Margareth Anker: Steažžaleaddji Sámmol

Nordsamisk oversettelse av Margareth Ankers Sølve Fiskesprett (2019).

Sámmol og mamma bor på ei øy i bestefarens eldgamle hytte. Han er født med en ulyd i hjertet, noe som i en årrekke har vært en bremsekloss for hvor aktiv han er på skolen. Der er han vant til å være den som blir valgt sist i alt. Pappa er død, og Sámmol lengter etter ham hver dag. Han ønsker at han hadde en reservepappa, men det kan han ikke si til noen. Naturen er den morsomste lekeplassen som finnes, og det er i naturen han finner trøst. Der kan han være aktiv når ingen ser han, men en dag skjer det noe fryktelig, og han må på sykehuset.

For aldersgruppen 6-9 år. Illustrasjoner av Asbjørn Tønnesen. Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti.

Sámmol ja eadni orruba sullos ádjá don dolos barttas, ja muorat dego suddjejit sudno. Áhcci lea jápmán, ja Sámmol áibbasa su juohke beavvi. Dattetge Sámmol sávasii alcces skeankaáhci, muhto dan ii sáhte muitalit geasage. Sámmol sollejuvvo luonddus, somámus stoahkanbáiki mii gávdnos. Doppe sáhttá lihkadit go ii oktage oainne su, muhto ovtta beaivvi dáhpáhuvvá juoga surgat, ja Sámmol ferte buohccivissui.

ISBN: 978-82-329-0389-4. Davvi girji, 2020. 52 s. Innb. 199.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Stina Inga: Dego Stálu lávžegihput – som björkarnas häxkvastar

Stina Inga har gitt ut sin fjerde diktsamling. Diktene er både på nordsamisk og svensk. Forfatteren har selv gjendiktet til svensk og laget illustrasjonene i boka.

Hun er født og oppvokst i en tradisjonell reindriftsfamilie i Rautas, en by utenfor Kiruna. De hører til samebyen Laevas med sommerbeiteland ved norskegrensen, rundt kebnekaisemassivet og med vinterbeiteland sørøst for Kiruna.

Diktačoakkáldat davvisámegilli ja seamme girjjis čálli jorgaleapmi ruoŧagillii .

ISBN: 978-82-90625-99-8. DAT, 2020. 100 s. 130.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)

Eli Annie Juliussen Lorås: Dorskevuona mánát/Barna i Torskefjorden

Hendrik bor i en gamme ved Torskefjorden. Der bor han sammen med lillesøster, mor og far, bestemor, en onkel og ei tante. Det er bare de som holder til der. Det går ikke vei dit, så de må bruke båt. Hendrik kan ro, og han seiler sammen med pappa når de skal se til laksegarna.

Han har en god venn, Mattis, som hver vår kommer sammen med sidaen og reinflokken ned til fjorden. Denne sommeren skjer det uventete ting. Det er noen som flytter til fjorden, og Hendrik opplever noe underlig. Vi får et innblikk i sjøsamers liv i mellomkrigstida.

Familiens hverdagsliv formidles nesten som en dagbok, fra hendelse til hendelse, sett fra guttens synsvinkel. Familien lever av fiske, fangst og husdyrhold. Samholdet mellom sjøsamer og reindriftssamer er viktig. De bor i gamme, men nå bygger far et hus til dem.

Lorås har hentet inspirasjon fra egen oppvekst til denne boka, som er første av en planlagt serie på 3 bøker.

Tekst på nordsamisk og norsk. Forfatteren bor i Alta og har tidligere gitt ut Hurra-Liissá/Brumme-Line (2019). Sissel Horndal har illustrert boka.

Mun lean Henrik (Alice Balto, Ávvir, 03.12.20)

ISBN: 978-82-7601-248-4. Iđut, 2020. 106 s. Innb. 280.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Elin Sandvik: Ále vuollán fál!

I boka forteller forfatteren hvordan det var å få beskjed om at hun hadde fått kreft. Første følelse var sinne, deretter oppgitthet, men mest dødsangst. Ikke frykten for egen død, men mest frykt for å forlate sine kjære. Man blir svært følsom og ømtålig. Man begynner å gråte oftere da det føles som om alt man opplever og gjør, er for siste gang.  

For Elin var det svært viktig å skrive ei dagbok hvor alle hendelser og opplevelser ble notert. Disse tekstene har nå blitt bok. I  boka skildrer hun opplevelser på sykehuset og hjemme.  Hva hun klarte å gjøre, hvordan det er å være syk og bli frisk, hva som var viktig for å holde humøret oppe og ikke mister livsgnisten og troa på fremtiden. ed din side når du er syk.Hva er viktig for å ikke ikke miste håpet. I boka vektlegger hun hvor viktig det er å ha noen ved sin side når en blir syk.

Nordsamisk tekst.

Girjjis Ále vuollán fal! muitala čálli Elin Sandvik mo lea oažžut dieđu ahte lea kreafta ožžon. Vuosttaš mii bážii jurdagii lei suhttu, dasto áŧestus, muhto eanemus jápminballu. Ii fal ballu ieš jápmimii, muhto eanemus ballu guođđit iežan ráhkkásiid. Olmmoš šaddá maiddái hui hearki ja njuoras. Olmmoš čirro dávjjit go navdá ahte buot maid dagat ja vásihat, lea maŋimuš geardde.

