Eivor Meisler: Mepusa og de skitne svina

Eivor Meisler har kommet med oppfølger til Mepusa den grusomme og Kamikazepatruljen (2018) som handlet om den grusomme katta Mepusa og hennes feider med musene på en bondegård i Bonvika.

Terroristen Adolf tapte kampen mot musene i Kamikazepatruljen og sitter nå pelsløs og nedbrutt i karantene. De skitne svina herjer vilt og uhemmet med bråkete og stinkende fjertefester, til stor fortvilelse for de sofistikerte og renslige yogasauene som må dele fjøs med dem.

Men så en dag blir den lille grisungen Purki tvangsbadet og sendt på bondens marked for å vinne premie. En stor skam for en gris, med mindre han klarer å skitne seg til og beholde sin svinete ære.

ISBN:  978-82-8263-394-9. ČálliidLágádus, 2020. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

Odd Marakatt Sivertsen: Mors siste reise

Kunstner og forfatter Odd Marakatt Sivertsen fra Kåfjord i Nord-Troms har gitt ut sin tredje roman.

Fortelleren i denne boken får beskjed fra sin mors nordnorske lege på sykehjemmet inne i fjorden at moren dessverre var på det siste. Legen antok at han kunne nå henne i livet om han reiste nordover straks. Han reiste.

Reisen nordover blir for fortelleren samtidig en reise tilbake i tid. Tilbake til hans hjemlige trakter, til barne- og ungdomsårene, tiden med foreldrene i den lille bygda i «Læstadiuslandet». For det var nettopp det det var, hadde i hvert fall vært i fortellerens oppvekst. Nå var han tilbake.

Finnes også som e-bok: Odd Marakatt Sivertsen: Mors siste reise (ebok.no)

ISBN: 978-82-8263-402-1. ČálliidLágádus, 2020. 119 s. Innb. 295.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og adlibris blant andre)

Ellen Thorsdalen: Krigen og lengselens galskap

Ellen Thorsdalen har gitt ut oppfølgeren til Mors døtre (2018).

Den sjøsamiske småbrukerfamilien fra Nord-Troms som vi møtte i Mors døtre, står overfor nye utfordringer, samtidig som fortiden tynger, for hva var det egentlig som skjedde da moren døde?

Familiens voksne døtre sliter i forholdet til menn, og det blir ikke bedre da tyske soldater kommer nordover etter krigsutbruddet i 1940.

Signy, den yngste datteren, som har oppnådd skolens mål, er en sentral person i romanen, som også slutter med hennes dramatiske flukt fra gården i søken etter nye utfordringer.

Ny bok: Fornorskningen, læstadianismen og krigen er bakteppet i ny roman (Elin Margrethe Wersland, 17.09.20, Ságat)

Tigjengelig som e-bok: Ellen Thorsdalen: Krigen og lengselens galskap (ebok.no)

ISBN: 9788282634007. ČálliidLágádus, 2020. 349 s. Innb. 325.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, gavpi.org og adlibris blant andre)

Harald Haraldsen Lindbach: Minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet – En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis

Doktorgradsavhandling som undersøker minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet. En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis. Justisprotokoller, domsbøker og misjonsarkiver og kirkelige arkiver blir spesielt belyst i avhandlingen.

Digitalt tilgjengelig i Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/18927?fbclid=IwAR010MSCgcoJVikoedtZDDOuuPBk0XaBX_pDoH7iu6JtYP9wGyEbea_VwXg

Disputas Harald Lindbach 2808.20: https://mediasite.uit.no/Mediasite/Catalog/Full/4a49bb6368b24e9ca8de60ad0f67492521?fbclid=IwAR1qMLtWNK3wmuI1TAe2Exj9B1qmj5pfLxwQ7badSBYvMdjQpTg3MJiMOQY

Kvenske og samiske historiske dokumenter må bli lettere tilgjengelig (Laila Lanes, 31.08.20, NRK)

UiT Norges arktiske universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, 2020.  218 s. Heftet. 400.- (trykt utgave kan kjøpes av Harald H. Lindbach: harlin@arkivverket.no)

Siri Broch Johansen: Brev til kommisjonen

Siri Broch Johansen skriver personlige brev til Sannhets – og forsoningskommisjonen. Ikke bare på vegne av seg selv og sin egen fortelling, men også fortelling til mange samer, og på vegne av samene. Særlig er temaene i brevene knyttet til det samiske språket som er forfatterens hjertespråk, men ikke morsmål.

