Anna Mämmi: Márjá ja Nuortabiegga

Márjás største ønske er å få lage snømenn og dra med pulk på sin fødselsdag. Men hvorfor har ikke vinteren kommet? På vei hjem fra farmor treffer hun et mystisk vesen. Han sier han er Nordavinden og trenger hennes hjelp. Hva vet Varga-Nils om snøen som ikke faller og hva er det farmor ikke vil fortelle? Hvordan kan hun hjelpe Nordavinden?

Nordsamisk tekst. Boka er illustrert av Inga-Wiktoria Påve. For aldersgruppen 6-9 år.  Boka er også gitt i på svensk og meänkieli.

Boksläpp Matja och Nordanvinden 15. april kl.18.00 (Tjállegoahte – forfattercentrum Sápmi)

Márjjá stuorimus sávaldat lea ahte beassádahkat muohtaádjáid ja cierastallat su riegádanbeaivvis. Muhto manin ii leat vel dálvi boahtán? Go Márjá lea vázzime ruoktot son gávnnadaimašlaš sivdnádusain. Dat muitala ahte son lea Nuortabiegga ja ahte son dárbbaša Márjjáveahki. Hillajávrri olbmot dárbbašit dálvvi muhto got Marja galgá máhttit veahkehit Nuortabiekka?

ISBN: 9789188615558. Lumio forlag, 2021. 44 s. Innb. Innb. 143.- (kan kjøpes gjennom Adlibris, )

Ivvár Bireha Terje/Terje Henriksen; Juoksa (CD)

Ivvár-Bireha Terje joiker tradisjonelle joiker fra Sápmi.
Artisten joiker tradisjonelle personjoiker som er tilhørende i Karasjok, Lakselv, Ifjordfjellet, Nesseby og Kautokeino.
Ivvár-Bireha Terje /Terje Henriksen Joks juoigá árbevirolaš luđiid Sámis.

Son juoigá árbevirolaš luđiid mat leat gullevaččat Kárášjohkii, Levdnjii, Idjavuonduoddarii, Unjárgii ja Guovdageidnui.

ISBN: 978-82-329-0177-7. Davvi girji, 2021. 1 CD. 195.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)

Elle Marit N. Eira: Sisteráhkadeapmi

Bok om garving av reinskinn. Skinngarving er tradisjonskunnskap som er videreført fra generasjon til generasjon fra gammelt av. Garvemetodene beskrevet i boka er luting, garving i vann og under snøen, og garving med kjemikalier.

Boka er skrevet for elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i skinngarving.

Nordsamisk tekst.

Sápmelaččain lea máŋggabealat árbevirolaš máhttu sisteráhkadeamis. Sii leat sistti ráhkadan máŋgga vuogi mielde, ja dát máhtu lea fievrriduvvon buolvvas bulvii. Sistenavildeapmi govviduvvo dán girjjis njealji vuogi mielde; loktit, čázis navildit, muohttaga vuolde navildit ja kemikálaiguin navildit, ja mat eará barggut leat maŋŋá navildeami.

Sisteráhkadeapmi heive oahpponeavvun joatkkaskuvlla oahpahussii ja lea doarjjan sidjiide geat beroštit sisteráhkadeamis.

ISBN: 978-82-329-0040-4. Davvi girji, 2021. 28 s. Innb. 220.-. (kan kjøpes gjennom Gavpi )

Inger-Mari Aikio: Buolbmatjávrri eallin – rievssat, rieban ja reaská

Forfatteren Inger-Mari Aikio fra Utsjok har, med hjelp fra sin far Niilo Akio,  laget denne boka om sin hjemplass ved Polmakvannet på finsk side.

Polmakvannet var tidligere en fjord, og er eneste innsjø hvor det finnes flyndre. Innsjøen som smålaks og  mellomstor laks klatrer til og hvor man kan også kan fiske ål. Her har naturen alltid vært livets grunnmur. Rypa, reven og lagesild var i gamle dager viktige for folks eksistensgrunnlag her. Ved dette vannet har det levd mange forskjellige slags store personligheter.

Boka gir plass til folks fortellinger. Til ting de har opplevd, hvordan de husker dem eller hva de har hørt. I tillegg finnes det tekster og informasjon om fugler, vekster, gamle boplasser, næringsveier og nyere tilflytting til området.

Girječálli Inger-Mari Aikio lea veahkkálagaid áhčiinis Jávrri-Juhán Niillasiin čohkken girjji iežaska ruovttubáikki Buolbmatjávrri birra.

Buolbmatjávri – jávri mii dolin lei vuotna. Áidna jávri gos eallá finddar. Jávri gosa goargŋu diddi ja luosjuolgi ja gos leat goddon maid ággarasat. Áidna báiki Suomas, gos saddá miesttadaŋas. Buolbmatjávrri luondu leamašan álo eallima geađgejuolgi. Rievssat, rieban ja reaská, dat lei dolos olbmuid birgenláhki. Buolbmatjávri – báiki gos leat eallán máŋggalágan stuorra persovnnat.

