Rita Sørly: Ábiid plástihkat/Plasten i havet

Forsker og forfatter Rita Sørly har kommet med oppfølger til Namako og tentaklene/ Namako ja bivdojuolggit (2018).

Forskerne Aihe og Whina reiser sjøveien fra Otago på New Zealand til Gamvik i Norge. De skal delta på en konferanse der og undersøke en gåsenebbhval som har strandet i fjæra. Hvalen bor på dypet i tropiske vann. Hva har ført hvalen helt til Gamvik på Finnmarkskysten?  På turen opp til Norge reiser de med båt og skal forske på plast i sjøen hele veien opp til Norskehavet og Gamvik.

Sørly har gitt ut boka i samarbeid med forelegger og forfatter Rauni Magga Lukkari som har oversatt til nordsamisk. Boka er illustrert av den kjente illustratøren og forfatteren Malgorzata Piotrowska.

Dutkkit Aihe ja Whina johtiba mearaid mielde Otagos, New Zealanddas gitta Norgii. Soai áiguba dutkat muohtofávrofállá mii lea rievdan fiervái. Fállá ruoktun leat trohpalaš ábit. Manin son fális rievddai nie guhkás, gitta Gáŋgaviikka fiervái?

ISBN: 978-82-92473-37-5. Gollegiella, 2020. 55 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Niillas Holmberg: Jalkapohja

Finsk gjendiktning av Juolgevuođđu (2018) som er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020.

Verket er et poetisk manifest som framhever betydningen av kontakten mellom menneske og jorda, det som har verdi for framtiden. Boken fremholder betydelsen av naturbasert tradisjonskunnskap samtidig som den stiller spørsmål om den passer inn i den moderne tiden og tankesettet.

År etter år kjemper samer mot utnyttelsen av deres land; det være seg gruver, jernbane, eller vindkraftparker. Hvem er det som kan hindre industrisamfunnet i å fullstendig utnytte og ødelegge markene? Ingen andre enn lokalbefolkningen. Men det svaret gjelder bare om befolkningen har bevart kontakten med landet.

Runokokoelma Jalkapohja alleviivaa ihmisen ja maan välistä yhteyttä. Se ylistää luontoon liittyvää perinnetietoa ja samalla kyseenalaistaa sen soveltuvuutta moderniin aikaan ja mieleen.

Runoissa herätään lahoavien kengännauhojen myhäilyyn, toivotaan kynäksi sulkaa joka löytyy ilmasta. Niistä jäsentyy maayhteys, joka tarkoittaa velvollisuudentunnetta suojella ympäristöä sen uhkatekijöiltä. Jalkapohja julistaa, että meidän on palattava jalkoihin, koska ne ovat yhtymäkohtamme maahan. Vastavoimakseen jalat saavat suutarin, jota tiirat nousevat vastustamaan luontoaktivistien lailla.

Arktiseen maisemaan, koivujen ja lintujen rinnalle, tiiviissä runoissa nousee kieliterminologia; entisajan muistelun sijaan etsitään hukassa olevaa preesensiä ja avataan modernia saamelaisuutta. Kirjan on kuvittanut Saamenmaan uuden polven kuvataiteilija Inga-Wiktoria Påve.

ISBN: 9789512415236. Gummerus, 2019. 144 s. Heftet. 259.-

Niillas Holmberg: Såle

Norsk oversettelse av Juolgevuođđu (2018) som er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020. Poeten Endre Ruset har gjendiktet til norsk i samarbeid med Niillas Holmberg selv.

Såle er poetisk manifest som framhever betydningen av kontakten mellom menneske og jorda, det som har verdi for framtiden. Boken fremholder betydelsen av naturbasert tradisjonskunnskap samtidig som den stiller spørsmål om den passer inn i den moderne tiden og tankesettet.

År etter år kjemper samer mot utnyttelsen av deres land; det være seg gruver, jernbane, eller vindkraftparker. Hvem er det som kan hindre industrisamfunnet i å fullstendig utnytte og ødelegge markene? Ingen andre enn lokalbefolkningen. Men det svaret gjelder bare om befolkningen har bevart kontakten med landet.

