Bårjås 2019 – Bivo, bassesaje, dájdda ja silba/Varme, hellige steder, kunst og sølv

Bårjås 2019 innholder 9 artikler om forskjellige temaer i tillegg til forordet skrevet av Oddmund Andersen, Sven-Roald Nystø og Ragnhild Lien Rahka. De fleste artiklene har parallelltekst på norsk og lulesamisk.

Blant artiklene finner vi: Harrieth Aira: Samenes vinterbekledning; Marit Myrvoll: Samiske hellige fjell – en glemt kulturarv?; Sander Andersen og Linda Jessen: Tjubuk – samenes campingvogn og Ragnhild Lien Rahka: Fremveksten av lulesamisk koftesølv.

Bårjås er et populærvitenskapelig tidskrift som utgis en gang i året av Árran – lulesamisk senter.

ISBN: 978-82-7943-079-7. Báhko, 2019. 92 s. Heftet. 200.- kan bestilles fra Árrans nettbutikk)

Johan I. Borgos: Samer ved storhavet

Hva kjennetegner den samiske befolkningen vest for Tjeldsundet?

Denne boka gir et bilde av ei tallrik folkegruppe med en dynamisk og tilpasningsdyktig kultur, enten kildene kaller dem fjellsamer, markesamer eller sjøsamer.

Næringene deres omfatter alt fra tamreindrift og havfiske til duodji, båtbygging, gårdsdrift og smedarbeid, og ikke minst handel med norske naboer. Boka har en temadel om levesett og kulturhistorie, en områdedel som forteller om nesten tusen samiske par som levde på øyene fra 1600 til 1820, og en slektsdel med familieregister for den samiske folkegruppa fra 1600 til 1820. De to siste delene vil være nyttige hjelpemidler for alle som leiter etter samiske slektsrøtter i en periode med vanskelig tilgjengelige kilder.

Johan Ingvald Borgos er født i 1939 i Øksnes. Han er historiker, lærer og tidligere bygdebokforfatter som står bak 14 bygdebøker for kommunene Andøy, Sortland og Øksnes. Han har også skrevet heftet «De er her ennå», som omhandler sjøsamisk historie i Vesterålen. Borgos har skrevet mange artikler i årbøker og tidsskrifter samt holdt en rekke foredrag om samisk historie.

ISBN: 978-82-8104-393-0. Orkana, 2020.  Kr 399,- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, )

«En Trængslernes Historie» – en antologi om museumsmannen og historikeren Yngvar Nielsen

Yngvar Nielsen var en sentral og omstridt figur i norsk kulturvitenskap og politikk fra 1870-tallet og frem til sin død i 1916. Han var utdannet historiker, og ble professor i etnografi og geografi. I nesten 40 år var han bestyrer ved Etnografisk Museum ved universitetet i hovedstaden. Han var også en viktig figur i etableringen av Den Norske Turistforening, Det norske Geografiske Selskab og Norsk Folkemuseum.

Kulturvitenskapenes samfunnsformende kraft er et overordnet tema for denne boken. Yngvar Nielsen bedrev strategisk historieskriving, og han ordnet det norske folk og andre folkeslag hierarkisk. Han kartla naturen som industri- og turistlandskap, og han etablerte kulturhistoriske og etnografiske samlinger.

Bokens forfattere tar utgangspunkt i ulike deler av Nielsens mangfoldige og ofte kontroversielle akademiske verk. Hans tilsynelatende fragmenterte virksomhet har sine sammenhenger, og disse blir utforsket i boken.

Inneholder blant annet bidrag av Steinar Pedersen: En norsk åndshøvding og samene, Sverre Fjellheim: Når en professors teori blir en samisk tragedie og Leif Pareli: «At der endnu var meget at redde» Yngvar Nielsen og innsamlingen av samisk kulturarv.

Redaktøter er Camilla Ruud, kulturhistoriker og museolog med doktorgrad fra Universitetet i Oslo og Gro Ween, antropolog og førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

ISBN: 978-82-8104-399-2. Orkana, 2020. 272 s. 279.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, og haugenbok blant andre)

Alfred Nilsen: Altakampen – miljøkampens største folkereisning

Da den norske regjeringen la frem planene om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget i 1968 forårsaket det en voldsom konflikt om retten til land og vann, til beiteland, retten til selvbestemmelse i et eget Sameting og samers rettigheter generelt.

Fra sommeren 1979 tok Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget, ledet av Alfred Nilsen, i bruk sivil ulydighet for å stanse anleggsarbeidet. 600 politifolk ble sendt til Alta for å slå ned opprøret, og folkeaksjonisten ble tiltalt og dømt etter oppviglerparagrafen. Konflikten varte fra 1968 til rundt 1982 og fikk stor betydning for utviklingen av den norske samepolitikken.

ISBN: 9788230700723. Háldde forlag, 2019. 240 s. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Nils-Aslak Valkeapää «Samefolkets dreng» – Ottar 5/2019

Ottar 5/2019 er viet Nils-Aslak Valkeapää som trolig er den mest innflytelsesrike samiske kunstneren som har levd.

Heftet inneholder 7 artikler om Valkeapää skrevet av Harald Gaski, Ola Graff, Ole Henrik Magga, Seppo «Baron» Paakkunainen og Kjellaug Isaksen. Den inneholder også dikt fra Ruoktu Váimmus (Vindens veier) gjendiktet til norsk av Laila Stien.

Ola Graff er redaktør for dette heftet og har skrevet innledningen.

