Kaare Vennerød: Joik meg

Kaare Vennerød har gitt ut en lyrikkbok skrevet i stikkordsform.

Har den samiske tradisjonen i nord verdier som den moderne verden er i ferd med å miste?

Forfatterens korte penn tar oss gjennom møter med russiske, finske, svenske og norske samer. I et nesten stikkordsmessig formspråk deler han sine erfaringer og spørsmål med leseren: Finnes det et samisk arvesølv, som også er universelt? Forfatteren lander i joikens landskap.

Bok er også gitt ut som e-bok: Kaare Vennerød: Joik meg (epub). ISBN:978-82-8398-087-5.

I sin første bok Den samiske fortellingen (2018), er Vennerød krass i sin kritikk av det norske samfunnets behandling av samene.

Forfatter dediserer ny bok til avdød samisk tolk (David Robert Larsen, NRK Sápmi, 23.03.21)

Engasjert for det samiske, allmenne enkeltmennesket (Mai Britt Hareide, 15.03.21, Bokstaver.no)

«Søring» med diktbok om samer (NRK Sápmi, Ođđasat, 24.03.21)

ISBN: 978-82-8398-052-3. 156 s. Innb. Lyrikkforlaget, 2021. 249.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Tanum blant andre)

Inger-Mari Aikio: Buolbmatjávrri eallin – rievssat, rieban ja reaská

Forfatteren Inger-Mari Aikio fra Utsjok har, med hjelp fra sin far Niilo Akio,  laget denne boka om sin hjemplass ved Polmakvannet på finsk side.

Polmakvannet var tidligere en fjord, og er eneste innsjø hvor det finnes flyndre. Innsjøen som smålaks og  mellomstor laks klatrer til og hvor man kan også kan fiske ål. Her har naturen alltid vært livets grunnmur. Rypa, reven og lagesild var i gamle dager viktige for folks eksistensgrunnlag her. Ved dette vannet har det levd mange forskjellige slags store personligheter.

Boka gir plass til folks fortellinger. Til ting de har opplevd, hvordan de husker dem eller hva de har hørt. I tillegg finnes det tekster og informasjon om fugler, vekster, gamle boplasser, næringsveier og nyere tilflytting til området.

Girječálli Inger-Mari Aikio lea veahkkálagaid áhčiinis Jávrri-Juhán Niillasiin čohkken girjji iežaska ruovttubáikki Buolbmatjávrri birra.

Buolbmatjávri – jávri mii dolin lei vuotna. Áidna jávri gos eallá finddar. Jávri gosa goargŋu diddi ja luosjuolgi ja gos leat goddon maid ággarasat. Áidna báiki Suomas, gos saddá miesttadaŋas. Buolbmatjávrri luondu leamašan álo eallima geađgejuolgi. Rievssat, rieban ja reaská, dat lei dolos olbmuid birgenláhki. Buolbmatjávri – báiki gos leat eallán máŋggalágan stuorra persovnnat.

Girji addá saji olbmuid muitalusaide. Dasa mo olbmot leat vásihan áššiid, mo sii daid muitet dahje maid sii leat gullan. Dasa lassin fárus leat čállosat ja dieđut lottiin, šattuin, dološ ássansajiin, ealáhusain ja ođđa áiggi joavdamis Buolbmatjávrái.

ISBN: 978-82-93830-00-9. DAT, 2021. 397 s. Innb. 350.- (kan kjøpes gjennom Gavpi, og haugebok blant andre )

Bååstede – The Return of Sami Cultural Heritage

Bååstede er sørsamisk for «tilbake». I 2019 ble en overføringsavtale undertegnet av Sametinget, representanter for de seks konsoliderte samiske museene i Norge, Kulturhistorisk museum og Norsk Folkemuseum. Avtalen gikk ut på å tilbakeføre 1600 samiske kulturhistoriske gjenstander til de respektive samiske museene.

Gjennom bidrag fra museumseksperter som har vært involvert i prosjektet, gir denne boken innblikk i den omfattende overflyttingsprosessen, og erfaringene man har høstet. Dette er innsikt som kan være relevante for andre urfolk som arbeider for repatriering av egen kulturarv.

