Riddu Riđđu 30 jagi – mearrasámi dolastallamis riikkaidgaskasaš festiválan/Riddu Riđđu 30 år – fra sjøsamisk fest til internasjonal urfolksfestival/Riddu Riđđu 30 years – from coastal Sámi gathering to international Indigenous festival

30-års jubileumsbok for urfolksfestivalen Riddu Riđđu festivála.

En grillfest og noen konserter arrangert av lokale ungdommer i Olmmáivággi/Manndalen sommeren 1991 for å sette søkelys på og revitalisere den lokale sjøsamiske kulturen og identiteten, utviklet seg etter hvert til musikk- og kulturfestivalen Riddu Riđđu. Gjennom 30 år har Riddu Riđđu utviklet seg til en internasjonal og verdenskjent urfolksfestival som har presentert både verdensstjerner og nye samiske kunstnernavn.

Tekst på nordsamisk, norsk og engelsk. Forfatter og fotograf Susanne Hætta er redaktør. Med bidrag fra Tor Mikalsen, Henrik Olsen, Geir Tore Holm,  Ragnhild Dalheim Eriksen og Lasse Jangås blant andre.

Dolastallanfeasta ja muhtin konsearttat maid báikkálaš nuorat lágidedje Olmmáivákkis 1991 geasi ovdánedje dađi mielde musihkka- ja kulturfestiválan Riddu Riđđu. 30 jagi áiggis lea Riddu Riđđu ovdánan riikkaidgaskasaš ja máilmmidovddus álgoálbmotfestiválan masa leat searvan sihke máilmminásttit ja ođđa sámi dáiddárat.

A barbecue party and concerts arranged in the summer of 1991 by local young people in Olmmáivággi / Manndalen, a small village of around 1,000 residents at the very north end of Norway, developed over 30 years into the world renowned Riddu Riđđu international Indigenous music and culture festival, at which world stars and new Sámi artists alike have performed.

ISBN: 978-82-8104-449-4. Orkana, 20021. 327 s.  Innb. 399.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Siri Broch Johansen: Saran päiväkirja

Siri Broch Johansens debutroman Sárá beaivegirji (2010) i finsk oversettelse.

Far har fortalt Sara om en gammel gubbe som bor i Lárásbaktitunellen. 11. årige Sara får et spesielt forhold til Bákte-Lárás, som bor inne i berget, Lárás-bákti. For lenge siden ble han tatt av de underjordiske, og har siden bodd inne i berget. Sara blir veldig lei seg da faren ser seg nødt til å legge opp gårdsdrifta i Manndalen og sende hennes beste venn, kua Násti, til slakteriet. Han får ny jobb i Tromsø og begynner som ukependler. Men Sara finner trøst. I drømmene ser hun løsningen. Romanen er skrevet i dagbokform.

Irene Piippola har oversatt til finsk.

Sara asuu maatilalla lähellä Tromssan kaupunkia Pohjois-Norjassa. Hänellä on kavereita, rakkaita eläimiä, vanhemmat ja pikkuveli. Isä hoitaa maatilaa ja äiti on kyläkoulun opettaja. Elämä sujuu mukavasti kunnes Saran isä kertoo että hänen on lähdettävä ansiotöihin Tromssaan ja asuttava viikot poissa kotoa. Eläimet on vietävä teurastamoon. Näin tapahtuu monessa muussakin perheessä. Saran mieli on raskas mutta hän on myös vihainen. Jopa oma rakas Tähti-lehmä viedään pois.

Sara on vihainen äidille ja isälle ja koko maailmalle eikä hän hyväksy tapahtunutta. Kun hän muistaa isän tarinan vanhasta ukosta, joka joutui maahisten maailmaan kauan sitten, hän alkaa toimia. Tarinan mukaan ukko asustelee kalliossa, jonne äskettäin louhittiin tunneli.

Siri Broch Johansen (synt. 1967) on saamelainen kirjailija, näytelmäkirjailija, laulaja ja saamen kielen opettaja Norjan Finnmarkissa Tanassa. Broch Johansen kirjoittaa pohjoissaameksi. Häneltä on ilmestynyt tieto- ja kaunokirjallisia teoksia. Suomennos Irene Piippola.

ISBN:9789523155084. Atrain kustannus, 2019. 75 s. Innb. 208.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)

Odd Marakatt Sivertsen: Mors siste reise

Kunstner og forfatter Odd Marakatt Sivertsen fra Kåfjord i Nord-Troms har gitt ut sin tredje roman.

Fortelleren i denne boken får beskjed fra sin mors nordnorske lege på sykehjemmet inne i fjorden at moren dessverre var på det siste. Legen antok at han kunne nå henne i livet om han reiste nordover straks. Han reiste.

