Gunnar E. Kristiansen: han Larsen – sjøsamisk lærer, redaktør, forfatter og forsker

Várdobáiki samisk senter i Evenes har lansert sin egen skriftserie. Det første bidraget i skriftserien er skrevet av Gunnar E. Kristiansen og skildrer historien om sjøsamen Anders Larsen, lærer og forfatter som kjempet en livslang kamp mot assimilerings- og fornorskningenspolitikken rettet mot samene.  Anders Larsen var opprinnelig fra Segelvik i Kvænangen, men giftet seg med tiden til Sørvik i Harstad kommune. Larsen er mest kjent for å ha skrevet den første samiske romanen Bæivve-alggo, som kom ut i 1912. Han var også redaktør av den første samiske avisa Sagai muitalægje (1904-1911). Framstillingen fokuserer spesielt på hans samepolitiske virke i Sør-Troms.

Monsens bestefar likte denne avisa (NRK Sámi Radio)

Várdobáiki, 2010. 110.-  (bestilles via e-post: post@vardobaiki.no eller tlf:  76 98 50 20)

Minde, Gunn Tove: Å leve sin sjel

Vitenskapelig bok om helse og livskraft blant samiske og kvenske kvinner i Nord-Troms. Minde ønsker med denne utgivelsen å gi et mer helhetlig bilde av helsesituasjonen i nord og betydningen av den åndelige dimensjonen. Størsteparten av bokas innhold består av livsfortellingene til ni kvinnelige informanter i alderen 56 til 85 år. Fortellingene er et vitnesbyrd om at samisk og kvensk kultur også innbefatter en åndelig dimensjon den dag i dag.  Kvinnene bak fortellingene er anonymiserte. De forteller om sitt liv, sin tro og læstadiansk livssyn, helbredere, krigsårene, evakueringen, psykiske plager, vold i nære relasjoner, motgang og medgang.

Å ha god helse innebærer noe mer enn bare fravær av sykdom. God helse er også å føle psykisk velvære, kunne opprettholde sin arbeidsevne og å være mest mulig aktiv langt opp i årene. Livskrafta får de i møte med elementene, naturen, dyr, Gud og mennesker.

Gunn-Tove Minde er utdannet sosiolog fra Universitetet i Tromsø i 1995. Nå arbeider hun ved Høgskolen i Harstad som førstelektor ved vernepleierutdanningen.

Å leve sin sjel (artikkel på Høgskolen i Harstads nettsider)

ISBN: 9788282580106. Licentia, 2010. 200.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no)

Kaisa Johanna Maliniemi: Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk

Prosjektet «Minoriteter i offentlige arkiver – en undersøkelse av minoritetskulturers plass i offentlige arkiver», har hatt som mål å undersøke samer og kveners møte med myndighetene i Nordreisa og Kistrand (Porsanger), og hvordan dette møtet nedfeller seg i skriftlige dokumenter i kommunenes arkiver spesielt. Prosjektet er finansiert av ABM-utvikling, som er gjennomført av Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) med Kaisa Maliniemi som prosjektleder og forsker.

Publikasjonen er en kortversjon av den fullstendige rapporten fra prosjektet: Hva arkivene skjulte – en undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa 1865-1984.

Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk (elektronisk versjon)

ISBN: 978-82-8105-084-6. ABM-utvikling, 2010. ABM-skrift #65. 114 s.

Kaisa Johanna Maliniemi: Hva arkivene skjulte – en undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa 1865-1948

Boka er den endelige rapporten fra et forskningsprosjekt om minoriteter i offentlige arkiv,  utført av Kaisa Johanna Maliniemi på oppdrag fra Landslaget for lokal- og privatarkiv. Prosjektet ble finasiert av ABM-utvikling  og Norsk kulturråd. 

Maliniemi har gjennomført systematiske undesøkelser av arkivene i Nordreisa og  Kistrand (Porsanger), som har resultert i ny informasjon om om samers og kveners relasjoner til lokalforvaltningen i disse to kommunene.

