Tharaniga Rajah: Det er lenge til skumring

En dystopi som skildrer kampen for en samisk stat etter en krig i Skandinavia. I Norge er samene utsatt for etnisk utrenskning, så den samiske kvinnen Raisa tar med sin datter Násti til en leir i Karasjok i Finnmark. Hit strømmer det til samer fra hele verden og det nye samiske felleskapet forsøker å bygge opp en samisk stat som lever etter de gamle tradisjonene. Den nye staten blir fort satt under angrep fra Norge, Nord-Norge, Finland og Russland. Raisa får kjempe både for Sápmi og forholdet sitt til datteren, da de valg hun tar gjør forholdet mellom stadig vanskeligere.

Dette er Tharaniga L. Rajahs debutroman. Forfatteren, som selv har tamilsk bakgrunn, ser mange likhetstrekk mellom tamilenes og samenes situasjon både på et personlig nivå og det samfunnsmessige nivået.

En alternativ virkelighet om Sápmi (Sunniva Bornøy, 13.11.18, Ságat)

Etnisk rensing på norsk (Knut Hoem, 01.11.18, NRK)

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring (Solgunn sitt, 03.11.18)

ISBN: 9788252194852. Samlaget, 2018. 301 s. Innb. 349.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Eva Mari Amundsen: Gjennom mørket

gjennom mørketOppfølger til Under nordlyset (2017). Andre bok av romanserien Ellinor og Andar beregnet for aldersgruppen 13-16 år og oppover.

Det er vanskelig å være kjæreste med Andar når han bor så langt unna, synes Ellinor. Andar er fortsatt svekket av skaden og bor i Karasjok. Ellinor fabler om hvor fint livet skal bli når hun blir gammel nok til å flytte hjemmefra, men en uventet hendelse ødelegger alt. Sammen med Andar drar Ellinor på en urfolkskonferanse til Canada og der blir de bedt om å hjelpe til med å kartlegge en situasjon i Slovenia som kan vise seg å henge sammen med hva som hendte på fjellet i Finnmark.

Det viser seg å være mye farligere enn noen av dem trodde. Voldsomme krefter setter kjærligheten på prøve. Andar og Ellinor må overkomme vanskelighetene, og ha mot nok til å møte det som kommer når livet står på spill.

ISBN: 9788293641544. Publica, 2018. 246 s. Innb. 298.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Kathrine Nedrejord: Gii mun lean go don leat jávkan?

gii mun lean go don leat javkanNordsamisk oversettelse av Kathrine Nedrejords roman for ungdom Hvem er jeg når du er borte? (2016).

Hele bygda er i sorg etter at Jennys klassekamerat, Michael, døde. Jenny er også i sorg, men samtidig er hun vilt forelsket i Julian. Hun forstår ikke hvordan hun kan være så forelsket når resten av bygda er så triste. I begravelsen sier presten at Michael gjorde det selv.

Jennys bestevenn, Henning, blir veldig rar når de andre snakker om den døde kameraten. Jenny og Henning har vært venner siden barnehagen, men Jenny får ikke med seg at Henning rømmer hjemmefra før det er for sent, fordi hun er så opptatt av sin egen forelskelse. En desperat leteaksjon begynner i vintermørket rundt Kjøllefjord. Dette er en fortelling om forelskelse, sorg og intenst vennskap. Fortelling for ungdomstrinnet.

Boka er oversatt til nordsamisk av Tor Magne Berg og Rolf Olsen.

ISBN:9788256020836. Solum, 2018. 135 s. Innb. 233.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Elise Embla Scheele: Dråper av mitt blod

dråper av mitt blodKunstner og poet Elise Embla Scheele, bosatt i Karasjok,  bokdebuterer med diktsamlingen Dråper av mitt blod.

Blod er lidenskap, røtter, liv og erfaringer. Alt dette finnes i diktsamlingen «Dråper av mitt blod», hvor hvert dikt utgjør en dråpe. Bokas temaer spenner vidt og det trekkes en linje fra det personlige til det eksistensielle, fra krass samfunnskritikk til drømmesyn og mytiske visjoner, til det hele når et punkt hvor naturens krefter flettes sammen med sinnets. I dette mytepoetiske landskapet vil du kunne støte på forfedre, gudinner, volver og vampyrer, alt mens villaksen og reinflokkene fortsetter sine eldgamle vandringsveier i et miljø som settes under stadig større press.

ISBN:9788293641018. Publica, 2018. 183 s. Innb. 249.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Runar Balto: Sápmi – Guovdajoga máilbmi

sapmiRunar Balto sin kjente satiriske seriestripe Sápmi gitt ut som tegneseriehefte.  Her møter du Hilmara, Inga, sjeriffen og andre artige figurer fra Kautojoks verden. Nordsamisk tekst.

I 2011 ga Runar Balto ut tegneserieheftet Sámi málbmi.
Runar Baltto beakkán suohttasat leat dál ilbman albuman, gos beasat deaivat Hilmara, Iŋggá, šeriffa ja Guovdajoga eará somás verddiid.

