Ingá Elin Marakatt: Sáve Sápmi

Ingá Elin Marakatt fra Karesuando debuterer som forfatter med den nordsamiske ungdomsromanen Sáve Sápmi, hvor tradisjonelt samisk levesett møter den moderne tida.

Romanen handler om 12 år og 13 år gamle Sáve og Nils som bor i Ađevuopmi utenfor Karesuando på svensk side av grensa.

Plutselig er ingenting slik som det vanligvis bruker å være i den lille bygda når Sáves mor mister jobben sin kommunen. Jerven kommer inn i reinflokken og dreper rein. Det begynner å sne i så store mengder at reinen ikke klarer å finne mat. Hvordan skal de klare seg over vinteren? Sáves mor Ellen Marizza, er på sosiale medier hele tiden, og snart har bloggingen overtatt hele livet hennes.  Sáve ønsker at alt skal bli slik som det brukte å være før, men det blir bare verre.

Ingá Elin Marakatt debuterer med ungdomsromanen Sáve Sápmi (Davvi girji)

Girjis leat áigeguovdilis fáttát ja olu humor (Astrid Helander, 10.02.20, Ávvir)

Sáve Sápmi románas mii oahpásmuvvat 12 jahkásaš Sávii ja Nilsai geat orroba Ađevuomis. Dáppe deaivvada sámi árbevirolaš eallin ođđa áiggiin. Fáhkkestaga ii mihkkege lea dego dábálaččat unna gilážis go eadni šaddá barggu haga. Geatki borrá sin bohccuid ja dat muohttá eanet go goassege ovdal. Mo bohccot galget dálvvi birget? Sáve eatnis, Ellen Marizzas, leat fas sosiála mediat, Youtube ja bloggen váldán badjel su eallima. Sáve sávvá ahte visot galggašii šaddat dego dábálaččat fas. Muhto dat šaddá dušše vel vearrát.

ISBN: 978-82-329-0175-3. Davvi girji, 2020. 176 s. Heftet. 210.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen,)

Inga Ravna Eira: Dette er ikke den jorda

Gjendiktning til norsk av Inga Ravna Eiras Ii dát leat dat eana (2018).

Denne diktfortellingen handler om gudinnen Uksáhkás fortvilte rop til Solens barn eller jordens barn, som ikke lenger hører henne. Hun har kommet tilbake til jorda som hun ikke kjenner igjen, slik den en gang var.

Uksáhkká er bekymret og anklager jordens barn, for det var jo de som skulle ta vare på jorda. Hun krever svar fra jordens, eller solens barn før hun drar tilbake. Hun vil vite hva hun skal fortelle den rådende familien om den jorda som de overlot til jordens barn, for at de skulle ta vare pâ den.

Forfatter Inga Ravna Eira løfter med dette opp et aktuelt tema. Klimaendringer er i høyeste grad aktuelle i dag og samene føler disse på kroppen daglig, fordi klimaendringer spesielt påvirker primærnæringene. Boka er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2019 fra det samiske språkområdet.

Inga Ravna Eira i Karasjok får besøk av Pia Rivelsrud og Bokekspedisjonen: https://tv.nrk.no/serie/bokekspedisjonen/2019/MKDE22000219/avspiller sendt i NRK 22.08.19.

ISBN: 978-82-329-0120-3. Davvi girji, 2019. 64 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Inga Ravna Eira: Ii dát leat dat eana

ii_dat_leat_dat_eana_omslag.inddIi dát leat dat eana («Dette er ikke den jorda») er Inga Ravna Eiras diktfortelling som handler om gudinnen Uksáhká sitt fortvilte rop til Solens barn eller jordens barn, som ikke lenger hører henne. Hun har kommet ned til jorda som hun ikke kjenner igjen, slik den en gang var.

Uksáhká er bekymret og anklager jordens barn, for det var jo de som skulle ta vare på jorda. Uksáhká sin tale er en monolog, men hun krever svar fra jordens, eller solens barn før hun drar tilbake.

Boka er gjennomillustrert av Mathis Nango.

Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2019.

Ii dát leat dat eana lea Inga Ravna Eira diktačálus Uksáhká čuorvuma birra Beaivváža mánáide dahje eatnama mánáide, geat eai oro gullamin šat. Son lea boahtán eatnamii ja son ii dovdda eatnama nu movt oktii lei.

Son, Uksáhkká, vuorjjastuvvo ja sivahallá eatnama mánáid, go sii han galge fuolahit eatnama. Uksáhká sárdni lea monologa, muhto son bivdala vástádusa eatnama, dahje beaivváža mánáin ovdal go vuolgá. Son háliida diehtit maid son galggašii cealkit Ráđđejeaddji bearrašii, dan eatnama birra maid sii ledje guođđán eatnama mánáid háldui.

ISBN: 978-82-329-0080-0. Davvi girji, 2018. 64 s. Innb. 300.-

Lana Hansen: Sila – muitalus dálkkádatnuppástusaid birra

Sila.jpgNordsamisk oversettelse av Lana Hansens Sila – et eventyr om klimaforandringer (2009) som er en moderne og utradisjonell fortelling. Den forbinder Grønlandsk mytologi og inuittenes tradisjonelle natursyn med dagens klimaproblemer. For aldersgruppen 9-13 år.

Gutten Tulugaq (som betyr ravn) er lei av å gå på skole og fantaserer at han flyr som en ekte ravn. Han møter Innlandsisens Ånd som ber ham om å bidra til å redde naturen fra forurensning, global oppvarming og dens konsekvenser.
Han sendes på en ekspedisjon til isbjørnen, ørnen, hvalen og andre dyr, og fra hver av dem mottar han en gave som han vil formidle til havets mor. Som i den berømte grønlandske sagn om havets mor, er det henne som skal blidgjøres når menneskene har opptrådt tankeløst og sløst med ressursene.

Oversatt til nordsamisk av Marit Kirsten Guttorm.

Sila lea ođđaáigásaš ja ođđahámat, mii ovttastahttá Ruonáeatnama mytologiija ja inuihtaid árbevirolaš luondduoainnu dálá áiggi dálkkádatváttisvuođaiguin.

Tulugaq-gánda (namma mearkkaša gáranas) lea dolkan skuvllas ja niegadallá iežas girddašeamen dego albma gáranas. Son deaivvada Naniiehki Vuoiŋŋain, guhte dáhttu sus veahki gádjut luonddu nuoskkideamis, máilmmi liegganeamis ja dan váikkuhusain.

ISBN:9788232900824. Davvi girji, 2017. 64 s. 165.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen)