Lars Hætta, Anders Bær: Erindringer – samiske beretninger om Kautokeino-opprørets bakgrunn, etikk og moral

Unikt bokverk om bakgrunnen for Kautokeino-opprøret med de første tekstene skrevet på nordsamisk

Tekstene av Lars Jacobsen Hætta (1834–1896) og Anders Pedersen Bær (1825–1882) er de eldste tekstene vi har på nordsamisk, skrevet av samer. Sammen med Jens A. Friis var Hætta og Bær med på å etablere det nordsamiske skriftspråket.

De satt begge med livstidsdom på Akershus festning på grunn av sin deltagelse i Kautokeino-opprøret i 1852. I disse tekstene gir de sine refleksjoner rundt reindriftssamenes liv og levnet, religiøs tro og møtet med norske og finske myndighetspersoner. Deres erindringer har gjort det mulig å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i en tid uten tilsvarende kilder. Det skriftlige materialet gir dessuten en unik språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket på denne tiden.

Foruten Hættas og Bærs tekster inneholder boka også tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Ivar Bjørklund fra UiT Norges arktiske universitet og Nils Oskal og Johanna Johansen Ijäs, begge fra Samisk høgskole i Kautokeino.

Originaltekstene er oversatt fra samisk til norsk av Harald O. Lindbach.

ISBN: 9788281043466. Orkana Akademisk, 2019. 253 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Lars Hætta ja Anders Bær: Muitalusat

Lars Hætta og Anders Bær var sammen med Jens A. Friis med på å etablere det nordsamiske skriftspråket. Deres tekster er de eldste bevarte tekstene skrevet av samer på nordsamisk.

De satt begge på Akershus festning med livstidsdom etter Kautokeino-opprøret i 1852, og i tekstene sine reflekterer de over reindriftssamenes liv, religiøs tro, og møtet med norske og finske myndigheter. Dette er unike og viktige kilder for å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i denne tidsperioden og gir også en språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket.

I tillegg til Hetta og Bærs tekster inneholder boka tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Nils Oskal, Ivar Bjørklund og Johanna Johansen Ijäs.
Jáhkoš Lásse (Lars Jacobsen Hætta, 1834–1896) ja Máiza-Bier Ánte (Anders Pedersen Bær, 1825–1882) muitaleaba dán girjjis Guovdageainnu dilálašvuođa birra ovdal moriidusa ja morráneami vuolde. Soai čálliba boazosápmelaččaid eallima ja oskku birra ja sin deaivvademiid birra Norgga ja Suoma eiseválddiiguin ovdal stuimmiid 1852:s.

Hætta ja Bæra giehtačállosat leat boarráseamos teavsttat maid davvisámegielagat leat čállán. Soai leigga ovttas Jens A. Friisain ásaheame davvisámi čállingiela. Giehtačállosat leat dán girjái transkriberejuvvon ođđasis, ja girjjis leat maid kapihttalat mat eai leat ovdal almmuhuvvon sámegillii.

Sudno čállosat leat dahkan vejolažžan guorahallat boazosápmelaččaid jurddašanmálle, eallinvuogi ja giela dán áiggis goas eai gávdno eará sullasaš gáldut. Girjjis leat golbma artihkkala mat meannudit dáid áššiid. Artihkkaliid leat čállán Ivar Bjørklund, UiT Norgga árktalaš universitehtas ja Nils Oskal ja Johanna Johansen Ijäs, Sámi allaskuvllas.

ISBN: 9788281043886. Orkana Akademisk, 2019. 269 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Rolf Anders Hætta: Giđđalodden

Fuglejakt og eggsanking har siden gammelt av vært tradisjon i Sápmi, både i innlandet og ved kysten. Fangstmetoder har vært både med snarer og jakt med gevær.

I dette heftet er det vårjakta på fugl i Kautokeino som er tema. Vi lærer om fuglejakt i gammel og i moderne tid. Vi lærer også om sanking av fugleegg.

Min dolos árbi er en serie temabøker om tradisjonelle samiske arbeidsoppgaver og fangstmetoder. Nordsamisk tekst. For aldersgruppen 9-13 år.

