Gerd Mikalsen: Farsmålet

farsmaletGerd Mikalsen (f. 1957) fra bygda Manndalen i Nord-Troms debuterer med romanen Farsmålet. Mikalsens motivasjon for å skrive boka er sorgen over et tapt språk og en far som tilsynelatende var en annen.
Boka skildrer oppvekst i en bygd i Nord-Troms preget av fornorskning og læstadianisme. Vi følger jenta Alma fra førskolealder til hun er godt voksen. Forholdet mellom Alma og hennes far er en sentral del av skildringen.
Mikalsen forteller at det var to ting som var strengt forbudt for barn i Manndalen. Det ene var det å snakke samisk og det andre å snakke om noe som hadde med kjønnsdrift å gjøre. Lenge trodde hun at det var samme sak, slik at når de voksne snakket samisk så trodde hun at de snakket om det tabubelagte temaet sex.
Boka er også gitt ut i nordsamisk oversettelse – Áhcigiella (2017)
Gerd Mikalsen i Datoen – 4. episode (NRK)
Farsmålet – om tap av språk og egenverd (Torun Olsen, Sjøsamene, Senter for nordlige folk)
Kåfjordforfatter får støtte til debutroman – utgir viktig bok om fornorskningsprosessen  (Kristina Båtnes Hestdahl, Framtid i Nord 15.12.16)
ISBN: 978-82-92473-26-9. Gollegiella, 2016. 143 s. Heftet. 260.-  (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

LEAGUS: Lea Áigi (vinyl med CD)

lea-aigiLEAGUS er et musikalsk møte mellom pianisten Herborg Rundberg og gitaristen og electronicamusikeren Kristian Svalestad Olstad. Lea Áigi er deres debutalbum og består av 10 låter, hvorav de aller fleste er instrumentaler preget av improvisajon og kreativ utfoldelse. Låten Mun vuolggán dál har tekst skrevet av Nils-Aslak Valkeapää og vokal av Rundberg. Duoen har høstet gode kritikker for sitt særegne og nyskapende musikkutrykk.

Rundberg har tidligere gitt ut albumet Árbi (2010). Árbi er et klaververk som er basert på tradisjonelle salmer fra den sjøsamiske kommunen Kåfjord og andre samiske områder.

«Det oser av kvalitet i alle ledd, fra musikerne og musikken til coveret på den nye LP-plata. Leagus har skapt et unikt musikk­uttrykk, et nytt tilskudd til den samiske musikk­verdenen«, skriver Elin Margrethe Wersland i avisa Ságat.

Nordlig mesterverk (Helge Matland, 14.10.16, iTromsø)
Leagus: Lea Áigi (Jan Granlie, 29.09.16, Salt Peanuts)
Kvalitet i alle ledd (Elin Margrethe Wersland, 23.09.16 Ságat)

Tilgang i Spotify: LEAGUS: Lea Áigi

CAM003. CAMO, 2016. 10 spor (36 min.) Kan kjøpes gjennom Backbeat i Tromsø.

Northern Soul: The Album (vinyl)

northern-soul-the-albumNorthern Soul: The Album er musikken som ble laget til bestillingsverket Northern Soul. Den ble  laget for Varangerfestivalen 2014 av Herman Rundberg og Simone Grøtte. Forestillingen var en hyllest til og en reise i den nordnorske sjelen.
Musikken til verket er komponert av Herman Rundberg i samarbeid med artistene Mari Boine, Kråkesølv, Petter Carlsen, Kjetil Holmstad-Solberg, SlinCraze og Ole Jørn Myklebust som deltar på albumet. Singlene fra albumet Hjemmeseier (Kråkesølv) og Fillii Fillii (Mari Boine)  har begge vært listet på NRK P1. Tekstene er på engelsk, norsk og samisk.
Tilgang i Spotify: Norhern Soul: The Album (11 spor, 58 min.)
Trace (Herman Rundberg og Petter Carlsen; musikkvideo laget av Ørjan Bertelsen)
Hjemmeseier (musikk: Herman Rundberg og Kråkesølv, dans: Simone Grøtte, film Ørjan Bertelsen)
Mano Music, 2015. 1 vinylplate (8 sanger). Kan bestilles fra Mano Music

