Samiske tall forteller 9 – kommentert samisk statistikk 2016/Sámi logut muitalit 9 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2016

Ssamiske-tall-forteller-9amiske tall forteller 9 inneholder artikler som handler om ulike sider ved oppvekstvilkårene for barn og unge i samiske områder. Boka har også med en presentasjon av Paul Inge Severide av tall fra Statistisk sentralbyrå som viser trender i samisk samfunnsutvikling på forskjellige områder.
Kolbjørn Rafoss og Kjell Hines: Bruk av fritidsarenaer og deltakelse i fritidsaktiviteter blant samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark
Dag Broch: Den samiske kulturskolen
Bente Ovedie Skogvang: Festivaler med samisk innhold
Kevin Johansen: Samisk lærertetthet
Torkel Rasmussen: Samiske medier for barn og ungdom
Ketil Lennert Hansen: Selvopplevd diskriminering av samer i Norge
Elektronisk tilgang: http://www.sametinget.no/Dokumenter
ISBN: 978-82-7367-043-4. Sámi allaskuvla, 2016. 171 s./180 s. Heftet.

Randi Sjøli: Byggeskikk i Sápmi

byggeskikk_i_sapmiBoka gir en oversikt over viktige sider ved den byggeskikken som finnes i Sápmi. Utover en historisk introduksjon omtales mange lokaliteter fra nord til sør i Sápmi. De omtalte husene finnes først og fremst på norsk side, mens enkelte på svensk og finsk side er tatt med. Innholdet har sin basis i materiale som er framkommet gjennom forfatterens arbeid i kulturminneforvaltningen i Sametinget og i Finnmark fylkeskommune, dessuten egen forskning.
ISBN: 978-82-8263-211-9. ČálliidLágádus, 2016. 167 s. Innb. 358.-  (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Odd Mathis Hætta: Samebygder på Finnmarksvidda. 2 bind

samebygder-pa-finnmarksvidda
Odd Mathis Hætta har gitt ut et tobindsverk om samebygder på Finnmarksvidda. Bøkene er et referanseverk for natur, bosetting og kultur på vidda.
Bind 1: Samebygder på Finnmarksvidda – natur, bosetting og kultur sett i et økologisk perspektiv gir en oversikt over naturgrunnlaget på vidda med vekt på oversikter over geologi, landskapsformer, klima, vegetasjonssoner -og typer, plante og dyreliv. Del II av bindet gir en oversikt over gård, hus og folk og viser hvordan et bygdesamfunn på et av landets kaldeste steder kunne eksistere og utvikle seg, og hvordan man kunne utnytte begrensede naturressurser.
Bind 2: Samebygder på Finnmarksvidda 2 – materiell og immateriell kultur sett i et økologisk perspektiv viser hvordan bygdenes innbyggere taklet og utnyttet ressursene i et økologisk perspektiv. I del III er det lagt vekt på aktiviteter for å skaffe mat, brensel og forråd i et selvforsyningssamfunn og utnyttingen av ressurser med sikte på å bedre økonomien gjennom varebytte og handel.Del IV omhandler tradisjoner, skikker, slektskapsforhold, relasjoner mellom folk som fadderskap og gjensidig tjenesteyting, religion og folketro.
Bind 1: ISBN: 978-82-690262-0-7. Eget forl., 2016. 305 s. Heftet. 289.-
Bind 2: ISBN: 978-82-690262-1-4. Eget forl., 2016 325 s. Heftet. 289.-
Bøkene kan  bestilles fra Lindbak Finnmark avd. Kautokeino: post.finnmark@lindbak.no