Girji addá saji olbmuid muitalusaide. Dasa mo olbmot leat vásihan áššiid, mo sii daid muitet dahje maid sii leat gullan. Dasa lassin fárus leat čállosat ja dieđut lottiin, šattuin, dološ ássansajiin, ealáhusain ja ođđa áiggi joavdamis Buolbmatjávrái.

ISBN: 978-82-93830-00-9. DAT, 2021. 397 s. Innb. 350.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, og haugebok blant andre )

Sámi kulturipmárdus mánáidgárddiin ja skuvllain/Samisk kulturforståelse i barnehage og skole

Heftet er utviklet i samarbeid med Nasjonalt senter for samisk i opplæringa og består av syv artikler fra forskjellige områder i Sápmi som tar utgangspunkt i den lokale kulturen.

Artiklene har mange gode anbefalinger og eksempler på hvordan og hva man kan jobbe med i barnehage og skole i forhold til samisk kulturforståelse.

Birgit Andersen: Samisk blikk i barnehagen; Maja Dunfjell: Ornamentikk – samisk tradisjonskunnskap i barnehage og skole; Elle Sofe Sara: Dans med samisk- og urfolkstematikk; Lisbet Hansen og Anne Birgitte Fyhn: Kan det lages mønster på ski?; Karen Anne Buljo: Muntlig tradisjon puster liv i kulturen; Máret Rávdá M. Buljo: Samisk mat og tradisjoner – med samisk tradisjonell tankegang i fremtiden?; Siri Nystø Ráhka: Samisk språkarena.

Denne første utgaven er nordsamisk og norsk. Heftet skal også utgis på lulsamisk/norsk og sørsamisk/norsk.

 Sámi kulturipmárdus mánáidgárddiin ja skuvllain/Samisk kulturforståelse i barnehage og skole (PDF)

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, 2020. 75 s. Heftet.

Inga Ravna Eira: Gáhttára Iđit/Vokterens Morgen/The Guardian’s Dawn

Inga Ravna Eira har fulgt sporene bakover i tid, for å finne verdier som kan trøste oss og få oss til å føle oss trygge. Vi må stoppe opp og tenke hvilke konsekvenser klimaendringene skaper for oss i fremtiden.

Diktsamlingen er trespråklig. De nordsamiske diktene er gjendiktet til norsk av forfatteren selv og til engelsk av Kari Wattne.

Gáttára Iđit er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2021 fra det samiske språkområdet. Eira var også nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2019 for Ii dát leat dat eana (2018).

I begrunnelsen for nominasjonen står det:

«Boka er et speilbilde av de mange lagene med dobbeltkommunikasjon som nettopp er egenarten ved samisk poesi og joikestrofene. Denne boka utfordrer leseren til å lytte til og føle på hva det er for slags hjerteslag det samiske livet representerer fra en svunnen tid, i gjeting av reinflokken, naturens spiskammer og naturmenneskets overlevelsesånd.»

Disse kjemper om Nordisk råds litteraturpris (Oddvin Aune, 25.02.21, NRK)

Girjecálli lea geahccalan guorrat luottaid manos gávdnan dihtii árvvuid mat jeddesivcce ja oadjudivcce. Mii fertet bisánahttit ja smiehttat makkár váikkuhusaid dálkkádatrievdadusat buktet boahtteáiggis.

The author has followed a trail back to the past in order to find values that might comfort us and make us feel secure. We are forced to stop and think about what the consequences of climate change might mean for us in the future.

ISBN:978-82-329-0106-7. Davvi girji, 2019. 72 s. innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi, og haugenbok blant andre)

Lars Johnsen: Eallinmokta – ruhkosat/Livsmot – andakter

Livsmot er en andaktsbok for hverdagsmennesker i alle aldre. Boken er kalt Livsmot fordi visjonen er at den skal løfte leseren og være til oppmuntring, inspirasjon og ettertanke. Kjærlighet er et hovedtema i boka.

Boken består av 52 betraktninger utfra dagligdagse temaer. Bibelsitatene er hentet fra de nyeste bibeloversettelsene på norsk og samisk. Boken er tospråklig, siden nordsamisk er forfatterens farsmål og norsk er hans morsmål.

Simona Lásse/Lars Johnsen i samtale med Liv Tone Boine om boka fra Samisk litteratursenter i Karasjok 19.02.21:

Samtale på norsk/Samtale på nordsamisk

Eallinmokta lea girji buot áhkohas árgabeaivve olbmuide. Girjji namma Eallinmokta lea dan áigumusa mielde válljejuvvon ahte loktet lohkki arvvosmahttimii, bagadussii ja jurddaseapmái.

