Anne-Britt Harsem: Lena fra Tysfjord – en historie om rasisme, svik og forsoning

Anne-Britt_Harsem har skrevet en frittstående oppfølger til Den mørke hemmeligheten i Tysfjord (2019), som handlet om historien til Liv. Denne er historien fortalt fra perspektivet til Livs mor Lena.

Sommeren 2016 sto 11 personer med lulesamisk bakgrunn fram og fortalte om en omfattende overgrepskultur i Tysfjord i Nordland, og i tiden etterpå kom det frem flere og flere historier om alvorlige overgrep, vold og omsorgssvikt i den lille bygda. Av de 82 fornærmede i 151 overgrepssaker var flesteparten under 10 år da overgrepene skal ha skjedd.

Denne boka går en og to generasjoner tilbake i tid og belyser hvordan det var å være lulesame i Tysfjord, belyst av temaer som fornorskingspolitikk, rasehat og rasisme. Harsem har tidligere skrevet en trilogi om overgrepssakene i Alvdal.

ISBN: 978-82-02-65891-5. Cappelen Damm, 2020. 189 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og gavpi blant andre). Finnes også som e-bok

Johan I. Borgos: Samer ved storhavet

Hva kjennetegner den samiske befolkningen vest for Tjeldsundet?

Denne boka gir et bilde av ei tallrik folkegruppe med en dynamisk og tilpasningsdyktig kultur, enten kildene kaller dem fjellsamer, markesamer eller sjøsamer.

Næringene deres omfatter alt fra tamreindrift og havfiske til duodji, båtbygging, gårdsdrift og smedarbeid, og ikke minst handel med norske naboer. Boka har en temadel om levesett og kulturhistorie, en områdedel som forteller om nesten tusen samiske par som levde på øyene fra 1600 til 1820, og en slektsdel med familieregister for den samiske folkegruppa fra 1600 til 1820. De to siste delene vil være nyttige hjelpemidler for alle som leiter etter samiske slektsrøtter i en periode med vanskelig tilgjengelige kilder.

Johan Ingvald Borgos er født i 1939 i Øksnes. Han er historiker, lærer og tidligere bygdebokforfatter som står bak 14 bygdebøker for kommunene Andøy, Sortland og Øksnes. Han har også skrevet heftet «De er her ennå», som omhandler sjøsamisk historie i Vesterålen. Borgos har skrevet mange artikler i årbøker og tidsskrifter samt holdt en rekke foredrag om samisk historie.

Bokomtale: Formidabel bok om samer i Vesterålen (Jorun Eikjok, 22.09.20, Ságat)

ISBN: 978-82-8104-393-0. Orkana, 2020.  Kr 399,- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og Gavpi blant andre)

Anna Gjeitanger: En reise til reinens rike

En reise til reinens rike er mer enn en fortelling om forfatteren Anne Gjeitangers reise til Nord og hennes møte med natur, rein og samer. Den er kanskje like mye en oppfordring til det norske folk om å våkne opp og se hvordan naturen er i ferd med å endre seg. Hvordan samfunnets verdinormer tillater at stadig mer natur rundt oss utarmes for vinningens skyld, slik at ideen om økonomisk vekst og stadig flere teknologiske nyvinninger til folket, vinner frem.

Kanskje er det på tide at vi begynner å samarbeide med naturens krefter, slik naturfolk rundt om i hele verden har praktisert det i alle år. For en ting er sikkert, det hjelper ikke lenger å resirkulere søppel for å få klimaendringene til å stoppe opp. Her i Norden er det samene som har gått foran og vist vei, men deres behov for reinbeiter og urørt natur, tas ikke lenger hensyn til. I stedet ønsker samfunnet å starte opp med gruvedrift, bygge veier, sette opp vindmøller og demme opp elver og fossefall for å utøke produksjonen av elektrisk kraft. Er det slik vi skal etterlate jorden til de kommende generasjoner?

Frem til Anne Gjeitanger (Poiana Issopo) ble innbygger av det spirituelle økosamfunnnet Damanhur i det nordlige Italia, tilbrakte hun de fleste somrene på Indre Helgeland i Nordland fylke.

Denne boken beskriver en reise tilbake dit, men også møter med sjamaner og lesere i den samiske tradisjonen, med reindriftsutøvere i flere generasjoner og med naturånder både i nord og på Yxnøy ved Sandefjord – i et forsøk på å forstå reinens betydning i mange dimensjoner.

ISBN: Solens forlag, 2019. 143 s. Innb. Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Ark bokhandel blant andre)

Roald Larsen: Døde piker, vin og sagn

døde pike vin og sagn.jpgRoald Larsen har gitt ut niende bok i serien Levende sagntradisjon fra Nord-Norge. Boka formidler uforklarlige hendelsere i Nord-Norge i gjengangernes verden og lokale mysterier.

Blant sagnene er Huset som ikke ville brenne. Den tar utgangspunkt i tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms mot slutten av andre verdenskrig. Et av de få husene som står igjen fra før krigen befinner seg i Andsnes og huset ble tent på av tyskerne. På merkelig vis sluttet det å brenne og står fortsatt den dag i dag som eneste førkrigshus i området. I sagnet antydes det hvorfor dette huset ble stående.

Mens hel Nord-Norges Bodø-Glimt i 1979 tar fatt på en ny sesong i eliteserien, begynner noen merkelige jenter å vise seg i Bodø. hvem er de og hva vil de? Møt også gjengangere på museum i Tromsø, på hotell og butikk i havøysund og den mystiske joggeren på Prærien i Hammerfest.

ISBN: 978-82-92742-28-0. Arktisk forlag, 2018. 160 s. Heftet. 230.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)

Mikal Urheim: Muhtem sáme årrombájkke – bierggim ja barggo Oarjjevuonan 1940-1970

muhtemMikal Urheim har skrevet en bok om levemåte og arbeid etter årstidene på en samisk gård i Tysfjord i årene 1940-1970. Teksten er på lulesamisk.
Girjjetjálle Mikal Urheim le riegádam 17. moarmesmánon 1932 badjegoaden Vuodnabadán, Oarjjevuonan. Sån sja aj åhpadiddje ja bargaj ienemus ájgev Måsken dalloj gå lij ánj danna skåvllå. Manemus niellja jage lij sån stáhtas pendiáh a. Tjállet ulmutjij birra ma li viessum åvdep ájgij le degu båktet sijáv vaj vuojnnep makkára sij lidjin. Dat le degu niehko juohkka tjálle lunna gut hálijt dahkat dalusj bæjválasj sahte ulmutjijt viesso ja de vuosádallat gåktus sij li barggam vaj ietjasa ja lagámusáj hekkav li bierggim. Dát girjje le dal daj dålusj ulmutjij birra, gudi viessun dalloj ja dalloj ja gåktu sij viessun. Ienemusát giehtoduvvá sijáj bierggima ja bargo birra. Jagen lidjin ja vilá le jábe. Sámij jábe da li gáktsa, ja juohkka jáben galggá dat ja dat bargaduvvat vaj viessoga bierggiji hekkav ja viessu dálvev. Dát girjje dal galggá giehttot majt sij galggin dan ja dan jáben. Gåvvå åvddåbielen vuoset Vuodnabat sijdav nav gåk dat lij 1960-jagij álgon.
ISBN:ISBN: 978-82-826324-5-4. ČálliidLágádus, 2017. 136 s. Innb.225.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

Harald O. Lindbach: Rosita ådå vásádusáj

rositaRosita ådå vásádusáj (Rosita på nye eventyr) er oppfølgeren til Rosita (2013). Tegneserien inneholder historier fra Nord-Salten og er illustrert av Sissel Horndal.
Det er sent på høsten og på vinterstid før jul. Anna og áddjá lager snøfreser. Rosita drar veden opp den stupbratte lia. Vi får også høre historien om bensinkannene i veikanten og hvorfor ingen klarte å stjele dem. Og noe underlig skjer når Inga og de andre drar med hest og slede til skogs for å hente granbusker til juletresalget.
Marita Elise Turi har oversatt til lulesamisk.
ISBN: 978-82-7601-243-9. Iđut, 2017. 40 s. Heftet. 120.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen og haugenbok)

