Roald Larsen: Døde piker, vin og sagn

døde pike vin og sagn.jpgRoald Larsen har gitt ut niende bok i serien Levende sagntradisjon fra Nord-Norge. Boka formidler uforklarlige hendelsere i Nord-Norge i gjengangernes verden og lokale mysterier.

Blant sagnene er Huset som ikke ville brenne. Den tar utgangspunkt i tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms mot slutten av andre verdenskrig. Et av de få husene som står igjen fra før krigen befinner seg i Andsnes og huset ble tent på av tyskerne. På merkelig vis sluttet det å brenne og står fortsatt den dag i dag som eneste førkrigshus i området. I sagnet antydes det hvorfor dette huset ble stående.

Mens hel Nord-Norges Bodø-Glimt i 1979 tar fatt på en ny sesong i eliteserien, begynner noen merkelige jenter å vise seg i Bodø. hvem er de og hva vil de? Møt også gjengangere på museum i Tromsø, på hotell og butikk i havøysund og den mystiske joggeren på Prærien i Hammerfest.

ISBN: 978-82-92742-28-0. Arktisk forlag, 2018. 160 s. Heftet. 230.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)

Mikal Urheim: Muhtem sáme årrombájkke – bierggim ja barggo Oarjjevuonan 1940-1970

muhtemMikal Urheim har skrevet en bok om levemåte og arbeid etter årstidene på en samisk gård i Tysfjord i årene 1940-1970. Teksten er på lulesamisk.
Girjjetjálle Mikal Urheim le riegádam 17. moarmesmánon 1932 badjegoaden Vuodnabadán, Oarjjevuonan. Sån sja aj åhpadiddje ja bargaj ienemus ájgev Måsken dalloj gå lij ánj danna skåvllå. Manemus niellja jage lij sån stáhtas pendiáh a. Tjállet ulmutjij birra ma li viessum åvdep ájgij le degu båktet sijáv vaj vuojnnep makkára sij lidjin. Dat le degu niehko juohkka tjálle lunna gut hálijt dahkat dalusj bæjválasj sahte ulmutjijt viesso ja de vuosádallat gåktus sij li barggam vaj ietjasa ja lagámusáj hekkav li bierggim. Dát girjje le dal daj dålusj ulmutjij birra, gudi viessun dalloj ja dalloj ja gåktu sij viessun. Ienemusát giehtoduvvá sijáj bierggima ja bargo birra. Jagen lidjin ja vilá le jábe. Sámij jábe da li gáktsa, ja juohkka jáben galggá dat ja dat bargaduvvat vaj viessoga bierggiji hekkav ja viessu dálvev. Dát girjje dal galggá giehttot majt sij galggin dan ja dan jáben. Gåvvå åvddåbielen vuoset Vuodnabat sijdav nav gåk dat lij 1960-jagij álgon.
ISBN:ISBN: 978-82-826324-5-4. ČálliidLágádus, 2017. 136 s. Innb.225.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

Harald O. Lindbach: Rosita ådå vásádusáj

rositaRosita ådå vásádusáj (Rosita på nye eventyr) er oppfølgeren til Rosita (2013). Tegneserien inneholder historier fra Nord-Salten og er illustrert av Sissel Horndal.
Det er sent på høsten og på vinterstid før jul. Anna og áddjá lager snøfreser. Rosita drar veden opp den stupbratte lia. Vi får også høre historien om bensinkannene i veikanten og hvorfor ingen klarte å stjele dem. Og noe underlig skjer når Inga og de andre drar med hest og slede til skogs for å hente granbusker til juletresalget.
Marita Elise Turi har oversatt til lulesamisk.
ISBN: 978-82-7601-243-9. Iđut, 2017. 40 s. Heftet. 120.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen og haugenbok)

Tradisjonell kunnskap fra samisk jordbruk i Nordre Nordland og Sør-Troms (DVD)

tradisjonell Dokumentarfilm om tradisjonell jordbruk i de markasamiske områdene i Nordre Nordland og Sør-Troms laget av Kurt Stormo og Bente Eilertsen.
Vi møter tradisjonsbærere som deler sine kunnskaper om hverdagen på det samiske småbruket for 50-70 år siden. Vi får lære hvordan de unngikk bunød og hvordan de laget og brukte verktøy og redskaper. Vi blir kjent med noen viltvoksende planter som tradisjonsbærerne brukte for å helbrede seg selv og dyrene.
Várdobáiki, 2015. 1 DVD. 20 min. 75.-