Reisen nordover blir for fortelleren samtidig en reise tilbake i tid. Tilbake til hans hjemlige trakter, til barne- og ungdomsårene, tiden med foreldrene i den lille bygda i «Læstadiuslandet». For det var nettopp det det var, hadde i hvert fall vært i fortellerens oppvekst. Nå var han tilbake.

Finnes også som e-bok: Odd Marakatt Sivertsen: Mors siste reise (ebok.no)

ISBN: 978-82-8263-402-1. ČálliidLágádus, 2020. 119 s. Innb. 295.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og adlibris blant andre)

LEAGUS: Naimaka (vinyl + CD)

LEAGUS har gitt ut sitt andre album Naimaka.

LEAGUS er et kontemporært musikalsk prosjekt med en samisk identitet. Musikken befinner seg i grenseland mellom samtid, tradisjon og improvisasjon. DE debuterte med Lea Áigi (2016). Bandet er i utgangspunktet en duo bestående av pianist Herborg Rundberg og gitarist Kristian Svalestad Olstad, men med seg på sin andre plate har de med seg slagverkerne Wetle Holte og Christer Jørgensen.

Albumet inneholder 10 spor. Blant dem er Silbagiessan – et tonesatt dikt av Nils-Aslak Valkeapää. Andre titler er Ránes čuovga, Ivguvuotna, Naimaka, Fávllis og Vuostebiggii

Albumets tittel henviser til stedet Naimakka – helt nord i Sverige på grensen til Finland  –  som er kjent for å være Sveriges kaldeste plass. Denne plassen huset også Herborgs slekt på farsiden på 1800-tallet. I tillegg til å være en velklingende tittel henviser Naimaka til den samiske undertonen i LEAGUS så ellers samtidige utrykk.

Tilgjengelig i Spotify: LEAGUS: Naimaka (2019)

Anmeldelser:

LEAGUS: Naimaka (Mark Sullivan, 02.03.19, All About Jazz)

CAMO006. Camo, 2019. 40 min. 1 vinylplate, 1 CD. 349.- (kan kjøpes gjennom Platekompaniet)

Odd Marakatt Sivertsen: Galskapens farge

galskapensfarge_omslagBilledkunstner og forfatter Odd Marakatt Sivertsen fra Kåfjord i Nord-Troms har gitt ut sin andre roman. Sivertsen debuterte i 2008 som forfatter med romanen Med havet i hånden.

Også i denne romanen er det læstadianismen som er tema. Romanen skildrer hvilke konsekvenser en fanatisk og pietistisk religionsutøvelse kan ha på unge sinn og deres psykiske og fysiske helse. Her skildres et læstadiansk miljø og vi  følger en liten gutt mot modning og sin egen kunstneriske bane. Hvilke krefter former et kunstnersinn?Hvilken betydning har kunsten for kanalisering av traumer?

Utdrag fra romanen:
Valørsprang, sa rektor Gravum så høyt at alle kunne høre og han sa at kunsten er å skape rom gjennom farger, kontrastfarger, rødt og grønt, gult og blått. Men pass dere for den rødlig grønne farge, denne umulighet av en farge som er så vanskelig å se, en galskapens farge, og vi får brunfargen istedet! Det var den røde klatt i det grønne, denne pekefinger som nå skulle inn i mine bilder, og det var som denne mulighet, det lille signal jeg manglet! Han sa han og var glad jeg hadde slått meg inn på maleriet og vunnet meg et navn i et språk som kunne forstås, selv i galskapens land. Og han ba meg passe på så det ikke bikket over med det røde og grønne inn i galskapens farge, slik det hadde gjort i hans liv.

ISBN: 978 -82-82-6330-0-0. ČálliidLágádus, 2018. 126 s. Innb. (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Mariann Jakobsen Mathisen: Nordlandsbåt og draug – en felles kulturarv

nordlandsbåt og draug.jpgFlott historiebok om nordlandsbåten hvor forfatteren ønsker å inspirere unge og eldre til å bli interessert i vår fantastiske kystkultur og trekulturelle historie.
Hvordan var det å reise på lofotfiske med nordlandsbåt på 1800-tallet? Sammen med førstereisgutten, skårungen, får du være med på en spennende seilas. Underveis møter du draugen og Sjørokk høvedsmann gjennom den nordnorske fortellerskatten.

I Nord-Norge bodde det samer, kvener og nordmenn, og alle hadde et forhold til nordlandsbåten? Men hvem bygde og hvembrukte den? En entusiastisk gjeng unge mennesker fra Kåfjord i Nord-Troms drar på jakt etter den sjøsamiske nordlandsbåten.

