Lars Hætta, Anders Bær: Erindringer – samiske beretninger om Kautokeino-opprørets bakgrunn, etikk og moral

Unikt bokverk om bakgrunnen for Kautokeino-opprøret med de første tekstene skrevet på nordsamisk

Tekstene av Lars Jacobsen Hætta (1834–1896) og Anders Pedersen Bær (1825–1882) er de eldste tekstene vi har på nordsamisk, skrevet av samer. Sammen med Jens A. Friis var Hætta og Bær med på å etablere det nordsamiske skriftspråket.

De satt begge med livstidsdom på Akershus festning på grunn av sin deltagelse i Kautokeino-opprøret i 1852. I disse tekstene gir de sine refleksjoner rundt reindriftssamenes liv og levnet, religiøs tro og møtet med norske og finske myndighetspersoner. Deres erindringer har gjort det mulig å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i en tid uten tilsvarende kilder. Det skriftlige materialet gir dessuten en unik språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket på denne tiden.

Foruten Hættas og Bærs tekster inneholder boka også tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Ivar Bjørklund fra UiT Norges arktiske universitet og Nils Oskal og Johanna Johansen Ijäs, begge fra Samisk høgskole i Kautokeino.

Originaltekstene er oversatt fra samisk til norsk av Harald O. Lindbach.

ISBN: 9788281043466. Orkana Akademisk, 2019. 253 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Lars Hætta ja Anders Bær: Muitalusat

Lars Hætta og Anders Bær var sammen med Jens A. Friis med på å etablere det nordsamiske skriftspråket. Deres tekster er de eldste bevarte tekstene skrevet av samer på nordsamisk.

De satt begge på Akershus festning med livstidsdom etter Kautokeino-opprøret i 1852, og i tekstene sine reflekterer de over reindriftssamenes liv, religiøs tro, og møtet med norske og finske myndigheter. Dette er unike og viktige kilder for å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i denne tidsperioden og gir også en språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket.

I tillegg til Hetta og Bærs tekster inneholder boka tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Nils Oskal, Ivar Bjørklund og Johanna Johansen Ijäs.
Jáhkoš Lásse (Lars Jacobsen Hætta, 1834–1896) ja Máiza-Bier Ánte (Anders Pedersen Bær, 1825–1882) muitaleaba dán girjjis Guovdageainnu dilálašvuođa birra ovdal moriidusa ja morráneami vuolde. Soai čálliba boazosápmelaččaid eallima ja oskku birra ja sin deaivvademiid birra Norgga ja Suoma eiseválddiiguin ovdal stuimmiid 1852:s.

Hætta ja Bæra giehtačállosat leat boarráseamos teavsttat maid davvisámegielagat leat čállán. Soai leigga ovttas Jens A. Friisain ásaheame davvisámi čállingiela. Giehtačállosat leat dán girjái transkriberejuvvon ođđasis, ja girjjis leat maid kapihttalat mat eai leat ovdal almmuhuvvon sámegillii.

Sudno čállosat leat dahkan vejolažžan guorahallat boazosápmelaččaid jurddašanmálle, eallinvuogi ja giela dán áiggis goas eai gávdno eará sullasaš gáldut. Girjjis leat golbma artihkkala mat meannudit dáid áššiid. Artihkkaliid leat čállán Ivar Bjørklund, UiT Norgga árktalaš universitehtas ja Nils Oskal ja Johanna Johansen Ijäs, Sámi allaskuvllas.

ISBN: 9788281043886. Orkana Akademisk, 2019. 269 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

André Landefort & Lisbeth Landefort & Esko Valtaoja: Sámi almmi máidnasat/Fortellinger om den samiske himmelen/Lapin taivaan tarinat/Saami tales of the night sky

Fortellinger om den samiske himmelen inneholder en bok og spillkort om stjernehimmelen og dens fenomener.

Jakta på den store elgen er hovedfortellingen i boka, og med boka og kortene ønsker vi å gjøre folk kjent med denne stjernehimmelen, for den er helt ulik fra andre folkeslag som omringer samene. Boka inneholder opplysninger og fortellinger, og gjennom spillet lærer man navn og fenomener på samisk.

Boka har fire språk – nordsamisk, norsk, finsk og engelsk.

Sámi almmi máidnasat lea girjjáš speallankoarttaiguin nástealmmi ja dan ihtagiiid birra. Stuorra sarvva bivdu lea girjjáža váldomuitalus ja dáinna girjjážiin ja koarttaiguin mii háliidat dahkat dovddusin dán nástealmmi go dat han lea áibbas eará go eará álbmogiin mat birastahttet min sámiid. Girjjážis leat dieđut ja muitalusat sámi nástealmmi birra ja spealaiguin oahpat namaid sámegillii.