Oainnus nr. 4; Govat ja muitalusat Sámi eallin gaskal 1910-1925/ Foto og fortellinger Samisk liv 1910-1925

forside-foto-og-fortellingerFjerde nummer av Várdobáikkis skriftserie Oainnus forteller gjennom fotografier og fortellinger om hvordan livet var i de markesamiske bygdene i Sør-Troms og Nordre Nordland for 100 år siden.
Heftet forteller om samisk bosetting og liv mellom 1910 og 1925. Det er også laget en utstilling til temaet produsert av Várdobáiki samiske senter, og er en del av markeringen av 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917. Tekst på samisk og norsk.
Movt leai eallin márkkogilážiin 100 jagi áigi? Boares govaid bokte, ja muitalusat čadnon olbmuide dain govain, beasat vilppastit ja oaidnit eallima 100 jagi dassái, Nuorta-Nordlándda ja OarjeRomssa sámi ássiide . Čálusráidu muitala maid sámi ássama ja eallima birra gaskal 1910 ja 1925. Lassin dása reidejuvvo vuosehus govaiguin ja teavsttaiguin. Čálusráiddu ja vuosehusa lea Várdobáiki sámi guovddáš buvttadan, oassin čalmmustahttimis 100 jagi ávvudeami dan vuosttaš sámi riikačoahkkima Troandimis 1917.
ISSN 1892-2899. Várdobáikki, 2017. Heftet. 120.-

Per Lars Tonstad: Hestkuk fra sør – historier, skjemt og alvor fra Nordkalotten 1975-2017

hestku.pngHestkuk fra sør skildrer journalist og forfatter Per Lars Tonstads møter med mennesker, kultur og natur på Nordkalotten gjennom 40 år.
Blant historiene er Tonstads møter med en overvåkingsagent, før han selv ble mistenkt for spionasje. Han ble samefolkets gjest, men livet i Karasjok var ikke så enkelt. Minoriteter måtte lide under våpenkappløp og supermaktenes spill.  Historien om kverulanten som trappet opp sultestreiken, russiske pianolærerinner i Skiippagurra og begravelsen av katten Pjusken. Og om en halsbrekkende flytur til Svolvær med en pilot som febrilsk prøvde å navigere etter NAFs
veibok mens ei ødelagt dør hang under vingen.
Her er galskap og idioti, men også alvor og kunnskap. Forhåpentlig til gjenkjennelse for dem nordpå, og til innsikt for søringene.
Derfor måtte jeg skrive denne boka (Per Lars Tonstad, Nordlys, 04.10.17)
ISBN:ISBN: 978-82-8263-241-6. ČálliidLágádus, 2017. 200 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok, adlibris og norli)

Gun Margret Utsi: Nïestesjidh – Niesteboazu – Tradisjonell reinslakt på Helgeland

nieste_omslag.jpgNyutgivlelse av  Nïestesjidh – Niesteboazu – Tradisjonell reinslakt på Helgeland (2010). I den nye utgaven er nordsamisk kommet til. Her kan vi lære hvordan vi slakter og parterer reinskrotten samtidig som vi lærer de tallrike samiske begrepene knyttet til reinsdyret. Dessuten kan du nå sammenligne de sørsamiske og nordsamiske benevnelsene.
Dá de lea ođasmahtton girji, mii 2010s ilmmai máttasámegillii ja dárogillii. Ođđa girjái leat lasihan davvisámegiela.
Girji oahpaha mo njuovvat ja rihttet bohccogoruha, dan seammás go oahpaha bohccogoruha eatnat sámegielat doahpagiid. Dasto sáhtát maiddái buohtastahttit máttasámi ja davvisámi bohccogoruha namahusaid.
ISBN: 978-82-8263-196-9. ČálliidLágádus, 2016. 80 s. Innb. 270.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)

