June Sommer Strask: Luottat sániin- sámi máidnasat mánáide/ Spor i ord – samiske sagn for barn

June Sommer Strask har funnet 29 samiske skapelsessagn i eldre kilder som hun har gjenfortalt i denne tospråklige boka for barn.

Skapelsessagn eller opphavssagn er ofte våre eldste sagn. De forteller om hvordan det samiske folket ble skapt, hvordan villreinen ble til, hvordan ueren fikk utstående øyne, og mye mye mer. Og kanskje handler de små fortellingene egentlig om større ting? Sagnene er humoristiske, skumle og forunderlige.

Boka er illustrert av Nina Marie Andersen og oversatt til nordsamisk av Thomas Hansen.

For meg er det viktig å formidle de samiske sagnene til barna (Elin Margrethe Wersland, 21.05.21, Ságat)

ISBN: 978-82-7601-260-6. Iđut, 2021. 79 s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris, og Gavpi blant andre)

Hans Petter Boyne, Svein Nordsletta: Luonddunamahusat/Samiske naturbenevnelser

Formålet med denne boka er å revitalisere naturbenevnelser på samisk for bruk i dagligtale, og kanskje spesielt når en ferdes ute i skog og mark.

De samiske naturbenevnelsene i boka er samlet inn for det meste fra innlandet, men også de vanligste benevnelsene som skriver seg fra kystområdene. Naturligvis kan det være forskjeller i betydning, lokal forståelse, i enkelte begreper, men vi har merket av hvor de lokale begrepene kommer fra.

Til slutt håper vi boka blir et spennende hjelpemiddel for å motivere til å ta i bruk de samiske naturbenevnelsene, som ikke er i daglig bruk lenger.

Tekst på nordsamisk og norsk.

 Luonddunamahusat – Samiske naturbenevnelser (Forfatterne samtaler om bok og tema på nordsamisk på Girjjálašvuođaguovddáš- Samisk litteratursenter- YouTube)

Dáinna girjjiin lea munnos doaivva ealáskahttit luonddunamahusaid beaivválaš sámegiela geavaheamis, ja soaitá erenoamážit go mehciin jođaša.

Girjái leat čohkkejuvvon luonddunamahusat eanaš siseatnamis Sámis, muhto leat maiddái váldon mielde dábáleamos namahusat riddoguovlluin. Lea dieđusge nu ahte sáhttet leat namahusat main leat báikkálaš sierranas áddejumit, ja moai letne dakkár erohusaid merkestallan guđe guvlui gullet. Loahpas sávve girjji šaddat gelddolaš gaskaoapmin movttáskahttit olbmuid fas geavahišgoahtit luonddunamahusaid mat leat jávkamin.

ISBN: 9788282634359. ČálliidLágádus, 2021. 269 s. Innb. 375.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, Biblioteksentralen)

Nina Ødegaard: «Hvis vi ikke har litteratur på samisk, så har vi vel egentlig tapt» – en studie av lesevanene til åtte elever i videregående skole med nordsamisk som førstespråk

Ødegaard har i mange år arbeidet som bibliotekar i videregående skole i et samiskspråklig område.  I denne masteroppgaven fra 2020 undersøker hun lesevanene til elever i videregående skole med nordsamisk som førstespråk. Bakgrunnen for oppgaven er at hun ønsker å sette søkelys på tilgangen på samisk litteratur for ungdom i alderen 16–20 år, og deres mulighet til å velge samiskspråklig litteratur fremfor litteratur på andre språk.

Metoden som ble brukt var kvalitative samtaleintervju med fem enkeltelever og en gruppe på tre elever, med utgangspunkt i et spørreskjema informantene fikk i forkant. Undersøkelsen viste at elevene snakket på samisk, blandet språk når de chattet og de som leste mye, valgte å lese på engelsk fremfor på samisk eller norsk. Favorittsjangeren var fantasy. De fleste elevene var negative til oversettelser, og de foretrakk å lese litteratur på originalspråket.

Alle mente det var viktig at det kom ut mer litteratur skrevet originalt på samisk, og de var positive til at det ble oversatt mer til samisk. Elevene ville ikke nødvendigvis selv lese samisk litteratur, men de ønsket at det var tilgjengelig for andre.

Masteroppgaven er tilgjengelig digitalt: https://oda.oslomet.no/bitstream/handle/10642/9178/%c3%98degaard_mbib2020.pdf?sequence=2&isAllowed=y

OsloMet – Storbyuniversitetet, Institutt for Arkiv- bibliotek- og informasjonsfag, 2020. 98 s.

