Karen Anne Buljo: Amulettspeilet

Karen Anne Buljos Šiellaspeajal (2017) i norsk oversettelse. Diktsamlinga var nominert til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris 2019. fra det samiske språkområdet.

Diktsamlinga inneholder 65 dikt. De fleste diktene er mytiske dikt der forfatteren også har lagt til elementer fra overtroen. Boka inneholder dikt om ære og aktelse, kjærlighetsdikt og andre eksistensielle dikt. Forfatteren leker også med ord og allitterasjoner.

Inga-Wiktoria Påve har illustrert omslagsbildet i boka.

Karen Anne Buljos dikt glir rett inn i dagens klimakamp (Lill Tove Fredriksen, 25.10.19, Periskop)

Samisk crossover (bokanmeldelse av Amulettspeilet, Linn T. Sunne i Barnebokkritikk 22.10.19 )

ISBN: 978-82-329-0173-9. Davvi girji, 2019. 86 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Torgrim Halvari: Same – 100 mennesker i Sápmi/100 olbmo Sámis/100 people in Sápmi

Torgrim Halvari har laget bok som inneholder 100 fotografiske portretter av mennesker i Sapmi og deres historier om samisk identitet. Portrettene ledsages av korte sitater på syv ulike samiske språk, samt norsk og engelsk.

Forordet til boka er skrevet av Ole Henrik Magga.

«Jeg husker første gang jeg fikk spørsmål om hvordan det var å være same. Jeg kunne ikke svare på det. Det var som å få spørsmål om hvordan er det å være menneske.»

«Muittán vuosttaš háve go mus jerre mo lea leat sápmelaš. In mun sáhttán vástidit. Lea dego jearašii mo lea leat olmmoš.»

«I remember the first time I was asked about how it was to be Sami. I couldn’t answer. It was as if I was being asked how it is to be human.»

ISBN 978-82-93688-06-8. Utenfor Allfarvei Forlag, 2019. 256 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Kjønn på museum

Kjønn er allestedsnærværende i museene – i magasiner og utstillinger, i arkiver og formidlingsopplegg – og samtidig så vanskelig å legge merke til. Denne boka har som ambisjon å åpne opp museer og utstillinger for å se hvordan kjønn blir framstilt og konstruert.
Brita Brenna og Marit Anne Hauan er redaktører for boka.

Blant bidragene er «Hvor var kvinnene? : refleksjonar kring iscenesetting av kjønn og samisk religion i utstillingar ved Tromsø Museum» av Trude Fonneland og «Margrethe Kreutz’ historie : utstilling som synliggjøring av individualitet, etnisitet og handlekraft» av Cathrine Baglo.

ISBN: 9788283050608. Museumsforlaget, 2018. 227 s. Heftet. 390.- (kan kjøpes blant annet gjennom Biblioteksentralen og Adlibris)

Jens Martin Mienna: Nilla ja Ádegáhttu – fargga juovllat/Nilla og Atekatt – snart er det jul

Jens Martin Mienna har gitt ut en tospråklig bildebok med jul som tema. For aldergruppen 3-7 år. Illustrert av Peter Martin Mienna Hætta.

Jula nærmer seg, og det gleder vi oss alle sammen til. Julepynt, juletrær, julebakst og kanskje kommer julenissen med gaver. Og hvis du har glemt å rydde utenfor huset, så kan stallu kjøre seg fast med sleden sin.

Juovllat lahkonit, ja dasa mii buohkat illudit. Juovlačiŋat, juovlamuorat, juovlagáhkut ja soaitá vel juovlanigá buktit skeaŋkkaid. Ja jus fal it leat čorgat olgun, de sáhttá stáluráidu darvánit du šilljui.

“Nilla ja Ádegáhttu- fargga juovllat” lea juovlagirji mii doalvula ja girddiha min olggos, muohttagii, muorrageahčái ja vel skábmaalbmái.

ISBN: 978-82-93781-00-4. Bárus, 2019.  34 s. Innb. 150.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Lene E. Westerås: Skeavže-Heaikkaš/Henki Hinkerud

Henki Hinkerud elsker å hinke og han hinker oppover og bortover og nedover og innover. Han hinker ute ogt han hinker inne. Henki er både glad og lei av all hinkinga, men mest av alt er han en superhinker som smiler og koser seg.

