Per Lars Tonstad: Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss

Ole Henrik Magga er en av våre mest betydningsfulle politiske profiler, blant annet som Sametingets første president. Han har levd et rikt liv i samepolitikkens tjeneste, som språkforsker og som forkjemper for urfolks rettigheter, blant annet i FN.

I samtaler med forfatter Per Lars Tonstad ser han tilbake på sitt liv, på oppveksten hos sine besteforeldre på et småbruk langt inne på Finnmarksvidda, på tiden ved internatskolen der fornorskningspolitikken forbød elevene å snakke samisk – og på den urolige, men grensesprengende tiden rundt Alta-aksjonen, der det samiske folkets interesser endelig kom på dagsordenen.

I denne boka blir vi kjent med Ole Henrik Magga og kampen for anerkjennelse av samisk kultur, identitet og ikke minst språk. Maggas historie gir et levende utsnitt av fortellingen om norsk samepolitikk gjennom flere generasjoner, helt tilbake til det voldsomme opprøret i Kautokeino i 1852. Samene har blitt fortiet, diskriminert og hetset. Magga gikk inn i kampen for å vinne respekt for samenes rettigheter og livsstil. En kamp han har stått i hele sitt yrkesaktive liv. Dette er hans fortelling, og det er norsk historie.

Den første sametingspresidenten. Per Lars Tonstad. Ole Henrik Magga. Kamp og kompromiss (Jan-Erik Østlie, Fri Fagbevelse, 29.03.20)

Den første samen – bokanmeldelse Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss.  Av Per Lars Tonstad (Torvald Falch, 17.02.20, Nordlys)

-jeg fikk skylden for sultestreiken (Mette Ballovara med flere, NRK Sápmi, 15.02.20)

ISBN: 9788253040936. Pax, 2020. 278 s. Innb. 369.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og bokkilden blant andre)/Epub: ISBN: 9788253041865 (kan kjøpes blant annet gjennom adlibris, bsebok og ebok.no)

Alfred Nilsen: Altakampen – miljøkampens største folkereisning

Da den norske regjeringen la frem planene om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget i 1968 forårsaket det en voldsom konflikt om retten til land og vann, til beiteland, retten til selvbestemmelse i et eget Sameting og samers rettigheter generelt.

Fra sommeren 1979 tok Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget, ledet av Alfred Nilsen, i bruk sivil ulydighet for å stanse anleggsarbeidet. 600 politifolk ble sendt til Alta for å slå ned opprøret, og folkeaksjonisten ble tiltalt og dømt etter oppviglerparagrafen. Konflikten varte fra 1968 til rundt 1982 og fikk stor betydning for utviklingen av den norske samepolitikken.

ISBN: 9788230700723. Háldde forlag, 2019. 240 s. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Lars Hætta, Anders Bær: Erindringer – samiske beretninger om Kautokeino-opprørets bakgrunn, etikk og moral

Unikt bokverk om bakgrunnen for Kautokeino-opprøret med de første tekstene skrevet på nordsamisk

Tekstene av Lars Jacobsen Hætta (1834–1896) og Anders Pedersen Bær (1825–1882) er de eldste tekstene vi har på nordsamisk, skrevet av samer. Sammen med Jens A. Friis var Hætta og Bær med på å etablere det nordsamiske skriftspråket.

De satt begge med livstidsdom på Akershus festning på grunn av sin deltagelse i Kautokeino-opprøret i 1852. I disse tekstene gir de sine refleksjoner rundt reindriftssamenes liv og levnet, religiøs tro og møtet med norske og finske myndighetspersoner. Deres erindringer har gjort det mulig å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i en tid uten tilsvarende kilder. Det skriftlige materialet gir dessuten en unik språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket på denne tiden.

Foruten Hættas og Bærs tekster inneholder boka også tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Ivar Bjørklund fra UiT Norges arktiske universitet og Nils Oskal og Johanna Johansen Ijäs, begge fra Samisk høgskole i Kautokeino.

Originaltekstene er oversatt fra samisk til norsk av Harald O. Lindbach.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

ISBN: 978-82-8104-346-6. Orkana Akademisk, 2019. 253 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Lars Hætta ja Anders Bær: Muitalusat

Lars Hætta og Anders Bær var sammen med Jens A. Friis med på å etablere det nordsamiske skriftspråket. Deres tekster er de eldste bevarte tekstene skrevet av samer på nordsamisk.

