Márkogiliid boalgan vai sámi oahpisteaddjit? = Markebygdas skamobjekt eller samiske snuoperatører?

markogiliid-boalganHistorien om Sáráhká Sámemánák og det samiske barnehagetilbudet for barn i Evenes og Skånland, tuftet på samisk kultur. Den ble drevet  frem av fire kvinner som ønsket en samisk barnehage til bygdas barn. Boken gir et innblikk i kampen som ble ført både i forhold til politikere, institusjoner og private personer. Boka har tekst på nordsamisk og norsk.
Redaktører: Anja Komic-Golar, Ardis Eriksen, Asbjørg Skåden, Eirik Mohaug, Gunn Myrnes Olsen og Oddveig Nymo Dalbakk.
Skamobjekt eller samiske snuoperatører? «En samisk barnehage er ikke noe spesielt, egentlig. Men historien rundt denne, om de menneskene som ga den liv og de som slett ikke ville ha den, gjør historien om Sáráhká Sámemánák til historien om en helt spesiell barnehage. .» (Odd. R. Olsen, Harstad Tidende).
Historien om Sáráhká Sámemánák er skrevet og utgitt (Kjersti Myrnes Balto, Várdobáiki. 16.12.16)
Boalgan vai sámi oahpisteaddjit? .Sámi mánáidgárdi ii livcce gal nu erenoamás. Muhto historjá daid olbmuid birra geat dahke dán mánáidgárdái heakka, ja sin geat eai áigon fuollat dan lahka ge, dat dahká Sáráhká Sámemánák mánáidgárddi erenoamás mánáidgárddi historján.
ISBN: 9788291973630. Skániid girjie, 2015. 157 s. 280.- (kan kjøpes gjennom haugenbok.no)

Magne Einejord: Áiggit iežáhuvvet (CD lydbok)

aiggit iezahuvvotLydbokutgave av Magne Einejords roman Áiggit iežahuvvet (2007). Den skildrer et markesamisk miljø i en sterk brytningstid der fornorsking var den rette vei til et akseptert liv. Romanens jeg-person er ungdom i de første tiår etter krigen. Gjennom ham, fra ungdom til voksen alder, møter vi fornorsking slik den artet seg i markebygdene. Vi møter mange varianter av veien til fornorsking, og veien mot fornorsking. Einejord beskriver et miljø mange vil nikke gjenkjennende til. Skolene, kommuneadministrasjonen, offentlige kontor, politikere, utredere, hele maktapparatet står på den ene sida, ser kun den norske delen av befolkninga og det norske systemet som viktig. Romanen er lest inn av Inga Marja Steinfjell. Nordsamisk. Vedlagt finnes en ordliste for ord som er spesielt fra det markesamiske området.
Čoarddá Mágne govve románas márkosámi biras garra áiggis gonne dáruidduhttin lei rievttes bálggis rievttes eallimii. Girjji «mon» lea gaskkajáhkahas sámi nuorra vuosttaš logi jagi maŋŋel nubbe mailmmesoađi, ja lea čuovvu ja geahčči dasa mii dáhpáhuvvá dáruidduhttimis su Márkku gillis. Beassat čuovvut máŋggaid bálgáid dáruidduhttiimii, ja máŋggaid bálgáid dáruidduhttiima vuoste.
Čoarddá Mágne vuoset birrasa mii mángasat sáhttet dovdat. Skovllát, hálddahus, kántuvrrat, áššemeannodeamit, poletihkat, oppalaš servvodat ii veaháš gen vuhtii váldde sámi višu, sámi árvvuid ja ávvira.

ISBN: 9788291973623. Skániid girjie, 2016. CD. 380.- (kan kjøpes gjennom bokkilden.no og haugenbok.no)

Veli-Pekka Lehtola: Saamelaiskiista – sortaako Suomi alkuperäiskansaansa?