Cecilie Lanes & Ilse Dambe: Gii lea váldán guovssahasa?

gii_lea_valdan_guovssahasaNordsamisk oversettelse av Lanes bildebok for barn Jakten på nordlyset (2014).
Vi møter Julie og Troll Olav som er på en vinterreise fra Tromsø til Nordkapp med Hurtigruten. Samegutten Jovnna er veiviser, og ferden går videre med reinsdyrslede inn på vidda i jakten på det forsvunne nordlyset. Boka er illustrert av Ilse Dambe. Cecilie Lanes er fra Lyngen i Troms og har tidligere gitt ut boka Trolljakten (2010). For barn i alderen 4-7 år.
ISBN: 978-82-8263-164-8. CálliidLágádus, 2015. 38 s. Innb. 179.-

Harry Solhaug og Jan Nilsen: Manndalen Olmmáivággi – elveforebyggingsaken 1933

elveforebyggingsakenBørskrakket i 1929 og den økonomiske krisa i 1930-årene fikk også befolkningen i Kåfjord i Nord-Troms føle på kroppen. Det var stor arbeidsledighet og fattigdom i kommunen. Ubehagelige utslag av patriotisme i Manndalen i forhold til nabobygdene Olderdalen, Djupvik og Birtavarre ble utløst i forbindelse med  tildeling av nødsarbeid for å flomsikre deler av Manndalselva. For få manndalinger fikk jobb med elveforebyggingen. I desember 1933 resulterte et fredelig demonstrasjonstog i Ruodo i slosskamper og hærverk.
Sosialister og borgerlige i Manndalen stod sammen mot kommunalt sommel og den urett som de mente seg gjort i forhold til andre bygder i kommunen. Ordføreren Meedby og andre omtalte manndalingene som «de der inne» og det utløste sinne og bitterhet hos manndalingene.
Boka inneholder intervjuer med informanter og offentlige rettsdokumenter er gjengitt i sin helhet.
Elveforebyggingssaken 1933 er tredje bok Harry Solhaug og Jan Nilsen har skrevet for å dokumentere historiske hendelser i opprørsbygda Manndalen  i Nord-Troms. De har tidligere gitt ut Manndalen Olmáivággi : regulering, opprør, gjenreisning og samespørsmål 1945-1950 (2010), og Manndalen Olmáivaggi : Manndalsaffæren 1925 – en dokumentarisk beretning om bygdeopprøret mot myndighetene (2014)
Eget forl., 2014. 77 s. 150.- (kan kjøpes gjennom savedesign.no)

Reni Jasinski Wright: Syv sorter – historier fra kjøkkenbenken

Syv sorterDoktorstipendiat ved UiT,  Reni Jasinski Wright , har laget en vakker fotobok med historier fra kjøkkenbenken og syv oppskrifter på tradisjonelle matretter fra Nord-Troms. Hovedpersonene i boka er syv kvinner fra bygdene Manndalen, Skardalen, Kåfjorddalen og Skibotn.
Leserne inviteres på besøk til Oliva Helene Nilsen, Bjørg Eline Fossli, Magna Helene Andersen, Mary Johanne Pedersen, Elise Helene Solberg, Ruth Bergljot Larsen og Eliva Antona Henriksen og dere kjøkkener. Fra kjøkkenbenken serveres lokale matretter som rognbollesuppe, blodpølse, trollkrem og kaffeost og hverdagshistorier fra sjøsamiske områder i Nord-Troms. Historiene sier noe om kulturen og tankesettet i området. De er spunnet av hverdagslivet, eller det lille livet som det også kalles. Slike hverdagshistorier har en tendens til å bli glemt. Historiene fra kjøkkenbenken hjelper oss å huske, for ettertiden.
Boklansering: Syv kvinner om «Syv sorter» (Framtid i nord, 08.11.14)
ISBN: 978-82-303-2736-4. Reni Jasinski Wright, 2014. 71 s. Innb. 290.- (kan kjøpes gjennom syvsorter@gmail.com eller savedesign.no)