De satt begge på Akershus festning med livstidsdom etter Kautokeino-opprøret i 1852, og i tekstene sine reflekterer de over reindriftssamenes liv, religiøs tro, og møtet med norske og finske myndigheter. Dette er unike og viktige kilder for å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i denne tidsperioden og gir også en språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket.

I tillegg til Hetta og Bærs tekster inneholder boka tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Nils Oskal, Ivar Bjørklund og Johanna Johansen Ijäs.

Fortellinger om vold og maktmisbruk kaster lys over Kautokeino-opprøret (Ida Kvittingen, 15.01.20, forskning.no) – To av opprørerne skrev om fulle prester, religion og reindrift. Samene opplevde dårlig behandling fra myndighetene lenge før konflikten i 1852.

Jáhkoš Lásse (Lars Jacobsen Hætta, 1834–1896) ja Máiza-Bier Ánte (Anders Pedersen Bær, 1825–1882) muitaleaba dán girjjis Guovdageainnu dilálašvuođa birra ovdal moriidusa ja morráneami vuolde. Soai čálliba boazosápmelaččaid eallima ja oskku birra ja sin deaivvademiid birra Norgga ja Suoma eiseválddiiguin ovdal stuimmiid 1852:s.

Hætta ja Bæra giehtačállosat leat boarráseamos teavsttat maid davvisámegielagat leat čállán. Soai leigga ovttas Jens A. Friisain ásaheame davvisámi čállingiela. Giehtačállosat leat dán girjái transkriberejuvvon ođđasis, ja girjjis leat maid kapihttalat mat eai leat ovdal almmuhuvvon sámegillii.

Sudno čállosat leat dahkan vejolažžan guorahallat boazosápmelaččaid jurddašanmálle, eallinvuogi ja giela dán áiggis goas eai gávdno eará sullasaš gáldut. Girjjis leat golbma artihkkala mat meannudit dáid áššiid. Artihkkaliid leat čállán Ivar Bjørklund, UiT Norgga árktalaš universitehtas ja Nils Oskal ja Johanna Johansen Ijäs, Sámi allaskuvllas.

ISBN: 978-82-8104-388-6. Orkana Akademisk, 2019. 269 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Rolf Anders Hætta: Giđđalodden

Fuglejakt og eggsanking har siden gammelt av vært tradisjon i Sápmi, både i innlandet og ved kysten. Fangstmetoder har vært både med snarer og jakt med gevær.

I dette heftet er det vårjakta på fugl i Kautokeino som er tema. Vi lærer om fuglejakt i gammel og i moderne tid. Vi lærer også om sanking av fugleegg.

Min dolos árbi er en serie temabøker om tradisjonelle samiske arbeidsoppgaver og fangstmetoder. Nordsamisk tekst. For aldersgruppen 9-13 år.

Lodden ja monnen lea leamaš don dološ rájes árbevirolaš bivdovuohkin Sámis. Leat sihke siseatnamis ja riddoguovlluin lodden ja monnen biepmu dihtii. Bivdovuogit leat leamaš gárdun ja bissuin báhčit.

Dán fáddágihpagis beasat oahppat giđđaloddema birra Guovdageainnus, muhto maiddái loddema birra, mii lea leamaš ovdalaš áigge dábálažžan.

Min dolos árbi leat fáddágirjjit sámiid árbevirolas bargguid ja bivdinvugiid birra.

ISBN: 978-82-329-0155-5. Davvi girji, 2019. 20 s. Heftet. 135.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Marie Kvernmo: Møtet

Romanen handler om samiske Miriam som er fra kysten av Nord-Troms. Hennes mann er fra reindriftsmiljøet i Kautokeino, hvor de har bosatt seg. Livet hennes består av barn, hus og den utro juristektemannen. En dag pakker hun kofferten og reiser med det samiske koret til storbyen for å synge på en festival. Det forandrer alt, og hun vet at livet ikke blir det samme igjen.

