Samenes historie fra 1751 til 2010

Bind 2 av Samens historie. Første bind Samenes historie fram til 1751 ble utgitt i 2004.  Dette bindet bygger på og problematiserer både eldre og nyere forskning innenfor etnografi, historie, religionsvitenskap og språkvitenskap og presenterer den til nå mest komplette oversikten over de siste 250 årene av samisk historie.

Aktuelle spørsmål rundt fornorskingspolitikk, samiske rettigheter til områder og ressurser, utviklingen av tamreindriften, grenseforhold i nord og forholdet mellom den samiske minoriteten og storsamfunnet blir inngående diskutert i boka. Sentralt i framstillingen står samenes forhold til den nye, norske sentralmakten fra 1814 og framover. Forfatterne viser blant annet hvordan synet på samene endres i takt med samfunnsutviklingen.

Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin er redaktører.

Nytt bokverk om samenes historie (Magne Kveseth, 02.02.21, UiT Norges arktiske universitet)

ISBN: 978-82-02-23554-3. Cappelen Damm, 2021. 540 s. Heftet. 599.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi, Adlibris og haugenbok blant andre)

Elin Anna Labba: Herrene sendte oss hit – om tvangsflyttingen av samene

Norsk oversettelse av Elin Anna Labbas Herrarna satte oss hit – om tvangsförflyttningarna i Sverige (2020).

1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttingen av et stort antall samiske familier med reinsflokker. Myndighetene kaller løsningen en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.

De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge i sommerhalvåret, får ikke lenger komme tilbake til Norge. I stedet blir de plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges avgårde, forlater hjemmene sine i den tro at de skal få vende tilbake.

Samiske Elin Anna Labba, som selv kommer fra en familie som ble flyttet på 1920-tallet, forteller nå historien sett gjennom de tvangsflyttedes øyne. Teksten bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige.

Labba fikk for denne Augustprisen i 2020 for årets svenske faktabok. Oversatt til norsk av Trude Marstein.

Anmeldelse: En gave til oss alle (Knut Hoem, 01.02.21, NRK)

I nordsamisk oversettelse: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra (2020)

ISBN: 978-82-530-4248-0. Pax, 2021. Innb. 323.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi, Tanum og Adlibris blant andre)

Kathrine Nedrejord: Lappjævel!

Kathrine Nedrejord har gitt ut ny roman for barn og ungdom. I denne er det en fortelling fra 1950-tallet om en samisk gutt på internat og fornorskningen som formidles.

Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk.
Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til?

Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører. For aldersgruppen 9-13 år.

Romanen er blant de nominerte til Kulturdepartementes priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2020

Internatbarn ble traumatisert fra å bruke morsmålet sitt (June Helén Bjørnback, 05.11.20, Ságat)

Nedrejord med rå ungdomsroman: – vi må snakke om det (Veronica Karlsen, RingeriksAvisa, 25.11.20)

Romanen er også tilgjengelig som e-bok: Lappjævel! 

ISBN: 978-82-03-26802. Aschehoug, 2020. 198 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre).

Ebok: ISBN: 9788203268014. Aschehoug, 2020. 198 s. 209.-

Harald Haraldsen Lindbach: Minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet – En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis

Doktorgradsavhandling som undersøker minoritetspolitiske dokumentasjonsstrategier i Nordområdet på 1700-tallet. En komparativ analyse av hvordan og hvor samer og kvener trer frem i arkivene til lokal- og regionalforvaltningen i Danmark-Norge og Sverige, med spesielt blikk på Nord-Troms, Jukkasjärvi og Enontekis. Justisprotokoller, domsbøker og misjonsarkiver og kirkelige arkiver blir spesielt belyst i avhandlingen.

Digitalt tilgjengelig i Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/18927?fbclid=IwAR010MSCgcoJVikoedtZDDOuuPBk0XaBX_pDoH7iu6JtYP9wGyEbea_VwXg

Disputas Harald Lindbach 2808.20: https://mediasite.uit.no/Mediasite/Catalog/Full/4a49bb6368b24e9ca8de60ad0f67492521?fbclid=IwAR1qMLtWNK3wmuI1TAe2Exj9B1qmj5pfLxwQ7badSBYvMdjQpTg3MJiMOQY

Kvenske og samiske historiske dokumenter må bli lettere tilgjengelig (Laila Lanes, 31.08.20, NRK)

ISBN: 978-82-8244-239-8. UiT Norges arktiske universitet, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, 2019.  218 s. Heftet. 400.- (trykt utgave kan kjøpes av Harald H. Lindbach: harlin@arkivverket.no)

Odd Mathis Hætta: Med samehilsen – et utvalg artikler og innlegg gjennom 30 år (1961-1990)

Odd Mathis Hættas dokumentsamling med innlegg i aviser og artikler i fagtidsskrifter gjennom 30 år fra 1961 til 1990 gitt ut 2017.