Káren Elle Gaup, Inger Jensen og Leif Pareli er redaktører. Engelsk tekst.

The repatriation of cultural heritage is an issue of great interest to many indigenous peoples as well as to countries that were once subject to foreign domination and exploitation. This book describes one case that has had a positive outcome: the Bååstede project, which resulted in the return of some 1,600 objects originating from the Sámi people in Norway.

Om du ikke eier noe fra dine besteforeldre eller oldeforeldre, hva har du? Om du ikke kjenner din historie, hvem er du? (Susanne Hætta, 16.04.21, Kunstavisen)

ISBN: 978-82-8305-108-7. Museumsforlaget, 2021. 184 s. Heftet. 390.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Maren Uthaug: Ein lykkeleg slutt

Maren Uthaugs tredje roman En lykkelig slutning (2019) er oversatt til nynorsk språkdrakt av Ingvild Holvik.

Nicolas er gravferdskonsulent,  som sin mor Lone Helle, og sin morfar, Christian 5. Nicolas nedstammer fra syv generasjoner gravferdskonsulenter. Nå har han fått et problem. Lik har begynt å tiltale han på en ny måte. I et forsøk på å forstå seg selv og sine skyggesider begynner han å forske i familiens historie.

Uthaug formidler med grotesk humor historier om  døden i alle varianter, i denne fantasifulle slektsromanen som strekker seg over 200 år. Den forteller om epidemier, nekrofili, spøkelser, gravferdsritualer og nyvinninger i  begravelsesbransjen. Den inneholder også minst syv kjærlighetshistorier.

Uthaug fikk Læsernes Bogpris for denne i Danmark i 2020.

Gravferdsmoro (Gerd Elin Stava Sandve, 17.03.21, Dagsavisen)

Om Maren Uthaugs Ein lykkeleg slutt i Åpen bok (26.02.21, NRK)

Maren Uthaug skildrer tabu med dødsforakt (Marta Nordheim, 24.02.21, NRK)

Den finnes også som e-bok: Maren Uthaug: Ein lykkeleg slutt

ISBN:978-82-340-0380-6. Samlaget, 2020. 375 s. Innb. 332.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Ark, Adlibris og haugenbok blant andre)

Eeva-Kristiina Harlin & Outi Pieski: Ládjogahpir – Máttaráhkuid gábagahpir/The Ládjogahpir – The Foremothers` Hat of Pride

Boka er laget til utstillingen Rematriation of a Ládjogahpir – Return to Máttaráhkká. Den er del av et kunst- og forskningsprosjekt  hvor kunstneren Outi Pieski og den finske forskeren Eeva-Kristiina Harlin samarbeider om å formidle historien til den samiske kvinnehodeplagget ládjogahpir – eller hornlua som den heter på norsk.

Den grasiøse, majestetiske og iøyefallende hornlua ble brukt av samiske kvinner frem til slutten av 1800-tallet i det området av Sápmi som i dag er Nord-Norge og Finland. Pietistiske læstadianere fordømte denne «unødig» pyntede kvinnelua med sitt «djevelske horn». Lua ble forbudt, glemt og forsvant ut av bruk på slutten av 1800 og 1900-tallet.  Den ble revitalisert og tatt i bruk igjen på 2000-tallet.  Boka forteller historien til ládjogahpir i fortid, nåtid og fremtid; formidlet gjennom tekster, kunstverk, fotografier og andre bilder.

Tekst på nordsamisk og engelsk.

Sámi nissoniid bivnnut ja čalbmáičuohcci gahpir 1700- ja 1800-loguin; gildojuvvon, vajáldahttojuv- von ja jávkan 1800- ja 1900-loguin; ealáskahttojuv- von ja fámuid alde 2000-logus. Dát lea ládjogahpira muitalus, dan historjá, dan máŋga eallima—dološ áiggi, dálá áiggi ja boahtte áiggi; muitaluvvon teavst- tain, dáiddabargguin, foto- ja eará govain.

