Kulturen som pasient : uvanlige møter for vanlige folk

«Kulturen som pasient» tar for seg livssituasjoner som preges av tap. Den tematiserer direkte og indirekte sammenhengen mellom livsvilkår og helse. Mange av kapitlene retter seg mot helsefaglige utfordringer i flerkulturelle samfunn.

Psykiatriens møte med folkelig sykdomsforståelse er et av temaene. Helsetjenesten er opptatt av samfunnsforhold som påvirker folks livskvalitet. Men den er selv en faktor som påvirker folks helse negativt hvis den mangler blikk for pasientenes livssituasjon. Boka argumenterer på behovet for en helsetjeneste som er på høyde med pasientenes kulturelle bakgrunn. Den har sin faglige orientering i pedagogikk, psykologi, medisin, etnografi og medisinsk antropologi.

Bidragene baserer seg på feltstudier blant nenetsere og evenere i Russland, samer og kvener i Norge, tyske migranter i Chile og alminnelige utfordringer i fag og institusjoner. Boka er resultat av et samarbeid mellom forskningsgruppa Pedagogisk antropologi ved UiT Norges arktiske universitet og Scott Polar Research Institute ved University of Cambridge.

Jens-Ivar Nergård og Piers Vitebsky er redaktører.

ISBN: 9788215029023. Universitetsforlaget, 2019. 181 s. Heftet. 329.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Øyvind Ravna: Same- og reindriftsrett

Same- og reindriftsrett tar for seg rettsreglene for samisk reindrift i Norge, som både omfatter ulovfestede regler utviklet gjennom samiske sedvaner og alders tids bruk, og lover gitt av Stortinget for å regulere reindriften internt og overfor andre interesser.

Boka behandler reglene om hevd og alders tids bruk – særlig med hensyn til de tilpasninger som må gjøres når det skal tas stilling til rettsforhold der bruken er forankret i samiske tradisjoner.

Den dekker også tilgrensende emner innen sameretten, slik som retten til naturressurser og «land og vann», da særlig med henblikk på de samiske områdene i Finnmark og rettskartleggingen der. Boka tar også for seg rettskilder og metodiske spørsmål som er spesielle for same- og reindriftsretten. Dessuten gjennomgås lovforslag fremmet for å ivareta samisk kultur sør for Finnmark, innbefattet de seineste forslagene fra 2018.

I tillegg gir boka en rettshistorisk gjennomgang som bidrar til å belyse hvorfor samene er urfolk i Norge. Her gjennomgås fornorskningsperioden, «læren om statens grunn» og revitaliseringen etter andre verdenskrig. Internasjonal urfolksrett, særlig regler som ivaretar urfolks kultur, næringer og naturressurser – herunder vern mot inngrep – blir også presentert.

ISBN: 9788205509535. Gyldendal, 2019. 550 s. Innb. 599.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og bokkilden blant andre)

Torvald Falch, Per Selle: Sametinget – institusjonalisering av en ny samepolitikk

Norge framstår som et viktig «urfolksland» i internasjonal sammenheng. I denne boka analyseres framveksten av den norske urfolkspolitikken, de institusjonelle løsningene som er valgt og de vanskelige valgene og utfordringene denne politikken står overfor.

I snart 30 år har Sametinget vært kjerneinstitusjonen for same- og urfolkspolitikken i Norge. Den moderne samepolitikken vokste ut av og tok en helt ny retning som resultat av konflikten om Alta-Kautokeinovassdraget fra siste delen av 1970-tallet. På under ti år gikk Norge fra en situasjon der samene ble søkt innlemmet i det norske samfunnet som «samisktalende nordmenn» til en situasjon der samene ble forstått som et eget folk og urfolk med internasjonalt rettsvern og krav på egen demokratisk representativitet.

ISBN: 9788205519435. Gyldendal, 2018. 328 s. Innb. 459.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

Trude Fonneland: Contemporary Shamanisms in Norway – Religion, Entrepreneurship, and Politics

shamanismsProfessor Trude Fonneland undersøker i denne boka samisk sjamanisme i Norge som en unik og særegen lokal manifestasjon av et nytt globalt fenomen. Den tar mangfoldet og hybriditeten innen sjamanistisk praksis seriøst gjennom case-studier i Norge og fremhever den etniske dimensjonen i disse strømningene, med et spesielt fokus på de samiske versjonene av sjamanisme.

This book examines Sami shamanism in Norway as a uniquely distinctive local manifestation of a global new religious phenomenon. It takes the diversity and hybridity within shamanic practices seriously through case studies from a Norwegian setting and highlights the ethnic dimension of these currents, through a particular focus on Sami versions of shamanism.

Based on more than ten years of ethnographic research, the book paints a picture of contemporary shamanism in Norway in its cultural context, relating it both to the local mainstream cultures in which it is situated and to global networks.

Sjamanisme i fremmasj (Ekko, NRK P2, 14.03.18) Intervju med Trude Fonneland.