Elinii lei hui dehálaš čállit beaivegirjji buot dáhpáhusain ja vásáhusain ja nu dáid čállosiin de riegádii girji. Girjjis čállá maid lea vásihan buohcciviesus ja ruovttus. Maid nákcii dahkat ja maid ii nákcen ja dan birra mo lea buohccát ja fas dearvvasmuvvat ja mat áššit leat dehálaččat dasa ahte olmmoš ii masse doaivaga. Girjjis maid deattuha man dehálaš lea ahte muhtin lea bálddas go buohccá.

ISBN: 978-82-329-0124-1. Davvi girji, 2020. 224 s. 295.-

Aage Solbakk: Šelges deatnu – hearvásvuohta davvin – johtolagat áiggiid čađa/Den funklende floden – herligheten i nord – transportåre gjennom tidene

En bok til feiringen av den nye brua ved Tana bru. Tana kommunes ordfører skriver i sin hilsen i boka «En bru for mennesker og muligheter». Boka formidler historien om Tanaelva som transportåre gjennom tidene gjennom tekst og gamle fotografier fra ulike fotoarkiver.  Boka er på nordsamisk og norsk.

Girji mainna mii ávvudat ođđa šaldi Deanušaldi bokte. Deanu gieldda sátne-jođiheaddji dearvvuođat girjjis dán oktavuođas lea «Šaldi olbmuide ja vejolašvuođaide». Girji muitalit oanehaččat johtolagaid birra áiggiid čađa. Dan mii dahkat sihte čállagiin ja govvavuorkkáid boares govaiguin.

ISBN: 9788282633994. ČálliidLágádus, 2020. 110 s. Heftet. 175.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Adlibris og Gavpi)

Sami logut muitalit 13 – Čielggaduvvon sámi statistihkka 2020/Samisk tall forteller 13 – kommentert samisk statistikk 2020

Den 13 utgaven av Sami logut muitalit/Samiske tall forteller.  I denne utgaven skriver Snefrid Møllersen og Iulie Aslaksen om bruk av samisk statistikk i et overordnet perspektiv. Lene Antonsen og Trond Trosterud skriver om bruk av digitale ressurser for samisk språk. Trosterud skriver i tillegg om samiskspråklig litteratur utgitt i Norge. Kevin Johansen ser på situasjonen for samisk språk i barnehagen og Anders Sønstebø skriver det årlige kapitlet om samiske tall.

Nordsamisk utgave: http://samilogutmuitalit.no/se/2020/sami-logut-muitalit-13-2020

Norsk utgave: http://samilogutmuitalit.no/se/node/4120

Aage Solbakk: Sámečeardda heaggasuotna – muitalusat, doahpagat, dajaldagat

Forfatteren har valgt å bruke lærer, forfatter og samisk språkforkjemper Anders Larsens påminnelse som tittel for boka. 01.07.1905 skrev han i avisa Sagai Muittalægje: «Vi vet at språket er et folks livsnerve. Når det tar slutt og språket glemmes, så er det også slutten for dette folket. Det strykes den ut fra folkeslagenes manntall.»

Slik kan det gå med samiske språk og tradisjoner, hvis  ikke noe gjøres for å holde i hevd dem.

Denne boka er tenkt å brukes til å motivere for mer bruk av samisk, sier forfatter Aage Solbakk. I boka  finnes morsomme, interessante og gode fortellinger og eventyr. Spesielt om laksefiske, som har gjennom tidene vært  viktig for samene som er bosatt langs Tanaelva.  Her finnes finnes spesielle begrep fra utmarksnæringen og fra laksefisket. Her finnes også noen morsomme dikt.

Solbakk ønsker spesielt at lærerne bruker boka for språkberikelse. I boka finnes det en ordliste til hjelp for de som ikke kan alle de samiske ordene som brukes i boka. Nordsamisk tekst.

Čálli lea dahkan oahpaheaddji ja sámegiela berošteaddji Anders Larsen muittuhusa girjji namman. Sagai Muittalægje aviissas 01.07.1905 son čállá:

«Mii diehtit ahte giella lea olmmoš-čeardda heaggasuotna. Go dat nohká ja vajáldahttojuvvo, de nohká maiddái olmmoščearda. Dat sihkkojuvvo dalle olmmoščearddaid logus eret.»

Nu sáhttá maiddái dáhpáhuvvat sámi gielain ja árbevieruiguin, jos juoga ii dahkkojuvvo áimmahuššat daid. Girji galggašii movttiidahtti geavahit eanet sámegiela, dadjá girječálli Aage Solbakk.

Solbakk muitala girjjis gávdnojit somás, miellagiddevaš ja buorit muitalusat ja máidnasat čáhcegátti kultuvrras. Erenoamážit luossabivddus, mii áiggiid čađa lea leamašan dehálaš deatnogátte sápmelaččaide. Maiddái gávdnojit sierranas doahpagat meahcásteamis, luossabivddus, ja maiddái soames somás divttat.

