Niillas Holmberg: Juolgevuođđu

Juolgevuođđu er Niillas Holmbergs fjerde diktsamling på nordsamisk og hans første helpolitiske diktbok og poetiske manifest. Boken er gjennomillustrert av Inga-Wiktoria Påve.

I boka reiser en verden av symboler og ordbilder sambandet mellom jorda, og utfordringen med å verne den. Forfatteren påstår at vi må vende tilbake til våre føtter fordi det er med dem vi er i kontakt med jorda. Mellom jorda og føttene har vi til vanlig sko, og en av bokas sentrale skikkelser er skomakeren som produserer og selger sko.

Gjennom boka går illustrasjonene som en linje som danner en ubrutt sirkel, slik forståelsen av livet og naturen er blant mange urfolk.

Juolgevuođđu lea poehtalaš manifeasta, mii lea Niillas Holmberga vuosttas čađa politihkalaš diktagirji. Govvadáidaga lea dahkan Inga-Wiktoria Påve.

Dát diktagirji huksesta symbolaid ja giellagovaid máilmmi, mii guorahallá eanaoktavuođa ja hástalusaid dan gáhttemis. Girji čuoččuha ahte mii fertet máhccat julggiide, danin go juolggit leat min guoskkahusat eatnamii. Julggiid ja eatnama gaskkas mis dávjá leat gápmagat ja girjji okta deháleamos giellagovain lea ge gámagoarru gii buvttada ja vuovdala juolgesujiid.

ISBN: 978-82-90625-89-9. DAT, 2018. 144 s. Heftet. 160.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

Odd Mathis Hætta: Samebygder på Finnmarksvidda. 2 bind

samebygder-pa-finnmarksvidda
Odd Mathis Hætta har gitt ut et tobindsverk om samebygder på Finnmarksvidda. Bøkene er et referanseverk for natur, bosetting og kultur på vidda.
Bind 1: Samebygder på Finnmarksvidda – natur, bosetting og kultur sett i et økologisk perspektiv gir en oversikt over naturgrunnlaget på vidda med vekt på oversikter over geologi, landskapsformer, klima, vegetasjonssoner -og typer, plante og dyreliv. Del II av bindet gir en oversikt over gård, hus og folk og viser hvordan et bygdesamfunn på et av landets kaldeste steder kunne eksistere og utvikle seg, og hvordan man kunne utnytte begrensede naturressurser.
Bind 2: Samebygder på Finnmarksvidda 2 – materiell og immateriell kultur sett i et økologisk perspektiv viser hvordan bygdenes innbyggere taklet og utnyttet ressursene i et økologisk perspektiv. I del III er det lagt vekt på aktiviteter for å skaffe mat, brensel og forråd i et selvforsyningssamfunn og utnyttingen av ressurser med sikte på å bedre økonomien gjennom varebytte og handel.Del IV omhandler tradisjoner, skikker, slektskapsforhold, relasjoner mellom folk som fadderskap og gjensidig tjenesteyting, religion og folketro.
Bind 1: ISBN: 978-82-690262-0-7. Eget forl., 2016. 305 s. Heftet. 289.-
Bind 2: ISBN: 978-82-690262-1-4. Eget forl., 2016 325 s. Heftet. 289.-
Bøkene kan  bestilles fra Lindbak Finnmark avd. Kautokeino: post.finnmark@lindbak.no