Boka er gjennomillustrert av Inga-Wiktoria Påve. Illustrasjonene er viktige for bokens helhet. Gjennom boken, side etter side løper en ubrutt linje som danner en sirkel.

Boka er også oversatt til finsk: Jalkapohja (2019)

ISBN:978-82-90625-98-1. DAT, 2020. 144 s. Heftet. 195.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og gavpi.org)

Recognition, Reconciliation and Restoration: Applying a Decolonized Understanding in Social Work and Healing Processes

Etter den fjerde internasjonale urfolkskonferansen knyttet til sosialt arbeid, konferansen «Alta 2017», er nå en antologi med tekster knyttet til konferansens tema utgitt. Tekst på engelsk.

Konferansen spurte om hvordan marginalisering og ekskludering av urfolksstemmer kan oppdages, forhindres og leges. Konferansen inviterte også deltakerne til å delta i en dialog om bruk av forsoning og dekolonisering som en gjenopprettende praksis. Målet er å gi ny kunnskap om de koloniale aspektene i vår mangfoldige historie, og å bevisstgjøre hvordan arven fra kolonialismen fungerer på makro- og mikronivå, og i politikk, hverdagsmøter, engasjement og lidelse.

Redaktørene for antologien er to UiT-ansatte, dosent Jan Erik Henriksen fra Institutt for barnevern og sosialt arbeid og professor Britt Kramvig fra Institutt for reiseliv og nordlige studier, samt forsker Ida Hydle fra OsloMet

I innledningen til boka slår redaktørene fast at urfolk over hele verden er nært knyttet til naturen. Felles for urfolk er frykten for ødeleggelsen av hele planeten. Miljøforkjempere og urfolksaktivister er bekymret over hastigheten plyndringen av naturressurser har fått.

Boka har kapitler om Khoisan-folket i Sør-Afrika, om globaliseringens pris for urfolk på Turtle Island i USA, om selvstyre og indre justis i reindrifta i Norge, om barnefattigdom i de samiske kjernekommunene og om et helt spesielt prosjekt i sørsame-området hvor man har undersøkt tilgangen til offentlige velferdstjenester. Her er også et kapittel om rasisme og kampen mot rasismen i Australia for å finne veien til en fremtid uten rasisme og med håp for avkoloniserte områder.

The 4th International Indigenous Voices in Social Work Conference hosted by UiT The Artic University of Norway asked how the marginalization and exclusion of indigenous voices can be detected, prevented and healed. The conference also invited participants to take part in a dialogue on the use of reconciliation and decolonization as a restorative practice, Our aim is to provide new knowledge on the colonial aspects of our diverse histories, and to raise awareness of how the legacies of colonialism operate at macro and at micro-levels, and in politics, everyday life encounters, engagements and suffering. This conference anthology attempts to address the consequences of colonial violations, both in the past and in the present, and argues that new knowledge and practices are needed to restore indigenous ways of being, of living with each other and of living well and sustainably on and with the land.

The editors of this cross-disciplinary anthology are Norwegian Arctic University professors. All have specialized in decolonization and indigenous issues.

ISBN: 9788281043923. Orkana, 2020. 304 s. Heftet. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre )

 

Alfred Nilsen: Altakampen – miljøkampens største folkereisning

Da den norske regjeringen la frem planene om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget i 1968 forårsaket det en voldsom konflikt om retten til land og vann, til beiteland, retten til selvbestemmelse i et eget Sameting og samers rettigheter generelt.

Fra sommeren 1979 tok Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget, ledet av Alfred Nilsen, i bruk sivil ulydighet for å stanse anleggsarbeidet. 600 politifolk ble sendt til Alta for å slå ned opprøret, og folkeaksjonisten ble tiltalt og dømt etter oppviglerparagrafen. Konflikten varte fra 1968 til rundt 1982 og fikk stor betydning for utviklingen av den norske samepolitikken.