saamelaiskiistaOm samekonflikten i Finland. Undertrykker Finland sitt urfolk? Det spør Veli-Pekka Lehtola, professor i samisk kultur. Finland har ikke ratifisert FNs ILO konvensjon om urfolks rettigheter (1989). Norge ratifiserte den så tidlig som på 1990-tallet, med stort hell. Hvorfor ikke i Finland hvor saken har vært diskutert i 25 år?
Utgjør samene en trussel for Finland om de skulle få mulighet å bestemme over egne saker? Hvorfor ønsker nå så mange i Lappland å få status som samer? Hvorfor vekker samene så sterke reaksjoner? Finsk tekst.
Suomi ei ole ratifioinut YK:n alaisen työjärjestö ILO:n sopimusta alkuperäiskansojen suojelemiseksi. Norja ratifioi sen jo 1990 luvulla, mutta Suomessa asiasta on väitelty jo 25 vuotta. Mistä saamelaiskiistassa on kysymys? Miksi ILO-sopimuksen ratifiointi on kerta toisensa jälkeen lykkääntynyt, viimeksi eduskunnassa maaliskuun alussa 2015? Mitkä ovat ne perustelut, joiden takia Suomen kansainvälinen maine alkuperäiskansoja koskevan lainsäädännön kehittäjänä rapautuu?Professori Veli-Pekka Lehtolan kirja Saamelaisuuden puolustus on ensimmäinen kokonaisesitys kiistasta, joka on pohjoisessa tulehduttanut ihmisten välejä jo vuosikymmeniä, mutta josta ei Etelä-Suomessa tiedetä juuri mitään.
Saamelaisten metsät halki, poikki ja pinoon (Radio Helsikni, 19.10.15)
Veli-Pekka Lehtolan «Saamelaiskiista» ehdolla vuoden suomalaiseksi tietokirjaksi (Yle uutiset, 22.10.15)
ISBN: 978-952-264-458-9. Into-Kustannus, 2015. 307 s. Heftet. 197.- (adlibris.com)

Paul Pedersen, Torill Nyseth: City-Saami – same i byen eller bysame? Skandinaviske byer i et samisk perspektiv

city saamiBoka handler om framveksten av bysamiske samfunn i Skandinavia. Gjennom inngående studier fra byer i Norge, Sverige og Finland reises spørsmål som; Hvordan og i hvilken grad identifiserer bysamene seg med byen de er bosatt i? Hvordan markerer bysamene sin samiske identitet og hvordan blir den samiske bybefolkningens krav i forhold til alminnelige borgerrettigheter og anerkjennelse håndtert av majoritetssamfunnet? Hvilke organisasjoner, institusjoner og nettverk synes å være avgjørende for deres hverdagspraksis i en urban kontekst? Til slutt drøftes stillingen til bysamene i Skandinavia sett i relasjon til studier av urbane urfolksamfunn i andre deler av verden.
De aktuelle byene er Tromsø, Rovaniemi, Umeå, Oslo og Helsingfors.
ISBN: 978-82-8263-181-5. ČálliidLágádus, 2015. 331 s. Innb. 349.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)

Per Selle, Anne Julie Semb, Kristin Strømsnes og Åsta Dyrnes Nordø: Den samiske medborgeren

den samiske medborgerenEtableringen av Sametinget i 1987 har gitt den samiske befolkningen en helt spesiell politisk stilling i Norge, som medlemmer av to politiske systemer – det samiske og det norske.
Hvordan opplever den enkelte same dobbeltrollen som norsk borger og same? Er det slik at den enkelte same opplever at de to medlemskapene er uforenlige og at man derfor står i en valgsituasjon; man er enten norsk eller same? Eller lar de to medlemskapene seg kombinere, slik at den samiske medborgeren opplever at hun kan være både samisk og norsk på én gang? Skiller den samiske befolkningen seg fra den øvrige befolkningen når det gjelder politisk interesse og engasjement, eller i tillit til offentlige og politiske institusjoner?
Den samiske medborgeren analyserer en lang rekke slike spørsmål ved hjelp av surveydata. Funnene representerer viktige korrektiver til sentrale deler av den akademiske urfolkslitteraturen, og kaster nytt lys over den samiske befolkningens borgeridentitet, politiske interesse og deltakelsesmønster.
Tekster av Anne Julie Semb, Åsta Dyrnes Nordrø, Per Selle og Kristin Strømsnes.
ISBN: 978-82-02-41485-6. Cappelen Damm Akademisk. 320 s. 399.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)