Marie Kvernmos debut som forfatter og første bok i romanserien Til dagen jeg dør.

ISBN: 978-82-8263-337-6. ČálliidLágádus, 2019. 256 s. Innb. 345.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Risten Sokki: Geađgeloddi

Geađgeloddi (Steinfuglen) er en novelle­samling på nord­samisk, bestå­ende av 10 noveller som er skrevet på grunn­lag av histo­riske og nåtidens hend­elser.

Novellene kan leses en og en, men det er en rekke hendelser som krysser og snor seg inn i flere noveller, og knytter disse sammen til en bue, som gir leseren et helhet­lig bilde av de ulike hand­lingene.

Temaer i novelle­samlingen er hentet fra livet og handler om sorg, kjærlighet, død, fødsel, vold­tekt og over­grep, barns oppvekst på barne­hjem, og om noen som vender tilbake til Sápmi som voksne.

Risten Sokki har selv illust­rert bokens omslag.

Geađgeloddi lea noveallačoakkáldat mas leat 10 novealla. Dán girjji fáttát leat eallimis vižžojuvvon, doppe lea moraš, ráhkesvuohta, jápmin, riegádeapmi, veagalváldin, mánát geat bajásšaddet mánáidruovttuin ja muhtun, gii máhccá Sápmái rávisolmmožin. Noveallat leat sihke historjjálaš áiggi ja dálááiggi noveallat.

ISBN: 9788232900794. Davvi girji, 2019. 74 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen )

Máret Ánne Sara: Utenfor sporet

Utenfor sporet er norsk oversettelse av Doaresbealde doali (2014) som er den andre boken i Máret Ánne Saras serie om søsknene Sanne og Lemme som har havnet i en annen verden.

Der forsøker de å fatte hvordan og hvorfor de er der i reinsdyrs skikkelse. Samtidig som de forsøker å finne veien tilbake til menneskeverdenen må de kjempe for livet. Der oppdager de også at problemene som truer den underjordiske tilværelsen er følger av handlinger i menneskenes verden. Vi følger Sanne og Lemmets søken og kamp for å finne veien hjem til menneskenes verden hvor nye utfordringer og farer venter.

Máret Ánne Sara er kunstner, journalist og forfatter som har vokst opp i reindrifta og bor i Guovdageaidnu – Kautokeino. Hennes første bok, debutromanen Ilmmiid gaskkas (2013), var nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2014. Den norske oversettelsen, Mellom verdener, kom ut i 2014.

ISBN: 978-82-90625-91-2. DAT, 2019. 326 s. Innb. 250.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, Bokkilden )

Sančuari: Sarvvagalba (CD)

Kautokeino-gruppa Sančuari sitt fjerde album med melodiøs joikrock. Albumet inneholder 14 spor med egenkomponerte joiker og sanger på nordsamisk.

Gruppa består av  Heaika Hætta på vokal, gitar og synth og Svein Egil Oskal på vokal og synth. I tillegg ha de med seg musikere som Med seg har de musikere som Jan Dahlqvist, Roger Ludvigen, Espen Høgmo og Kjetil Dalland.

De har tidligere gitt ut albumene Stállangazza (1997),  Šleangačuoivvat (2001) og Gállábártnit (2012).

Sančuari-CD02. Sancuari, 2019. I CD. 199.- (kan bla. kjøpes gjennom Saemien sijte)

Sigbjørn Skåden: Vaka över dem som sover

Sigbjørn Skådens roman Våke over dem som sover (2014)  i svensk oversettelse.

Den unge kunstneren Amund Andersen er på vei mot Kautokeino for å jobbe med hovedverket til ei utstilling. Han har en visjon om å skape det store verket, det som skal knuse illusjonen om uskyld, det som skal sprenge alt. I bakgrunnen folder Amunds samiske familiehistorie seg ut, og gir et utsnitt av livene til hans forgjengere i Skånland i Sør-Troms. En roman om makt, misbruk, seksualitet og de store omveltningene i det samiske samfunnet de siste hundre årene.

Oversatt til svensk av poeten av poeten David Vikgren.

ISBN: 978-91-88035-35-6. Teg Publishing, 2019. 191 s. Innb. 178.- (kan kjøpes gjennom adlibris.com)