Violet Road: Back to the Roadshow (CD)

back_to_the_road_show-Rundbergbrødrene fra Kåfjord, sammen med Kjetil Holmstad-Solberg fra Andøya, har med sin fjerde utgivelse Back to the Roadshow fått mye oppmerksomhet nasjonalt og høstet fantastiske kritikker. Back to the Roadhouse er Violet Roads beste langt og består av 12 egenkomponerte melodiøse perler i  folkpop/rocksjangeren. Albumet har nydelig omslagsdesign og er utstyrt med sanghefte med noter. Den ble spilt inn med produsent Jonas Lie Theis i studioet Ocean Sound Recordings på Giske. Foreløpig har de sluppet singelen Face of the Moon. 
Omtaler og anmeldelser:
Plateanmeldelse: Violet Road Back to the Roadshow – endelig eklektikere med mening (Stein Østbø, VG 25.04.14)
Fengende kraftpakke fra Kåfjord-brødre – Violet Road fester grepet på plate nummer fire (Øyvind Rønning, Dagbladet, 29.04.14)
Violet Road med ny CD – Kåfjords store sønner Violet Road har sluppet et nytt album, «Back to the Roadshow» (NRK Sápmi, 29.04.14)
«En lekker perlerad» – Kommer til å stå igjen som et av årets beste norske popalbum (Danny J. Pellicer, Nordlys, 06.05.14)
Rett inn på 2. plass på VG-lista (Nordlys, 09.05.14)
Violet Roads hjemmeside: http://www.violetroad.no/
Back to the Roadshow på Spotify:  http://spoti.fi/1lYE1Tz
88843042172 . Colomia/Sony Music, 2014. 1 CD. 46 min. 149.- ( bl.a fra platekompaniet.no og cdon.no)
 

Harry Solhaug og Jan Nilsen: Manndals-affæren 1925 – en dokumentarisk beretning om bygdeopprøret mot myndighetene

manndals-affæren 1925Den 30. november 1925 var det tinglyst tvangsauksjoner i bygda Manndalen som på den tiden tilhørte Lyngen kommune. Lensmann Rivertz med følge ankom bygda. På kaia ble de møtt med en 2-300 bygdefolk som ba dem forlate Manndalen. Vitner sier at lensmannen opptrådte truende, og sa han skulle slå hodene av det fremmøtte bygdefolket. Lensmannsfølget dro oppover bygda, med bygdefolket etter seg…

Heftet gir en dokumentarisk skildring av bygdeopprøret i Manndalen i Nord-Troms i 1925. Historien gjengis slik som avisene Nordlys og Tromsø skildret hendelsen i 1925 og 1926.  Heftet er en nyutgivelse av Manndals-affæren (1999) som i tillegg inneholder en fiksjonsberetning av denne historiske hendelsen skrevet av Harry Solhaug og lagmannsrettens dom mot de tolv tiltalte fra 20. november 1926.
Mer om opprørsbygda Manndalen skrevet av Lisa Vangen: http://www.maloalo.no/side/index.php/historier/200-opprorsbygda-manndalen10
Harry Solhaug og Jan Nilsen, 2014. 75 s. Heftet. 150.- (kan kjøpes gjennom savedesign.no)

