Bertil Marklund: Det milsvida skogsfolket : Skogssamernas samhälle i omvandling 1650-1800

Denna avhandling om skogssamerna behandlar förändringarna i deras samhälle 1650–1800. Bland allmänheten är skogssamerna inte lika kända som fjällsamerna. En del forskning om skogssamerna har genomförts men då i sammanhang där den fjällsamiska forskningsdelen legat i förgrunden. I avhandlingen påvisas att skogssamerna hade kontroll på utvecklingen av sina näringar: De var därmed aktörer på en social och samhällelig nivå i samebyn, Arvidsjaurbyn. Omkring år 1800 skulle denna ordning, på grund av statliga åtgärder, komma att försvagas.
Dáhta doktårbargguo lúvletjij bijrra sijttá tjielgastit syöbradahkan virduodiemiev 1650–1800 tjuöhtiejäbij gaskasne. Lúvletjij viessuomvyjjarh eäh almatjijste leäh aktta åhppásh guh váriegij vyjjarh. Múvtieme uhtsadiebmie leä gujt dahktuvvame valla dalluojge váriegij ienabe guh lúvletjij viessuome leä guövddielisne urrame.
PDF fulltext
Skrifter från Centrum för samisk forskning, ISSN 1651-5455 ; 23, Kulturens frontlinjer, ISSN 1402-8506 ; 58
ISBN: 978-91-7601-235-2
#samibibl #ajttebiblioteket #samernasbibliotek #samiskbibliotekstjenste

Leif Braseth: Samer sør for midnattssola – Sørsamenes historie, kultur og levemåte

samer sør for midtnattsolenI 25 år har Leif Braseth samlet stoff til og arbeidet med det som nå er blitt til denne praktfulle boken om sørsamene.  Samer sør for midnattssola er den første større og helhetlige framstillingen om sørsamenes historie – både i Norge og i Sverige. Sørsamenes historie skiller seg fra samene lenger nord, både når det gjelder språk, historiske utviklingstrekk og næringsdrift.
Deres tradisjonelle tilholdssteder når det gjelder reindrifta, har vært fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør – og i Sverige fra Tärnaby i nord til Idre i sør. Arkeologiske undersøkelser har vist at sørsamene i tidligere tider holdt til i et langt større område. I Sør-Norge er det spor etter dem helt ned til Valdres, Hallingdal og Sør-Østerdalen og i Sverige ned til Dalarna og lenger østover mot Bottenviken.
Fullt hus for Brathseth bok om sørsamene (Alvdal midt i væla, 06.12.14)
Monumentalverk om sørsamene (Ola Rye, Arbeidets rett, 04.12.14)
ISBN: 978-82-450-1718-2. Fagbokforlaget, 2014. 650.- (kan også kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no og adlibris.com)

Varangereventyr : samiske fortellinger og sagn fra Nesseby og Tana/Várjjatmáidnasat : sámi muitalusat ja máidnasat Unjárggas ja Deanus

varangereventyrVárjjat Sámi Musea/Varanger Samiske Museum har gitt ut denne samlingen med eventyr og fortellinger i forbindelse med sitt 30-årsjubileum i 2013. Eventyrene som er med i boka er fra Varangerområdet, de fleste fra Nesseby. Noen få er også fra nabokommunen Tana. De er samlet inn og skrevet ned mellom 1867 og 1920-årene av professorene Friis, Qvigstad og Lagercrantz.
Eventyrene er inndelt etter temaer som eventyr, dyrefortelllinger, govetter, havfolk, småfolk, stallo, tsjudefortellinger, noaidefortellinger og spøkelser, død og andre skumle ting. Boka har parallelltekst på norsk og nordsamisk.
Museet ble opprettet i 1983 og arbeider med dokumentasjon og formidling av sjøsamisk kulturhistorie med hovedfokus på Varangerområdet.
ISBN: 978-82-7746-012-3. Váqrjjat Sámi Musea, 2013. 147 s. 300.-

