Linnea Axelsson: Ædnan

aednan.jpgEn mor og hennes yngste sønn hviler i en gamme sammen med noen andre kvinner. Framfor dem langs flyttleden driver henne mann og deres eldste sønn reinhjorden. De er på vei mot en øy i Nord-Norge og sommerens beitemarker. Ingen vet at om noen år vil grensen til Norge være stengt for dem, at de skal tvinges til å forlate sitt hjem og at de kommende generasjonene skal mæte helt andre vanskeligheter.

Ædnan er nordsamisk og betyr landet, marken og jorden. Eposet Ædnan forteller om to samiske familier, hvis skjebner speiler samenes nyere historie fra begynnelsen av 1900-tallet til i dag. Bit for bit vokser et følelsesmessig landskap frem, samtidig som familienes liv flettes sammen med Sveriges koloniale politikk. Svensk tekst.

Intensiv tystnad födde rikt samiskt släktsepos (Erika Joseffson, 14.03.18, hbl)

Augustpriset til Linnea Axelsson for boken Ædnan (Jörgen Heikki, Sameradion & SVT Spmi, 26.11.18)

Et samisk århundre revet i fillebiter (Knut Hoem, 04.01.19, NRK)

ISBN:9789100173647. Albert Bonniers forlag, 2018 759 s. 184.- (kan kjøpes gjennom adlibris)

Ola Graff: Joikeforbudet i Kautokeino

joikeforbudetOla Graff, som er konservator ved Tromsø museum, har skrevet bok om forbudet mot joik i skolen i Kautokeino som ble vedtatt av skolestyret der i 1953.
Forlaget skriver: I 1976, i ei tid med økende oppmerksomhet rundt det samiske, fornyet skolestyret forbudet og gjorde det strengere. Forbudet som ble vedtatt av det samiske skolestyret i den samiske kommunen Kautokeino, om et av de mest særprega samiske kulturuttrykkene, har for mange framstått som helt uforståelig. Skolestyret har aldri gjort om vedtaket.
Dette er ei historie om hvordan holdninger brytes og hvordan nye holdninger gror fram. Det er ei historie både om forhold innad i det samiske samfunnet, og om forholdet mellom storsamfunnet og minoritetskulturen.
Joikeforbudet er nå begravet en gang for alle. Det har skjedd ei enorm utvikling gjennom de årene som er gått sida forbudet ble innført i 1953. Joik nyter i dag en anerkjennelse og status som er enestående i historia. For første gang fortelles hele historia om joikeforbudet.
Han ga fullstendig blaffen i joikeforbudet (NRK Sápmi, 19.10.16)
ISBN: 9788232900343. Davvi girji, 2016. 200 s. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Kajsa Andersson: Sápmi i ord och bild 1

 
Sápmi i ord och bild 1 har nyligen kommit ut på On Line Förlag AB.
Boken består av en samling studier skrivna av forskare, författare och andra initierade, varav flera med samiska rötter. Sedan urminnes tider har samer levt i ett område som sträcker sig över fyra länder: Kolahalvön i Ryssland, nordligaste Finland, norra Norges kust- och inland och norra Sveriges inland. Antologin innehåller rikt illustrerade artiklar som behandlar bland annat historia och politik, resenärer, fotografer, konst, språk och traditioner. Texterna, som tilldrar sig i hela Sápmi, dryftar allvarliga och aktuella frågor som rör ett folks rättigheter.
Sápmi i ord och bild 1 (förord, innledning og innholdsoversikt)
BTJ recension av Magnus Öhrn: Sapmi i ord och bild
Hårdbunden, 592 sidor.
Pris 360 kr inkl. moms, + frakt
Beställ Sápmi i ord och bild
info@onlineforlag.se

Bjørn Bjerkli, Per Selle (red): Samepolitikkens utvikling

omsl.8-Samepolitikkens utviklingSamepolitikken har de siste 30 årene fått en stadig viktigere plass i samfunnet, både som politikk drevet av samer og som norsk politikk. Samer kan ikke drive en politikk uavhengig av det norske systemet dersom de skal nå fram. På samme måten kan vi si at norske myndigheter vanskelig kan avvikle en samepolitisk agenda. I denne boken tas pulsen på viktige trekk ved den samepolitiske utviklingen der også den internasjonale rettsutviklingen spiller en viktig rolle.
Det samepolitiske saksfeltet inngår i komplekse relasjoner med aktører fra det lokale til det nasjonale og internasjonale. Hvordan har relasjonene utviklet seg? Mellom Sametinget og staten, mellom Sametinget og lavere beslutningsnivåer som fylke og kommune? Hvordan har relasjonene mellom Sametinget og sivilsamfunnet utviklet seg?
Boken gir innblikk i et bredt spekter av utfordringer som samepolitikken står overfor, relatert både til saksfelt og til institusjonelle og mellommenneskelige relasjoner fra det internasjonale til det lokale. Boken er redigert av sosialantropolog Bjørn Bjerkli og statsviter Per Selle og har bidrag av forskere med bakgrunn fra statsvitenskap, sosiologi, sosialantropologi, medievitenskap, historie og språkvitenskap.
Forskerne konkluderer: Samene har fått mer makt (Stein Torger Svala, Ságat 07.05.15)
ISBN: 9788205482623. Gyldendal, 2015. 432 s. 498.-