Gun Margret Utsi: Nïestesjidh – Niesteboazu – Tradisjonell reinslakt på Helgeland

nieste_omslag.jpgNyutgivlelse av  Nïestesjidh – Niesteboazu – Tradisjonell reinslakt på Helgeland (2010). I den nye utgaven er nordsamisk kommet til. Her kan vi lære hvordan vi slakter og parterer reinskrotten samtidig som vi lærer de tallrike samiske begrepene knyttet til reinsdyret. Dessuten kan du nå sammenligne de sørsamiske og nordsamiske benevnelsene.
Dá de lea ođasmahtton girji, mii 2010s ilmmai máttasámegillii ja dárogillii. Ođđa girjái leat lasihan davvisámegiela.
Girji oahpaha mo njuovvat ja rihttet bohccogoruha, dan seammás go oahpaha bohccogoruha eatnat sámegielat doahpagiid. Dasto sáhtát maiddái buohtastahttit máttasámi ja davvisámi bohccogoruha namahusaid.
ISBN: 978-82-8263-196-9. ČálliidLágádus, 2016. 80 s. Innb. 270.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)

Northern Soul: The Album (vinyl)

northern-soul-the-albumNorthern Soul: The Album er musikken som ble laget til bestillingsverket Northern Soul. Den ble  laget for Varangerfestivalen 2014 av Herman Rundberg og Simone Grøtte. Forestillingen var en hyllest til og en reise i den nordnorske sjelen.
Musikken til verket er komponert av Herman Rundberg i samarbeid med artistene Mari Boine, Kråkesølv, Petter Carlsen, Kjetil Holmstad-Solberg, SlinCraze og Ole Jørn Myklebust som deltar på albumet. Singlene fra albumet Hjemmeseier (Kråkesølv) og Fillii Fillii (Mari Boine)  har begge vært listet på NRK P1. Tekstene er på engelsk, norsk og samisk.
Tilgang i Spotify: Norhern Soul: The Album (11 spor, 58 min.)
Trace (Herman Rundberg og Petter Carlsen; musikkvideo laget av Ørjan Bertelsen)
Hjemmeseier (musikk: Herman Rundberg og Kråkesølv, dans: Simone Grøtte, film Ørjan Bertelsen)
Mano Music, 2015. 1 vinylplate (8 sanger). Kan bestilles fra Mano Music

Kathrine Nedrejord: Hvem er jeg når du er borte?

hvem er jeg når du blir borte.pngKathrine Nedrejord har skrevet et spennende drama fra sin barndomsbygd Kjøllefjord i Finnmark. Bokas hovedpersoner er Jenny som har sjøsamisk bakgrunn og hennes bestevenn Henning.
Hele bygda er i sjokk nå hennes klassekamerat Michael begår selvmord. Noe som også går veldig dypt inn på Henning som forandres totalt etter denne hendelsen. Samtidig er Jenny forelsket og opptatt av Julian som er ny i Kjøllefjord. Hun har ikke lengre tid til sin bestevenn. En dag forsvinner Henning og Jenny er redd for at han skal gjøre det samme som Michael. Sammen med sin far og bestemor starter hun på en desperat leting etter Henning som fører dem til Karasjok og Karigasniemi.
Drama i Kjøllefjord (Solgunn sitt, 13.07.16)
Død og forelskelse (Siri Larsen, 12.05.16, barnebokkritikk.no)
Hvem er jeg når du er borte? (anmeldelser av ungdom i Uprisen sin nettside)
ISBN: 978-82-03-25990-6. Aschehoug, 2016 138 s. Innb. 279.-

Ola Graff: Joikeforbudet i Kautokeino

joikeforbudetOla Graff, som er konservator ved Tromsø museum, har skrevet bok om forbudet mot joik i skolen i Kautokeino som ble vedtatt av skolestyret der i 1953.
Forlaget skriver: I 1976, i ei tid med økende oppmerksomhet rundt det samiske, fornyet skolestyret forbudet og gjorde det strengere. Forbudet som ble vedtatt av det samiske skolestyret i den samiske kommunen Kautokeino, om et av de mest særprega samiske kulturuttrykkene, har for mange framstått som helt uforståelig. Skolestyret har aldri gjort om vedtaket.
Dette er ei historie om hvordan holdninger brytes og hvordan nye holdninger gror fram. Det er ei historie både om forhold innad i det samiske samfunnet, og om forholdet mellom storsamfunnet og minoritetskulturen.
Joikeforbudet er nå begravet en gang for alle. Det har skjedd ei enorm utvikling gjennom de årene som er gått sida forbudet ble innført i 1953. Joik nyter i dag en anerkjennelse og status som er enestående i historia. For første gang fortelles hele historia om joikeforbudet.
Han ga fullstendig blaffen i joikeforbudet (NRK Sápmi, 19.10.16)
ISBN: 9788232900343. Davvi girji, 2016. 200 s. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Aage Solbakk: Hva tror vi på – noaidevuohta – en innføring i nordsamenes religion