Juho Sire čállá peršovnnalaš reivve Duohtavuohta- ja seanadankommišuvdnii. Ii ge dušše iežas ovddas, ja iežas muitalus, muhto maiddái ollu sápmelaččaid muitalusaid, ja nu maiddái sápmelaččaid ovddas.

Riddu Riđđu 2019. Jeg har sikret meg den aller siste plassen i Nordlige Folks Senters storsal. Sannhets- og forsoningskommisjonen vil møte lokalbefolkninga. De har planlagt møtet godt. Flere lokale innbyggere holder forberedte innlegg, noen andre lokale blir intervjua. Her, nå, opplever jeg for første gang i livet at mikrofonen gis også til morsmålsanalfabeter. Kommisjonens leder, Høybråten, sier at kommisjonen ønsker og trenger våre fortellinger. – Skriv brev til oss, oppfordrer Høybråten. Tanken skyter inn i hodet: Selvsagt! Jeg skriver brev til kommisjonen! Veldig mange brev! Først og fremst vil jeg skrive om morsmålsanalfabetene, som så ofte blir glømt. Jeg skriver om pappa, som ble en av få morsmålsanalfabeter i sin generasjon som fikk lære å lese og skrive morsmålet sitt. Jeg skriver om meg sjøl, hvordan det var å lære samisk i voksen alder, og hvordan det er å være formidler av og på samisk når man sjøl har det som andrespråk. Jeg skriver om dattera mi, som har fått vokse opp som tospråklig same. Men jeg skriver også om alt det andre som knytter opp mot språk og kultur. For hvis vi skal bestå som folk, trengs det mer enn språk og kultur. Tema i brevene gjentas mange ganger. Jeg ser på samfunnet vårt som et knust speil, og prøver å forklare hva jeg ser i hver enkelt speilbit. 

Boka er også gitt ut på nordsamisk: Reivvet kommišuvdnii (2020).

Professor Harald Gaski i samtale med Siri Broch Johansen om boka på norsk Samisk litteratursenter 19.08.20): https://www.youtube.com/watch?v=rnSqdbACFZ4

ISBN: 9788282633543. ČálliidLágádus, 2020. 186 s. Heftet. 295.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen og gavpi.org)

Niillas Holmberg: Såle

Norsk oversettelse av Juolgevuođđu (2018) som er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020. Poeten Endre Ruset har gjendiktet til norsk i samarbeid med Niillas Holmberg selv.

Såle er poetisk manifest som framhever betydningen av kontakten mellom menneske og jorda, det som har verdi for framtiden. Boken fremholder betydelsen av naturbasert tradisjonskunnskap samtidig som den stiller spørsmål om den passer inn i den moderne tiden og tankesettet.

År etter år kjemper samer mot utnyttelsen av deres land; det være seg gruver, jernbane, eller vindkraftparker. Hvem er det som kan hindre industrisamfunnet i å fullstendig utnytte og ødelegge markene? Ingen andre enn lokalbefolkningen. Men det svaret gjelder bare om befolkningen har bevart kontakten med landet.

Boka er gjennomillustrert av Inga-Wiktoria Påve. Illustrasjonene er viktige for bokens helhet. Gjennom boken, side etter side løper en ubrutt linje som danner en sirkel.

Boka er også oversatt til finsk: Jalkapohja (2019)

ISBN:978-82-90625-98-1. DAT, 2020. 144 s. Heftet. 195.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og gavpi.org)

Samiske rettsforhold – Ottar nr. 331, 3/2020

Ottar 3/2020 er viet samiske rettsforhold.

Spørsmålet om eiendomsretten til grunnen i Finnmark har engasjert mange, ikke minst historikere og jurister – og befolkningen i fylket. Finnmarksloven i 2005 erkjente at «Samene har kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark» (§5). Dette har vært utredet siden 1980-tallet og behandlet rettslig både av Finnmarkskommisjonen og Høyesterett. Men fremdeles har man ikke avklart spørsmålet om hvilke rettigheter samene har til de ressursene som de har utnyttet over lang tid.

Ivar Bjørklund er redaktør for heftet og har skrevet innledningen. Den inneholder artikler skrevet av Kirsti Strøm Bull, Mikkel Nils M. Sara, Øyvind Ravna og Jens Edvin A. Skoghøy.

