Håkan Rydving: Tracing sami traditions – in search of the indigenous religion among the western sami during the 17th and 18th centuries

Boka har samenes naturreligion på 1600 og 1700-tallet som tema. Den foreslår en terminologi for offerstedene og argumenterer for at enhver tolkning av figurene på de samiske trommene må baseres på de bevarte forklaringene til eierne. Rydving presenterer en hypotese om sammenhenger mellom og geografisk fordeling av beretninger skrevet av misjonærene og gir eksempler på hvordan terminologier, dialektgeografi og stedsnavn kan brukes som supplement til andre kilder. Engelsk tekst.

Håkan Rydving er professor ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

This book is about indigenous religion of the Western Sami during the 17th and 18th century. It proposes a terminology for the places of sacrifice, argues that any interpretation of the figures on Sami drums must be based on the preserved explanations of the owners, presents a hypothesis concerning the interrelations and geographical distribution of the accounts written by missionaries, and gives examples of how terminologies, dialect geography, and place names can be used to supplement other sources. With references.

ISBN: 9788270995431. Novus: The institute for comparative research in human culture, 2010. Innb. 168 s. (kan kjøpes gjennom bl.a. gjennom haugenbok.no eller bokkilden.no)

Olav Øivand,Randulf H. Olsen: Sáttiidvuopmi – ealás ja áhtanušši sámi servodagas bartaparadiisii

Boken tar for seg området Sáttiidvuopmis historie. Det ble først brukt av flyttsamer mens reinen beitet på fjellene rundt om. På 1800-tallet begynte samefamilier å bosette seg her, og de samiske bygdene Sandmark, Øyvann og Blåfjell i Skånland ble til. På midten av 1900-tallet var innbyggertallet cirka 200.  I dag er det under 10 fast bosatte. Boken forteller om denne prosessen, om menneskene som har bodd der og om områdets utvikling. Boka er på nordsamisk med noen tekster på norsk.

Johttisápmelaččat geavahisgohte álggos guovllu da botta go guođuhe ealuideaset lagas váriin. Máŋga dutkasaji ja báikenama leat muittut dalážis. Birrasiid 1800-logu bisane muhtumat dállui ja bargagohte eanandoaluin. Nie čuozzile báikegottit Sáttiidvuopmi, Sullojávri ja Vilgesvárri. Gasku  1900-logu ledje sullii 200 ássi, visot sápmelaččat. Odne eai leat go vuolil logi fastaorru. Girji čilge proseassa.

ISBN 978-82-91973-47-0. Skániid girjie, 2011. 156 s. Innb. 250.- (kan bestilles fra haugenbok.no)

Lars J. Walkeapää: Lainiovuoma-samernas gamla renflyttningar till Norge – om sommarbosättningar i Troms fylke på 1900-talet

Lainiovuoma-samernas gamla renflyttningar till Norge: om sommarbosättningar (inbunden)

Lars J. Walkeapää började vid mitten av 1960-talet att dokumentera de nordligaste svenska samebyarnas renflyttningsleder mellan vinterbetesområdena i Sverige och sommarbeteslandet längs norska kusten. Fram till 1939 tillhörde han Könkämävuoma sameby och flyttade sommartid till Andersdalen på Tromshalvøya. Han har i en tidigare bok beskrivit denna samebys flyttleder till sommarlandet. Nu skildrar han de trettio mil långa flyttlederna för Lainiovuoma-samernas renskötsel för sex olika renbetesdistrikt från inre Norrbotten till sommarbetet på den norska ön Senja. Boken skildrar främst perioden från 1880 fram till tiden för andra världskriget, då gränsen stängdes och radikalt förändrade villkoren för nomadiserande samer.

ISBN: 978-91-89232-64-8. Uppsala : Centrum för biologisk mångfald, 2012. 200 s. (CBM:s skriftserie 52). Ca SEK 200:- (kan köpas från Bokus eller cdon.no (149 NOK))

Sámi skuvlahistorja 5/Samisk skolehistorie 5

Dette er femte bind i serien Samisk skolehistorie. Bøkene bringer glimt fra skolehverdagen i Sápmi, slik elever, lærere, internatansatte og foreldre har opplevd den. Videre presenterer de ulike bindene dokumenter og artikler både om konsekvensene av statens skolepolitikk og om kampen for å utvikle en skole bygd på samisk språk og kultur.

