Aage Solbakk: Hva tror vi på – noaidevuohta – en innføring i nordsamenes religion

hva_vi_tror_1En ny utvidet utgave av Hva vi tror på (2008). De nye kapitlene tar opp temaene frierferd og bryllupsskikker og gammel gravskikk. Boken gir en innføring i nord-samenes gamle religion. Den ser nærmere på hva noaidier, sjamaner, stod for før kristendommen gjorde sitt inntog i Sápmi. Norsk tekst.
Forlaget skriver:
Tittelen på boka mener vi passer bra. Den kunne kanskje vært Hva vi trodde på, og slik konstatere at vår før-kristne religion er borte. Det ville ikke være riktig. Fortsatt hører og leser vi om samiske noaidier, sjamaner. Noen har til og med valgt å stå fram og fortelle om sine spesielle evner. Det er ikke blitt mindre av dette etter at boken først kom ut i 2008. I denne boka møter vi ikke dagens noaidier, men lærer om hva de sto for før kristendommen gjorde sitt
inntog i Sápmi.
ISBN: 978-82-8263-208-9. ČálliidLágádus, 2016. 71 s. Heftet. 175.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no, adlibris.com og Biblioteksentralen)

Aino Hivand: Garjjáid gižžu/Ravnenes kamp

ravnenes kamp omslagGarjjáid gižžu/Ravnenes kamp er Aino Hivands tredje barnebok. Den tar opp språk- og identitetsproblematikk gjennom en fortelling om ravner fra de to stedene Skare og Vyen.
Vyen- ravnene fremstilles som de undertrykte og sårbare. Gjennom deres hverdagsliv generelt og denne historien spesielt, følger vi ravnefamilienes kamp for å ta tilbake sine rettigheter. Tekst og illustrasjoner av Aino Hivand. Boka har parallelltekster på nordsamisk og norsk. Rauni Magga Lukkari har oversatt til nordsamisk. Aino Hivand er kunstner og forfatter fra Sør- Varanger. Hun bor nå i Manndalen i Kåfjord.
Garjjáid gižžu lea guovttegielat govvagirji mánáide. Čalmmustahttá giella- ja gullevašvuođaproblematihka muitalusain garjjáin mat bohtet Skare- ja Vyen-nammáasaš báikkiin. Vyen-garjját govviduvvojit dakkárin mat leat vealahuvvon ja hearkkit. Sin árgabeaivveeallimis, ja dán muitalusas erenoamážit, čuovvut garjjáveagaid gičču máhcahit vuoigatvuođaideaset. Teavstta ja govaid lea Aino Hivand hábmen. Rauni Magga Lukkari lea jorgalan davvisámegillii. Aino Hivand lea dáiddár ja girječálli Mátta-Várjjagis eret. Orru dál Olmmáivákkis.
ISBN: 978-92473-25-2. Gollegiella, 2016. 119 s. Innb. 300.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Tove Irene Slaastad: Samisk statistikk 2016/Sámi statistihkka 2016

samisk statistikk 2016Samisk statistikk 2016 presenterer statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.
Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.
Statistikken ble første gang gitt ut i 2006 og kommer ut hvert annet år.
Elektronisk versjon: Samisk statistikk 2016/Sámi statistihkka 2016 (PDF)
ISSN: 1892-7513. ISBN: 978-82-537-9296-5 (trykt versjon)/978-82-537-9297-2 (elektronisk versjon). Statistisk sentralbyrå, 2016. 150 s.

Svein Lund: Gull, gråstein og grums 2 – med lov skal land øydast

med lov skal land øydastBok nummer to i serien Gull, gråstein og grums som med et kritisk blikk ser på mineralnæringa i fortid, nåtid og framtid.
Dette bindet tar for seg miljøvirkningene av gruver med forskjellige driftsmetoder, gruva som arbeidsplass, lovverket for mineralutvinning og forvaltning og aktører i forhold til mineralnæring i Norge.
Boka ser på hvordan myndighetene påvirker mineralnæringa gjennom økonomiske virkemidler. Hvilke skatter, avgifter og tilskuddsordninger bidrar til å gjøre næringa lønnsom? Hvilken plass har miljøhensyn i forskninga av mineraler og mineralutvinning og hva mener forskjellige politiske parti, næringsorganisasjoner, samiske organisasjoner og miljøorganisasjoner om mineralspørsmål?
Bok nummer 1 i serien: Omstridde gruver
ISBN: 978-82-329-0031-2. Davvi girji, 2016. 212 s. 250.- (kan kjøpes gjennom haugenbok)