Boka er illustrert av Inger Lise Belsvik og er Lene E. Westerås’ fjerde barnebok. Denne er tospråklig, på nordsamisk og norsk, gitt ut på Gollegiella forlag. Forlegger Rauni Magga Lukkari har oversatt teksten til nordsamisk. For aldersgruppen 3-9 år.

Skeavže-Heaikkaš liiko čiŋkkuhit olgun ja siste. Son čiŋku duobbeliija badjelebbui ja fas vuollelii ja siskelii. Heaikkaš lea movtta čiŋkumis dihtii, vaikke leage dolkan skierbmumis. Heaikkaš lea superskeavžu, gii buorremielas mojohallá beiviid guhkodahkii.

Lene E. Westerås lea ovadalis almmuhan golbma mánáidgirjji.

ISBN: 978-82-92473-35-1. Gollegiella, 2019. Innb. 31 s. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Sissel Horndal: Fra stjernene til livet – en fortelling fra samisk mytologi

Forfatter og illustratør Sissel Horndal har gitt ut ny bok med en gjennomillustrert fortelling for barn basert på samisk mytologi.

Det er høst og det blåser. Bladene faller. Bjørnen vandrer dypt inn i skogen og fuglene samler seg i store flokker. Mørketida kommer. Det blir frost. Menneskene blir stille og speider opp mot stjernene.

Der, i det mørke himmelrommet, er noe stort i vente: Et nytt liv skal komme til verden. Alle gode krefter hjelper til. Langs en solstråle reiser Máttaráhkká   ned mot jorda. Og så, når vinteren slipper taket og sola kommer tilbake, er tida inne.

Historien er inspirert av samiske myter og forestillinger fra 1600- og 1700-tallet, fra lule- og sørsamiske områder. I etterordet gir Anna Westman Kuhmunen en kort beskrivelse av dette. For aldersgruppen 6-13 år.

Boka er tidligere gitt ut på tysk: Máttaráhkkás weite Reise (2019).

ISBN: 978-82-7601-258-3. Iđut, 2019. 32 s. 249.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, alva og adlibris)

Noen salmer fra nord

Nytt opplag av Salmer fra nord (2011).

Boken inneholder salmer av Elias Blix og Petter Dass, salmer fra samisk, læstadiansk og kvensk/finsk tradisjon, noen religiøse folketoner fra Nordland, og salmer og sanger fra vår egen tid. Med alfabetisk register.

Salmene er på bokmål, dialekt, kvensk, lulesamisk, nordsamisk, svensk og sørsamisk.

Svein Malmbekk og Ragnhild Strauman er er redaktører.

ISBN: 978-82-8104-069-4. Orkana, 2019. 303 s. Innb. 249.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Lars Hætta, Anders Bær: Erindringer – samiske beretninger om Kautokeino-opprørets bakgrunn, etikk og moral

Unikt bokverk om bakgrunnen for Kautokeino-opprøret med de første tekstene skrevet på nordsamisk

Tekstene av Lars Jacobsen Hætta (1834–1896) og Anders Pedersen Bær (1825–1882) er de eldste tekstene vi har på nordsamisk, skrevet av samer. Sammen med Jens A. Friis var Hætta og Bær med på å etablere det nordsamiske skriftspråket.

De satt begge med livstidsdom på Akershus festning på grunn av sin deltagelse i Kautokeino-opprøret i 1852. I disse tekstene gir de sine refleksjoner rundt reindriftssamenes liv og levnet, religiøs tro og møtet med norske og finske myndighetspersoner. Deres erindringer har gjort det mulig å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i en tid uten tilsvarende kilder. Det skriftlige materialet gir dessuten en unik språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket på denne tiden.

Foruten Hættas og Bærs tekster inneholder boka også tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Ivar Bjørklund fra UiT Norges arktiske universitet og Nils Oskal og Johanna Johansen Ijäs, begge fra Samisk høgskole i Kautokeino.