Lodden ja monnen lea leamaš don dološ rájes árbevirolaš bivdovuohkin Sámis. Leat sihke siseatnamis ja riddoguovlluin lodden ja monnen biepmu dihtii. Bivdovuogit leat leamaš gárdun ja bissuin báhčit.

Dán fáddágihpagis beasat oahppat giđđaloddema birra Guovdageainnus, muhto maiddái loddema birra, mii lea leamaš ovdalaš áigge dábálažžan.

Min dolos árbi leat fáddágirjjit sámiid árbevirolas bargguid ja bivdinvugiid birra.

ISBN: 978-82-329-0155-5. Davvi girji, 2019. 20 s. Heftet. 135.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Marie Kvernmo: Møtet

Marie Kvernmo har gitt ut første bok i romanserien Til dagen jeg dør.

Romanen handler om samiske Miriam som er fra kysten av Nord-Troms. Hennes mann er fra reindriftsmiljøet i Kautokeino, hvor de har bosatt seg. Livet hennes består av barn, hus og den utro juristektemannen. En dag pakker hun kofferten og reiser med det samiske koret til storbyen for å synge på en festival. Det forandrer alt, og hun vet at livet ikke blir det samme igjen.

ISBN: 9788282633376. ČálliidLágádus, 2019. 256 s. Innb. 345.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Risten Sokki: Geađgeloddi

Geađgeloddi (Steinfuglen) er en novelle­samling på nord­samisk, bestå­ende av 10 noveller som er skrevet på grunn­lag av histo­riske og nåtidens hend­elser.

Novellene kan leses en og en, men det er en rekke hendelser som krysser og snor seg inn i flere noveller, og knytter disse sammen til en bue, som gir leseren et helhet­lig bilde av de ulike hand­lingene.

Temaer i novelle­samlingen er hentet fra livet og handler om sorg, kjærlighet, død, fødsel, vold­tekt og over­grep, barns oppvekst på barne­hjem, og om noen som vender tilbake til Sápmi som voksne.

Risten Sokki har selv illust­rert bokens omslag.

Geađgeloddi lea noveallačoakkáldat mas leat 10 novealla. Dán girjji fáttát leat eallimis vižžojuvvon, doppe lea moraš, ráhkesvuohta, jápmin, riegádeapmi, veagalváldin, mánát geat bajásšaddet mánáidruovttuin ja muhtun, gii máhccá Sápmái rávisolmmožin. Noveallat leat sihke historjjálaš áiggi ja dálááiggi noveallat.

ISBN: 9788232900794. Davvi girji, 2019. 74 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Máret Ánne Sara: Utenfor sporet

Utenfor sporet er norsk oversettelse av Doaresbealde doali (2014) som er den andre boken i Máret Ánne Saras serie om søsknene Sanne og Lemme som har havnet i en annen verden.

Der forsøker de å fatte hvordan og hvorfor de er der i reinsdyrs skikkelse. Samtidig som de forsøker å finne veien tilbake til menneskeverdenen må de kjempe for livet. Der oppdager de også at problemene som truer den underjordiske tilværelsen er følger av handlinger i menneskenes verden. Vi følger Sanne og Lemmets søken og kamp for å finne veien hjem til menneskenes verden hvor nye utfordringer og farer venter.

Máret Ánne Sara er kunstner, journalist og forfatter som har vokst opp i reindrifta og bor i Guovdageaidnu – Kautokeino. Hennes første bok, debutromanen Ilmmiid gaskkas (2013), var nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2014. Den norske oversettelsen, Mellom verdener, kom ut i 2014.

ISBN: 978-82-90625-91-2. DAT, 2019. 326 s. Innb. 250.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, Bokkilden )

Sančuari: Sarvvagalba (CD)

Kautokeino-gruppa Sančuari sitt fjerde album med melodiøs joikrock. Albumet inneholder 14 spor med egenkomponerte joiker og sanger på nordsamisk.

Gruppa består av  Heaika Hætta på vokal, gitar og synth og Svein Egil Oskal på vokal og synth. I tillegg ha de med seg musikere som Med seg har de musikere som Jan Dahlqvist, Roger Ludvigen, Espen Høgmo og Kjetil Dalland.

De har tidligere gitt ut albumene Stállangazza (1997),  Šleangačuoivvat (2001) og Gállábártnit (2012).