ISBN: 978-82-92649-35-0. E-skuvla, 2017. 32 s. Heftet. 59.-

Alan Borvo: Lappalaččas sápmelažžan/Fra lapper til samer

lappalaccasFranskmannen Alan Borvos skildring av sine reiser i samiske områder på 1950-tallet. I 1953, som ung etnologistudent, reiste han til Finnmark for å møte flyttsamer. Året etter dro han til Sevettijärvi til skoltesamene. Vinteren 1955-56 var han reingjeter ved Karesuando og Enontekiö.

Han samlet inn bl.a. barnetegninger. Boken inneholder tegninger lagd av samiske barn, den siste generasjon reindriftssamer som er oppvokst i telt, goahti. Tegningene er lagd av barn fra Polmak, Karasjok, Kautokeino og Karesuando. Denne unike samlingen barnetegninger er en viktig dokumentasjon av flyttsamers levemåte, skildret med barnets alvor og oppriktighet. Boken inneholder også fotografier og etnografiske tegninger.

Tekst på nordsamisk og norsk. Oversatt til nordsamisk av Máret Sara og Maaren Palismaa. Oversatt til norsk av Inger Johanne Sæterdal.

ISBN: 978-82-7601-234-7. Idut, 2017. Innb. 157 s. 380.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Hans Petter Boyne: Báikenamat Sámis – oassi 3 – Kárášjohka/Stedsnavn i Sápmi – del 3 – Karasjok

bikenamat_krjogasStedsnavn i Sápmi er et større prosjekt om registrering og publisering av samiske stedsnavn, i første omgang i kommunene Tana og Karasjok. Del 3 publiseres her hvor vi tar for oss stedsnavn i Karasjok, Karasjokdalen og Iešjokdalen. Tekst på nordsamisk og norsk.

Báikenamat Sámis leat stuorát prošeakta registreret ja almmuhit báikenamaid, vuosttažettiin Deanu ja Kárášjoga gielddain. Goalmmát oassi almmuhuvvo dán girjjis, mii sisttisdoallá báikenamaid Kárášjogas, Kárášjotleagi ja Iešjotleagi namaid.

ISBN: ČálliidLágádus, 2017. 184 s. Innb. 325.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

Johan Anders Bær & Dronefolk: Ritni (CD)

ritniDen kjente joikeren Johan Anders Bær fra Karasjok har sluppet nytt album med melodiske joiker ledsaget av energisk, elegant og leken musikk, skriver forlaget DAT.
Bær har selv komponert nye joiker i tradisjonell form. Duoen i Dronefolk, som består av Georg Buljo og Tom Rudi Torjussen, gir Bærs joik et moderne og velklingende bakteppe.
Johan Anders Bær har siden 1992 gitt ut flere album, både solo og sammen med Nils-Aslak Valkeapää.
Almmuhit ođđa skearru beassášlávvordaga konsearttas (Åse Pulk, 25.03.16, NRK Sápmi)
Skearroalmmuheamit lávus (Ovlla Gaup, 26.03.16, Ávvir)
DATCD-73. DAT, 2016. I CD. 169.- (kan kjøpes gjennom bl.a cdon.no og platekompaniet.no)

Kárášjoga jahkegirji/Karasjok årbok 2015

karasjok årbok 2015Den syvende utgaven av Kárášjoga jahkegirji/Karasjok årbok har andre verdenskrig, evakueringa og tida etter med forsynings- og gjenreisningshjelp som hovedtema. Det fortelles om ulike fluktløsninger, hvordan de livberget seg og om reinraider som brakte nødvendige forsyninger til folket som hadde overvintret i gammer.
Øvrig innhold i årboka er bl.a. fra tidlig 1900-tallet: Lokale foreningers virke, imponerende hager og helbredelsesformer. Dessuten om lokale smedhåndverkere og en gullgraver, og fra nyere tid om en modig kvinne som tar rattet i egen hånd. Årboka byr også på andre fortellinger, ulvehistorier og dikt.

Leat jearahan nisson- ja almmáiolbmuid nuppi máilmmesoađis, eváhkos ja váráiduhttin- ja ođđasis huksenveahki áiggis. Muitaluvvo báhtaremiin meahcái, birgenlágiin ja heargeráidduin mat bukte heahtedárbašiid álbmogii geat dálvvi badjel ledje orrun gođiin.

Jahkegirjji sisdoallun muđui lea ee. árrat 1900-logu áiggi servviid doaibmamis, hirpmahuhtti gilvvagárddiin ja dálkunvugiid birra Kárášjogas. Dasa lassin báikkálaš rávdeduojáriin ja golleroggis, ja ođđasat áiggis oavánis nissonolbmos guhte stivrrana váldá iežas háldui. Jahkegirji fállá maiddái eará muitalusaid, gumpeságaid ja divttaid.
ISSN 0803-785X. Davvi girji, 2015. 60 s. 150.-