ISBN: 9788230700723. Háldde forlag, 2019. 240 s. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Anna Gjeitanger: En reise til reinens rike

En reise til reinens rike er mer enn en fortelling om forfatteren Anne Gjeitangers reise til Nord og hennes møte med natur, rein og samer. Den er kanskje like mye en oppfordring til det norske folk om å våkne opp og se hvordan naturen er i ferd med å endre seg. Hvordan samfunnets verdinormer tillater at stadig mer natur rundt oss utarmes for vinningens skyld, slik at ideen om økonomisk vekst og stadig flere teknologiske nyvinninger til folket, vinner frem.

Kanskje er det på tide at vi begynner å samarbeide med naturens krefter, slik naturfolk rundt om i hele verden har praktisert det i alle år. For en ting er sikkert, det hjelper ikke lenger å resirkulere søppel for å få klimaendringene til å stoppe opp. Her i Norden er det samene som har gått foran og vist vei, men deres behov for reinbeiter og urørt natur, tas ikke lenger hensyn til. I stedet ønsker samfunnet å starte opp med gruvedrift, bygge veier, sette opp vindmøller og demme opp elver og fossefall for å utøke produksjonen av elektrisk kraft. Er det slik vi skal etterlate jorden til de kommende generasjoner?

Frem til Anne Gjeitanger (Poiana Issopo) ble innbygger av det spirituelle økosamfunnnet Damanhur i det nordlige Italia, tilbrakte hun de fleste somrene på Indre Helgeland i Nordland fylke.

Denne boken beskriver en reise tilbake dit, men også møter med sjamaner og lesere i den samiske tradisjonen, med reindriftsutøvere i flere generasjoner og med naturånder både i nord og på Yxnøy ved Sandefjord – i et forsøk på å forstå reinens betydning i mange dimensjoner.

ISBN: Solens forlag, 2019. 143 s. Innb. Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Ark bokhandel blant andre)

Eva Stina Sandling: Ira lysnnar/Ira guldala/Ira guldal

Kunstner og illustratør Eva Stina Sandling fra Vuollerim i Nord-Sverige har gitt ut en bildebok for barn med miljøvern som tema.  Boka har tekst på svensk, nordsamisk og lulesamisk.

Ira bor i Norrbotten, nær den store elven. Elven som en gang sang og bruset som den ville, hadde hennes nylig avdøde farmor sagt. Hun kunne det meste om skogen, dyrene, fjellene og plantene. Hun hadde lært Ira å lytte til og se naturen. Alltid spør naturen om lov. Først. Nå er mor og far urolige når de prater om fremtiden, om hvor merkelig været har blitt og om gruven. Skal alt ødelegges? Ira forstår hva hun må gjøre.

For aldersgruppen 3-6 år. Boka er gjennomillustrert av flott collageillustrasjoner og kort, enkel tekst.

Ira orru Norbottenis stuorra eatnogáttis mii sádde e-rávnnji sevdnjes sázuid mielde almmis. Eatnu mii oktii lávllui ja šuvai nugo háliidii, áhkku leai muitalan. Áhkku guhte easka jámii. Son diđii ollu meahci, ealibiid, váriid ja šattuid birra. Son oahpahii ira guldalit ja geahččat. Álu jearrat lobi luonddus. Ovdal. Dál eadni ja áhcci surraba. Soai ságasteaba bohtteáiggi birra ja mas imaš dálki lea šaddan. Ja ruvki. Galgá go visot biliduvvot. Ira ipmirda maid son ferte dahkat.

ISBN:9789151920436. Tornedalica, 2019. 26 s. Innb. 175 SEK (kan bestilles gjennom Bokus)

Niillas Holmberg: Juolgevuođđu

Juolgevuođđu er Niillas Holmbergs fjerde diktsamling på nordsamisk og hans første helpolitiske diktbok og poetiske manifest. Boken er gjennomillustrert av Inga-Wiktoria Påve.