A popular and arresting Sámi women’s hat in the 18th and 19th centuries; forbidden, forgotten and disappeared in the 19th and 20th centuries, revived and revitalised in the 21st: Here is the story of the ládjo- gahpir, its history, its many lives—past, present, and future; told in texts, art works, photographs, and other images.

ISBN: 978-82-329-0171-5. Davvi girji, 2020. 150 s. Innb. 325.- (kan bestilles gjennom  gavpi, adlibris og Biblioteksentralen)

Bårjås 2019 – Bivo, bassesaje, dájdda ja silba/Varme, hellige steder, kunst og sølv

Bårjås 2019 innholder 9 artikler om forskjellige temaer i tillegg til forordet skrevet av Oddmund Andersen, Sven-Roald Nystø og Ragnhild Lien Rahka. De fleste artiklene har parallelltekst på norsk og lulesamisk.

Blant artiklene finner vi: Harrieth Aira: Samenes vinterbekledning; Marit Myrvoll: Samiske hellige fjell – en glemt kulturarv?; Sander Andersen og Linda Jessen: Tjubuk – samenes campingvogn og Ragnhild Lien Rahka: Fremveksten av lulesamisk koftesølv.

Bårjås er et populærvitenskapelig tidskrift som utgis en gang i året av Árran – lulesamisk senter.

ISBN: 978-82-7943-079-7. Báhko, 2019. 92 s. Heftet. 200.- kan bestilles fra Árrans nettbutikk)

Johan I. Borgos: Samer ved storhavet

Hva kjennetegner den samiske befolkningen vest for Tjeldsundet?

Denne boka gir et bilde av ei tallrik folkegruppe med en dynamisk og tilpasningsdyktig kultur, enten kildene kaller dem fjellsamer, markesamer eller sjøsamer.

Næringene deres omfatter alt fra tamreindrift og havfiske til duodji, båtbygging, gårdsdrift og smedarbeid, og ikke minst handel med norske naboer. Boka har en temadel om levesett og kulturhistorie, en områdedel som forteller om nesten tusen samiske par som levde på øyene fra 1600 til 1820, og en slektsdel med familieregister for den samiske folkegruppa fra 1600 til 1820. De to siste delene vil være nyttige hjelpemidler for alle som leiter etter samiske slektsrøtter i en periode med vanskelig tilgjengelige kilder.

Johan Ingvald Borgos er født i 1939 i Øksnes. Han er historiker, lærer og tidligere bygdebokforfatter som står bak 14 bygdebøker for kommunene Andøy, Sortland og Øksnes. Han har også skrevet heftet «De er her ennå», som omhandler sjøsamisk historie i Vesterålen. Borgos har skrevet mange artikler i årbøker og tidsskrifter samt holdt en rekke foredrag om samisk historie.

Bokomtale: Formidabel bok om samer i Vesterålen (Jorun Eikjok, 22.09.20, Ságat)

ISBN: 978-82-8104-393-0. Orkana, 2020.  Kr 399,- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og Gavpi blant andre)

«En Trængslernes Historie» – en antologi om museumsmannen og historikeren Yngvar Nielsen

Yngvar Nielsen var en sentral og omstridt figur i norsk kulturvitenskap og politikk fra 1870-tallet og frem til sin død i 1916. Han var utdannet historiker, og ble professor i etnografi og geografi. I nesten 40 år var han bestyrer ved Etnografisk Museum ved universitetet i hovedstaden. Han var også en viktig figur i etableringen av Den Norske Turistforening, Det norske Geografiske Selskab og Norsk Folkemuseum.

Kulturvitenskapenes samfunnsformende kraft er et overordnet tema for denne boken. Yngvar Nielsen bedrev strategisk historieskriving, og han ordnet det norske folk og andre folkeslag hierarkisk. Han kartla naturen som industri- og turistlandskap, og han etablerte kulturhistoriske og etnografiske samlinger.

Bokens forfattere tar utgangspunkt i ulike deler av Nielsens mangfoldige og ofte kontroversielle akademiske verk. Hans tilsynelatende fragmenterte virksomhet har sine sammenhenger, og disse blir utforsket i boken.