Kaare Vennerød: Joik meg

Kaare Vennerød har gitt ut en lyrikkbok skrevet i stikkordsform.

Har den samiske tradisjonen i nord verdier som den moderne verden er i ferd med å miste?

Forfatterens korte penn tar oss gjennom møter med russiske, finske, svenske og norske samer. I et nesten stikkordsmessig formspråk deler han sine erfaringer og spørsmål med leseren: Finnes det et samisk arvesølv, som også er universelt? Forfatteren lander i joikens landskap.

Bok er også gitt ut som e-bok: Kaare Vennerød: Joik meg (epub). ISBN:978-82-8398-087-5.

I sin første bok Den samiske fortellingen (2018), er Vennerød krass i sin kritikk av det norske samfunnets behandling av samene.

Forfatter dediserer ny bok til avdød samisk tolk (David Robert Larsen, NRK Sápmi, 23.03.21)

Engasjert for det samiske, allmenne enkeltmennesket (Mai Britt Hareide, 15.03.21, Bokstaver.no)

«Søring» med diktbok om samer (NRK Sápmi, Ođđasat, 24.03.21)

ISBN: 978-82-8398-052-3. 156 s. Innb. Lyrikkforlaget, 2021. 249.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Tanum blant andre)

Sámi kulturipmárdus mánáidgárddiin ja skuvllain/Samisk kulturforståelse i barnehage og skole

Heftet er utviklet i samarbeid med Nasjonalt senter for samisk i opplæringa og består av syv artikler fra forskjellige områder i Sápmi som tar utgangspunkt i den lokale kulturen.

Artiklene har mange gode anbefalinger og eksempler på hvordan og hva man kan jobbe med i barnehage og skole i forhold til samisk kulturforståelse.

Birgit Andersen: Samisk blikk i barnehagen; Maja Dunfjell: Ornamentikk – samisk tradisjonskunnskap i barnehage og skole; Elle Sofe Sara: Dans med samisk- og urfolkstematikk; Lisbet Hansen og Anne Birgitte Fyhn: Kan det lages mønster på ski?; Karen Anne Buljo: Muntlig tradisjon puster liv i kulturen; Máret Rávdá M. Buljo: Samisk mat og tradisjoner – med samisk tradisjonell tankegang i fremtiden?; Siri Nystø Ráhka: Samisk språkarena.

Denne første utgaven er nordsamisk og norsk. Heftet skal også utgis på lulsamisk/norsk og sørsamisk/norsk.

 Sámi kulturipmárdus mánáidgárddiin ja skuvllain/Samisk kulturforståelse i barnehage og skole (PDF)

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, 2020. 75 s. Heftet.

Inga Ravna Eira: Gáhttára Iđit/Vokterens Morgen/The Guardian’s Dawn

Inga Ravna Eira har fulgt sporene bakover i tid, for å finne verdier som kan trøste oss og få oss til å føle oss trygge. Vi må stoppe opp og tenke hvilke konsekvenser klimaendringene skaper for oss i fremtiden.

Diktsamlingen er trespråklig. De nordsamiske diktene er gjendiktet til norsk av forfatteren selv og til engelsk av Kari Wattne.

Gáttára Iđit er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2021 fra det samiske språkområdet. Eira var også nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2019 for Ii dát leat dat eana (2018).

I begrunnelsen for nominasjonen står det:

«Boka er et speilbilde av de mange lagene med dobbeltkommunikasjon som nettopp er egenarten ved samisk poesi og joikestrofene. Denne boka utfordrer leseren til å lytte til og føle på hva det er for slags hjerteslag det samiske livet representerer fra en svunnen tid, i gjeting av reinflokken, naturens spiskammer og naturmenneskets overlevelsesånd.»

Disse kjemper om Nordisk råds litteraturpris (Oddvin Aune, 25.02.21, NRK).

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/gahttara-idit-vokterens-morgen-the-guardians-dawn_inga-ravna-eira/

Girjecálli lea geahccalan guorrat luottaid manos gávdnan dihtii árvvuid mat jeddesivcce ja oadjudivcce. Mii fertet bisánahttit ja smiehttat makkár váikkuhusaid dálkkádatrievdadusat buktet boahtteáiggis.

The author has followed a trail back to the past in order to find values that might comfort us and make us feel secure. We are forced to stop and think about what the consequences of climate change might mean for us in the future.