Tromsø museum – Universitetsmuseet, nr. 328- 5/2019.- 49 s. Bestilles fra ottar@uit.no

Tone Elvebakk, Janne Olsby: Elle ja Ándá ballaba ruohttagállásis/Elle og Ándá er redd ruohttagállis

Den fjerde boka om de samiske dukkene Elle og Ándá. I denne boka er det mørketid og førjulstid som er tema. Elle og Ándá rydder gårdsplassen til jul når de oppdager musespor i snøen. Er det ruohttagállis som er på ferde?

I skábma og førjulstida er ruohttagállis med šnierraráiduen på ferde. Da må det være ryddig og fint ute – og ferskt vann å stå klar i fall han er tørst når han passerer. Hvis ikke, leter han etter annet å slukke tørsten med. I verste fall drikker han blod – enten fra husdyrene eller kanskje til og med menneskeblod…

Boka er tospråklig med tekst på nordsamisk og norsk.

ISBN: 978-82-998531-6-3.  Várdobaiki, 2019. 65 s. Innb. 150.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Svein Lund: Gull, gråstein og grums 4 – Under falskt flagg

Fjerde bind i en bokserie som med et kritisk blikk på mineralnæringa i fortid, nåtid og framtid.

Fjerde bok fokuserer på den internasjonale mineralvirksomheten, med glimt fra gruvedrifta i noen utvalgte land, og deres forhold til Norge.

De fleste rike mineralressurser er allerede historie, og det blir drive på stadig fattigere malm. Gruvene legger beslag på stadig større områder og forurenser stadig mer.

Boka forsøker å gi svar på spørsmål som blandt andre: Hvordan har vi kommet i denne situasjonen? Hvem tjener på å øke gruvedrifta? Hvem betaler regninga for dagens mineralutvinning? Fører «det grønne skiftet» til mindre eller mer gruvedrift? Er løsninga gruver på havbunnen, gjennvinng eller redusert forbruk? Hva er grønne gruver og er det mulig?

Tekst på nynorsk.

ISBN:978-82-329-0180-7. Davvi girji, 2019. 300 s. Heftet. 250.-

Saia Marilena Stueng: Hamburgerprinsessa

Norsk oversettelse av Saia Marilena Stuengs debutroman Hamburgerprinseassa (2017), som ble en stor salgssuksess i nordsamisk målestokk da den kom ut.

Hamburgerprinsessa er en ungdomsroman om ensomme Máren som er 17 år og elev på videregående skole. Hun bor sammen med sin ustabile mor i en samisk bygd. De bor i en kommunal bolig, der det holdes fest nesten hver helg. Og hun må forholde seg til morens nye kjærester som skiftes ut jevnlig. Máren prøver å holde ut skolehverdagen så godt hun klarer, og samtidig så drømmer hun om skolens Casanova, Juan.

Máren har ingen andre venner enn Máhtte, som er hennes elsker og trøst.  Trenger hun ekstra trøst tyr hun til gatekjøkkenets 300-grams hamburger med ost og bacon.

Stueng er fra Karasjok og deltok i første kullet av det samiske forfatterstudiet Čális fal! (2015-2017) opprettet av Sametinget og  SGS – Samisk forfatterforening.

Boka har mørk humor og tar opp temaer som mobbing, seksualitet, maktmisbruk og kjærlighet. Eller kanskje heller mangel på kjærlighet.

Oversatt til norsk av Ánne Márjá Guttorm Graven.

978-82-329-0119-7. Davvi girji, 2019. 171 s. Heftet. 200.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Aina Bye og Bengt Åge Jåma: Mijjieh Låartesne /Landet går i arv – rein, folk og natur i Luru reinbeitedistrikt, Nord-Trøndelag

Nytt opplag av praktboken om rein, folk og natur i Låarten Sijte/Luru Reinbeitedistrikt i Nord-Trøndelag, skrevet av ekteparet Aina Bye og Bengt Åke Jåma. Hun er naturfotograf, han er reineier. Boka har et rikt billedmateriale og tekst på norsk og sørsamisk.

Skildringa av reinen og reindrifta gjennom ett år er den røde tråden, men her er også intervjuer med folk knyttet til reindrifta, mennesker som har spennende historier å fortelle fra liv og virksomhet. Betegnelse: Gjennom tekst og bilder presenterer forfatterne folket og livet i Luru reinebeitedistrikt, i fjellene i Snåsa, Grong og Lierne, Nord-Trøndelag.

Gjennom å dele sine erfaringer, kunnskaper og opplevelser, håper forfatterne å kunne bidra til å bygge broer mellom de samiske utøverne av næringen og andre deler av befolkningen.Boka inneholder tekster på norsk og sørsamisk.

ISBN: 978-82-303-1909-3. Aina Bye og Bengt Åke Jåma, 2. oppl. 2019. 240 s. Innb. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Beate Heide: Nammalávlla/Navnesangen

Beate Heide har gitt ut  bildebok om isbjørnungen som kommer vekk fra moren sin.

Isbjørnmamma og ungen hennes vandrer mot havet. De skal på seljakt, men ved et uhell kommer de bort fra hverandre. Isbjørnungen roper fortvilet på mora, men får ikke svar. Han er helt alene i isødet. Han kjenner ikke navnet sitt, bare sangen mamma bruker å synge for han.

Barn på Grønland får ofte en liten sang som synges for dem som et ekstra navn, slik som samiske barn får en joik. Det har også denne bjørnungen. Sangen i boken kan søkes opp med en QR-kode.

Tekst på nordsamisk og norsk. Illustrert av Nina Marie Andersen og oversatt til nordsamisk av Thomas Hansen. Bok for aldersgruppen 3-9 år.

ISBN 978-82-7601-252-1. Iđut, 2019. 64 s. Innb. 269.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris blant andre)