Forordet til Knud Leems Lexicon Lapponicum – Oversatt til norsk, med en innledning og kommentarer av Per Pippin Aspaas

Latinfilolog og universitetsbibliotekar Per Pippin Aspaas ved UiT har skrevet en innledning til og oversatt fra latin til norsk forordet  til Knud Leems Lexicon Lapponicum, et ordboksverk som taler varmt om samene og deres språk, er nå tilgjengelig i sin helhet på norsk.

http://uu.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1622412&dswid=-2857

Samisk for 250 år siden (Per Pippin Aspaas, Nordnorsk debatt, 11.01.22)

Den er gitt ut i serien:  Bibliotheca Neolatina Upsaliensis ; XVII

Ordboka er digitalt tilgjengelig i nettbiblioteket til nasjonalbiblioteket:

Leem, Knud: Lexicon Lapponicum bipartitum (1768)

Uppsala: Peter Sjökvist och Krister Östlund , 2021. , 62 s.

Alf Ragnar Nielsen: Samisk fortid i Lofoten

Har samene vært en del av befolkninga i Lofoten? Stilles spørsmålet til en lofoting, eller til en hvilken som helst nordmann, vil svaret oftest bli nei. Men går vi et hundreår eller flere bakover i tid, var Lofoten faktisk en integrert del av sameland, med både sjøsamer og reindriftsnæring. I denne boka løftes Lofotens samiske historie fram på en samlet og oversiktlig måte for første gang.

Forfatter Alf Ragnar Nielssen (f. 1951 i Vestvågøy) har vært førstekonservator ved Museum Nord og professor i historie ved Nord universitet. Han har lang erfaring med forskning og undervisning i samisk historie.

ISBN: 978-82-8104-492-0. Orkana, 2022. 222 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Haugenbok blant andre)

Odd Marakatt Sivertsen: Ingen tårer i Moskogaisa

Odd Marakatt Sivertsen har gitt sin fjerde roman. Den skildrer et av de første industriprosjektene i samiske områder, i Birtavarre-fjellene nord i Troms (1898-1919).

Vi følger Enok, en ung samisk-finsk gutt som kommer bort fra moren sin på det store markedet i Skibotn, blir tatt hånd om av et barnløst læstadiansk par som lever i fattigslige kår,. Han  vokser opp til å bli gruvearbeider i Moskogaisa, den største av gruvene i Birtavarre. Et helvete på jord, ifølge tilreisende gruveslusker som kom langveis fra, men betalingen var bedre enn på Røros, i Killingdal og Sulitjelma.

Sivertsen skildrer et konfliktfylt samfunn. Strenge læstadianere, tro mot de religiøse utlegningene til presten og botanikeren Lars Levi Læstadius, også kalt for «Guds svøpe over ødemarken», sto mot den frilynte og barske sluskekulturen. Men de sosiale og økonomiske forhold tvang bygdas samer og kvener til å trekke fiskebåten på land og la jorden ligge brakk, fordi penningen satt løst hvis de gikk inn i gruvene for å utføre arbeid under primitive forhold og med fare for eget liv.

ISBN: 9788283240450. Communicatio forlag, 2021. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok )

Kárášjoga jahkegirji/Karasjok årbok 2021

13. utgave av Karasjok årbok er gitt ut.

Denne inneholder artikler på nordsamisk og norsk. Blant annet om neste år feiring av samenes aller første kulturinstitusjon i Norge, De samiske samlinger som blir 50 år. Her er også pastor Helge Mæhlums rikt illustrerte reiseskildring oppetter Anárjokdalen i 1954 og Else Marie Isaksens fortelling om det å vokse opp i Karasjok-samfunnet som hørselshemmet.

Mange spennende beretninger (Stein Torger Svala, Ságat, 10.12.21)

ISSN: 0803-785X. Sámiid vuorká-dávviriid musea- ja historjásearvi Kárášjogas, 2021. 200.- Kan kjøpes gjennom Gavpi

Kathrine Nedrejord: Flukta til Finnmark – 1800-talet

I siste halvdel av 1800-talet var det fleire uår i Finland, og mange menneske måtte flykte over grensa til Noreg. Dei busette seg hovudsakeleg i Troms og Finnmark.

Forfattaren sin tippoldefar, Isak Martimo Gaski, vart sett bort til ein samisk familie i Tana-området da han var åtte år gamal. Etter at mor til vesle Isak døydde, vart faren tvinga til å gi bort ungane til ulike familiar i Noreg.

Isak vaks opp i ein kultur som var heilt ukjend for han. Nettopp skjebnen til dei finske barna og ungdommane som vart rivne opp med rota, er noko forfattaren tar for seg i boka.

I Samlaget sin serie KRISETID tek nokre av våre fremste fagfolk for seg ulike historiske kriser i verda.

Finnes også som e-bok.

ISBN: 978-82-340-0637-1. Samlaget, 2021. 92 s. Heftet. 249.- )kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris )

Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie fra 1945 til 2000

3 bind av Odd Mathis Hætta sitt verk om Samisk kultur og historie.

Boka begynner med gjenreisning og oppbygging av samfunnet. En utilsiktet konsekvens av krigen var at fornorskningen stoppet opp pga. kun noen få måneders skolegang. Etter krigen oppsto et «mildere klima» med nytt syn på samene, men det tok lang tid før samisk kultur og språk ble styrket.

Det viktigste skjedde fra midten av 1970-tallet da det vokste fram en samisk kulturreisning. Samepolitikken ble satt under lupen med debatter og omtaler i medier. Fra 1970-tallet kom flere samiskspråklige bøker og samisk musikk. Senere – fra 1979 – er tiden viet kampen om utbygging av Altaelva.