Kalle Urheim: Ruodjo – Sacred breath from the Tundra (CD)

ruodjoKalle Urheim  fra Tysfjord platedebuterer med det stemningsfulle albumet Ruodjo, som inneholder 9 låter, noen egenskrevne, fem salmer og en coverlåt av Bjørn Skifs. Urheims musikk er inspirert av blant annet salmene han har hørt i sin oppvekst og den lulesamiske joiken –  vuolle. Ruodjo inneholder stemningsfulle ballader med smak og jazz og rock. Tekstene er på lulesamisk.
Albumet er utgitt Alvvat Records i Tromsø og er produsert av Svein Schultz. Med seg har han musikerne Martin Lien (trommer), Kristoffer Juel  (piano og keyboard), Dag Okstad (bass) og Frank Cock (gitar).
Synger ut om håp (UiT, 16.07.16)
Kalle Urheim presenterer «Ruodjo» (Avisa Nordland)
Tilgang i Spotify: Ruodjo – Sacred breath from the Tundra 
ALVVCD002. Alvvat Records, 2016. I CD (37 min.). Kan kjøpes gjennom Stoorstålka

Jovnna-Ánde Vest: Astrid ja Anton

 Jovnna-Ánde Vest har gitt ut ny roman på nordsamisk. Astrid ja Anton er første bok i en romanserie med to bøker -Astrida gilvvagárdi (Astrids hage).  Leseren blir kjent med familien Soldahl. Hovedpersonen Astrid identifiserer seg fullstendig med familien Soldahl og ønsker å holde sin egen slekt hemmelig. Romanen tematiserer samisk fornorskningshistorie i Nordland.
Livet til Astrid og Anders endres når deres yngste barnebarn, Anton, blir født. Han ligner ikke på søstrene sine. Dette sjokkerer familien, spesielt Astrid. Hun blir innesluttet, trekker seg mer og mer tilbake og blir til slutt dement.
Det utvikler seg et spesielt forhold mellom Anders og Anton. Slik blir også Astrid kjent med barnebarnet. Hun oppmuntres til å fortelle Anton om barndommen sin. Hun gjentar og gjentar fortellingen om hesteturene til faren og henne.
Lohkki oahpásmuvvá Soldahl-bearrašii. Váldopersovdna Astrid lea identifiseren iežas ollásit Soldahl-bearrašii ja háliida iežas soga bissut čiegus áššiin.Sudno isidiin eallin rievdagoahtá go nuoramus mánáidmánná Anton riegáda. Son lea áibbas earálágan go su oappát. Dát suorggaha bearraša ja erenoamážit Astrida. Son jaskkoda ja geassáda Astrid eanet ahte eanet olbmuin. Loahpas son muittohuvvá.
Ádjás ja Antonis šaddá hirbmat buorre oktavuohta. Nie oahpásmuvvá Astrid maid Antoniin. Son movttiida Antonii muitalit iežas mánnávuođas. Son geardduha ja geardduha muitalusa sudno áhčiin heastamátkkiid
Romána lea vuosttas girji Astrida gilvvagárdi guovtti románaráiddus.
ISBN: 978-82-7374-995-6. Davvi girji, 2015. 180 s. Heftet. 280.-

Marianne Neeland Soleim, Jens-Ivar Nergård, Oddmund Andersen: Grenselos i grenseland – samisk og norsk losvirksomhet i nordre Nordland og Sør-Troms 1940-1945

grenselosBoka gir et innblikk i grenselosenes dramatiske historie under okkupasjonsårene.
Det er lagt vekt på å skildre lostrafikken i et historisk perspektiv og særtrekk ved trafikken i ulike områder i nordre Nordland og Sør-Troms. Tidligere grenseloser, deres familier og flyktninger forteller om sine opplevelser og minner knyttet til lostrafikken.
Arbeidet som grenselos var slitsomt og farefullt, og flere av losene utsatte både seg selv og sin familie for livsfare. Boken viser det omfattende arbeidet tyskerne la i å forhindre flukt over grensen til Sverige, og hvor avgjørende grenselosenes kunnskap om fjellet var for å bringe flyktningene i sikkerhet. Vi får også et innblikk i hvordan både grenseloser og flyktninger ble mottatt av svenske myndigheter.
De samiske grenselosene fikk tvilsom behandling i etterkrigsårene både i form av urettmessige beskyldninger og manglende anerkjennelse. Grenselosenes innsats i Nordland har i lang tid vært glemt i norsk okkupasjonshistorie inntil de fikk oppreisning i 2005.
Grenselosene risikerte livet, men ble fratatt all ære (Stig Brøndbo, forskning.no)
ISBN: 978-82-8104-252-0. Orkana, 2015. 223 s. Innb. 389.- (kan også bestilles fra bl.a. haugenbok.no)