ISBN: 978-82-329-0106-7. Davvi girji, 2019. 72 s. innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi, og haugenbok blant andre)

Lars Johnsen: Eallinmokta – ruhkosat/Livsmot – andakter

Livsmot er en andaktsbok for hverdagsmennesker i alle aldre. Boken er kalt Livsmot fordi visjonen er at den skal løfte leseren og være til oppmuntring, inspirasjon og ettertanke. Kjærlighet er et hovedtema i boka.

Boken består av 52 betraktninger utfra dagligdagse temaer. Bibelsitatene er hentet fra de nyeste bibeloversettelsene på norsk og samisk. Boken er tospråklig, siden nordsamisk er forfatterens farsmål og norsk er hans morsmål.

Simona Lásse/Lars Johnsen i samtale med Liv Tone Boine om boka fra Samisk litteratursenter i Karasjok 19.02.21:

Samtale på norsk/Samtale på nordsamisk

Eallinmokta lea girji buot áhkohas árgabeaivve olbmuide. Girjji namma Eallinmokta lea dan áigumusa mielde válljejuvvon ahte loktet lohkki arvvosmahttimii, bagadussii ja jurddaseapmái.

Girjjis leat 52 juohkebeaivválas fáttát. Biibbalteavsttat leat dárogillii ja sámegillii ođđaseamos jorgalusaid mielde. Girjjis leat guokte giela, dasgo cálli áhcigiella lea davvisámegiella ja dárogiella lea su eatnigiella.

ISBN: 978-82-8263-348-2. ČálliidLágádus, 2021. 112 s. Heftet. 195.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og Adlibris blant andre)

Maren Uthaug: Kjærlighet

Første bok i Maren Uthaugs serie “Striper på høykant”. De enkle strekene beskriver situasjoner mange unge kvinner kan kjenne seg igjen i, om alt fra kjærlighet og forhold, til katter og pizza.

Kjærlighet er ikke bare forelskelse, sex, ekteskap og utroskap. Det er også merkelige innfall som å melde seg på tangokurs eller barbere seg nedentil. For, som Uthaug sier: «Mennesker gjør de underligste ting for å bli elsket.»

Uthaug er en dansk-norsk romanforfatter og serieskaper med bakgrunn fra Kautokeino. Hun er vokst opp i Danmark. Hun er kjent for seriestripen “Ting jeg gjorde”.

Norsk oversettelse av Kjærlighed (2020)

ISBN: 978-82-93718-43-7. Strand forlag, 2021. 128 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Maren Uthaug: Ein lykkeleg slutt

Maren Uthaugs tredje roman En lykkelig slutning (2019) er oversatt til nynorsk språkdrakt av Ingvild Holvik.

Nicolas er gravferdskonsulent,  som sin mor Lone Helle, og sin morfar, Christian 5. Nicolas nedstammer fra syv generasjoner gravferdskonsulenter. Nå har han fått et problem. Lik har begynt å tiltale han på en ny måte. I et forsøk på å forstå seg selv og sine skyggesider begynner han å forske i familiens historie.

Uthaug formidler med grotesk humor historier om  døden i alle varianter, i denne fantasifulle slektsromanen som strekker seg over 200 år. Den forteller om epidemier, nekrofili, spøkelser, gravferdsritualer og nyvinninger i  begravelsesbransjen. Den inneholder også minst syv kjærlighetshistorier.

Uthaug fikk Læsernes Bogpris for denne i Danmark i 2020.

Gravferdsmoro (Gerd Elin Stava Sandve, 17.03.21, Dagsavisen)

Om Maren Uthaugs Ein lykkeleg slutt i Åpen bok (26.02.21, NRK)

Maren Uthaug skildrer tabu med dødsforakt (Marta Nordheim, 24.02.21, NRK)

Den finnes også som e-bok: Maren Uthaug: Ein lykkeleg slutt

ISBN:978-82-340-0380-6. Samlaget, 2020. 375 s. Innb. 332.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Ark, Adlibris og haugenbok blant andre)

Sunna Kitti: Jettenes morgen

Norsk oversettelse av  Jeahtanasa iđit (2020).
Tegneserien er basert på Anders Fjellners epos” «Solsønnens frieri i jettenes land.” Kitti har laget en fortsettelse av dette eposet i tegneserieform.

Bortenfor den nordligste stjernen finner Isak en gammel verden, der det øde landet styres av de siste jettene. De omtaler samer som solens sønns arvinger og overfører han deres del av arven. Isak leter etter arven, som selv jettene har mistet.

ISBN: 978-82-8263-405-2. ČálliidLágádus, 2021. 202 s. Heftet. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)