Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie fra 1945 til 2000

3 bind av Odd Mathis Hætta sitt verk om Samisk kultur og historie.

Boka begynner med gjenreisning og oppbygging av samfunnet. En utilsiktet konsekvens av krigen var at fornorskningen stoppet opp pga. kun noen få måneders skolegang. Etter krigen oppsto et «mildere klima» med nytt syn på samene, men det tok lang tid før samisk kultur og språk ble styrket.

Det viktigste skjedde fra midten av 1970-tallet da det vokste fram en samisk kulturreisning. Samepolitikken ble satt under lupen med debatter og omtaler i medier. Fra 1970-tallet kom flere samiskspråklige bøker og samisk musikk. Senere – fra 1979 – er tiden viet kampen om utbygging av Altaelva.

Flere regjeringsoppnevnte utvalg utreder samiske rettigheter og forhold. Sameparlamentet i Finland (1973), Sametinget i Norge (1989) og i Sverige (1993).

ISBN: 978-82-690262-5-2. Odd Mathis Hætta, 2021. 281 s. Heftet. 279.- (Kan kjøpes gjennom Davvi girji og Biblioteksentralen)

Samiske stemmer i barnehagen

Fagbok som fokuserer på å ivareta urfolks rettigheter nedfelt i FNs barnekonvensjon. Etter rammeplan i 2017 skal alle barnehager formidle og gi barn kjennskap til samiske urfolks språk, verdier, historie og tradisjoner.

I boken møter du samiske kulturformidlere, ledere og barnehagelærere med lulesamisk, nord- og sørsamisk, skoltesamisk og sjøsamisk bakgrunn og perspektiver. Samisk historie, tradisjoner og kultur kan bidra til ny kunnskap om og refleksjon over måter å tenke medvirkning, danning og bærekraftig utvikling.

Boken handler om mer enn å formidle samisk historie, kultur og tradisjoner. Den formidler også ulike veier til kulturell, språklig og pedagogisk tenkning i barnehagen. Den handler om ulike innganger til kulturelt mangfold og hvordan kultursensitivitet kan bidra til respekt og likeverd. Forfatterne ønsker å inspirere til kritisk refleksjon og bidra til å videreutvikle den pedagogiske tenkningen som allerede finnes i dagens barnehager.

Boka henvender seg først og fremst til studenter på barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen. Boken henvender seg også til studenter på ulike kulturstudier og andre relevante utdanninger. Den er også interessant for forskere og andre interesserte.

Bente Fønnebø, Unni Jernberg og Anne-Lise Johnsen-Swart er redaktører.

Se utdrag fra boka: https://issuu.com/cdundervisning/docs/samiske_stemmer_i_barnehagen_bla_i_bok?e=0/85655863

ISBN:  978-82-02-66461-9. Cappelen Damm, 2021. 262 s. Heftet. 499.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Samenes historie fra 1751 til 2010

Bind 2 av Samens historie. Første bind Samenes historie fram til 1751 ble utgitt i 2004.  Dette bindet bygger på og problematiserer både eldre og nyere forskning innenfor etnografi, historie, religionsvitenskap og språkvitenskap og presenterer den til nå mest komplette oversikten over de siste 250 årene av samisk historie.

Aktuelle spørsmål rundt fornorskingspolitikk, samiske rettigheter til områder og ressurser, utviklingen av tamreindriften, grenseforhold i nord og forholdet mellom den samiske minoriteten og storsamfunnet blir inngående diskutert i boka. Sentralt i framstillingen står samenes forhold til den nye, norske sentralmakten fra 1814 og framover. Forfatterne viser blant annet hvordan synet på samene endres i takt med samfunnsutviklingen.

Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin er redaktører.

Nytt bokverk om samenes historie (Magne Kveseth, 02.02.21, UiT Norges arktiske universitet)

ISBN: 978-82-02-23554-3. Cappelen Damm, 2021. 540 s. Heftet. 599.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi, Adlibris og haugenbok blant andre)

Elin Anna Labba: Herrene sendte oss hit – om tvangsflyttingen av samene

Norsk oversettelse av Elin Anna Labbas Herrarna satte oss hit – om tvangsförflyttningarna i Sverige (2020).

1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttingen av et stort antall samiske familier med reinsflokker. Myndighetene kaller løsningen en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.

De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge i sommerhalvåret, får ikke lenger komme tilbake til Norge. I stedet blir de plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges avgårde, forlater hjemmene sine i den tro at de skal få vende tilbake.

Samiske Elin Anna Labba, som selv kommer fra en familie som ble flyttet på 1920-tallet, forteller nå historien sett gjennom de tvangsflyttedes øyne. Teksten bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige.

Labba fikk for denne Augustprisen i 2020 for årets svenske faktabok. Oversatt til norsk av Trude Marstein.