Maj Lis Skaltje: Minsta lilla liv har sin joik

minsta lilla liv har sin joikMinsta lilla liv har sin joik (Luondu juoiggaha, 2005) er en dokumentasjon av samenes musikktradisjoner og er nå oversatt til svensk fra nordsamisk. Den inneholder intervjuer gjort av Maj-Lis Skaltje i 1992 av samer fra Arjeplog i sør til Karesuando i nord om deres tanker, erfaringer og minner om joiken. Den eldste av fortellerne er født i 2012 og den yngste er født i 1954.
Deres fortellinger gir et bilde av hvordan joiken er bundet til menneskene og hvordan den har vokst fram i samspillet mellom mennesker, naturen og reinen. Den gir  et innblikk i livsvilkårene til samene på 1900-tallet. Boken er rikt illustrert med fotografier fra fortellernes egne fotosamlinger. Svensk tekst.
Luondu juoiggaha (2005)jorgaluvvon ruotagilli. Maj-Lis Skaltje lea 1992:s jearahallan lagabui vihttalogi olbmo, Árjepluovi rájes Gárasavvonii, sin jurdagiid, vásáhusaid ja muittuid juoigama birra. Son lei Ruota Sámiid Riikkasearvvi ovddas coaggime dieduid sámiid musihkkavieruid birra.
Buohkat geat muitalit eai leat juoigit, muhto juohkehaccas lea juogalágán muitu dahje govvehus juoigama hárrái. Muitaleaddjit, boarráseamos riegádan 1912 ja nuoramus 1954, govvejit got juoigan lea catnon olbmo doaimmaide ja maiddái jáhkkui, ja dasa lassin oazzu gova jearahallon olbmuid guovllus ja eallimis sin áiggis.
ISBN: 978-82-90625-76-9.DAT, 2014.  303 s. 250.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)

Anders Løøv, Margrethe Løøv, Åke Jünge: Povel Resens beskrivelser av forholdene i de samiske områdene (1706-1708)

Dovletje-VIDovletje – kildeskrifter til sørsamisk historie er en skriftserie som Anders Løøv og Saemien Sijte første gang ga ut i 1991. I dette sjette bindet publiseres de eldste dokumentene til nå i denne skriftserien.
Anders Løøv har transkribert Povel Resens reisejournal og to “relasjoner” som utgjør hovedparten av dette kildeskriftet. Resens skrifter stammer fra første tiår på 1700-tallet. Dokumentene inneholder den eldste kjente sammenhengende skildring av sørsamiske forhold og byr på mange opplysninger.
Anders Løøv rakk desverre aldri å fullføre arbeidet med materialet før han døde i 2006. Åke Jünge og Margrethe Løøv har tatt opp prosjektet og har nå fullført Løøvs arbeid med å gi ut kildeskriftene i bokform. De har greid å rekonstruere Løøvs dokumenter, i tillegg til at nye dokmuneter har blitt oppdaget og transkribert. De håper med utgivelsen at dokumentene i sin helhet kan komme flere forskere til gode, slik at de nå får mulighet til å se dokumentene i sammenheng. Med boken følger også et gammelt kart over Saepmie.
ISBN: 978-82-93120-03-2. Saemien sijte, 2014. 250.-

Johan Turi: Samene og noaidikunsten- den første samiske boken om den åndelige arven/Sámit ja noaidevuohta – vuosttaš sámi girji vuoiŋŋalaš árbbis

samene og noaidekunstenNyutgivelse av Johan Turis bok fra 1920 om samene og noaidikunsten i norsk og nordsamisk versjon og er den første boka skrevet av en same om den gamle åndelige arven. Den kom ut i København i 1920 (Lappish texts) på samisk og engelsk og har ikke tidligere blitt gitt ut her i landet.
Alene må man gjøre det om man ønsker å bli noaidi, skriver Johan Turi her. Noaidi er det samiske ordet for sjaman. Johan Turi er kjent som grunnleggeren av den moderne samiske litteraturen, men var også billedkunstner, kunsthåndverker og helbreder. Boka inneholder Turis egne illustrasjoner. Ailo Gaup har skrevet forord til boka.
Sámit ja noaidevuohta lea vuosttas girji, man sápmelas lea cállán dolos vuoinnalas árbevierustis. Dat almmustuvai Københámmanis 1920s, sámegillii ja engelasgillii, iige leat almmuhuvvon Norggas ovdal. Okto galgá dahkat, guhte háliida noaidin, cállá Johan Turi girjjis. Johan Turi lea dovddus oddaáiggi sámi girjjálasvuoda vuoddudeaddjin, muhto leai maiddái govvadáiddár, duojár ja guvhllár.
ISBN: 978-82-996968-6-9. Tre bjørner, 2014. 241 s. Heftet. 310.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.noadlibris.com og bokkilden.no)

