji gieđahallá kristtalaš oskku ja sámi kultuvrra, historjjá ja identitehta gaskasaš temáid gokko dat guoskkahit nuppiideaset. Girjjis leat dieđut maiddái sámi girkoeallima ja girkohistorjjá birra, seammás go girji lea oskuinannengirji. Girji heive bures vuođđun omd. ságastallanjoavkkuide.

ISBN; 978-82-7374-814-0, Davvi girji, 2011. 165 s. 210.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)

Bodil Utsi Vars og Kirsten Marit Olsen: Beaivvášgeaidnu ressursagirji 1-4

Beaivvášgeaidnu oahpaheaddji ráva- ja resursagirji 1-4 er lærerens ressursbok – og lærerveiledning i religion-, livssyn- og etikkfaget for 1-4. trinn. Ressursboka inneholder høytlesingstekster, råd og oppgaver.  I boka finner du stoff om forskjellige religioner, livssyn og etikk. Lærerveiledningen er laget etter Kunnskapsløftet – Samisk læreplan.

Beaivvášgeaidnu oahpaheaddji ráva- ja resursagirji 1-4 gullá osko-, etihkka- ja eallinoaidno- fágii 1. ceahkis 4. ceahkkái. Girjjis leat earret eará teavsttat maid oahpaheaddji sáhttá lohkat jitnosit, rávvagat mo čađahit fáttáid ja bargobihtát. Girjjis leat dieđut iešguđet oskkuid, eallinoainnuid ja etihka birra. Oahpaheaddji ráva- ja resursagirji lea rahkaduvvon Máhttolokten- Sámi oahppoplána mielde.

ISBN: 978-82-7374-604-7. Davvi Girji, 2010. 200 s. 350,-

Gehppes mátki sávan dutnje – lávllagirji mánáide ja nuoraide

Boka inneholder tekster og noter til sangene som er med på CD-utgivelsen som kom tidligere i år: Gepppes mátki sávan dutnje med barnekoret Nuorra lávlut fra Övre Soppero og Karesuando. Sangene er nye og gamle sanger med et religiøst innhold. Utgivelsen har barn og ungdom som liker å synge som målgruppe, i tillegg til voksne som arbeider med barn og ungdom og ønsker å lære dem å synge og be. Med boka følger det en singback-CD med musikken til sangene som man kan synge til. Solveig Labba er redaktør.

ISBN: 978-82-90625–63-9. DAT, 2010. 71 s. 195.- (kan også kjøpes gjennom Haugen bok)

Rolf Christoffersson: Med tre röster och tusende bilder – om den samiska trumman

Doktoravhandling i religionshistorie ved Uppsala Universitet om den samiske sermonitrommen, eller runebommen og trolltrommen som den har blitt kalt. Avhandlingen omhandler hvordan den ble laget, anvendt og dens betydning i førkristen tid.

De fleste trommene ble konfiskert og brent av kristne misjonærer på 16-1700-tallet. På de i overkant av 70 bevarte trommene finnes mer enn 3000 bilder. Denne bildeverden kan betraktes som de eneste opprinnelige kildene til den samiske religionen da kulturen ellers var muntlig. Det beskrivende tekstmaterialet som finnes er stort sett beretninger av kristne prester og misjonærer som virket blandt samene, reiseskildringer og domstolsprotokoller. Felles for disse er at de er preget av et religiøst og kulturelt utenifraperspektiv.

De fleste bevarte trommene er fra Sverige og lulesamisk og sydsamisk område. Bare noen få finnes i Norge og fra nordsamisk område. Avhandlingen er rikt illustrert og inneholder bl.a. illustrasjoner av over 70 trommer med data på blant annet type konstruksjon, bildetype og typer treverk som er brukt. Svensk tekst. Avhandlingen har et sammendrag og en oppsummering på engelsk.

 ISBN: 978-91-506-2120-4. Uppsala univeristet, 2010. 373 s.

Rolf Christoffersson: Med tre röster och tusende bilder – om den samiska trumman

Doktoravhandling i religionshistorie ved Uppsala Universitet om den samiske sermonitrommen, eller runebommen og trolltrommen som den har blitt kalt. Avhandlingen omhandler hvordan den ble laget, anvendt og dens betydning i førkristen tid.

De fleste trommene ble konfiskert og brent av kristne misjonærer på 16-1700-tallet. På de i overkant av 70 bevarte trommene finnes mer enn 3000 bilder. Denne bildeverden kan betraktes som de eneste opprinnelige kildene til den samiske religionen da kulturen ellers var muntlig. Det beskrivende tekstmaterialet som finnes er stort sett beretninger av kristne prester og misjonærer som virket blandt samene, reiseskildringer og domstolsprotokoller. Felles for disse er at de er preget av et religiøst og kulturelt utenifraperspektiv.

De fleste bevarte trommene er fra Sverige og lulesamisk og sydsamisk område. Bare noen få finnes i Norge og fra nordsamisk område. Avhandlingen er rikt illustrert og inneholder bl.a. illustrasjoner av over 70 trommer med data på blant annet type konstruksjon, bildetype og typer treverk som er brukt. Svensk tekst. Avhandlingen har et sammendrag og en oppsummering på engelsk.

 ISBN: 978-91-506-2120-4. Uppsala univeristet, 2010. 373 s.

Sigurd Bergmann: Så främmande det lika – samisk konst i ljuset av religion och globalisering

SaFrammandeDetDenne boken tar for seg spørsmål som hva samisk kunst er, om det bare er samer som lager denne type kunst, og hva som er spesielt med samisk kunst. Den undersøker også hvordan kunstnerne kreativt utvikler «verdenskunsten» i den pågående globaliseringen. Etter en lengre introduksjon i den samiske kunstens historie belyses utvalgte kunstneres bilder i detaljerte tolkninger. Blant disse er Iver Jåks, Britta Marakatt Labba, Oddmund Kristiansen og Odd Sivertsen.

Har litteraturliste og register. Svensk tekst.

ISBN: 978-82-51922050. Tapir akademisk forl., 2009. Heftet. 452 s. 350.- (Haugen bokhandel: 315.-)