Sámi Stories – Art and Identity of an Arctic People

Sami stories 1Denne sommeren vises utstillingen Sámi Stories: Art and Identity of an Arctic People  i New York. Den formidler samisk historie, samfunn og kunst, og er produsert i forbindelse med den norske Grunnlovens 200-års jubileum.
I den anledning har Orkana akademisk har gitt ut to bind i samarbeid med Nordnorsk Kunstmuseum og Tromsø Museum som har laget utstillingen. Dette bindet er laget i samarbeid med Tromsø museum og Marit Anne Hauan er redaktør. Engelsk tekst.
Utstillingsdelen som Tromsø Museum presenterer har som hovedtema medborgeridentitet og identitets- forvaltning og er produsert i samarbeid med Senter for nordlige folk og Institutt for statsvitenskap, UiO.
Boka inneholder følgende artikler:
Marit Anne Hauan: Sámi stories – identity of an arctic people
Ole Henrik Magga: Policy and the Sámi language
Anne Julie Semb: The bicentenary, Sámi fellow citizens and dual public sphere
Terje Brantenberg: Politics of belonging
Lill Tove Fredriksen: Sámi literature in motion
Ola Graff: Yoik – The traditional folk music of the Sámi people
Nils Oskal: The character of the milk bowl as a separate world
Dikka Storm and Kjellaug Isaksen: Duodji – Dáidda
Dikka Storm: Object catalogue
ISBN 978-82-8104-237-7. Orkana akademisk, 2014. 108 s. innb. 325.- (kan bl.a. kjøpes gjennom haugenbok.no og adlibris.com)

Kajsa Kemi Gjerpe"The best of both worlds" : conceptualising an urban Sámi identity

The best of both worldsMasteroppgave om urban samisk identitet. Gjerpe undesøker hvilke faktorer som påvirker urban samisk identitet og hvordan denne identiteten blir uttrykt.
Gjerpe mener at etableringen av emblemer har vært en viktig del i revitaliseringen av samisk kultur. Bruken av symboler i hverdagen er viktig for den urbane samen,  da den  samiske kulturen er ikke veldig synlig i bymiljøet. Bruken av emblemer har også hatt negative konsekvenser. De urbane samene ikke hører ikke helt hjemme innenfor kategorien ‘vanlige urbane borgere ‘ da de har kulturelle trekk som ikke er vanlig i det urbane og norske sammenhengen.  De passer heller ikke inn  helt inn i den  «samiske » kategorien fordi de mangler visse forventede kulturelle trekk vanlig innenfor den landlige samiske sammenhengen . Gjerpe argumenterer for at hennes informanter hører hjemme i begge ‘ verdener «. Byen skaper en kontekst til ulike former for kulturuttrykk . Engelsk tekst.
Sammendrag på engelsk:
Indigeneity is often expected to merely exist in rural settings. The urban context is, therefore, considered atypical and inauthentic. I will distinguish between cultural traits and emblems, arguing that the creation of emblems has been an important aspect of revitalisation of Sámi culture. In addition, I maintain that the use of emblems in daily life is important for urban Sámi, as Sámi culture is not very visible in the city environment. However, the use of emblems has had unfavourable consequences. On the one hand, urban Sámi do not belong within the category of ‘ordinary urban citizen’ as they hold cultural traits that are not common in the urban and Norwegian context; nor do they belong within the ‘Sámi’ category as they lack certain expected cultural traits within the rural and Sámi context. Those who fall between the various categories become, arguably, people out of place. Opposing the notion of being of out place, this study seeks to demonstrate how the concept of an urban Sámi identity is created, articulated and challenged in an urban context. I argue that the interviewees belong in both ‘worlds’, and that the city creates a context to various means of cultural expressions.
Fullteksttilgang i munin: “The Best of Both Worlds”. Conceptualising an Urban Sámi Identity
Faculty of Humanities, Social Sciences and Education, University of Tromsø, 2013. 116 s.

Ann-Helén Laestadius: Hitta hem

Ann-Helén Laestadius har nå gitt ut den fjerde boken om den samiske jenta Agnes som bor i Solna utenfor Stockholm og som har røtter i Soppero i Norrbotten hvor besteforeldrene og kjæresten Henrik bor.