Originaltekstene er oversatt fra samisk til norsk av Harald O. Lindbach.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

ISBN: 978-82-8104-346-6. Orkana Akademisk, 2019. 253 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Isak Saba: Optegnelser – Isak Sabas folkeminnesamling/Čállosat – Isak Saba álbmotmuitočoakkáldat

Isak Saba (1875-1921) var lærer, politiker og folkeminnegransker født i Nesseby, Finnmark. Han var den første samiske stortingsrepresentanten og arbeidet hele livet for samenes sak. Saba gjorde en viktig innsats for å bevare og fremme samisk – særlig skoltesamisk – kultur.

Han samlet inn sagn og eventyr i Varanger-området, og i denne boken blir de presentert for første gang for et allment publikum slik han selv skrev dem ned på sine samlerturer. Optegnelserer en parallellutgave med både norsk og samisk tekst, i den språkform fortellingene ble overlevert Saba tidlig på 1900-tallet og oversatt av ham selv. Innledning av Line Esborg, Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo. Etterord av Marko Jouste, Markus Juutinen og Miika Lehtinen, Oulu universitet, Finland.

Isak Saba (1875–1921) lei oahpaheaddji, politihkkár ja álbmotmuitobargi. Son lei riegádan Unjárggas, Finnmárkkus. Son lei vuosttaš sápmelaš, guhte válljejuvvui Stuorradiggái ja barggai olles eallinagi buoridit sámiid dili.
Saba áŋgirušai nannet ja ovddidit sámegiela – erenomážit nuortalašgiela – ja -kultuvrra. Son čohkkii muitalusaid ja máidnasiid Várjjagis. Dán girjjis dát muitalusat ja máidnasat maid son čohkkii ja čálii, almmustuvvojit almmolaččat vuosttaš geardde.
Čállosat lea guovttegielat gáldoalmmuheapmi, maid Norsk folkeminnelag ovttas Isak Saba Guovddážiin Unjárggas, Sámi arkiiva Guovdageainnus ja Norsk Folkeminnesamling Oslos leat almmuhan. Kulturhistorihkkár Line Esborg lea čállán álggahusa čoakkaldahkii ja redigeren girjji.

ISBN:9788230402207. Scandinavian Academic Press, 2019. 301 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok blant andre)

André Landefort & Lisbeth Landefort & Esko Valtaoja: Sámi almmi máidnasat/Fortellinger om den samiske himmelen/Lapin taivaan tarinat/Saami tales of the night sky

Fortellinger om den samiske himmelen inneholder en bok og spillkort om stjernehimmelen og dens fenomener.

Jakta på den store elgen er hovedfortellingen i boka, og med boka og kortene ønsker vi å gjøre folk kjent med denne stjernehimmelen, for den er helt ulik fra andre folkeslag som omringer samene. Boka inneholder opplysninger og fortellinger, og gjennom spillet lærer man navn og fenomener på samisk.

Boka har fire språk – nordsamisk, norsk, finsk og engelsk.

Sámi almmi máidnasat lea girjjáš speallankoarttaiguin nástealmmi ja dan ihtagiiid birra. Stuorra sarvva bivdu lea girjjáža váldomuitalus ja dáinna girjjážiin ja koarttaiguin mii háliidat dahkat dovddusin dán nástealmmi go dat han lea áibbas eará go eará álbmogiin mat birastahttet min sámiid. Girjjážis leat dieđut ja muitalusat sámi nástealmmi birra ja spealaiguin oahpat namaid sámegillii.

Saami Tales of the Night sky consists of a booklet and a set of playing-cards about the night sky and its various phenomena. The main story dealt with by the booklet is that of the great moose hunt, and our aim, both with the booklet as well as with the playing-cards, is to bring this particular view of the night sky to a wider audience, as it is a completely different view to that of our neighbouring peoples.  The booklet contains information and tales about the Saami night sky, and with the help of the playing-cards, you will be able to learn the names of stars and of other astronomical phenomena in Saami.

ISBN:978-82-329-0129-6. Davvi girji, 2019 56 s. Heftet. 245.-