Finnes også som e-bok: Elin Anna Labba: Herrene sendte oss hit (epub). ISBN: 788253042497

Anmeldelse: En gave til oss alle (Knut Hoem, 01.02.21, NRK)

I nordsamisk oversettelse: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra (2020)

ISBN: 978-82-530-4248-0. Pax, 2021. Innb. 323.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi, Tanum og Adlibris blant andre)/E-bok: ISBN: 788253042497. Pax, 2021 (kan kjøpes gjennom blant andre bsebok og ebok.no)

Elin Anna Labba: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra

Nordsamisk oversettelse av Elin Anna Labbas Herrarna satte oss hit – om tvångsförflyttningarna i Sverige (2020).

For hundre år siden  begynte tvangsforflytningene av reindriftssamer i Sverige. Boka forteller denne historien gjennom de tvangsforflyttede sine øyne. Hun har samlet beretninger, foto, brev og joiketekster. Det er tidsperioden fra 1919, da den nye reinbeitekonvensjonen trådte i kraft, til 1932. Labba følger 8 familier som ble tvunget til å flytte.

Bakgrunnen for disse tvangsforflytningene var at Norge var blitt en egen nasjon. Den norske staten likte dårlig at folk flyttet over grensen med rein. De ville ha markene for egne landsmenn. I 1919 ble Norge og Sverige enige om å begrense hvor mange rein som kunne flyttes over grensen og tvangsforflytningene av reindriftsamer i Sverige ble satt i gang. Dette innledet også et mørkt kapittel i Sveriges historie.

Oversatt til nordsamisk av Lea Simma.

Den er også gitt ut som ebok: Elin Anna Labba: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra

I norsk oversettelse: Herrene sendte oss hit – om tvangsflyttingen av samene (2021)

Cuohti jagi áigi sirdigohte boazosámiid bákkuin. Eiseválddit gohcodit covdosa dislokasuvdnan, muhto sámegillii cieggá sátni bággojohtin. Vuosttazat geat bákkus saddet guoddit ruovttuideaset vulget dainna jáhkuin ahte besset fas ruoktot.

Hearrát dat bidje min muitala dál historjjá sirdolaccaid calmmiiguin. Elin Anna Labba lea cohkken muitalusaid, govaid, reivviid ja luohtedajahusaid ja das ilbmá olles koara jienaiguin, sis geat eai sat máhte muitalit. Moras mii ciegaduvvo muhto goitge manná buolvvas bulvii.

Relatert:

Folket som forsvant: Tromsø-samene som ble «svensksamer» – (Thor Anders Angelsen, iTromsø, 28.12.18)

Omtaler og anmeldelser:

Forteller den fortiede historien om tvangsforflytningen av samene i ny bok (Aftenposten 29.01.20)

Sverige tvingade samerna att fly från sitt land (Aftonbladet, 18.01.20)

ISBN: 978-91-1-310243-6. Norstedts, 2020. 190 s. 234.- (kan kjøpes gjennom adlibris)

Harald Haraldsen Lindbach: Minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet – En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis

Doktorgradsavhandling som undersøker minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet. En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis. Justisprotokoller, domsbøker og misjonsarkiver og kirkelige arkiver blir spesielt belyst i avhandlingen.

Digitalt tilgjengelig i Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/18927?fbclid=IwAR010MSCgcoJVikoedtZDDOuuPBk0XaBX_pDoH7iu6JtYP9wGyEbea_VwXg

Disputas Harald Lindbach 2808.20: https://mediasite.uit.no/Mediasite/Catalog/Full/4a49bb6368b24e9ca8de60ad0f67492521?fbclid=IwAR1qMLtWNK3wmuI1TAe2Exj9B1qmj5pfLxwQ7badSBYvMdjQpTg3MJiMOQY

Kvenske og samiske historiske dokumenter må bli lettere tilgjengelig (Laila Lanes, 31.08.20, NRK)

ISBN: 978-82-8244-239-8. UiT Norges arktiske universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, 2019.  218 s. Heftet. 400.- (trykt utgave kan kjøpes av Harald H. Lindbach: harlin@arkivverket.no)

Elin Anna Labba: Herrarna satte oss hit – om tvångsförflyttningarna i Sverige

For hundre år siden begynte tvangsforflytningene av reindriftssamer i Sverige. Elin Anna Labba har gitt ut bok som forteller denne historien gjennom de tvangsforflyttede sine øyne. Hun har samlet beretninger, foto, brev og joiketekster. Det er tidsperioden fra 1919, da den nye reinbeitekonvensjonen trådte i kraft, til 1932. Labba følger 8 familier som ble tvunget til å flytte. Boka har svensk tekst.

Bakgrunnen for disse tvangsforflytningene var at Norge var blitt en egen nasjon. Den norske staten likte dårlig at folk flyttet over grensen med rein. De ville ha markene for egne landsmenn. I 1919 ble Norge og Sverige enige om å begrense hvor mange rein som kunne flyttes over grensen og tvangsforflytningene av reindriftsamer i Sverige ble satt i gang. Dette innledet også et mørkt kapittel i Sveriges historie.