Det femte bindet i bokverket Samisk skolehistorie har som temaer læreplanene som har ligget til grunn for opplæringa for samiske elever, skolen under krigen og gjenreisinga, og deretter fortellinger og minner fra videregående skole og grunnskole. Boka har tekst på norsk og nordsamisk. Svein Lund, Siri Broch Johansen og Elfrid Boine er redaktører.

Dát lea Sámi skuvlahistorjá-ráiddu viđat girji. Girjjit muitalit skuvlaárgabeaivvi birra Sámis nugo oahppit, oahpaheaddjit, internáhttabargit ja váhnemat leat dan vásihan. Dokumeanttat ja artihkkalat čájehit norgga stáhta skuvlapolitihka váikkuhusaid, ja makkár rahčamuš lea leamaš ovddidit skuvlla mas lea sámi giella ja kultuvra vuođđun. Dán girjji álgooasi fáddán leat oahppoplánat mat leamaš vuođđun sámi ohppiid oahpahussii. Dasto joatká skuvllain soađiáigge ja ođđasithuksemis. Dan maŋŋá leat muitalusat ja muittut joatkkaskuvllas ja vuođđoskuvllas.

ISBN: 9788273748027 . Davvi girji, 2011. 462 s. 395.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)

Johan Mahtis K. Hætta: Dálon – Livet for en småbruker i Kautokeino i mellomkrigsårene/Dálona eallin Guovdageainnus 1920-40 loguin

Lokalhistorie fra  Kautokeino om den bofaste småbrukerens liv i perioden 1920–1940. Boka gir innsikt i småbrukerens liv i de forskjellige tidene av året. Bonden måtte ploge, harve, så og både på jordene hjemme og slå gresset på myrer. I tillegg måtte småbrukeren fiske i fjellvann, fiske med garn under isen, jakte på fugler om våren, drive med rypefangst på vinteren, hogge ved både hjem og for salg, for å få nok innkomme for familien.

Boka inneholder kart hvor slåtteplasser og reinlavplasser er merket av. Navnene er skrevet både på norsk og samisk. Boka har parallelltekster på norsk og nordsamisk.

Dát girji muitala dálona eallima birra Guovdageainnus 1920-1940 jagiin.  Smávvadálolaččas ledje iešguđetgelágan barggut iešguđetge áigái jagis. Dálon veltii eatnamiid, hárvii, gilvviid ja láddjii sihke gittiid, jekkiid ja niituid. Suinniid rájaid stáhkáide dahje suviide. Dálona barggut ledje maid guolástit, juoŋastit, loddet, rievssahiid bivdit, ja murret vai fidnejedje sisaboađu ja birgejumi sihke bearrašiid.

Girjjis leat kárttat maidda leat merkejuvvon sihke jeagelbordinbáikkit ja jeagge- ja niitoláddjenbáikkit. Girjjis leat dieđut ja namat geat láddjejedje gos. Olbmuid namat lea sihke dárogillii ja sámegillii.

ISBN: 978-82-7374-579-8. Davvi girji, 2011. 90 s. 195.-

Johan Turi: Min bok om samene

Endelig har Johan Turis kjente klassiker Muitalus sámiid birra fra 1910 kommet ut på norsk, 101 år etter at den først utkom på nordsamisk og dansk.  Den er kjent som den første samiskspråklige boka skrevet av en same og  er oversatt til tysk, svensk, engelsk, fransk, finsk, ungarsk, italiensk og japansk. Boka er oversatt til norsk språkdrakt av Harald O. Lindbach.

Johan Turi var født i Kautokeino i 1854, men flyttet med familien til Sverige på 1870-tallet. Flyttingen var et resultat av grensestengningen mellom Norge og Finland, som førte til at norsk rein ikke lenger fikk bruke tidligere vinterbeiter i Finland. Grensestengningen var en av årsakene til Kautokeino-opprøret i 1852, der Johan Turis far stod på motsatt side av opprørerne. Boka har et eget kapittel om opprøret og skjebnen til de som tilbrakte mange år i fengsel.

Her skildres reindriftssamenes liv på begynnelsen av 1900-tallet med utgangspunkt i den frodige muntlige beretterkunsten blant samene. Den gir verdifulle innblikk i samiske skikker, jakt, tro, sagn og fortellinger, joik og folkemedisin. Boka inneholder også flotte illustrasjoner av Turi selv. Muitalus samiid birra ble til gjennom et unikt samarbeidsprosjekt mellom Turi og den danske kunstneren og folkelivsforskeren Emilie Demant som var den som oppmuntret han til å skrive boka. Emilie oversatte Johans tekst til dansk.  Gruvedirektør Hjalmar Lundbohm ved LKAB finansierte utgivelsen av boka.