Inneholder blant annet bidrag av Steinar Pedersen: En norsk åndshøvding og samene, Sverre Fjellheim: Når en professors teori blir en samisk tragedie og Leif Pareli: «At der endnu var meget at redde» Yngvar Nielsen og innsamlingen av samisk kulturarv.

Redaktøter er Camilla Ruud, kulturhistoriker og museolog med doktorgrad fra Universitetet i Oslo og Gro Ween, antropolog og førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

ISBN: 978-82-8104-399-2. Orkana, 2020. 272 s. 279.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, og haugenbok blant andre)

Maren Uthaug: En lykkelig slutning

Maren Uthaug har gitt ut sin tredje roman på dansk.

En lykkelig slutning er en slektsroman hvor døden og dens mange avskygninger er tema. Den handler om nekrofili og medlidenhetsdrap, om overtro og kremering, om spøkelser og OCD, om teosofi og nazisme. Maren Uthaug leverer en tour de force gjennom dødens kulturhistorie, med rablende fantasi og en stødig logikk, som truer med å sprenge virkeligheten slik vi kjenner den.

Nicolas er gravferdskonsulent,  som sin mor Lone Helle, og sin morfar, Christian 5. Nicolas nedstammer fra syv generasjoner med gravferdskonsulenter. Nå har han fått et problem. Lik har begynt å tiltale han på en ny måte. I et forsøk på å forstå seg selv og sine skyggesider begynner han å forske i familiens historie.

Vinderen af Læsernes Bogpris 2020: Jeg er nok lidt klam og makaber indeni (Søren Jacobsen Damm, Berlingske, 15.04.20)

Maren Uthaug: En lykkelig slutning (Mette Camilla Melgaard, KulturXpressen,  23.02.19)

En lykkelig slutning (Bogtanken, 06.11.19)

Liv med lig (Ove Christensen, Kulturkapellet, 06.11.19)

En lykkelig slutning af Maren Uthaug (Line Hoffgaard, Litteratursiden, 01.11.19)

Nekrofili? Spøgelsessex? Maren Uthaug fortæller lækkert og dæmonisk om dødens tabuer (Anne Sophia Hermansen, Berlingske, 01.11.19)

ISBN: 9788711904039.  Lindhardt og Ringhof, 2019. 384 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris)

Jean-Pierre Liégeois: Sápmi 1969-2019 – ovttas Iskkon Máhte Ásllahin/i samarbeid med Aslak Johansen Eira

Denne boka er  resultatet av et møte som fant sted på slutten av 1960-tallet mellom en ung reindriftssame og en fransk student. Femti år senere møttes de igjen for å utveksle synspunkter på situasjonen i Sápmi.

Begge har de et ønske om å bringe kunnskap om samefolket ut til et større publikum av unge og mindre unge i mange land, samer og ikke-samer, ved bruk av foto. Disse forevigede øyeblikkene bidrar til å reflektere over det foranderlige og det uforanderlige ved mennesker, ved aktiviteter, ved steder. I en tid da alt alltid skal gå fortere, ansporer fotografiet til ettertanke. I en tid da alt er flyktig, bidrar det til stabilitet.

Tekst på nordsamisk og norsk.

Dat lea boađus deaivvadeamis mii dáhpáhuvai 1960-logu loahpa geahčen, gaskkal nuorra boazosápmelačča ja fránskalaš studeantta. Vihttalogi jagi maŋŋil deaivvadeigga fas lonohallat oaiviliid das movt dilli Sámis lea.

Goappašagain leat sávaldat doalvut dieđuid govaiguin sápmelaččaid birra stuorát joavkkuide, nuorra ja ii nu nuorra olbmuide ollu riikkain, sápmelaččaide ja daidda geat eai leat sápmelaččat.

Dát darvehuvvon bottožat dolvot jurdagiid dasa mii rievdá ja mii lea rievddakeahttá olbmuin, doaimmain, báikkiin. Áiggis, go buot lea nohkkivaš, buktá dát stáđisvuođa.

ISBN: 978-82-8263-332-1. ČálliidLágádus, 2019. 200 s. Innb. 345.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)