Tromsø museum – Universitetsmuseet, nr. 331- 3/2020.- 48 s. Bestilles fra ottar@uit.no

Terje T. Wollmann og Kristoffer Karlsen: Niillas ja Mággá

Dette er trolig verdens første tegneserie som handler om å vokse opp i skjæringspunktet mellom den samiske, den kvenske og den norske kulturen. Niillas ja Mágga er tegnet av Kristoffer Karlsen fra Hammerfest, og skrevet av Terje T. Wollmann fra Sør-Varanger.

Tegneserien handler om hverdagslivet til søskenparet Niillas og Mággá og oppvekst i Finnmark. Den skildrer vanlige hendelser som at de går på skole, spiser middag eller bare gjør slike ting som barn gjør. Samtidig som de har opplevelser som bare kunne skjedd i Finnmark,

Første kapittel tar oss med hjem til søskenparet der onkelen forteller historier fra reingjeting og Nils får «låne» onkels bil til lek. Vi får også erfare at onkelen, som er tøff og uredd, viser nye sider i møte med en liten edderkopp.

Tegneserien er også gitt ut i norsk og kvensk utgave.

Bøta på mangelvare – lagde kvensk tegneseriebok (Laila Lanes, NRK Kvensk, 22.04.2020)

ISBN: 9788269198515. Vintereik forlag, 2020. 26 s. 99.- (kan bestilles gjennom e-post til: post@nilsogmagga.no eller gjennom Biblioteksentralen og gavpi.org)

Jens Martin Mienna: Nilla ja Ádegáhttu stánžžis/ Nilla og Atekatt i søla

Jens Martin Mienna har kommet med ny bok om gutten Nilla og hans venn Atekatt. Denne gangen er det vår. Snøen smelter og sølepyttene dukker opp.  De sŧnes det er gøy å være ute når det regner. Da kan de lage sandkaker, hoppe i søla og vasse i dammene. Bare de holder seg unna den dypeste dammen. Der kan Čáhcerávga ligge å lure…

Tospråklig bildebok med tekst på nordsamisk og  norsk som passer for barneskolebarn og barnehagebarn.

Ođđa fearánat Nillas ja Ádegáhtus – Go muohta suddá ja stánžžit ihtet.  Leahui somágoárva, dannego de beassaba ráhkadit sáddogáhkuid, njuikkodit stánžžis ja vel gálašit ládduin, muhto eaba fal ábut čiekŋalis láddu gállit, oainnat doppe sáhtta Čáhcerávga dohppet gitta…

Girjj lea sihke davvisámegillii ja dárogillii ja heive mánáidskuvlaohppiide ja mánáidgardemánáide.

ISBN: 9788293781011. Bárus, 2020. Heftet. 150.- (kan bestille gjennom gavpi og Biblioteksentralen)

Odd Mathis Hætta: Med samehilsen – et utvalg artikler og innlegg gjennom 30 år (1961-1990)

Odd Mathis Hættas dokumentsamling med innlegg i aviser og artikler i fagtidsskrifter gjennom 30 år fra 1961 til 1990 gitt ut 2017.

Hætta ønsker å vise at det foregikk en samepolitisk kulturreisning minst 30 år før Sametinget ble etablert i 1989.  Dokumentsamlingen gir et bilde av de samiske organisasjoners politikk 1960 til 1990-.

Samisk kulturreisning ble motarbeidet av lokal- og sentralmyndighetene, likeså samiske organisasjoner. Det var bl.a. ikke mulig å møte politiske myndigheter, – henvendelser ble ikke engang besvart. Gjennom hele 1960- og 1970-tallet måtte organisasjons- og kulturreisningsarbeidet basere seg på frivillighet. Regelen var at vi selv måtte betale for reiser til konferanser og møter. Pressen, uten unntak, kom med mistenksomme insinuasjoner og negativ omtale. Forskjellen er slående sett i forhold til 2000-tallet og spesielt etter 2010.

Det foregikk ulovlig politisk overvåking av samer og folk på den politiske venstresiden. Ingen vet hvor mange samer som ble overvåket. Forfatteren selv har dokumentasjon for at han i 1961 kom i overvåkingspolitiets søkelys pga. samepolitisk aktivitet, og ble overvåket til 1990-tallet.

ISBN:978-82-690262-2-1. Eget forl., 2017.  276 s. Heftet. 195.- (kan kjøpes gjennom Davvi girji, gavpi og Biblioteksentralen)