Anders Larsen: "Mearrasámiid birra” – ja eará čállosat / ”Om sjøsamene” – og andre skrifter

Mearrasamiid birraNyutgivelse av Anders Larsens Om sjøsamene (1950) i både norsk og nordsamisk versjon. Boka inneholder også artikler om Anders Larsen skrevet av redaktørene Ivar Bjørklund og Harald Gaski i tillegg til noen artikler skrevet av Anders Larsen selv.
Larsens ønske med manuskriptet Om sjøsamene var å synliggjøre at også samene langs kysten har en kulturarv og en fortid som var vel så verdifull som deres norske naboers. Dette er et tema som Larsen kjente svært godt, oppvokst som han var i et sjøsamisk miljø i ytre Kvænangen. Boka er en historisk og etnografisk dokumentasjon med inngående beskrivelser av skikk og bruk, fiske og fangst og trosforestillinger blant en folkegruppe som ble utsatt for en av de mest omfattende assimilasjonstiltak som noensinne har funnet sted i Nord-Europa.
Larsen var forfatter av den første samiskspråklige romanen, Beaiveálgu (Dagen gryr) fra 1912. Den ble nylig utgitt på nytt i tospråklig utgave.
Anders Larsena áigumuš girjjiin lei duođaštit ahte mearrasámiin ge lea kulturárbi mii lea seammá mávssolaš go sin dáru siidaguimmiid kultuvra. Larsen dovddai diliid bures, gii ieš lei bajásšaddan mearrasámi birrasis olggut Návuonas. Girji lea historjjálaš ja etnográfalaš dokumentašuvdna mearrasámiid dábiid, vieruid, jáhkuid, bivddu ja guolásteami birra álbmogis, mii dáidá leat gillán garraseamos assimilašuvnnašviggamuša mii olles Davvi-Eurohpás goassige lea iskon čađahuvvot. Mearrasámi čállosa lassin dán girjjis gávnnat teavsttaid mat eai leat ovdal almmuhuvvon, ee. Návuona sámegiela birra ja logaldat mii giehtadallá sámi dáidaga ja kultuvra.
ISBN 978-82-8263-147-1.  ČálliidLágádus, 2014. 227 s. Innb. 395.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no)

Emilie Demant -Hatt: With the Lapps in the High Mountains – A Woman Among the Sami, 1907-1908

with the lappsFor hundre år siden ga danske Emilie Dermant-Hatt ut boka Med Lapperne i Højfjeldet. Denne klassikeren innen reiseskildringslitteraturen er nå for første gang utgitt i engelsk språkdrakt. Boka skildrer hverdagslivet og skikkene til samene i Torneträsk og Karesuando-området i Sverige i årene 1907-08. Først bodde hun sammen med en familie i Talma sameby. Der bodde hun sommeren, høsten og store deler av vinteren. Siden bodde hun sammen med en familie fra Karesuandotraktene og fulgte dem på deres dramatiske reise med reinflokken over høgfjellet til Tromsdalen ved norskekysten.
Denne engelske versjonen inkluderer Dermant-Hatts fotografier, en introduksjon av oversetteren Barbara Sjöholm og et forord av Hugh Beach, som har skrevet boka A Year in Lapland: Guest of the Reindeer Herders.
With the Lapps in the High Mountains «is an entrancing true account, a classic of travel literature, and a work that deserves wider recognition as an early contribution to ethnographic writing. Published in 1913 and available here in its first English translation, it is the narrative of Emilie Demant Hatt’s nine-month stay in the tent of a Sami family in northern Sweden in 1907-8 and her participation in a dramatic reindeer migration over snow-packed mountains to Norway with another Sami community in 1908. A single woman in her thirties, Demant Hatt immersed herself in the Sami language and culture. She writes vividly of daily life, women’s work, children’s play, and the care of reindeer herds in Lapland a century ago. She memorably portrays people, dogs, reindeer, and the beauty of the landscape above the Arctic Circle.
This English-language edition also includes photographs by Demant Hatt, an introduction by translator Barbara Sjoholm, and a foreword by Hugh Beach, author of «A Year in Lapland: Guest of the Reindeer Herders.
ISBN: 9780299292348. University of Wisconsin Press, 2013. 163 s. 152.- heftet. (kan bestilles gjennom adlibris.com)