Beate Heide: Cuvkejuvvon váibmu – govvagirji mánáide ja rávisolbmuide/Det knuste hjertet – en billedbok for barn og voksne

det knuste hjertet Beate Heide fra Andøya debuterte i 2015 med boka Liten Ida og Nordlyset, en tospråklig bok  på nordsamisk og norsk om  fem år gamle Ida som får leukemi og dør. Denne gangen er det handler det om Lisa havner i fosterhjem fordi foreldrene hennes ikke greier å gi henne nok omsorg. For barn i aldersgruppen 6-9 år og voksne som har interesse for temaet. Forfatteren anbefaler denne for alle som er fosterforeldre.
Boka viser hvordan traumebevisst omsorg kan skape en ny start for barn som har hatt en tøff start på livet. Dette er en familiebok som egner seg godt til høytlesing og kan med fordel også brukes for adoptivbarn. I skole og barnehage kan den brukes som utgangspunkt til samtale om at familier er ulike. Boka kan også være en støtte til samtaler om hvordan man kan vise omsorg for hverandre. Heide arbeider til daglig som spesial pedagog og klinisk pedagog. Tekst på nordsamisk og norsk. Boka er illustrert av Evy Martinsen og oversatt til nordsamisk av Sigbjørn Skåden.
Cuvkejuvvon váibmu -girji ea Lisa birra guhte fárre sadjásassiidii dan dihte go vánhemat eaba nagot váldit vára sus. Girji vuoseha goktes traumadidolas fuolla sáhttá reidet odda álggu mánáide geain lea leahkán váttis álgu eallimis. Lea veahkagirji man hiehpá buoragit lohkat jitnosit, ja midjas nai lea stuorra ávkin adoptiivamánáide. Skuvllain ja mánáidgárddiin sáhttá leat vuolggasadji ságastallat dan birra ahte veagat leat mánggaláganat. Girji sáhttá nai leat ávkin go ságastallá mánáiguin goktes nubbái galgá fuollat.
Ei bok alle fosterforeldre bør lese (Espen Mowinckel Petterson, 02.04.16, Vol.no)
ISBN:9788291973616. Skániid girjie, 2016. 95 s. Innb. 210.- (kan bl.a. kjøpes gjennom bokkilden.no og Biblioteksentralen)

Musikk, folk og landskap

musikk, folk og landskapDenne boken belyser ulike musikkpraksiser i nordområdene. Bidragene i artikkelsamlingen kommer fra norske og svenske forskere innen musikkvitenskap og spenner fra forskning på nyere samisk musikk, rock, rap, reggae til folkemusikk.
Forfatterne diskuterer sammenhenger mellom musikk og politikk, geografi og sted. Musikktradisjoner som diskuteres er alle hentet fra nordlige områder i Norge, Sverige og Finland.
Boka omtaler flere kjente artister og utøvere i nord, eksempelvis norske Tungtvann, Boknakaran, Adjagas, Frode Fjellheim og Susanne Lundeng, Siw Burman, Norrlåtar og Max Mackhé fra Sverige og Värttinä fra Finland.
Redaktørene for boka, Paal Fagerheim og Ove Larsen, er begge professorer i musikkvitenskap ved Høgskolen i Nesna.
ISBN: 9788281042735. Orkana, 2015. 299.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no, Biblioteksentralen, og adlibris.com)

Sissel Horndal: Sølvmånen

solvmanenIllustratøren og forfatteren Sissel Horndal har gitt ut bildeboka Sølvmånen som inspirert av den samiske eventyrverdenen og er basert på Stallo og sølvmånen fra 2010.
Den handler om en ung jente blir overfalt av Stallo mens hun gjeter rein i fjellet. Stallo røver med seg både jenta og reinflokken og fører henne til gammen sin. Her får hun valget mellom å bli kone til en av sønnene hans, eller bli spist. Men det fins håp. Det er mye styrke i listighet og mot. Eventyret har eldre barn og ungdom som målgruppe.
Boka er oversatt til sørsamisk, lulesamisk og nordsamisk.
ISBN:978-82-8263-155-6. ČálliidLágádus, 2016. 42 s. Innb. 225.- (kan kjøpes bl.a. gjennom adlibris.com og Biblioteksentralen)