Relatert:

Folket som forsvant: Tromsø-samene som ble «svensksamer» – (Thor Anders Angelsen, iTromsø, 28.12.18)

Omtaler og anmeldelser:

Forteller den fortiede historien om tvangsforflytningen av samene i ny bok (Aftenposten 29.01.20)

Sverige tvingade samerna att fly från sitt land (Aftonbladet, 18.01.20)

 

ISBN: 978-91-1-310168-2. Norstedts, 2020. 190 s. Innb.  (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris)

E-bok – ISBN: 9789113101781. Norstedts, 2020. (kan kjøpes gjennom adlibris)

Lydboka er lest inn av forfatteren selv:
ISBN: 9789113105260. Norstedts, 2020 (3 t, 35 min). Kan også kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Tanum og  adlibris blant andre)

Kulturen som pasient : uvanlige møter for vanlige folk

«Kulturen som pasient» tar for seg livssituasjoner som preges av tap. Den tematiserer direkte og indirekte sammenhengen mellom livsvilkår og helse. Mange av kapitlene retter seg mot helsefaglige utfordringer i flerkulturelle samfunn.

Psykiatriens møte med folkelig sykdomsforståelse er et av temaene. Helsetjenesten er opptatt av samfunnsforhold som påvirker folks livskvalitet. Men den er selv en faktor som påvirker folks helse negativt hvis den mangler blikk for pasientenes livssituasjon. Boka argumenterer på behovet for en helsetjeneste som er på høyde med pasientenes kulturelle bakgrunn. Den har sin faglige orientering i pedagogikk, psykologi, medisin, etnografi og medisinsk antropologi.

Bidragene baserer seg på feltstudier blant nenetsere og evenere i Russland, samer og kvener i Norge, tyske migranter i Chile og alminnelige utfordringer i fag og institusjoner. Boka er resultat av et samarbeid mellom forskningsgruppa Pedagogisk antropologi ved UiT Norges arktiske universitet og Scott Polar Research Institute ved University of Cambridge.

Jens-Ivar Nergård og Piers Vitebsky er redaktører.

ISBN: 9788215029023. Universitetsforlaget, 2019. 181 s. Heftet. 329.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Øyvind Ravna: Same- og reindriftsrett

Same- og reindriftsrett tar for seg rettsreglene for samisk reindrift i Norge, som både omfatter ulovfestede regler utviklet gjennom samiske sedvaner og alders tids bruk, og lover gitt av Stortinget for å regulere reindriften internt og overfor andre interesser.

Boka behandler reglene om hevd og alders tids bruk – særlig med hensyn til de tilpasninger som må gjøres når det skal tas stilling til rettsforhold der bruken er forankret i samiske tradisjoner.

Den dekker også tilgrensende emner innen sameretten, slik som retten til naturressurser og «land og vann», da særlig med henblikk på de samiske områdene i Finnmark og rettskartleggingen der. Boka tar også for seg rettskilder og metodiske spørsmål som er spesielle for same- og reindriftsretten. Dessuten gjennomgås lovforslag fremmet for å ivareta samisk kultur sør for Finnmark, innbefattet de seineste forslagene fra 2018.

I tillegg gir boka en rettshistorisk gjennomgang som bidrar til å belyse hvorfor samene er urfolk i Norge. Her gjennomgås fornorskningsperioden, «læren om statens grunn» og revitaliseringen etter andre verdenskrig. Internasjonal urfolksrett, særlig regler som ivaretar urfolks kultur, næringer og naturressurser – herunder vern mot inngrep – blir også presentert.

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/same-og-reindriftsrett_oyvind-ravna/

ISBN: 9788205509535. Gyldendal, 2019. 550 s. Innb. 599.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og bokkilden blant andre)

Torvald Falch, Per Selle: Sametinget – institusjonalisering av en ny samepolitikk

Norge framstår som et viktig «urfolksland» i internasjonal sammenheng. I denne boka analyseres framveksten av den norske urfolkspolitikken, de institusjonelle løsningene som er valgt og de vanskelige valgene og utfordringene denne politikken står overfor.

I snart 30 år har Sametinget vært kjerneinstitusjonen for same- og urfolkspolitikken i Norge. Den moderne samepolitikken vokste ut av og tok en helt ny retning som resultat av konflikten om Alta-Kautokeinovassdraget fra siste delen av 1970-tallet. På under ti år gikk Norge fra en situasjon der samene ble søkt innlemmet i det norske samfunnet som «samisktalende nordmenn» til en situasjon der samene ble forstått som et eget folk og urfolk med internasjonalt rettsvern og krav på egen demokratisk representativitet.

ISBN: 9788205519435. Gyldendal, 2018. 328 s. Innb. 459.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og adlibris blant andre)