Dokumentene fra de to undersøkte kommunene viser at fornorskingens strenghet, hvordan den rammet forskjellige folkegrupper,og variasjoner fra kommune til kommune. I Nordreisa ble det drevet streng språkpolitikk der det ikke ble gjort noen forskjell mellom samer og kvener. I Kistrand, derimot, var det flere smutthull i den nasjonale språkpolitikken og i hvordan den ble iverksatt i kommunen. Kistrand kommunes arkiv inneholder en stor mengde samisk- og kvenskspråklige dokumenter.
Se omtale i Bok og bibliotek: http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&task=view&id=1020

Omtale i tidsskiftet Arkiv: Gudmund Valderhaug: En milepæl

ISBN: 978-82-997932-3-0. AMB-Media, 2010. 291 s. Kr. 275,-. (bestilles fra: post@abm-media.no)

Jan Nilsen og Harry Solhaug: Manndalen Olmmáivággi – regulering, opprør, gjenreisning og samespørsmål

Flere bygder i Nord-Troms og Finnmark hadde problemer i forhold til myndighetenes gjenreisningspolitikk. Folket i bygda Manndalen i Gáivuotna-Kåfjord opplevde det kanskje særlig grad. Blant annet ble hele bygda kollektivt straffet ved at de ble nektet byggematerialer fordi noen av innbyggerne ikke ønsket den reguleringen som myndighetene iverksatte etter krigen. Noe som førte til gnisninger mellom internt i bygda. Landmåleren som myndighetene sendte til bygda skrev en rapport til Fylkesmannen i Troms om hvordan han opplevde tida i Manndalen og den motstanden han møtte her. Landmåleren ble «toget» ut av bygda, noe som resulterte i rettsak.

Denne utgivelsen inneholder dokumenter, brev, avisinnlegg og offentlig diskusjon og omhandler etterkrigstiden, gjenreisningen og samespørsmål i bygda Manndalen i Nord-Troms. Boka er skrevet av manndalingene Jan Nilsen og Harry Nilsen.

Alpha forl., 2010. 300.- (utsolgt)

Siri Broch Johansen: Saras dagbok – barne- og ungdomsroman

 Siri Broch Johansen fra Tana debuterer som barnebokforfatter med Saras dagbok som har handlingen lagt til Manndalen i Kåfjord og til Larsbergtunellen ved Skibotn. Vi møter 11.årige Sara fra Manndalen som opplever prøvelser i livet når faren ser seg nødt til å legge opp gårdsdrifta og sende hennes beste venn, kua Násti, til slakteriet. Faren får ny jobb i Tromsø og begynner tilværelsen som ukependler. Etter hvert stifter hun bekjentskap med bergtatte Bákte-Lárás som bor inne i berget og de får gjensidig nytte av hverandre.

Romanen er skrevet i dagbokform og passer fint for aldersgruppen 8-12 år. (12-14 år etter forlagets anbefaling).

 Siri Broch Johansen er godt kjent med Kåfjord og Manndalen etter å ha jobbet mange år ved Samisk språksenter i kommunen.

Romanen er en storsatsing fra forlaget CálliiidLágádus som har gitt ut versjoner både på norsk og på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk i tillegg til lydbokversjoner. De samiskspråklige versjonene er gratis for grunnskoler som har opplæring i samisk.

ISBN: 978-82-92-044-87-2. CálliidLágádus, 2010. 87 s. 225.- (norsk)

Siri Broch Johansen: Sárá beaivegirji – mánáid -ja nuoraidromána

Far har fortalt Sara om en gammel gubbe som bor i Lárásbaktitunellen. 11. årige Sara får et spesielt forhold til Bákte-Lárás, som bor inne i berget, Lárás-bákti. For lenge siden ble han tatt av de underjordiske, og har siden bodd inne i berget. Sara blir veldig lei seg da faren ser seg nødt til å legge opp gårdsdrifta i Manndalen og sende hennes beste venn, kua Násti, til slakteriet. Han får ny jobb i Tromsø og begynner som ukependler. Men Sara finner trøst. I drømmene ser hun løsningen. Nordsamisk tekst. Romanen er skrevet i dagbokform. Passer best for aldersgruppen 8-12 år.

Boka er Siri Broch Johanses første roman for barn og ungdom. Tidligere har Johansen publisert dikt og noveller i blader og antologier, og skrevet teaterstykke og lærebok. Romanen finnes også i sørsamisk og lulesamisk versjon og som lydbok  i norsk, nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk versjon.

De samiskspråklige versjonene er gratis for grunnskoler som har opplæring i samisk.