Boka er basert på forfatterens hovedoppgave i historie Med nordlandsbåten mellom praksis og symbol. Nordnorske fiskeres strategier mot fare og grenseforståelse 1830-1900 (2003). Arne-Terje Sæther er båtbygger, seiler og fotograf og har tatt de aller fleste bildene i dette rikt illustrerte verket.

ISBN: 978-82-997328-2-6. KASAVI/Båt og bilde, 2018. 216 s. Innb. 350.- (kan kjøpes fra Båt og bilde og Biblioteksentralen)

Reni Jasinski Wright: Nå er vi blitt så trygg i oss selv at vi kan selge oss til turister" – samisk turisme mellom kommersielle interesser, lokal kunnskap og verdensskapende praksiser

Nå er vi blitt så trygg i oss selv.jpgReni Jasinski Wrights (1975-2017)  doktoravhandling om problemstillinger knyttet til salg av kultur i en urfolkskontekst. Det etnografiske materialet arbeides frem i bevegelser fra akademiske tekster om samisk turisme, gjennom reisen til – og samarbeidet med Senter for nordlige folk i Kåfjord i Nord-Troms, en fotoutstilling, og involvering i en studietur til New Zealand for samiske reiselivsaktører, en reise som skulle bygge kunnskap nødvendig for fremtidig utvikling av etisk og ansvarlig samisk turisme.

I tillegg reflekterer den rundt den rapportering tilbake til prosjektet Samisk Reiseliv om den kunnskapsbyggingen som skjedde på denne studieturen.

Doktoavhandlingen er tilgjengelig som PDF i Munin: https://munin.uit.no/handle/10037/11849?show=full
UiT, Norges arktiske universitet, 2017. 213 s.

Elling Vatne: Som et merke i min hånd – fortellinger fra en kvensk og sjøsamisk bygd

Som et merkeElling Vatne fra Manndalen i Nord-Troms gir oss en fortelling om hvordan det var å vokse opp i en kvensk og sjøsamisk bygd i årene etter 2. verdenskrig. Vatne skildrer livet i et relativt isolert bygdesamfunn sterkt preget av læstadianismen, hvor folk var avhengig av naturen og hverandre for å overleve. Gufset av armod var aldri langt unna.

De naturgitte forutsetningene var grunnlaget, men med en hverdag hvor tro og mellomfolkelig samspill var bærende for at dagene skulle få mening, enten det nå gjaldt maten på bordet eller i åndelige spørsmål. Inn i dette bildet var humoren og fortellingene viktige ingredienser i samhandlingen.

Elling Vatne har tidligere gitt ut boka Lyngshesten – historie og kultur i nord (1995).

ISBN: 978-82-300-1731-9. Kolofon, 2017. 154 s. Innb. 290.- (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok, tanum og adlibris)

Gerd Mikalsen: Áhčigiella

ahcigiellaGerd Mikalsens roman Farsmålet i nordsamisk oversettelse.
Boka forteller hvordan fornorskningen har virket på den enkelte, på familien og det samiske samfunn. Denne romanen er blant de første som går inn i problematikken og vil avdekke sårene som ble risset inn i et folk som på en brutal måte gjennom fornorskningspolitikken mister deler av sin identitet og egenverdi.
Farsmålet ble kjøpt inn av Norsk kulturråds innkjøpsordning for ny norsk skjønnlitteratur da den kom ut. Forlegger Rauni Magga Lukkari har oversatt romanen til nordsamisk.
ISBN: 978-8292473-29-0. Gollegiella, 2017. 157 s. Heftet. 260.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)

Erik Schytte Blix: Samiske stedsnavn i Kåfjord i Troms/Sámi báikenamat Gáivuotna Romssas (2. bind)

Samiske stedsnavn i Kåfjord Nyutgivelse av det samiske stedsnavnmaterialet innsamlet av Erik Schytte Blix (1921-1983) når han var prest i Kåfjord fra 1951 til 1956. Han brukte en stor del av sin fritid her på å samle inn samiske stedsnavn i kommunen.
Torleif Lyngstad har bearbeidet listene som Kåfjord kommune nå har gitt ut. Han har også skrevet en innledning om Erik Schytte Blix og hans stedsnavnlister for Kåfjord.
Listene er trykket i 2 bind – et bind med alfabetiske lister (sortert for hver bygd) og et bind med usorterte lister. Norsk og nordsamisk tekst.
Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune, 2017. 2 bind. Heftet. 300.- Listene selges av Kåfjord bibliotek