Girji heive buohkaide, ja Solbakk háliidivčče maid ahte oahpaheaddjit geavahit girjji giellariggodahttima várás. Girjjis lea sátnelistta veahkkin jos it dovdda buot sámi sániid.

ISBN: 978-82-8263-424-3. ČálliidLágádus, 2020. 202 s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Gavpi blant andre)

Synnøve Persen: Biegga savkala/Vinden hvisker

Biegga savkala/Vinden hvisker er en jubileumsbok laget til utstillingen med samme navn.

Kunstneren og poeten Synnøve Persen fylte 70 år i 2020. I den anledning ønsket RDM – Porsanger museum å lage denne retrospektive utstillingen Persens kunstverk  lånt av Samisk Kunstmagasin og fra kunstnerens samling. 

Jubileumsboka inneholder et forord av museumsdirektør Anne May Olli, en hilsen fra ordfører i Porsanger  – Aina Borch, en artikkel av kurator Kjellaug Isaksen  og en artikkel skrevet av professor Svein Aamold fra UiT Det arktiske universitet. Kunstverkene i boka og i utstillingen er nøye utvalgt av kurator Kjellaug Isaksen i nær samarbeid med Synnøve Persen.

Tekstene er på nordsamisk, norsk og engelsk.

ISBN: 978-82-997941-5-2. RiddoDuottarMuseat, 2020. 69 s. Innb. 350.-

Carl-Johan Forssén Ehrlin: Tráktoraš mii nu hálidii nohkkat

Nordsamisk oversettelse av Traktorn som så gärna ville somna (2017). Den tredje boken i serien «sövande godnattsagor».  Bøkene er tenkt som hjelp til voksne for å få barn til å sovne.  De to første bøkene Kaninen som så gärna ville somna (2011) og Elefanten som så gärna ville somna (2016) er også oversatt til nordsamisk.

Traktor Alex tar med barnet på en avslappende og koselig kjøretur på landet hvor de møter vennene  Den gjespende gulrot, Lettsovende Leon og de sovende eplene. Eventyret har et sævndyssende formål der både språk og utforming oppmuntrer til avslapning, stillhet og god søvn.

For aldersgruppen 3-6 år. Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti.

Tráktor Alex vuolgá vuojašit muossedis ja hávskes mátkái gos dat deaivá ustibiid, geat veahkehit muossánit ja nohkkat njálgát.

Lea goalmmát girji nohkkadahtti girjeráiddus. Vuosttaš girji ráiddus lea Kaniinnaš mii nu háliidii nohkkat (2019), ja nuppi girjji namma ges lea Elefánttas mii nu háliidii nohkkat (2019).

Váhnemat leat álelassii geahččaladdan vaikko maid vugiid nohkkadit máná. Ruoŧa čálli Carl-Johan Forssén Ehrlin lea čállán ultimáta nohkkadanmuitalus ráiddu mii gal nohkkada máná. Teavsttas leat psykologalaš teknihkat mat galget veahkehit máná ribahit nohkkat jođáneappot ja oađđit buorebut ihkku, nugo logadettiin deattuhit sániid ja cealkagiidd, gávastallat ja dadjat máná nama.

ISBN: 978-82-329-0226-2. Davvi girji, 2020. 32 s. Innb. 249.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Arne Svingen: Čealádettiin

Nordsamisk oversettelse av Arne Svingens Midt i svevet (2018).

Didrik våkner av at han hører noen som krangler i stua. Han står opp. Gulvet er kaldt, og pysjbuksa for kort. Havskillpadder er den første tanken som streifer ham. Folk flest tror at havskillpadder også kan trekke hode inn i skallet når de blir redde, men det kan de ikke. Havskilpaddene må, i motsetning til andre skilpadder, møte alle farer med hodet ute og øynene åpne. Stemmene nede har fått en helt ny klang. Det er smertefulle skrik. På vei ned, henter han farens revolver, og beveger seg forsiktig ned trappa.

Dette er en fortelling om å handle i det kritiske øyeblikket, og om å måtte leve med det etterpå. Det er en historie om sorg og hva det gjør med en familie, om å stå alene, men også om betydningen av venner, familie og veien fra noe som er ensomt til noe som kan deles.

Roman for mellom-/ungdomstrinnet. Oversatt til nordsamisk av Elle Márjá Vars.

Didrik moriha go gullá huikasa. Son lihkká, mahkalussá. Jurddasa áhpegalbarihciid birra. Son dovdá man galbamsat láhttefiellut leat. Muhtun huiká headis vuollin. Didrik viezzá áhci revolvera, ja njiedjagoahtá tráhppacehkiid mielde stohpui. Ealádettiin lea girji mo heahtedilis láhttet, ja mo dainna manit áiggis eallit. Lea muitalus mo okto eallit, muhto maiddái man dehálas skihpárat, bearas ja máilmmi áhpegalbarihcit leat.

ISBN: 978-82-329-0168-5. Davvi girji, 2020. 176 s. Innb. 299.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)