Sančuari-CD02. Sancuari, 2019. I CD. 199.- (kan bla. kjøpes gjennom Saemien sijte)

Sigbjørn Skåden: Vaka över dem som sover

Sigbjørn Skådens roman Våke over dem som sover (2014)  i svensk oversettelse.

Den unge kunstneren Amund Andersen er på vei mot Kautokeino for å jobbe med hovedverket til ei utstilling. Han har en visjon om å skape det store verket, det som skal knuse illusjonen om uskyld, det som skal sprenge alt. I bakgrunnen folder Amunds samiske familiehistorie seg ut, og gir et utsnitt av livene til hans forgjengere i Skånland i Sør-Troms. En roman om makt, misbruk, seksualitet og de store omveltningene i det samiske samfunnet de siste hundre årene.

Oversatt til svensk av poeten av poeten David Vikgren.

ISBN: 978-91-88035-35-6. Teg Publishing, 2019. 191 s. Innb. 178.- (kan kjøpes gjennom adlibris.com)

Per Ivar Somby: Folket under nordlyset – Sophus Tromholts fotografier fra årene 1882-1883 i farger/The People Under the Northern Lights/Álbmot guovssahasa vuolde

I 1882 og 1883 oppholdt den danske nordlysforskeren Sophus Tromholt seg i Sápmi, mest i Kautokeino. Når han ikke fotograferte nordlys fant han andre spennende motiver, nemlig menneskene i Kautokeino. Bildene er såpass spesielle at de i dag er del av UNESCO register for Verdens dokument-arv. Bildene er fargelagt av Per Ivar Somby, som ønsker å gi disse en ny dimensjon og skape en følelse av nærhet og tidløshet. Tekstene til fotografiene er basert på Tromholts egne tekster.

Tekst på norsk, nordsamisk og engelsk.

Dán girjjis de viimmat beassat oahpásmuvvat dánskalaš guovssahasdutki Sophus Tromholt govaiguin áibba eará láhkái. 1882 ja 1883 lei son Sámis, eanaš Guovdageainnus. Go ii lean govvideamen guovssahasaid, de son gávnnai eará gelddolaš motiivvaid. Govat leat dan mađe erenoamáš ahte leat beassan UNESCO Máilmmi kulturárbbi registerii. Govaid lea Per Ivar Somby ivdnen, gii háliida addit daidda ođđa dimenšuvnna, ja ná buktit daid min lagabui.

In this book we finally get to meet the Danish Northern Lights researcher Sophus Tromholts photographs in a whole new way. In 1882 and 1883, Tromholt stayed in Sápmi, mostly in Kautokeino. When he did not photograph the Northern Lights, he found other exciting motives. The photos are so special that they are included in the UNESCO register for the World Document Heritage. The photos are coloured by Per Ivar Somby, who wants to give these a new dimension and create a sense of closeness and timelessness.

ISBN: 978-82-8263-323-9. ČálliidLágádus, 2019. 129 s. Innb. 325.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Marthe Tolnes Fjellestad, Solveig Greve: Starman – Sophus Tromholt, photographs 1882 – 1883

Sophus Tromholt (1851-1896) var lærer og nordlysforsker, men huskes i dag først og fremst for sine fantastiske portretter av menneskene som bodde i området omkring Kautokeino for snart 140 år siden. Av lokalbefolkningen fikk han tilnavnet Násteolmmái (stjerneherren), derav Starman i denne boken.

Tromholt oppga ganske raskt ambisjonene om å fotografere nordlyset, og ga seg i kast med en fotografisk portfolio som inkluderer landskap og en unik dokumentasjon av tradisjonelle livsvilkår i den samiske kulturen, foruten om lag 50 portretter av navngitte personer. Arkivet etter Tromholt befinner seg i Universitetet i Bergen, og bildesamlingen ble i 2013 opptatt i UNESCO’s Memory of the World Register. Dette er den første bokutgivelsen som vier seg Tromholts fotosamling i sin helhet.

Engelsk tekst. Boka har et utfyllende sammendrag på nordsamisk.

ISBN: 9788232802364. Press, 2018. Innb. 251 s. Innb. 499.- (kan kjøpes fra bl.a. Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)