Tradisjonell kunnskap fra samisk jordbruk i Nordre Nordland og Sør-Troms (DVD)

tradisjonell Dokumentarfilm om tradisjonell jordbruk i de markasamiske områdene i Nordre Nordland og Sør-Troms laget av Kurt Stormo og Bente Eilertsen.
Vi møter tradisjonsbærere som deler sine kunnskaper om hverdagen på det samiske småbruket for 50-70 år siden. Vi får lære hvordan de unngikk bunød og hvordan de laget og brukte verktøy og redskaper. Vi blir kjent med noen viltvoksende planter som tradisjonsbærerne brukte for å helbrede seg selv og dyrene.
Várdobáiki, 2015. 1 DVD. 20 min. 75.-

Oainnus nr. 4; Govat ja muitalusat Sámi eallin gaskal 1910-1925/ Foto og fortellinger Samisk liv 1910-1925

forside-foto-og-fortellingerFjerde nummer av Várdobáikkis skriftserie Oainnus forteller gjennom fotografier og fortellinger om hvordan livet var i de markesamiske bygdene i Sør-Troms og Nordre Nordland for 100 år siden.
Heftet forteller om samisk bosetting og liv mellom 1910 og 1925. Det er også laget en utstilling til temaet produsert av Várdobáiki samiske senter, og er en del av markeringen av 100-årsjubileet for det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917. Tekst på samisk og norsk.
Movt leai eallin márkkogilážiin 100 jagi áigi? Boares govaid bokte, ja muitalusat čadnon olbmuide dain govain, beasat vilppastit ja oaidnit eallima 100 jagi dassái, Nuorta-Nordlándda ja OarjeRomssa sámi ássiide . Čálusráidu muitala maid sámi ássama ja eallima birra gaskal 1910 ja 1925. Lassin dása reidejuvvo vuosehus govaiguin ja teavsttaiguin. Čálusráiddu ja vuosehusa lea Várdobáiki sámi guovddáš buvttadan, oassin čalmmustahttimis 100 jagi ávvudeami dan vuosttaš sámi riikačoahkkima Troandimis 1917.
ISSN 1892-2899. Várdobáikki, 2017. Heftet. 120.-

Per Lars Tonstad: Hestkuk fra sør – historier, skjemt og alvor fra Nordkalotten 1975-2017

hestku.pngHestkuk fra sør skildrer journalist og forfatter Per Lars Tonstads møter med mennesker, kultur og natur på Nordkalotten gjennom 40 år.
Blant historiene er Tonstads møter med en overvåkingsagent, før han selv ble mistenkt for spionasje. Han ble samefolkets gjest, men livet i Karasjok var ikke så enkelt. Minoriteter måtte lide under våpenkappløp og supermaktenes spill.  Historien om kverulanten som trappet opp sultestreiken, russiske pianolærerinner i Skiippagurra og begravelsen av katten Pjusken. Og om en halsbrekkende flytur til Svolvær med en pilot som febrilsk prøvde å navigere etter NAFs
veibok mens ei ødelagt dør hang under vingen.
Her er galskap og idioti, men også alvor og kunnskap. Forhåpentlig til gjenkjennelse for dem nordpå, og til innsikt for søringene.
Derfor måtte jeg skrive denne boka (Per Lars Tonstad, Nordlys, 04.10.17)
ISBN:ISBN: 978-82-8263-241-6. ČálliidLágádus, 2017. 200 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok, adlibris og norli)

Gun Margret Utsi: Nïestesjidh – Niesteboazu – Tradisjonell reinslakt på Helgeland

nieste_omslag.jpgNyutgivlelse av  Nïestesjidh – Niesteboazu – Tradisjonell reinslakt på Helgeland (2010). I den nye utgaven er nordsamisk kommet til. Her kan vi lære hvordan vi slakter og parterer reinskrotten samtidig som vi lærer de tallrike samiske begrepene knyttet til reinsdyret. Dessuten kan du nå sammenligne de sørsamiske og nordsamiske benevnelsene.
Dá de lea ođasmahtton girji, mii 2010s ilmmai máttasámegillii ja dárogillii. Ođđa girjái leat lasihan davvisámegiela.
Girji oahpaha mo njuovvat ja rihttet bohccogoruha, dan seammás go oahpaha bohccogoruha eatnat sámegielat doahpagiid. Dasto sáhtát maiddái buohtastahttit máttasámi ja davvisámi bohccogoruha namahusaid.
ISBN: 978-82-8263-196-9. ČálliidLágádus, 2016. 80 s. Innb. 270.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)