Nina Ødegaard: «Hvis vi ikke har litteratur på samisk, så har vi vel egentlig tapt» – en studie av lesevanene til åtte elever i videregående skole med nordsamisk som førstespråk

Ødegard har i mange år arbeidet som bibliotekar i videregående skole i et samiskspråklig område.  I denne masteroppgaven fra 2020 undersøker hun lesevanene til elever i videregående skole med nordsamisk som førstespråk. Bakgrunnen for oppgaven er at hun ønsker å sette søkelys på tilgangen på samisk litteratur for ungdom i alderen 16–20 år, og deres mulighet til å velge samiskspråklig litteratur fremfor litteratur på andre språk.

Metoden som ble brukt var kvalitative samtaleintervju med fem enkeltelever og en gruppe på tre elever, med utgangspunkt i et spørreskjema informantene fikk i forkant. Undersøkelsen viste at elevene snakket på samisk, blandet språk når de chattet og de som leste mye, valgte å lese på engelsk fremfor på samisk eller norsk. Favorittsjangeren var fantasy. De fleste elevene var negative til oversettelser, og de foretrakk å lese litteratur på originalspråket.

Alle mente det var viktig at det kom ut mer litteratur skrevet originalt på samisk, og de var positive til at det ble oversatt mer til samisk. Elevene ville ikke nødvendigvis selv lese samisk litteratur, men de ønsket at det var tilgjengelig for andre.

Masteroppgaven er tilgjengelig digitalt: https://oda.oslomet.no/bitstream/handle/10642/9178/%c3%98degaard_mbib2020.pdf?sequence=2&isAllowed=y

OsloMet – Storbyuniversitetet, Institutt for Arkiv- bibliotek- og informasjonsfag, 2020. 98 s.

Kajsa Kemi Gjerpe"The best of both worlds" : conceptualising an urban Sámi identity

The best of both worldsMasteroppgave om urban samisk identitet. Gjerpe undesøker hvilke faktorer som påvirker urban samisk identitet og hvordan denne identiteten blir uttrykt.
Gjerpe mener at etableringen av emblemer har vært en viktig del i revitaliseringen av samisk kultur. Bruken av symboler i hverdagen er viktig for den urbane samen,  da den  samiske kulturen er ikke veldig synlig i bymiljøet. Bruken av emblemer har også hatt negative konsekvenser. De urbane samene ikke hører ikke helt hjemme innenfor kategorien ‘vanlige urbane borgere ‘ da de har kulturelle trekk som ikke er vanlig i det urbane og norske sammenhengen.  De passer heller ikke inn  helt inn i den  «samiske » kategorien fordi de mangler visse forventede kulturelle trekk vanlig innenfor den landlige samiske sammenhengen . Gjerpe argumenterer for at hennes informanter hører hjemme i begge ‘ verdener «. Byen skaper en kontekst til ulike former for kulturuttrykk . Engelsk tekst.
Sammendrag på engelsk:
Indigeneity is often expected to merely exist in rural settings. The urban context is, therefore, considered atypical and inauthentic. I will distinguish between cultural traits and emblems, arguing that the creation of emblems has been an important aspect of revitalisation of Sámi culture. In addition, I maintain that the use of emblems in daily life is important for urban Sámi, as Sámi culture is not very visible in the city environment. However, the use of emblems has had unfavourable consequences. On the one hand, urban Sámi do not belong within the category of ‘ordinary urban citizen’ as they hold cultural traits that are not common in the urban and Norwegian context; nor do they belong within the ‘Sámi’ category as they lack certain expected cultural traits within the rural and Sámi context. Those who fall between the various categories become, arguably, people out of place. Opposing the notion of being of out place, this study seeks to demonstrate how the concept of an urban Sámi identity is created, articulated and challenged in an urban context. I argue that the interviewees belong in both ‘worlds’, and that the city creates a context to various means of cultural expressions.
Fullteksttilgang i munin: “The Best of Both Worlds”. Conceptualising an Urban Sámi Identity
Faculty of Humanities, Social Sciences and Education, University of Tromsø, 2013. 116 s.