Det er sommerferie og for første gang skal Henrik besøke Agnes i Solna. Kommer han til å passe inn her og kan han tenke seg en framtid der sammen med Agnes? Hun er full av forventninger, men besøket blir ikke helt slik hun hadde tenkt seg. Før skolestart reiser Agnes til Soppero for et trivelig gjenforeningstreff med medkonfirmantene fra vårens konfirmasjonsleir. Besøket blir ikke helt uten problemer. Vennen og slektningen Jåke har problemer og moren til Agnes har visst hemmeligheter som kommer til å påvirke livene til dem alle.

Hitta hem er oppfølger til Sms från Soppero (2007), Hej vacker (2010) og Ingen annan är som du (2011).

Svensk tekst. Anbefalt aldersgruppe: 12-15 år.

Succé för böckerna om Agnes (Nyheter P4 Norrbotn, 21.08.12)

Laerstadius om det samiskt förbjudna (Jan Bergsten i Norrländska socialdemokraten, 22.08.12)

ISBN: 9789129681970. Rabén & Sjögren, 2012. 315 s. 109.- (kan kjøpes gjennom cdon.no)

Ellen Marie Jensen: We stopped forgetting – stories from Sámi Americans

I perioden 1180-1940  forlot et ukjent antall samer sitt hjemland og reiste til Nord-Amerika. Det har blitt anslått at det i dag finnes minst 30.000 etterkommere etter disse samiske immigrantene og at de fleste av dem er ukjente med sin etniske bakgrunn. Fortellerne i denne bok gir rørende beretninger om sine forfedres historie og sin egne fortellinger om kulturell revitalisering. De har bevisst valgt å slutte med å glemme sin mindre kjente og fortiede samiske samiske bakgrunn ved å identifisere seg med en kulturell fødeselsrett. Deres fortellinger viser deres dypfølende engasjement for både det historiske og dagens Sápmi og urfolkverden generelt. Engelsk tekst.

Forfatteren Ellen Marie Jensen er født og oppvokst i Minnesota i USA og er etterkommer av en sjøsamisk immigrant fra Finnmark. Hun valgte å flytte tilbake til sine forfedres hjemsted i Tana hvor hun aktivt har engasjert seg i det samiske samfunnet.

During the immigration period of 1880-1940 an unknown number of Sámi people left Sápmi  for North America alongside Nordic peoples. It has been estimated that there are at least 30,000 descendants of Sámi immigrants in North America and most of them are unaware of their Indigenous ancestry. The storytellers in this book give moving accounts of the history of their ancestors and tell their own life stories of cultural revitalization. They have consciously chosen to stop forgetting their lesser known and sometimes silenced Sámi ancestry by identifying with a cultural birthright. Further, their stories demonstrate a heartfelt commitment to both historical and contemporary Sápmi and the Indigenous world in their lives.

Ellen Marie Jensen was born and raised in Minneapolis/St. Paul, Minnesota (USA). The child of a coastal Sámi immigrant from Finnmark, she has returned to live in the land of her ancestors in Tana where she is actively engaged in Sámi society.

Anmeldelse:

Å huske hvem man er (Hilde Kat. Eriksen, hildekatblogg, 10.10.12)

ISBN: 978-82-8263-057-3. ČálliidLágádus, 2012. 133 s. 200.-

Paul Pedersen, Asle Høgmo: Sápmi slår tilbake – samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon

Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Samtidig kan vi her få et innblikk i konsekvensene de har hatt innad i det samiske samfunnet og hvordan konfliktene med ikke-samer også har ført til forsoning og gjensidig respekt og forståelse. Boka legger særlig vekt på de sjøsamiske områdene  og den økte interessen for og markeringen av samisk og sjøsamisk identitet med i Kåfjord og Tana.

Boka bygger på tidligere arbeider gjort av disse to forskerne. Den ene er evalueringsrapporten Kamp, krise og forsoning fra 2004 omkring virkningene av innføringen av ulike samepolitiske tiltak i Kåfjord i Troms (Det andre er forkningsprosjektet om revitaliserings- og moderniseringsprosesser i sjøsamiske distikter som ble avsluttet i 2006.

Kjøpt inn av Norsk kulturråd.

ISBN: 978-82-8263-108-2. ČálliidLágádus, 2012. 324 s. 290.-