Min bok til samene er norsk oversettelse av den versjonen av Muitalus Sámiid birra som ble gitt ut i praktutgave av ČálliidLágádus i 2010, i forbindelse med 100-markeringen av bokens utgivelse. Forord er skrevet av Harald Gaski.

ISBN: 978-82-8263-062-7. ČálliidLágádus, 2011. 395.- (kan også kjøpes gjennom haugenbok.no)

Roy Andersen: Redningsmenn og lykkejegere – norske pionerer i Alaska

I 1898 seilte dampskipet «Manitoban» fra Alta med 113 nordmenn om bord. De fleste var samer eller kvener, og med seg hadde de 500 reinsdyr. Formålet med The Yukon Relief Expedition var i første omgang å få fraktet livsnødvendige forsyninger til de mange gullgraverne som var isolert i Alaskas villmark. På sikt var tanken å lære eksimobefolkningen tamreindrift og dermed sikre den et nytt levebrød.
Ved Nome fant flere av ekspedisjonsmedlemmene selv gull, og enkelte ble millionærer. En av dem reddet byen fra en difteriepidemi. Hundeløpet Iditarot er til minne om ham. Boken er illustrert med unike fotografier fra samtiden.

Boken er nominert til Brageprisen 2011 i kategorien saksprosa.

 ISBN: 978-82-03-29194-4. Aschehoug, 2011. 364 s. 399.-

“Den gang var det jo rikelig med fisk” – lokal kunnskap fra Porsanger og andre fjorder

Den gang var det jo rikelig med fisk er et resultat av samarbeid mellom Sjøsamisk kompetansesenter, Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø og Norsk institutt for kulturminneforskning, i Fávllis nettverk for samisk fiskeriforskning. Her presenteres artikler som formidler lokal kunnskap fra Porsanger, samt en artikkel fra hhv. Tana og Varanger. Artiklene er basert på intervjuer med fiskere og andre fjordfolk samt noen skriftlige kilder. Innfallsvinklene er forskjellige, og vi presenterer både ressursutnytting i tidligere tider, observasjoner av økologiske forandringer i nyere tid (blant annet av nedgang i fiskebestander) samt samiske og norske stedsnavn på fiskegrunner og samiske fiskeriord. Dessuten presenteres noen fortellinger basert på muntlig fortellertradisjon i samisk språkdrakt. Tekster på norsk og nordsamisk. Sammendrag av artiklene på norsk og nordsamisk.

Boka har artikler av Sigvald Persen, Hartvig Birkely, Einar Eythórsson, Svanhild Andersen, Steinar Nilsen, Camilla Brattland og Pål Julius Nilsen.

ISBN: 978-82-997632-1-9. Mearrasámi diehtuguovddáš/Sjøsamisk konpetansesenter, 2011. 140 s. 200.-

Aage Solbakk: DEATNU-TANA – den beste lakseelva

2011 markerer et historisk tidsskille for Deatnu – Tana, som er et av verdens beste lakseelver. På norsk side er det innført et nytt forvaltningsregime for laksefisket. Statens forvaltningsansvar er overført til lokalt nivå. Beboerne ved vassdraget oppnevner nå et forvaltningsstyre på 9 medlemmer. Boka forteller laksefiskets historie i Tanavassdraget og gir en samlet oversikt over fiske- og fangstforhold vedr. Tanaelva med sideelver fra historisk tid og fram til i dag. Boka ha norsk tekst.

ISBN: 978-82-8263-070-2. ČalliidLágádus, 2011. 300.-

Arne Johansen Ijäs: Sámi preassahistorjá – Muitalægje rájes Ávvira rádjái/Samisk pressehistorie – fra Muitalægje til Ávvir

Samiske pressehistorie er et resultat av arbeidet med samisk presse i verket Norsk Pressehistorie som kom ut våren 2010. Hovedhensikten med boken er å gi journaliststudenter og andre interesserte en oversikt over hvilke samiske aviser som har kommet ut både i Norge, Sverige og Finland. Boka har tekst på norsk og nordsamisk.

Girji Sámi preassahistorjá lea boađus Norsk Pressehistorie-ráiddu barggus sámi preassamediijaid birra, mii almmuhuvvui giđđat 2010. Váldoulbmil dáinna girjjiin lea journalistastudeanttaide ja eará berošteddjiid govvidit makkár sámi aviissat leat ilbman sihke Norggas, Ruoŧas ja Suomas.

ISBN: 978-82-8263-027-6.  ČálliidLágádus, 2011. 225.-