Flere regjeringsoppnevnte utvalg utreder samiske rettigheter og forhold. Sameparlamentet i Finland (1973), Sametinget i Norge (1989) og i Sverige (1993).

ISBN: 978-82-690262-5-2. Odd Mathis Hætta, 2021. 281 s. Heftet. 279.- (Kan kjøpes gjennom Davvi girji og Biblioteksentralen)

Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie fra 1848 til 1945.

Bind 2 av Odd Mathis Hættas verk Samisk kultur og historie.

Dette bindet gir en brei framstilling av samisk kultur og historie fra det formelle fornorskningsvedtak i Stortinget i 1848 til 1900 og den praktiske fornorskningen til krigens slutt i 1945.

Fornorskningstiltakene gjaldt Nord-Troms og Finnmark. Områdene lenger sør var stort sett fornorsket. Fornorskningens mål var at alle skulle bli enspråklig norske. Det paradoksale er at under den 50-årige formelle fornorskningen ble det gitt ut flere bøker på samisk enn i 70-års perioden fra 1900 til 1970-tallet.

Her er det også tatt med utviklingen på svensk, finsk og russisk side. Det er lagt stor vekt på kulturaspektet og utviklingen av det samiske samfunnet. Hver enkelt del kan leses uavhengig av den foregående.

ISBN:978-82-690262-4-5. Odd Mathis Hætta, 2021. 415 s. Heftet. 429.- (kan bestilles gjennom Davvi girji, Bibliotekstralen og Gavpi)

Gisle Jakhelln: Skoltesamisk byggeskikk

Boken formidler skoltesamenes kulturarv gjennom presentasjon av skoltesamenes byggeskikk.

Byggeskikk er et viktig element i en folkegruppes kultur. Gjennom bygninger og byggverks utforming kan leveforhold illustreres.  Skoltesamisk byggeskikk er lite kjent. Det er bare spredte, fragmentariske opplysninger om dette.  Denne sammenstillingen søker å samle det materiale som tidligere er presentert i forskjellige studier av samisk kultur og egne studier.

Denne presentasjonen gir først en forenklet oversikt over den samiske byggeskikken i nord, med utgangspunkt i skoltesamene, og hvor det under hvert hovedpunkt angis hvor den skoltesamiske byggeskikken sammenfaller med eller er forskjellig fra den nordsamiske. På slutten av denne presentasjonen gis en sammenfatning av de særegne skoltesamiske elementene.

Gisle Jakhelln (1942) er arkitekt  og har i alle år vært opptatt av nordnorsk byggeskikk og har bl.a. publisert arbeider om nordlandshuset. Han har også i internasjonale bokverk skrevet om bruk av torv som byggemateriale, bl.a. slik samene bruker torv for sine gammer.

ISBN: 978-82-8263-458-8. ČálliidLágádus, 2021. 85 s. Innb. 255.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

Samiske stemmer i barnehagen

Fagbok som fokuserer på å ivareta urfolks rettigheter nedfelt i FNs barnekonvensjon. Etter rammeplan i 2017 skal alle barnehager formidle og gi barn kjennskap til samiske urfolks språk, verdier, historie og tradisjoner.

I boken møter du samiske kulturformidlere, ledere og barnehagelærere med lulesamisk, nord- og sørsamisk, skoltesamisk og sjøsamisk bakgrunn og perspektiver. Samisk historie, tradisjoner og kultur kan bidra til ny kunnskap om og refleksjon over måter å tenke medvirkning, danning og bærekraftig utvikling.

Boken handler om mer enn å formidle samisk historie, kultur og tradisjoner. Den formidler også ulike veier til kulturell, språklig og pedagogisk tenkning i barnehagen. Den handler om ulike innganger til kulturelt mangfold og hvordan kultursensitivitet kan bidra til respekt og likeverd. Forfatterne ønsker å inspirere til kritisk refleksjon og bidra til å videreutvikle den pedagogiske tenkningen som allerede finnes i dagens barnehager.

Boka henvender seg først og fremst til studenter på barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen. Boken henvender seg også til studenter på ulike kulturstudier og andre relevante utdanninger. Den er også interessant for forskere og andre interesserte.

Bente Fønnebø, Unni Jernberg og Anne-Lise Johnsen-Swart er redaktører.

Se utdrag fra boka: https://issuu.com/cdundervisning/docs/samiske_stemmer_i_barnehagen_bla_i_bok?e=0/85655863

ISBN:  978-82-02-66461-9. Cappelen Damm, 2021. 262 s. Heftet. 499.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok blant andre)

Arne Johan Nilsen: Samer i isen

Forfatter Arne Johan Nilsen fra Kjøllefjord synes ikke samene og kvenene har fått den anerkjennelse de fortjener i norsk polarhistorie. De var viktige for gjennomføringene av polarekspedisjonene på 1800-tallet. Derfor har han skrevet boka Samer i isen. Den følger samer og kvener på polferd med Nansen og Amundsen.

Der vi tidligere har lest om heltedåder fra nordmennenes synsvinkel får vi her en tolkning med fokus på samenes bidrag.

Vi får blant annet lese om Samuel Balto og Ole Ravnas møte med Nansen og deres ferd over Grønland.

Nilsen har selv både samiske og kvenske aner. Samer i isen er hans femte bokutgivelse. Han ønsker at denne boka også blir gitt ut på nordsamisk.

Eai ožžon dan fuomá­šumi maid ánssá­šedje (Kila Anti, 21.05.21, Ávvir)

ISBN: 9788230349700. Nilsenforlaget, 2021. 229 s. Heftet. 250.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)