Áhčči lea muitalan nieidasis Sárái boares ádjá birra, gii orru Lárásbáktetuneallas. 11. jahkásaš Sárá oažžu erenoamáš oktavuođa bávttesisássiin Bákte-Lárásiin, gii dolin nuorra bárdnin geidojuvvui uldamáilbmái. Sárás šaddá hirbmat váivi go áhččis sádde su buoremus ustiba, gusa Násti, njuovahahkii. Dasa gávdna Sárá jeđđehusa, ja niegustis son oaidná čovdosa.

Girji lea Siri Broch Johansen vuosttas mánáid- ja nuoraidromána. Johansen lea ovdal álmmuhan divttaid ja noveallaid bláđiin ja antologiijan, ja čállán teáhterbihtá ja oahppogirjji. Davvisámegillii. Romána maiddái sáhtát guldalit jietnagirjis.

Girji lea nuvttá skuvllaide gos sámegiella oahpahuvvo.

ISBN: 978-82-92044-84-1. CalliidLágádus, 2010. 87 s. 225.-

Anders Larsen: Beaiveálgu – jietnateáhter

Hørespillet Beaiveálgu er dramatisert på grunnlag av den første samiske romanen, Bæivve-alggo (Daggry), som Anders Larsen (1870-1949) fra Kvænangen skrev i 1912.

Romanen forteller om fornorskningspolitikkens dårlige innflytelse både på verdsettingen av det samiske språket og samenes selvbilde.

Hørespillet handler om den sjøsamiske gutten Ábo Eira. Vi følger ham fra barndommen av til han vender tilbake til hjemtraktene etter bylivet.

Beaiveálgu jietnateáhter lea dramatiserejuvvon vuosttaš sámegiel romána, Bæivve-alggo vuođul, man Anders Larsen (1870-1949) čálii 1912:s.

Jietnateáhter lea mearrasámi bártni Ábo Eira birra. Mii čuovvut su mánnávuođa rájes dassá go máhccá ruovttoluotta ruovttuguvlui maŋŋá gávpoteallima.

ISBN: 978-82-7374-766-2. Davvi girji, 2010. 1 CD. 249.-

Anni Margaret Henriksen: Å stoppe blod – fortellinger om læsing, helbredelse, varsler og hjelpere

Denne boken bygger på en rekke intervjuer forfatteren har foretatt i Nord-Troms og Vest-Finnmark, tildels i forbindelse med hennes hovedfagsprosjekt i sosialantropologi. Bokens historier handler om vanlige folks praktisering av religiøs tro i livets vanskelige faser i fortid og nåtid, og da spesielt opplevelser knyttet til læsing, som er et nordnorsk begrep for helbredelse gjennom bønn. Forfatteren ser også på andre fenomener innen denne tradisjonen, som varsler og hjelpere, og på holdninger til læsing i skolemedisinske institusjoner og i offentlig debatt.

Helsepersonell ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø har ved flere tilfeller fått hjelp fra helbredere med overnaturlige evner. Begrepet «lesing» som det her fortelles om er knyttet til troen på at religiøse tekster har positiv virkning på ulike sykdommer og at dette kan stoppe blod og betennelser. I denne boka får vi høre historier fra virkeligheten som ikke kan forklares ved hjelp av naturvitenskapen.

Boka har litteraturliste og er illustrert av Annelise Brun.

«Å stoppe blod» ble godt mottatt (NRK Sámi radio)

ISBN: 978-82-0-31514-6. Cappelen Damm, 2010. 285 s. 329.-

Alit Boazu (CD)

alit boazuAlit Boazu har endelig debutert med full lengde CD og fått gode kritikker for den. Bandet fra Nord-Troms som har holdt på i fem år har fått mye oppmerksomhet de siste årene for musikken. Alit Boazu spiller stemningsfull alternativ rock. Melankolsk poprock med innslag av metall. Veteranen Svein Schultz er produsent for CD’en.

Vokalist Rolf Erling Mienna synger på sitt samiske morsmål og lydbildet er påvirket av både det tradisjonelt samiske og band som Muse og Mew. Bandet ønsker å tilføre samisk musikk en ny dimensjon.

FFMCD 0005. Alit Boazu, 2009. (Kan bl.a bestilles fra Riddu Riddu og CDON)