Girjjis leat 52 juohkebeaivválas fáttát. Biibbalteavsttat leat dárogillii ja sámegillii ođđaseamos jorgalusaid mielde. Girjjis leat guokte giela, dasgo cálli áhcigiella lea davvisámegiella ja dárogiella lea su eatnigiella.

ISBN: 978-82-8263-348-2. ČálliidLágádus, 2021. 112 s. Heftet. 195.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og Adlibris blant andre)

Marc de Bel: Máloš

Nordsamisk oversettelse av Marc de BelMalus (1996) .

Da Máloš ble født til denne verden, så var familien veldig lykkelige. Gutten deres har allikevel problemer med å tilpasse seg og vokse. Han har ingen hastverk med å bli stor.

Mye heller vil han holde på i hagen til bestefar sammen med sine fem alver, som hadde fulgt han siden fødselen. Hans fantasiverden tar brått slutt, når katten Kárma får et eple høyt oppe i et tre til å falle rett på hodet hans så det smeller.

Boka formidler en fortelling om en liten gutt som ikke er helt vanlig. Han er annerledes og trenger spesiell omsorg og kjærlighet.

Go Máloš riegádii dán máilbmái, de ledje buohkat su bearrasis nu ilus. Loavddes ja hájumielat bártnás dattetge dáistala sajáiduvvat ja áhtanussat. Sus ii lean hoahppu stuorrut.

Son miellaseabbo stulai ádjá gilvvagárddis ovttas iezas vidain várjaleaddji álvvaziiguin geat cuovvoledje su riegádeamis. Su niehkomáilbmi bisttii dassái go Kárma, sin bussá, njeiddii áibmadas ebela mii bonkkii beaskasin Máloza oaivái.

Málosgirjji fearán lea muitalus bártnáza birra gii ii lean dábálas mánná, muhto earalágan bártnás gii dárbbasii ereliiggánis berostumi ja ráhkesvuoda.

ISBN: 978-82-8263-431-1. ČálliidLágádus, 2020. 47 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

Elin Marakatt: Lilli, áddjá ja guovssahas/Lilli, farfar och norrskenet

Tospråklig bildebok med nordsamisk og svensk tekst.

Lilli bor i en liten bygd. Hennes beste venn er bestefar. De tilbringer all tid sammen. En kveld  de ute og mater reinsdyra,  opplever de det magiske nordlyset. De ser noe mystisk i nordlyset, og i den forbindelse lærer bestefaren henne et tradisjonelt magisk rim om nordlyset. Med denne kaller han på nordlyset.  Det flakkende lyset bærer forfedrenes sjeler og Lilli ser sin bestemor komme med en reinraid.

Gjennom Anita Midbjers akvareller som illustrerer boka vises sagnet om revens ild. Sagnet handler om en stor rev fra ishavet som løper over vinterhimmelen og tenner himmelske flammer gjennom å slå med den buskete halen sin.

Boka er gitt ut av forlaget på mange språk sammen med svensk. I tillegg til nordsamisk, er den gitt ut på lulesamisk, sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, finsk, meänkieli, engelsk, fransk, spansk og kurdisk.

ISBN: 9789188701633. NDIO kultur & kommunikation, 26 s. Heftet. 2020. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Gavpi)

Margareth Anker: Steažžaleaddji Sámmol

Nordsamisk oversettelse av Margareth Ankers Sølve Fiskesprett (2019).

Sámmol og mamma bor på ei øy i bestefarens eldgamle hytte. Han er født med en ulyd i hjertet, noe som i en årrekke har vært en bremsekloss for hvor aktiv han er på skolen. Der er han vant til å være den som blir valgt sist i alt. Pappa er død, og Sámmol lengter etter ham hver dag. Han ønsker at han hadde en reservepappa, men det kan han ikke si til noen. Naturen er den morsomste lekeplassen som finnes, og det er i naturen han finner trøst. Der kan han være aktiv når ingen ser han, men en dag skjer det noe fryktelig, og han må på sykehuset.

For aldersgruppen 6-9 år. Illustrasjoner av Asbjørn Tønnesen. Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti.

Sámmol ja eadni orruba sullos ádjá don dolos barttas, ja muorat dego suddjejit sudno. Áhcci lea jápmán, ja Sámmol áibbasa su juohke beavvi. Dattetge Sámmol sávasii alcces skeankaáhci, muhto dan ii sáhte muitalit geasage. Sámmol sollejuvvo luonddus, somámus stoahkanbáiki mii gávdnos. Doppe sáhttá lihkadit go ii oktage oainne su, muhto ovtta beaivvi dáhpáhuvvá juoga surgat, ja Sámmol ferte buohccivissui.

ISBN: 978-82-329-0389-4. Davvi girji, 2020. 52 s. Innb. 199.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)