Hætta ønsker å vise at det foregikk en samepolitisk kulturreisning minst 30 år før Sametinget ble etablert i 1989.  Dokumentsamlingen gir et bilde av de samiske organisasjoners politikk 1960 til 1990-.

Samisk kulturreisning ble motarbeidet av lokal- og sentralmyndighetene, likeså samiske organisasjoner. Det var bl.a. ikke mulig å møte politiske myndigheter, – henvendelser ble ikke engang besvart. Gjennom hele 1960- og 1970-tallet måtte organisasjons- og kulturreisningsarbeidet basere seg på frivillighet. Regelen var at vi selv måtte betale for reiser til konferanser og møter. Pressen, uten unntak, kom med mistenksomme insinuasjoner og negativ omtale. Forskjellen er slående sett i forhold til 2000-tallet og spesielt etter 2010.

Det foregikk ulovlig politisk overvåking av samer og folk på den politiske venstresiden. Ingen vet hvor mange samer som ble overvåket. Forfatteren selv har dokumentasjon for at han i 1961 kom i overvåkingspolitiets søkelys pga. samepolitisk aktivitet, og ble overvåket til 1990-tallet.

ISBN:978-82-690262-2-1. Eget forl., 2017.  276 s. Heftet. 195.- (kan kjøpes gjennom Davvi girji, gavpi og Biblioteksentralen)

The Indigenious Identity of the South Saami – Historical and Political Perspectives on a Minority within Minority (gratis E-bok)

The Indigenous Identity of the South Saami er en artikkelsamling forfattet av flere forskere. Boka er en del av et forskningsprosjekt som  gir historiske og politiske perspektiv på den sørsamiske minoriteten.

Språk, medienes behandling av samer, vindkraftutbygging og samenes plass i historiske fremstillinger og folketellinger er noen av temaene i boka.

Det sørsamiske språket har vært utsatt for store endringer. På grunn av fornorskningspolitikken har det skjedd ekstremt raskt. Dette har ført til mange grupperinger og en spesiell dynamikk innad i den sørsamiske kulturen. Noen valgte å legge bort det sørsamiske språket helt, mens andre holdt på språket.

Vi kan se mange grupperinger knytta til det sørsamiske språket og endringene som har skjedd, sier forsker Inger Johansen ved NTNU. Hun har skapt analytiske kategorier som «heilsamene», «språkpolitiet», «halvsamene», «dei som skifta», «kjernesamane» og «dei doble samane».

I tillegg til at vi fire redaktører fra Nord universitet har bidratt i boka, så har vi også bidrag fra eksterne deltakere, opplyser redaktørene Håkon Hermanstrand, Asbjørn Kolberg, Trond Risto Nilsssen og Leiv Sem.

Boka er finansiert av Regionalt forskningsfond Midt-Norge, og kan lastes ned gratis fra Springer:

https://link.springer.com/book/10.1007%2F978-3-030-05029-0?fbclid=IwAR2POvMlYoHRs8UiWBTWW29jWgLSVV6vEItG2MEzHmEBxdd8atYjGwb_iww#toc

Boka er foreløpig bare tilgjengelig digitalt.

Ny bok om sørsamenes historie (Saemine sijte)

Viktig bok om sørsamisk historie (Nina Kjeøy, Nord Universitet,  10.02.19)

Linnea Axelsson: Ædnan

aednan.jpgEn mor og hennes yngste sønn hviler i en gamme sammen med noen andre kvinner. Framfor dem langs flyttleden driver henne mann og deres eldste sønn reinhjorden. De er på vei mot en øy i Nord-Norge og sommerens beitemarker. Ingen vet at om noen år vil grensen til Norge være stengt for dem, at de skal tvinges til å forlate sitt hjem og at de kommende generasjonene skal mæte helt andre vanskeligheter.

Ædnan er nordsamisk og betyr landet, marken og jorden. Eposet Ædnan forteller om to samiske familier, hvis skjebner speiler samenes nyere historie fra begynnelsen av 1900-tallet til i dag. Bit for bit vokser et følelsesmessig landskap frem, samtidig som familienes liv flettes sammen med Sveriges koloniale politikk. Svensk tekst.