Per Selle, Anne Julie Semb, Kristin Strømsnes og Åsta Dyrnes Nordø: Den samiske medborgeren

den samiske medborgerenEtableringen av Sametinget i 1987 har gitt den samiske befolkningen en helt spesiell politisk stilling i Norge, som medlemmer av to politiske systemer – det samiske og det norske.
Hvordan opplever den enkelte same dobbeltrollen som norsk borger og same? Er det slik at den enkelte same opplever at de to medlemskapene er uforenlige og at man derfor står i en valgsituasjon; man er enten norsk eller same? Eller lar de to medlemskapene seg kombinere, slik at den samiske medborgeren opplever at hun kan være både samisk og norsk på én gang? Skiller den samiske befolkningen seg fra den øvrige befolkningen når det gjelder politisk interesse og engasjement, eller i tillit til offentlige og politiske institusjoner?
Den samiske medborgeren analyserer en lang rekke slike spørsmål ved hjelp av surveydata. Funnene representerer viktige korrektiver til sentrale deler av den akademiske urfolkslitteraturen, og kaster nytt lys over den samiske befolkningens borgeridentitet, politiske interesse og deltakelsesmønster.
Tekster av Anne Julie Semb, Åsta Dyrnes Nordrø, Per Selle og Kristin Strømsnes.
ISBN: 978-82-02-41485-6. Cappelen Damm Akademisk. 320 s. 399.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)

Thomas Hilder: Sámi Musical Performance and the Politics of Indigeneity in Northern Europe

sami musical performanceSamene er Europas eneste anerkjente urfolk og har gått gjennom en historie med kristning,  tap av landområder og kulturell assimilering. Siden andre verdenskrig har de jobbet mot politisk selvbestemmelse i de nordiske landene, og vært med på å skape et globalt urfolkssamfunn.
Samtidig med denne prosessen var fremveksten av den samiske musikkscenen, der gjenopplivingen av den distinkte og tidligere undertrykte vokale tradisjonen joik var sentral. Gjennom joik med instrumental akkompagnement, som inkluderer joik inn i forskjellige former for populærmusikk, sceneopptredener og musikkinnspillinger, har samiske musikere spilt en nøkkelrolle i å artikulere en samisk identitet, styrke samisk språk, og gjenopplive en naturbasert kosmologi. Thomas Hilder har skrevet den første lengre studien av denne mangfoldige og dynamiske musikkscenen og dens krysning med urfolkspolitikk.
The Sami are Europe’s only recognized indigenous people living across regions of Norway, Sweden, Finland and the Russian Kola peninsula. The subjects of a history of Christianization, land dispossession, and cultural assimilation, the Sami have through their self-organization since World War II worked towards Sami political self-determination across the Nordic states and helped forge a global indigenous community.
Accompanying this process was the emergence of a Sami music scene, in which the revival of the distinct and formerly suppressed unaccompanied vocal tradition of joik was central. Through joiking with instrumental accompaniment, incorporating joik into forms of popular music, performing on stage and releasing recordings, Sami musicians have played a key role in articulating a Sami identity, strengthening Sami languages, and reviving a nature-based cosmology. Thomas Hilder offers the first book-length study of this diverse and dynamic music scene and its intersection with the politics of indigeneity.
ISBN: 978-0-8108-8895-1. Rowman & Littlefield Education, 2015. 243 s. Innb. 482.- (kan kjøpes gjennom adlibris.com)