I boka reiser en verden av symboler og ordbilder sambandet mellom jorda, og utfordringen med å verne den. Forfatteren påstår at vi må vende tilbake til våre føtter fordi det er med dem vi er i kontakt med jorda. Mellom jorda og føttene har vi til vanlig sko, og en av bokas sentrale skikkelser er skomakeren som produserer og selger sko.

Gjennom boka går illustrasjonene som en linje som danner en ubrutt sirkel, slik forståelsen av livet og naturen er blant mange urfolk.

Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020: Niillas Holmberg: Juolgevuođđu (2018)

Juolgevuođđu lea poehtalaš manifeasta, mii lea Niillas Holmberga vuosttas čađa politihkalaš diktagirji. Govvadáidaga lea dahkan Inga-Wiktoria Påve.

Dát diktagirji huksesta symbolaid ja giellagovaid máilmmi, mii guorahallá eanaoktavuođa ja hástalusaid dan gáhttemis. Girji čuoččuha ahte mii fertet máhccat julggiide, danin go juolggit leat min guoskkahusat eatnamii. Julggiid ja eatnama gaskkas mis dávjá leat gápmagat ja girjji okta deháleamos giellagovain lea ge gámagoarru gii buvttada ja vuovdala juolgesujiid.

ISBN: 978-82-90625-89-9. DAT, 2018. 144 s. Heftet. 160.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

Inga Ravna Eira: Ii dát leat dat eana

ii_dat_leat_dat_eana_omslag.inddIi dát leat dat eana («Dette er ikke den jorda») er Inga Ravna Eiras diktfortelling som handler om gudinnen Uksáhká sitt fortvilte rop til Solens barn eller jordens barn, som ikke lenger hører henne. Hun har kommet ned til jorda som hun ikke kjenner igjen, slik den en gang var.

Uksáhká er bekymret og anklager jordens barn, for det var jo de som skulle ta vare på jorda. Uksáhká sin tale er en monolog, men hun krever svar fra jordens, eller solens barn før hun drar tilbake.

Boka er gjennomillustrert av Mathis Nango.

Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2019.

Ii dát leat dat eana lea Inga Ravna Eira diktačálus Uksáhká čuorvuma birra Beaivváža mánáide dahje eatnama mánáide, geat eai oro gullamin šat. Son lea boahtán eatnamii ja son ii dovdda eatnama nu movt oktii lei.

Son, Uksáhkká, vuorjjastuvvo ja sivahallá eatnama mánáid, go sii han galge fuolahit eatnama. Uksáhká sárdni lea monologa, muhto son bivdala vástádusa eatnama, dahje beaivváža mánáin ovdal go vuolgá. Son háliida diehtit maid son galggašii cealkit Ráđđejeaddji bearrašii, dan eatnama birra maid sii ledje guođđán eatnama mánáid háldui.

ISBN: 978-82-329-0080-0. Davvi girji, 2018. 64 s. Innb. 300.-

Svein Lund: Gull, gråstein og grums 2 – med lov skal land øydast

med lov skal land øydastBok nummer to i serien Gull, gråstein og grums som med et kritisk blikk ser på mineralnæringa i fortid, nåtid og framtid.
Dette bindet tar for seg miljøvirkningene av gruver med forskjellige driftsmetoder, gruva som arbeidsplass, lovverket for mineralutvinning og forvaltning og aktører i forhold til mineralnæring i Norge.
Boka ser på hvordan myndighetene påvirker mineralnæringa gjennom økonomiske virkemidler. Hvilke skatter, avgifter og tilskuddsordninger bidrar til å gjøre næringa lønnsom? Hvilken plass har miljøhensyn i forskninga av mineraler og mineralutvinning og hva mener forskjellige politiske parti, næringsorganisasjoner, samiske organisasjoner og miljøorganisasjoner om mineralspørsmål?
Bok nummer 1 i serien: Omstridde gruver
ISBN: 978-82-329-0031-2. Davvi girji, 2016. 212 s. 250.- (kan kjøpes gjennom haugenbok)