Thomas Kuhn, Consuelo Griggio: Sápmi skyar – myter och vetenskap över svenska Lappland/Sápmi skies – myth and science over Swedish Lapland

 
sapmi skyarBoken er en reise gjennom to dimensjoner av himmelen over svensk Lappland. Den mytologiske og den vitenskapelige. Forfatterne ønsker å stimulere til dialog mellom vitenskapen og samisk mytologi ved å anerkjenne den iboende verdien av dem begge. Den er utformet som en samtale mellom fire stemmer der himmelfenomener som nordlyset, solsøyler og bisol blir presentert og tolket gjennom samiske historier og minner, vitenskapelige forklaringer, bilder og malerier. Boka har svensk og engelsk tekst.
Antropolog Consuelo Griggio (Memorial University of Newfoundland, Canada) og naturforsker Thomas Kuhn (Luleå University of Technology, Sverige) forener sine lidenskaper og kunnskaper i dette prosjektet hvor urfolksmytologi og vitenskap deler et vakkert og magisk sted, nemlig svensk Lappland.
SÁPMI SKIES – Myth and science over Swedish Lapland is a wondrous journey through two dimensions of the sky in the Swedish Arctic: the mythological and the scientific. This book wishes to stimulate a dialogue between science and Sami mythology by recognising the intrinsic value of both viewpoints. It is organised as a four-voice conversation in which stunning Arctic sky phenomena such as the northern lights, sun pillars, and sun dogs are presented and interpreted through Sami stories and memories, scientific explanations, pictures and paintings.
Anthropologist Consuelo Griggio (Memorial University of Newfoundland, Canada) and Natural scientist Thomas Kuhn (Luleå University of Technology, Sweden) join their passion and knowledge of their respective fields and embark in a project in which native mythology and science share a beautiful and magical place, namely Swedish Lappland.
ISBN: 9789197957458. Varda, 2015. 96 s. Heftet. 300.- (kan kjøpes gjennom adlibris.com)

Jorunn Løkvold: Meahccái – giehtagirji

meahccaiHåndbok med benevnelser for skogsturen som passer for alle som holder på å lære seg nordsamisk. Enkle ord og setninger beskriver det som skjer i skogen. I boka er det forslag til leker og oppskrifter som passer skogs-temaet. Målgruppe: barnehager, småtrinnet og mellomtrinnet i grunnskolen.
Giehtagirjjáš namahusaiguin meahccemátkái ja lea oaivvilduvvon giehtagirjin buohkaide, geat leat oahpahallamin davvisámegiela. Girjjážis leat álkkes sánit ja oanehis cealkagat, maid sáhttá geavahit go váccaša meahcis. Girjjážis evttohuvvojit maiddái borramušrávvagat ja stohkosat, mat heivejit fáddái.
ISBN: 978-82-7374-984-0. Davvi girj, 2015. 26 s. Heftet. 95.-

Harry Solhaug: Gáiski – luondu ja ealáhus

gaiskiTemaordliste med ord tilknyttet natur og næring brukt i Manndalen i Nord-Troms. Heftet er delt inn i under temaene natur og næring, landbruk og næring, fiske, leker og om tro. Til slutt følger en ordliste med alle ordene fra nordsamisk til norsk. Nordsamisk tekst.
I mange samiske områder merker man daglig hvordan samiske ord innen landbruk og utmark blir mindre og mindre brukt. Blant den yngre generasjonen hører man nesten bare norske ord, når de skal utrykke seg om landbruk og utmark, og dette gjelder også den samisktalende befolkningen. Mange av de norske termene blir ofte brukt både i offentlig og privat sammenheng, som igjen gjør at det er disse termene som blir ”samisk” på en måte.
Avdøde Ivar Vangen og Harry Solhaug, har samlet inn og bearbeidet mer enn 1100 ord og uttrykk, innenfor faget landbruk og utmark i perioden 2000 – 2002. Etter at Ivar Vangen døde har Harry Solhaug sammen med Samisk språksenter i Kåfjord gjort ferdig dette arbeidet.
Mearragátti olbmot leat dološ áiggiid rájis eallán das maid luondu sáhtii sidjiide addit, go sii meahcástedje ja čogge borramušaid meahcis ja bivde vuona. Go ássamat ja eallinvuogit nuppástuvve, de olbmot ohppe eatnandoalu ja návetdoalu. Eatnandoallu ja guollebivdu, ealuid várreguohtumat ja meahccedoallu ledje gittalagaid.
Ivar Vangen rohkki ja Harry Solhaug leaba jagis 2000 jahkái 2002 čoaggán ja válmmastan badjel 1100 sáni ja dajaldaga mat gullet eatnandollui ja meahci ávkin atnimii. Go Ivar Vangen jámii, de Harry Solhaug lea ovttasráđiid Sámi Giellaguovddážiin válmmastan dáid giellaávdnasiid.
Gáivuona suohkan – Sámi giellaguovddáš/Dávvi Álbmogiid Guovddáš, 2013. 30 s. Heftet. 50.-