Saami Tales of the Night sky consists of a booklet and a set of playing-cards about the night sky and its various phenomena. The main story dealt with by the booklet is that of the great moose hunt, and our aim, both with the booklet as well as with the playing-cards, is to bring this particular view of the night sky to a wider audience, as it is a completely different view to that of our neighbouring peoples.  The booklet contains information and tales about the Saami night sky, and with the help of the playing-cards, you will be able to learn the names of stars and of other astronomical phenomena in Saami.

ISBN:978-82-329-0129-6. Davvi girji, 2019 56 s. Heftet. 245.-

Aage Solbakk: Sámegiella áiggiid čađa – sámi callingiela 400 jagi historja

Det er i år 400 år siden den første samiske teksten ble trykt i Sverige i 1619. Den var på lulesamisk og ble utgitt av presten Nicolaus Andreæ eller Nils Anderson  “ABC Book på Lappesko Tungemål”. Det var en stor begivenhet den gang.

I 2019 har FN valgt å sette fokus på  urfolkspråkene. Det er en fin anledning å gi ut denne boka om samisk skrifspråks historie og hedre de som gjennom århundrene har bidratt til å bevare og fremme samisk skriftspråk.

Teksten er skrevet på nordsamisk.

Lea 400 jagi áigi go vuosttas sámegiel girji prentejuv­vui, áppes- ja meassogirji bihtán- (lulli)sámegillii 1619. Dat lei stuorra dáhpáhus dalle.

Jahki 2019 lea eamiálbmogiid giellajahki. Danne sámi čállingiela historjjá girji heive ávvugirjin gudnejahttit buohkaid geat máŋggaid čuđiid jagiid leat rahčan áimmahuššat sámegiela ja ovddidit sámegiela čállin­vugiid. Gudni lehkos sidjiide!

ISBN: 978-82-8263-328-4. ČálliidLágádus, 2019. 128 s. Innb. 250.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Erika Nordvall Falck: Fancy Mittens/Markkinavanthuita

Vandreutstillingen Mässofáhtsa – Marknandsvantar ble først laget til vintermarkedet i Jokkmokk i 2016 av Erika Nordvall Falck, i tett samarbeid med Ájtte museum i Jokkmokk. Vandreutstillingen ble en stor suksess med over 25000 besøkende i løpet av det første året i Sverige og Norge. Boka er et resultat av denne utstillingen og gir en oversikt over tradisjonelle strikkende votter fra Norrbotten. Tekst på engelsk og meänkieli.

Boken innholder diagram og materialforslag til 2 forskjellige votter: Elsas kaffebönor og Liondas vantar.

Noe av innholdet: den gamle måten å strikke på, forlovelsesvotter, når votter får navn, Porjusvotten, Lovikkavotten, Skájdde-votter, om å rekonstruere det gamle.

Boka finnes også i svensk/lulesamisk utgave og i svensk/sørsamisk utgave: Marknadsvantar/Aejlesvaanhtsh

ISBN: 9789188615220. Lumio, 2019. 100 s. Heftet. 186.- (kan kjøpes gjennom adlibris)

Erika Nordvall Falck: Marknadsvantar/Mässofáhtsa

Vandreutstillingen Mässofáhtsa – Marknandsvantar ble først laget til vintermarkedet i Jokkmokk i 2016 av Erika Nordvall Falck, i tett samarbeid med Ájtte museum i Jokkmokk. Vandreutstillingen ble en stor suksess med over 25000 besøkende i løpet av det første året i Sverige og Norge. Boka er et resultat av denne utstillingen og gir en oversikt over tradisjonelle strikkende votter fra Norrbotten. Den har tekst på svensk og lulesamisk.

Noe av innholdet: den gamle måten å strikke på, forlovelsesvotter, når votter får navn, Porjusvotten, Lovikkavotten, Skájdde-votter, om å rekonstruere det gamle.

Småskrifter från Ájtte. Nummer 13.

Boka er også gitt ut i en engelsk/meänkieli utgave: Fancy mittens/Markkinavanthuita (2019) og i svensk/sørsamisk utgave: Marknadsvantar/Aejlesvaanhtsh

ISBN: 978-91-8736-26-4. Ájtte, 2018. 100 s. Heftet. 200.-

Erika Nordvall Falck: Marknadsvantar/Aejlegsvaanhtsh

Vandreutstillingen Mässofáhtsa  – Marknandsvantar ble først laget til vintermarkedet i Jokkmokk i 2016 av Erika Nordvall Falck, i tett samarbeid med Ájtte museum i Jokkmokk. Vandreutstillingen ble en stor suksess med over 25000 besøkende i løpet av det første året i Sverige og Norge. Boka er et resultat av denne utstillingen og gir en oversikt over tradisjonelle strikkende votter fra Norrbotten. Den har tekst på svensk og sørsamisk.

Boken innholder også diagram og materialforslag til 2 tradisjonelle votter:  «Daabloe» som har et sørsamisk mønster og et par votter fra Tuorpons sameby i Jokkmokk.