hva_vi_tror_1En ny utvidet utgave av Hva vi tror på (2008). De nye kapitlene tar opp temaene frierferd og bryllupsskikker og gammel gravskikk. Boken gir en innføring i nord-samenes gamle religion. Den ser nærmere på hva noaidier, sjamaner, stod for før kristendommen gjorde sitt inntog i Sápmi. Norsk tekst.
Forlaget skriver:
Tittelen på boka mener vi passer bra. Den kunne kanskje vært Hva vi trodde på, og slik konstatere at vår før-kristne religion er borte. Det ville ikke være riktig. Fortsatt hører og leser vi om samiske noaidier, sjamaner. Noen har til og med valgt å stå fram og fortelle om sine spesielle evner. Det er ikke blitt mindre av dette etter at boken først kom ut i 2008. I denne boka møter vi ikke dagens noaidier, men lærer om hva de sto for før kristendommen gjorde sitt
inntog i Sápmi.
ISBN: 978-82-8263-208-9. ČálliidLágádus, 2016. 71 s. Heftet. 175.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no, adlibris.com og Biblioteksentralen)

Aino Hivand: Garjjáid gižžu/Ravnenes kamp

ravnenes kamp omslagGarjjáid gižžu/Ravnenes kamp er Aino Hivands tredje barnebok. Den tar opp språk- og identitetsproblematikk gjennom en fortelling om ravner fra de to stedene Skare og Vyen.
Vyen- ravnene fremstilles som de undertrykte og sårbare. Gjennom deres hverdagsliv generelt og denne historien spesielt, følger vi ravnefamilienes kamp for å ta tilbake sine rettigheter. Tekst og illustrasjoner av Aino Hivand. Boka har parallelltekster på nordsamisk og norsk. Rauni Magga Lukkari har oversatt til nordsamisk. Aino Hivand er kunstner og forfatter fra Sør- Varanger. Hun bor nå i Manndalen i Kåfjord.
Garjjáid gižžu lea guovttegielat govvagirji mánáide. Čalmmustahttá giella- ja gullevašvuođaproblematihka muitalusain garjjáin mat bohtet Skare- ja Vyen-nammáasaš báikkiin. Vyen-garjját govviduvvojit dakkárin mat leat vealahuvvon ja hearkkit. Sin árgabeaivveeallimis, ja dán muitalusas erenoamážit, čuovvut garjjáveagaid gičču máhcahit vuoigatvuođaideaset. Teavstta ja govaid lea Aino Hivand hábmen. Rauni Magga Lukkari lea jorgalan davvisámegillii. Aino Hivand lea dáiddár ja girječálli Mátta-Várjjagis eret. Orru dál Olmmáivákkis.
ISBN: 978-92473-25-2. Gollegiella, 2016. 119 s. Innb. 300.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Tove Irene Slaastad: Samisk statistikk 2016/Sámi statistihkka 2016

samisk statistikk 2016Samisk statistikk 2016 presenterer statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.
Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.
Statistikken ble første gang gitt ut i 2006 og kommer ut hvert annet år.
Elektronisk versjon: Samisk statistikk 2016/Sámi statistihkka 2016 (PDF)
ISSN: 1892-7513. ISBN: 978-82-537-9296-5 (trykt versjon)/978-82-537-9297-2 (elektronisk versjon). Statistisk sentralbyrå, 2016. 150 s.