Nina E. Eide, Terje Borg, Camilla Næss: Oahpásmuva njálain

Foahpasmuva njalainaktaboka om fjellreven «Møt fjellreven» er nå oversatt til nordsamisk og sørsamisk.
I tusenvis av år har fjellreven bodd i fjellene våre. Men nå finnes det ikke mange igjen. Fjellreven står i fare for å dø ut fra Skandinavia. I denne bildeboka kan du følge fjellreven gjennom et helt år. Du får lære om hva fjellreven driver med, og hvor den holder til. Du får også lese om hva vi kan gjøre for å hjelpe den å overleve.
Boka er illustrert av Inger Belsvik og har lettlest tekst med oppsummerende faktatekst. Beregnet for aldersgruppen 6-10 år.
Boka er også gitt ut i sørsamisk versjon:
Nina E. Eide, Terje Borg, Camilla Næss: Svaalem råakebe. ISBN: 978-82-7374-834-8.
Duháhiid jagiid lea njálla orron min duoddariin, muhto dál eai leat šat galle vel báhcán.
Njállá sáhttá jávkat Skandinávias. Dán govvagirjjis beasat čuovvut njála jagi olles jagi. Beasat oahppat maid njálla bargá, ja gos dat eallá. Beasat maiddái lohkat maid mii sáhttit dahkat veahkehit dan birget.
Govva lea ollislaččat govvagirjin oktan teavsttain man lea álki lohkat, ja das lea čoahkkáigessojuvvon faktateaksta.
ISBN: 978-82-7374-806-5. Davvi girji, 2013. 46 s. 249.-

Heikkiarmas Lukkari: Guobbarat, sámmálat, jeahkálat

Guobbarat, sámmálat, jeahkálat (Sopp, lav, mose) er forlaget ČálliidLágádus sin tredje bok i småformatserien (10×13 cm) med faktabøker for barn og ungdom om natur og miljø i Sápmi , Denne boken gir med tekst og foto faktainformasjon om sopp, lav og mose. Språket i boken er nordsamisk. Navn på de ulike vekstene er, i tillegg til nordsamisk, også på latin, finsk, norsk og svensk.

Guobbarat, sámmálat, jeahkálat lea ČálliidLágádusa goalmmát girjjáš fáktagirjjážiid ráiddus Sámi luonddus ja birrasis. Girjjážis gávnnat oanehis ja oppalaš dieđu ja gova guobbaris, sámmális ja jeahkális man birra čállit. Girjji leat ráhkadan nuorra lohkkiide, muhto heive dieđusge buot diehtoáŋgiris olbmuide.

ISBN: 978-82-92044-92-6. Cálliidlagádus, 2011. 130.- (kan også kjøpes fra bl. a haugenbok.no og Biblioteksentralen)

Haldis Balto: Dádjat meahcis!

723 Dadjat meahcis omslag.inddDádjat meahcis! har som mål å lære naturbegreper og å lære å finne veien i naturen, bli kjent med fugler og verne naturen. Med fugler som snakker, spennende fortellinger, fargerike bilder og samtaleøvelser blir læringen spennende og variert.
Boka tilrettelegger for tverrfaglighet og temabasert undervisning. Boka er hovedsakelig rettet mot mellomtrinnet på grunnskolen, men kan også brukes i andre sammenhenger.

Boka distribueres gratis til barnehager og grunnskoler.