Från kust til kyst/áhpegáttest áhpegáddáj – møter, miljø og migrasjon i pitesamisk område

från kust til kystPitesamisk område utgjør et smalt og langstrakt geografisk felt øst-vest fra kysten ved Bottniska viken til kysten av Norskehavet. Tekstene i denne boka handler om interessante møter i tid og rom, historiske møter, men også språkmøter og identitet i dette landskapet. Boka gir mye ny og interessant kunnskap om pitesamiske forhold. Den pitesamiske befolkningen har opp gjennom tidene blitt kalt skogssamer, reindriftssamer, sjøsamer og markesamer, mange med sterk tilknytning til grensefjellene.

Forskerne som har bidratt i denne boka, samer som ikke-samer, kommer fra flere fagfelt innenfor samfunnsfagene og humaniora, fra Norge og Sverige. Kapitlene utfyller hverandre, og hver enkelt tekst er dypdykk i utvalgte temaer fra området. Til sammen gir dette et omfattende bilde av det pitesamiske området. Redaktører for bok er Bjørg Evjen og Marit Myrvoll. Tekster på norsk, svensk og samisk.

ISBN: 978-82-8104-270-4. Orkana akademisk, 2015. 243 s. Innb. 349.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no , Biblioteksentralen og adlibris.com)

Maren Uthaug: Det var en gang en same – en nesten sann fortelling om samenes historie

det-var-en-gang-en-sameMaren Uthaug er nå klar med sin fjerde satirebok om samene. Denne gang er det Samelands og samenes historie som er tema. Boka gir en fargerik og satirisk oppsummering av samenes historie, med fokus på noen viktige begivenheter i denne. Boka er også utgitt i nordsamisk utgave: Lei oktii muhtin sápmelaš.
Maren Uthaug, med røtter i Sápmi, ga i 2010 ut sin første satirebok om samene Det er gøy å være same.  Siden kom oppfølgerne Same shit (2011) og Mens vi venter på solen (2012). I Danmark er hun i dag en etablert forfatter, illustratør og satiriker.
Det var en gang en samejente… (ČálliidLágádus 09.12.15)
ISBN:978-82-8263-189-1. ČálliidLágádus, 2015. 140 s. Heftet. 170.- (kan også kjøpes fra Biblioteksentralenhaugenbok.no og adlibris.com)

Kárášjoga jahkegirji/Karasjok årbok 2015

karasjok årbok 2015Den syvende utgaven av Kárášjoga jahkegirji/Karasjok årbok har andre verdenskrig, evakueringa og tida etter med forsynings- og gjenreisningshjelp som hovedtema. Det fortelles om ulike fluktløsninger, hvordan de livberget seg og om reinraider som brakte nødvendige forsyninger til folket som hadde overvintret i gammer.
Øvrig innhold i årboka er bl.a. fra tidlig 1900-tallet: Lokale foreningers virke, imponerende hager og helbredelsesformer. Dessuten om lokale smedhåndverkere og en gullgraver, og fra nyere tid om en modig kvinne som tar rattet i egen hånd. Årboka byr også på andre fortellinger, ulvehistorier og dikt.

Leat jearahan nisson- ja almmáiolbmuid nuppi máilmmesoađis, eváhkos ja váráiduhttin- ja ođđasis huksenveahki áiggis. Muitaluvvo báhtaremiin meahcái, birgenlágiin ja heargeráidduin mat bukte heahtedárbašiid álbmogii geat dálvvi badjel ledje orrun gođiin.

Jahkegirjji sisdoallun muđui lea ee. árrat 1900-logu áiggi servviid doaibmamis, hirpmahuhtti gilvvagárddiin ja dálkunvugiid birra Kárášjogas. Dasa lassin báikkálaš rávdeduojáriin ja golleroggis, ja ođđasat áiggis oavánis nissonolbmos guhte stivrrana váldá iežas háldui. Jahkegirji fállá maiddái eará muitalusaid, gumpeságaid ja divttaid.
ISSN 0803-785X. Davvi girji, 2015. 60 s. 150.-