Harry Solhaug: Gáiski – luondu ja ealáhus

gaiskiTemaordliste med ord tilknyttet natur og næring brukt i Manndalen i Nord-Troms. Heftet er delt inn i under temaene natur og næring, landbruk og næring, fiske, leker og om tro. Til slutt følger en ordliste med alle ordene fra nordsamisk til norsk. Nordsamisk tekst.
I mange samiske områder merker man daglig hvordan samiske ord innen landbruk og utmark blir mindre og mindre brukt. Blant den yngre generasjonen hører man nesten bare norske ord, når de skal utrykke seg om landbruk og utmark, og dette gjelder også den samisktalende befolkningen. Mange av de norske termene blir ofte brukt både i offentlig og privat sammenheng, som igjen gjør at det er disse termene som blir ”samisk” på en måte.
Avdøde Ivar Vangen og Harry Solhaug, har samlet inn og bearbeidet mer enn 1100 ord og uttrykk, innenfor faget landbruk og utmark i perioden 2000 – 2002. Etter at Ivar Vangen døde har Harry Solhaug sammen med Samisk språksenter i Kåfjord gjort ferdig dette arbeidet.
Mearragátti olbmot leat dološ áiggiid rájis eallán das maid luondu sáhtii sidjiide addit, go sii meahcástedje ja čogge borramušaid meahcis ja bivde vuona. Go ássamat ja eallinvuogit nuppástuvve, de olbmot ohppe eatnandoalu ja návetdoalu. Eatnandoallu ja guollebivdu, ealuid várreguohtumat ja meahccedoallu ledje gittalagaid.
Ivar Vangen rohkki ja Harry Solhaug leaba jagis 2000 jahkái 2002 čoaggán ja válmmastan badjel 1100 sáni ja dajaldaga mat gullet eatnandollui ja meahci ávkin atnimii. Go Ivar Vangen jámii, de Harry Solhaug lea ovttasráđiid Sámi Giellaguovddážiin válmmastan dáid giellaávdnasiid.
Gáivuona suohkan – Sámi giellaguovddáš/Dávvi Álbmogiid Guovddáš, 2013. 30 s. Heftet. 50.-

Anders Larsen: "Mearrasámiid birra” – ja eará čállosat / ”Om sjøsamene” – og andre skrifter

Mearrasamiid birraNyutgivelse av Anders Larsens Om sjøsamene (1950) i både norsk og nordsamisk versjon. Boka inneholder også artikler om Anders Larsen skrevet av redaktørene Ivar Bjørklund og Harald Gaski i tillegg til noen artikler skrevet av Anders Larsen selv.
Larsens ønske med manuskriptet Om sjøsamene var å synliggjøre at også samene langs kysten har en kulturarv og en fortid som var vel så verdifull som deres norske naboers. Dette er et tema som Larsen kjente svært godt, oppvokst som han var i et sjøsamisk miljø i ytre Kvænangen. Boka er en historisk og etnografisk dokumentasjon med inngående beskrivelser av skikk og bruk, fiske og fangst og trosforestillinger blant en folkegruppe som ble utsatt for en av de mest omfattende assimilasjonstiltak som noensinne har funnet sted i Nord-Europa.
Larsen var forfatter av den første samiskspråklige romanen, Beaiveálgu (Dagen gryr) fra 1912. Den ble nylig utgitt på nytt i tospråklig utgave.
Anders Larsena áigumuš girjjiin lei duođaštit ahte mearrasámiin ge lea kulturárbi mii lea seammá mávssolaš go sin dáru siidaguimmiid kultuvra. Larsen dovddai diliid bures, gii ieš lei bajásšaddan mearrasámi birrasis olggut Návuonas. Girji lea historjjálaš ja etnográfalaš dokumentašuvdna mearrasámiid dábiid, vieruid, jáhkuid, bivddu ja guolásteami birra álbmogis, mii dáidá leat gillán garraseamos assimilašuvnnašviggamuša mii olles Davvi-Eurohpás goassige lea iskon čađahuvvot. Mearrasámi čállosa lassin dán girjjis gávnnat teavsttaid mat eai leat ovdal almmuhuvvon, ee. Návuona sámegiela birra ja logaldat mii giehtadallá sámi dáidaga ja kultuvra.
ISBN 978-82-8263-147-1.  ČálliidLágádus, 2014. 227 s. Innb. 395.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)