Sámediggi 25 jagi/Sametinget 25 år : 1989-2014

Sametinget 25 årJubileumsbok gitt ut i anledning Sametingets 25-årsfeiring 9. oktober 2014. Marit Myrvoll har skrevet om Sametingets åpning i 1989. Deretter følger artikler skrevet av sametingspresidentene Ole Henrik Magga, Sven-Roald Nystø, Egil Olli og Aili Keskitalo.
Boka har også fagartikler om ulike temaer skrevet av blant andre Bård A. Berg (Sametinget og reindriften), Ann Ragnhild Broderstad og Else Grethe Broderstad (Flytting og urbanisering: Sápmi i forandring), Eva Josefsen (Likestilling på Sametinget gjennom 25 år), Gunvor Guttorm (Duodji – kultur- og identitetsbærer og næring), Steinar Pedersen (Sametinget og fiskeriene 1989-2013), Jon Todal (Samisk språkpolitikk – nyttar det?) og Ragnhild Nystad (Likestilling i samisk ånd).
Vedlagt en oversikt med bilder og navn på medlemmene av de syv forskjellige sametingene i perioden 1989-2017 og Carten Smiths 13 teser lagt fram ved Sametingets samling 27. februar 1996.
Boka har parallelltekst på nordsamisk og norsk.
ISBN: 978-82-91200-19-4. Sámediggi, 2014. 307 s. Innb. 300.-

Sámi Stories – Art and Identity of an Arctic People

Sami stories 1Denne sommeren vises utstillingen Sámi Stories: Art and Identity of an Arctic People  i New York. Den formidler samisk historie, samfunn og kunst, og er produsert i forbindelse med den norske Grunnlovens 200-års jubileum.
I den anledning har Orkana akademisk har gitt ut to bind i samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum og Tromsø Museum som har laget utstillingen. Dette bindet er laget i samarbeid med Tromsø museum og Marit Anne Hauan er redaktør. Engelsk tekst.
Utstillingsdelen som Tromsø Museum presenterer har som hovedtema medborgeridentitet og identitets- forvaltning og er produsert i samarbeid med Senter for nordlige folk og Institutt for statsvitenskap, UiO.
Boka inneholder følgende artikler:
Marit Anne Hauan: Sámi stories – identity of an arctic people
Ole Henrik Magga: Policy and the Sámi language
Anne Julie Semb: The bicentenary, Sámi fellow citizens and dual public sphere
Terje Brantenberg: Politics of belonging
Lill Tove Fredriksen: Sámi literature in motion
Ola Graff: Yoik – The traditional folk music of the Sámi people
Nils Oskal: The character of the milk bowl as a separate world
Dikka Storm and Kjellaug Isaksen: Duodji – Dáidda
Dikka Storm: Object catalogue
ISBN 978-82-8104-237-7. Orkana akademisk, 2014. 108 s. innb. 325.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)

Ketil Zachariassen: Samiske nasjonale strategar – samepolitikk og nasjonsbygging 1900–1940, Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad

Samiske nasjonale strategar er den første samlede framstillingen av den politiske kampen for samisk språk og kultur på første halvdel av 1900-tallet. Den er basert på  omfattende ny forsking om den samiske opposisjonens deltakelse i det samiske og norske ordskiftet, både lokalt og nasjonalt. Den utfordret den norske skole- og fornorskingspolitikken,  synet på forholdet mellom folk, nasjon og kultur og forestillingen om Norge som en homogen stat.

Boka presenterer ny kunnskap om de fremste samiske strategene – Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad, samisk og norsk politisk historie, om statsråd J. K. Qvigstad, fornorskingspolitikken, arbeiderbevegelsen i Nord- Norge og om norsk minoritetspolitikk.

Boka er basert på Ketil Zachariasens doktoravhandling fra 2011 ved Universitetet i Tromsø – Samiske nasjonale strategar – den samepolitiske opposisjonen i Finnmark, ca. 1900-1940

Samiske nasjonale strategar (forskning.no, 30.03.12)

Norsk kulturråd kjøper inn Samiske nasjonale strategar (CálliidLágádus)

ISBN: 978-82-8263-117-4. ČálliidLágádus, 2012. 368 s. 300.-

Gunnar E. Kristiansen: han Larsen – sjøsamisk lærer, redaktør, forfatter og forsker

Várdobáiki samisk senter i Evenes har lansert sin egen skriftserie. Det første bidraget i skriftserien er skrevet av Gunnar E. Kristiansen og skildrer historien om sjøsamen Anders Larsen, lærer og forfatter som kjempet en livslang kamp mot assimilerings- og fornorskningenspolitikken rettet mot samene.  Anders Larsen var opprinnelig fra Segelvik i Kvænangen, men giftet seg med tiden til Sørvik i Harstad kommune. Larsen er mest kjent for å ha skrevet den første samiske romanen Bæivve-alggo, som kom ut i 1912. Han var også redaktør av den første samiske avisa Sagai muitalægje (1904-1911). Framstillingen fokuserer spesielt på hans samepolitiske virke i Sør-Troms.

Monsens bestefar likte denne avisa (NRK Sámi Radio)

Várdobáiki, 2010. 110.-  (bestilles via e-post: post@vardobaiki.no eller tlf:  76 98 50 20)