ISBN: 9780190678821. Oxford University Press, 2017. 234 s. Innb. fra 644.- (kan kjøpes fra adlibris og Biblioteksentralen)

Namn i det fleirspråklege Noreg

namn-i-det-fleirspraklege-noregDei fleste artiklane i denne boka gjer greie for stadnamn og personnamn brukte av språklege minoritetar i Noreg, bl.a. samar, kvenar og romanifolket («taterar»). Ein artikkel tar for seg personnamn blant nyare innvandrarar. Har dei tatt vare på sin eigen namneskikk eller har dei tilpassa seg norsk namneskikk? Boka inneheld også ein artikkel om namn på teiknspråk og ein artikkel om utanlandsk påverknad på fornamna i Noreg. Gulbrand Alhaug og Aud-Kirsti Pedersen er redaktører.
ISBN: 9788270997756. Novus, 2015. 363 s. Innb. 345.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok)

Svein Lund: Ei velsigning for landet?

gull, gråstein og grums 3Tredje bind i serien Gull, gråstein og grums som ser på mineralnæringa i fortid, nåtid og framtid med et kritisk blikk.
I denne boka  forsøker forfatteren gjennom eksempel fra hele landet å bidra til svar på blant andre spørsmålene: Har det vært vanlig at gruver har blitt ført tilbake til naturen etter nedlegging, eller er det vanlige at skrot og forurensing blir værende igjen i hundrevis av år? Har de fleste som har investert i gruvedrift tjent gode penger på det, eller har konkurs og ruin vært vel så vanlig? Har gruvedrift gitt varig rikdom til lokalsamfunnene eller har det vel så ofte endt med fraflytta spøkelsesbyer? Hva har vært drivkrafta bak gruveetableringene – vanlige folks behov for metall og mineral eller opprustning og krig?
Nynorsk tekst.
ISBN: 9788232900756. Davvi girji, 2017. 248 s. Innb. 250.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

Tove Irene Slaastad: Samisk statistikk 2016/Sámi statistihkka 2016

samisk statistikk 2016Samisk statistikk 2016 presenterer statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.
Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.
Statistikken ble første gang gitt ut i 2006 og kommer ut hvert annet år.
Elektronisk versjon: Samisk statistikk 2016/Sámi statistihkka 2016 (PDF)
ISSN: 1892-7513. ISBN: 978-82-537-9296-5 (trykt versjon)/978-82-537-9297-2 (elektronisk versjon). Statistisk sentralbyrå, 2016. 150 s.

Från kust til kyst/áhpegáttest áhpegáddáj – møter, miljø og migrasjon i pitesamisk område

från kust til kystPitesamisk område utgjør et smalt og langstrakt geografisk felt øst-vest fra kysten ved Bottniska viken til kysten av Norskehavet. Tekstene i denne boka handler om interessante møter i tid og rom, historiske møter, men også språkmøter og identitet i dette landskapet. Boka gir mye ny og interessant kunnskap om pitesamiske forhold. Den pitesamiske befolkningen har opp gjennom tidene blitt kalt skogssamer, reindriftssamer, sjøsamer og markesamer, mange med sterk tilknytning til grensefjellene.

Forskerne som har bidratt i denne boka, samer som ikke-samer, kommer fra flere fagfelt innenfor samfunnsfagene og humaniora, fra Norge og Sverige. Kapitlene utfyller hverandre, og hver enkelt tekst er dypdykk i utvalgte temaer fra området. Til sammen gir dette et omfattende bilde av det pitesamiske området. Redaktører for bok er Bjørg Evjen og Marit Myrvoll. Tekster på norsk, svensk og samisk.

ISBN: 978-82-8104-270-4. Orkana akademisk, 2015. 243 s. Innb. 349.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no , Biblioteksentralen og adlibris.com)

Svein Lund: Gull, gråstein og grums 1 -omstridde gruver

omstridde gruver Første bind i bokserien Gull, gråstein og grums som handler om gruvene og gruveplanene i Norge som har vært mest omstridt.
I dette bindet er starter med Kautokeino  på Finnmarksvidda med historien om kobber- og gullgruven i Biedjovággi. Vi følger den fra når reindriftssamer fant kobberholdige steiner, gjennom kortvarig drift og fram til kommunestyret i 2013 sa nei til å starte opp på nytt igjen. I Kvalsund ble det på begynnelsen av  1900-tallet startet opp en rekke koppergruver. Siden da har det vært drift i flere perioder og nå er den største kobbergruva i norsk historie planlagt hit. Planen har møtt motstand, både mot deponering av avgangen i Repparfjorden og fordi reindrifta vil bli ramma. Ellers er gruvedrift i  Sør-Varanger, Sokndal og Naustdal i Sogn og Fjordane temaer.
For alle gruvene har boka fokus på hvilke alternativ som finnes framover, og om det er mulig å drive gruver på mindre miljøskadelige måter. Nynorsk tekst.
ISBN: 978-82-7374-534-7. Davvi girji, 2015. 208 s. Heftet. 250.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no)

Leif Braseth: Samer sør for midnattssola – Sørsamenes historie, kultur og levemåte

samer sør for midtnattsolenI 25 år har Leif Braseth samlet stoff til og arbeidet med det som nå er blitt til denne praktfulle boken om sørsamene.  Samer sør for midnattssola er den første større og helhetlige framstillingen om sørsamenes historie – både i Norge og i Sverige. Sørsamenes historie skiller seg fra samene lenger nord, både når det gjelder språk, historiske utviklingstrekk og næringsdrift.
Deres tradisjonelle tilholdssteder når det gjelder reindrifta, har vært fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør – og i Sverige fra Tärnaby i nord til Idre i sør. Arkeologiske undersøkelser har vist at sørsamene i tidligere tider holdt til i et langt større område. I Sør-Norge er det spor etter dem helt ned til Valdres, Hallingdal og Sør-Østerdalen og i Sverige ned til Dalarna og lenger østover mot Bottenviken.
Fullt hus for Brathseth bok om sørsamene (Alvdal midt i væla, 06.12.14)
Monumentalverk om sørsamene (Ola Rye, Arbeidets rett, 04.12.14)
ISBN: 978-82-450-1718-2. Fagbokforlaget, 2014. 650.- (kan også kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no og adlibris.com)