Dádjat meahcis! ulbmiliin lea oahppat luonddunamahusaid ja meahcis dádjadit luonddunamahusaid bokte, oahpásnuvvat lottiidguin ja gáhttet luonddu rávvagiid mielde. Lottit mat hállet, gelddolaš muitalusat, ivdnás govat ja ságastallanhárjehusat dagahit oahppama gelddolažžan ja manggabealagiin.
Girji lea fágaidrasttideaddji ja heive fáddáoahpahussii. Girji lea vuosttažettiin oaivilduvvon vuođđuskuvlla gaskadássái, muhto heive bures muđui ge eará oktavuođain geavavahit.

Juhkkojuvvo nuvttá mánáidgárddiide & skuvllaide.

ISBN: 978-82-7374-723-5. Davvi girji, 2009. 79 s. 175.-

Liv Tone Boine: Luondu ealáska

LuonduEalaskaLuondu ealáska er den tredje boka i bokserien om temaet naturen. Fortellingen i boka følger den samme elevgruppe som i Luondduipmašat boka. De er på uteskole om våren. Vi får vite hva de hører, ser, gjør og opplever på turen. Vi blir kjent bl.a. med plante- og dyrelivet ved elver, innsjøer og sjøen. Temabok er for 1-4 klasse, men passer også til bruk i hjem og barnehage. Boka er illustrert av Bente Somby Reyes. Det er også utgitt en egen arbeidsbok til Luondu ealáska. Andre bøker i denne serien er Luondduipmašat og Dálveluondu. Heftene distribueres gratis barnehager og grunnskoler.

Luondu ealáska lea goalmmát girji luonddu fáddágirjeráiddus. Girjji muitalusas čuovvut seamma luohkká go Luondduipmašat girjjis geat leat olgoskuvllas giđđat. Muitalusas beassat gullat maid sii doppe gullet, oidnet, barget ja vásihit dálvit; oahpásnuvvat ee.  šattuide ja divrriide jogain, jávrriin ja mearas. Govaid lea Bente Somby Reyes sárgun.
Luonddu fáddágirjeráidu lea 1.-4. ceahkkái, muhto heive maiddái bures ruovttuide ja mánáidgárddiide.
Eará girjjit ráiddus: Luondduipmašat, Dálveluondu. Juhkkojuvvo nuvttá mánáidgarddiide ja skuvllaide.

   
 

ISBN: 978-82-7374-699-3. Davvi girji, 209. 31 s. Pris/Haddi: 135.-

Arbeidsbok/Bargogirji:

ISBN: 978-83-7374-701-3. Davvi girji, 2009. 48 s. Pris/Haddi:

Øyvind Rundberg: Hutkkálaš vádjoldeapmi/En krativ vandring

hutkkalas_vadjoldeapmiHutkkálaš vádjoldeapmi – luondu, kultuvra, ealáhus, sámi ássamat/En kreativ vandring – natur, kultur, næring, samisk bosetting er et flott illustrert og skrevet tverrfaglig læreverk som  beskriver natur, kultur og næring i nordområdene. Heftet har parallelltekster på norsk og nordsamisk og er bregnet for undervisning i skolene i Troms for elever fra 5. til 10. trinn i grunnskolen. Kan også brukes til samisk språkopplæring og til prosjektarbeid med samiske temaer. Heftet er skrevet av Øyvind Rundberg og Helge Guttormsen.

Samenes måte å innrette seg på omtales fra de eldste tider og opp til i dag. Heftet beskriver naturfenomener som nordlyset, stjernehimmelen, midtnattsol og mørketid. Å vise sammenhenger mellom natur, kultur, tenkning og næringer er en av hensiktene med heftet.

Heftet ble lansert i Kåfjord 22. september.

ISBN: 972-82-91200-08-8 (feil ISBN). Kåfjord kommune/Sametinget, 2009. Pris/Haddi: 100.-

Heftet bestilles fra: oyvind.rundberg@nordtroms.net/48158304