Noe av innholdet: den gamle måten å strikke på, forlovelsesvotter, når votter får navn, Porjusvotten, Lovikkavotten, Skájdde-votter, om å rekonstruere det gamle.

Småskrifter från Ájtte.

Boka er også gitt ut i en engelsk/meänkieli utgave: Fancy mittens/Markkinavanthuita (2019) og i svensk/lulesamisk utgave: Marknadsvantar/Mässofáhtsa

ISBN:978-91-8736-26-4. Ájtte, 2018. 100 s. Heftet. 200.- (kan kjøpes gjennom Saemien sijte)

 

The Indigenious Identity of the South Saami – Historical and Political Perspectives on a Minority within Minority (gratis E-bok)

The Indigenous Identity of the South Saami er en artikkelsamling forfattet av flere forskere. Boka er en del av et forskningsprosjekt som  gir historiske og politiske perspektiv på den sørsamiske minoriteten.

Språk, medienes behandling av samer, vindkraftutbygging og samenes plass i historiske fremstillinger og folketellinger er noen av temaene i boka.

Det sørsamiske språket har vært utsatt for store endringer. På grunn av fornorskningspolitikken har det skjedd ekstremt raskt. Dette har ført til mange grupperinger og en spesiell dynamikk innad i den sørsamiske kulturen. Noen valgte å legge bort det sørsamiske språket helt, mens andre holdt på språket.

Vi kan se mange grupperinger knytta til det sørsamiske språket og endringene som har skjedd, sier forsker Inger Johansen ved NTNU. Hun har skapt analytiske kategorier som «heilsamene», «språkpolitiet», «halvsamene», «dei som skifta», «kjernesamane» og «dei doble samane».

I tillegg til at vi fire redaktører fra Nord universitet har bidratt i boka, så har vi også bidrag fra eksterne deltakere, opplyser redaktørene Håkon Hermanstrand, Asbjørn Kolberg, Trond Risto Nilsssen og Leiv Sem.

Boka er finansiert av Regionalt forskningsfond Midt-Norge, og kan lastes ned gratis fra Springer:

https://link.springer.com/book/10.1007%2F978-3-030-05029-0?fbclid=IwAR2POvMlYoHRs8UiWBTWW29jWgLSVV6vEItG2MEzHmEBxdd8atYjGwb_iww#toc

Boka er foreløpig bare tilgjengelig digitalt.

Ny bok om sørsamenes historie (Saemine sijte)

Viktig bok om sørsamisk historie (Nina Kjeøy, Nord Universitet,  10.02.19)

Lars-Gunnar Larsson: Per Holmberger och sockenlapparnas språk

I 1911 ble en bortglemt samisk ordliste nedtegnet i 1771 i Valbo utenfor Gävle gjenfunnet. Listen på 1600 ord og en tradisjonell bjørnevise var nedtegnet av Per Holmbeger (1745-1807) som var Linnés lærling. Senere undersøkelser viste at det samiske språket som var nedtegnet nå er utdødd.

Professor emeritus i finsk-ugriska språk, Lars-Gunnar Larsson, har skrevet denne boka om det bortglemte og utdødde samiske språket.

I boka presenteres for første gang hele ordlista, som analyseres med vekt på språk og kultur. Ordlistas språk stemmer ikke overens med noe samisk språk av i dag, men har likhetstrekk fra flere ulike ulike hold.

Ordlista från 1700-talet stärker samisk historia i Mellansverige (Jörgen Heikki Sameradion & SVT Sapmi, 14.02.2018 ).

Svensk tekst. Gitt ut i serien Acta Bibliothecae R. Universitatis Upsaliensis (vol. LII)

ISBN: 978-91-513-0194-5. Uppsala universitet, 2018. 274 s. Innb. (kan kjøpes gjennom bokus og Saemien sijte blant andre)

Ingela Bergman: Kulturarv, landskap och identitetsprocesser i norra Fennoskandien 500-1500 e. Kr. – slutrapport från ett forskningsprogram

Sluttrapport for det svenske forskningsprogrammet Kulturarv, landskap och identitetsprocesser i norra Fennoskandien, som har forsket på samfunnsutviklingen i nordlige Norrlands kystområder i en tidsperiode da forhistorien gikk over til historisk tid. Kystens samfunn har blitt belyst gjennom å se til nærliggende områder i nordlige Fennoskandinavia, som også omfatter de nordlige deler av Norge og Finland.

Målet var å belyse landskapsbruk og samfunnsforandringer her da landskapet ble formet av jegere, fiskere, reindriftutøvere og bønder. Hvordan var disse samfunn som etterhvert skulle innordnes i den svenske kronens administrative system?

Inngår i Riksbankens jublileumsfonds skriftserie. RJ : S skriftserie 15.

SBN: 978-91-7061-251-0. Makadam förlag, 2018. 103 s. Heftet. (kan kjøpes fra adlibris, tanum, og saemien sijte blant andre)