Jorunn Eikjok & Ola Røe: Ovcci sámi áigegova

sami-aigegovaBoken er et resultat av materialet som i 2010-2011 ble samlet inn for å vise mangfoldet i Sápmi, og gis ut som et tillegg til utstillingen som ble åpnet i 2011 med tittelen «Mangfold og kultur i Sápmi». I boken møter vi mennesker fra ni samiske miljø i hele Sápmi. Nordsamisk tekst. Boka er også gitt ut i norsk og engelsk språkversjon.
Girji lea boađusin materiálas mii čohkkejuvvui jagiin 2010-2011:s čájehan dihtii sámiid girjásvuođa, ja almmuhuvvo lassin čájáhussii mii ilmmai 2011:s, namain «Girjásvuohta ja kultuvra Sámis». Girjjis deaivvadit olbmuiguin ovcci sámi birrasiin miehtá Sámi.
Boklansering 04.09.13 (RiddoDuottarMuseat)
Samisk samtidsdokumentasjon lansert (ČállidLágádus)
ISBN: 978-82-8263-125-9. ČálliidLágádus, 2013. Innb. 64 s. 175.-
Jorunn Eikjokk & Ola Røe: Sámi Images in Modern Times – Photos and Text. ISBN: 978-82-8263-126-6. CálliidLágádus, 2013. 64 s. 175.- (kan bestilles gjennom haugenbok.no)

Jorunn Eikjokk & Ola Røe: Ni samiske tidsbilder. ISBN: 978-82-8263-124-2. CálliidLágádus, 2013. 64 s. 175.- (kan bestilles gjennom haugenbok.no)

Inghild Karlsen: Kristians hus/Kristiana viessu/Kristian's house

kristians-husI året 2000 gjorde kunstneren Inghild Karlsen en reise langs kysten av Troms og Finnmark. I Rotsund i Nord-Troms oppdaget hun et merkverdig hus i fjæra. Hun stoppet opp og fotograferte huset innvendig og utvendig og kontaktet senere Marit Anne Hauan på Tromsø Museum. Sammen har de forsket på og dokumentert huset, stedet og mannen bak byggverket, sjøsamen Kristian Andersen.  Han var opprinnelig fra Repparfjord utenfor Hammerfest og var pasient ved Rotsund gård, som var et stort gårdsbruk og pleieinstitusjon for psykiatriske pasienter med behov for langvarig opphold. Huset er nå revet, men resultatet av prosjektet er denne flotte boka og en kunstutstilling med samme navn, Kristians hus, som vises på Senter for nordlige folk i Manndalen i august og september 2013.
I tillegg til fotografier inneholder boka 4 artikler med forskjellig vinkling skrevet av Inghild Karlsen, Marit Anne Hauan, Jens Ivar Nergård og Kjellaug Isaksen. Sammen gir de et interessant innblikk kulturelle og psykologiske aspekter tilknyttet mannen Kristian, hans byggverk, Rotsund gård og psykiatrihistorie fra Troms. Parallelltekster på norsk, nordsamisk og engelsk.
Karlsen, født i Tromsø, bor og virker i Tromsø og Oslo, er en av Norges fremste internasjonale samtidskunstnere. Hun er en kunstner med en mangfoldig kunstproduksjon, som med sine særpregede prosjekter og objekter stiller meningsbærende spørsmål som angår mennesker og kulturer.
Shizofrene Kristian bygde dette huset (Nordlys, 15.07.2013)
Kunstnerisk konstruksjon – utstillingen Kristians hus åpner til helgen i Mannndalen (Framtid i nord, 29.07.13)
ISBN: 978-82-8263-129-7. ČálliidLágádus, 2013. 124 s. 250.- (kan bl.a kjøpes gjennom haugenbok.no)