Intensiv tystnad födde rikt samiskt släktsepos (Erika Joseffson, 14.03.18, hbl)

Augustpriset til Linnea Axelsson for boken Ædnan (Jörgen Heikki, Sameradion & SVT Spmi, 26.11.18)

Et samisk århundre revet i fillebiter (Knut Hoem, 04.01.19, NRK)

Finnes både som e-bok og lydbok.

ISBN:9789100173647. Albert Bonniers forlag, 2018 759 s. 184.- (kan kjøpes gjennom adlibris)

Ola Graff: Joikeforbudet i Kautokeino

joikeforbudetOla Graff, som er konservator ved Tromsø museum, har skrevet bok om forbudet mot joik i skolen i Kautokeino som ble vedtatt av skolestyret der i 1953.
Forlaget skriver: I 1976, i ei tid med økende oppmerksomhet rundt det samiske, fornyet skolestyret forbudet og gjorde det strengere. Forbudet som ble vedtatt av det samiske skolestyret i den samiske kommunen Kautokeino, om et av de mest særprega samiske kulturuttrykkene, har for mange framstått som helt uforståelig. Skolestyret har aldri gjort om vedtaket.
Dette er ei historie om hvordan holdninger brytes og hvordan nye holdninger gror fram. Det er ei historie både om forhold innad i det samiske samfunnet, og om forholdet mellom storsamfunnet og minoritetskulturen.
Joikeforbudet er nå begravet en gang for alle. Det har skjedd ei enorm utvikling gjennom de årene som er gått sida forbudet ble innført i 1953. Joik nyter i dag en anerkjennelse og status som er enestående i historia. For første gang fortelles hele historia om joikeforbudet.
Han ga fullstendig blaffen i joikeforbudet (NRK Sápmi, 19.10.16)
ISBN: 9788232900343. Davvi girji, 2016. 200 s. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Kajsa Andersson: Sápmi i ord och bild 1

 
Sápmi i ord och bild 1 har nyligen kommit ut på On Line Förlag AB.
Boken består av en samling studier skrivna av forskare, författare och andra initierade, varav flera med samiska rötter. Sedan urminnes tider har samer levt i ett område som sträcker sig över fyra länder: Kolahalvön i Ryssland, nordligaste Finland, norra Norges kust- och inland och norra Sveriges inland. Antologin innehåller rikt illustrerade artiklar som behandlar bland annat historia och politik, resenärer, fotografer, konst, språk och traditioner. Texterna, som tilldrar sig i hela Sápmi, dryftar allvarliga och aktuella frågor som rör ett folks rättigheter.
Sápmi i ord och bild 1 (förord, innledning og innholdsoversikt)
BTJ recension av Magnus Öhrn: Sapmi i ord och bild
Hårdbunden, 592 sidor.
Pris 360 kr inkl. moms, + frakt
Beställ Sápmi i ord och bild
info@onlineforlag.se

Bjørn Bjerkli, Per Selle (red): Samepolitikkens utvikling

omsl.8-Samepolitikkens utviklingSamepolitikken har de siste 30 årene fått en stadig viktigere plass i samfunnet, både som politikk drevet av samer og som norsk politikk. Samer kan ikke drive en politikk uavhengig av det norske systemet dersom de skal nå fram. På samme måten kan vi si at norske myndigheter vanskelig kan avvikle en samepolitisk agenda. I denne boken tas pulsen på viktige trekk ved den samepolitiske utviklingen der også den internasjonale rettsutviklingen spiller en viktig rolle.
Det samepolitiske saksfeltet inngår i komplekse relasjoner med aktører fra det lokale til det nasjonale og internasjonale. Hvordan har relasjonene utviklet seg? Mellom Sametinget og staten, mellom Sametinget og lavere beslutningsnivåer som fylke og kommune? Hvordan har relasjonene mellom Sametinget og sivilsamfunnet utviklet seg?
Boken gir innblikk i et bredt spekter av utfordringer som samepolitikken står overfor, relatert både til saksfelt og til institusjonelle og mellommenneskelige relasjoner fra det internasjonale til det lokale. Boken er redigert av sosialantropolog Bjørn Bjerkli og statsviter Per Selle og har bidrag av forskere med bakgrunn fra statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, medievitenskap, historie og språkvitenskap.
Forskerne konkluderer: Samene har fått mer makt (Stein Torger Svala, Ságat 07.05.15)
ISBN: 9788205482623. Gyldendal, 2015. 432 s. 498.-