Sigbjørn Skåden: Saemieh

Sørsamisk oversettelse av Sigbjørn Skådens Sámit (2012).

Boka forteller om samisk historie, samisk kultur og samiske kjendiser. Både Lars Monsen, Mari Boine og Elsa Laula Renberg blir nevnt.

Hvem er samene? Hvordan lever de? Hva betyr det å være same? De fleste i Norge vet litt om samer. Kanskje vet du at samer har rein. Kanskje vet du at samene snakker et helt annet språk. Kanskje vet du at det finnes et eget Sameting i Karasjok. Her får du vite litt mer om hva en same er og hva det betyr å være same i dag.

Skåden skrev en norsk versjon for barn uten særlig forkunnskaper om samene. Den nordsamisk versjonen av boka er annerledes. «Hvis du kan lese nordsamisk, har du nok allerede en del forkunnskap om samiske forhold,» sier Skåden. Det er den nordsamiske versjonen som nå har blitt oversatt til sørsamisk av Anja Labj fra Røros. Illustrert av Ketil Selnes. Boka er gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

Boka ble først utgitt i 2012 i  faktaløveserien til Cappelen Damm, på norsk – Samer – og nordsamisk – Sámit. For aldersgruppen 8-12 år.

Ny sørsamisk bok med samiske kjendiser (Trøndelag fylkesbibliotek, 05.02.21)

Datne dån jeenjem saemiej bïjre joe mïelh. Datne dån daajra Saemiedigkie Karasjohkesne, Saemiej åålmegebiejjie goevten 6. biejjien jïh sjïere saemien saevege gååvnese. Mah jam mïelh mestie Saemiej åålmegebiejjiem heevehtibie jïh mannasinie Saemiedigkiem åådtjeme? Saemien dajve vyjrehke jïh saemien dajve ryjhkehke. Jïh luste badth dan bïijre lïeredh. Daennie gærjesne jeenjem lïerh.

ISBN: 978-82-93402-50-3. Gïelem nastedh, 2021. 78 s. 70.- (kan kjøpes gjennom Saemien Sijte)

Gabriel Kuhn: Liberating Sápmi – Indigenous Resistance in Europe’s Far North

Gabriel Kuhns bok Liberating Sápmi er en fantastisk reise gjennom Sápmi og inkluderer dybdeintervjuer med samiske artister, aktivister og lærde som frimodig står opp for sitt folks rettigheter. I dette vakkert illustrerte verket tar Kuhn sikte på å øke bevisstheten om den pågående kampen til samene for rettferdighet og selvbestemmelse.

I boka finnes intervjuer med Mari Boine, Harald Gaski, Ann-Kristin Håkansson, Aslak Holmberg, Maxida Märak, Stefan Mikaelsson, May-Britt Öhman, Synnøve Persen, Øyvind Ravna, Niillas Somby, Anders Sunna, og Suvi West.

Tekst på engelsk.

Gabriel Kuhn speaking about Liberating Sapmi @ the Montreal Anarchist Bookfair 2020 (YouTube. 17.10.20)

The Sámi, who have inhabited Europe’s far north for thousands of years, are often referred to as the continent’s “forgotten people.” With Sápmi, their traditional homeland, divided between four nation-states—Norway, Sweden, Finland, and Russia—the Sámi have experienced the profound oppression and discrimination that characterize the fate of indigenous people worldwide: their lands have been confiscated, their beliefs and values attacked, their communities and families torn apart. Yet the Sámi have shown incredible resilience, defending their identity and their territories and retaining an important social and ecological voice—even if many, progressives and leftists included, refuse to listen.

ISBN: 9781629637129. PM Press, 2020. 220 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Tanum blant andre)

Samenes historie fra 1751 til 2010

Bind 2 av Samens historie. Første bind Samenes historie fram til 1751 ble utgitt i 2004.  Dette bindet bygger på og problematiserer både eldre og nyere forskning innenfor etnografi, historie, religionsvitenskap og språkvitenskap og presenterer den til nå mest komplette oversikten over de siste 250 årene av samisk historie.

Aktuelle spørsmål rundt fornorskingspolitikk, samiske rettigheter til områder og ressurser, utviklingen av tamreindriften, grenseforhold i nord og forholdet mellom den samiske minoriteten og storsamfunnet blir inngående diskutert i boka. Sentralt i framstillingen står samenes forhold til den nye, norske sentralmakten fra 1814 og framover. Forfatterne viser blant annet hvordan synet på samene endres i takt med samfunnsutviklingen.

Astri Andresen, Bjørg Evjen og Teemu Ryymin er redaktører.

Nytt bokverk om samenes historie (Magne Kveseth, 02.02.21, UiT Norges arktiske universitet)

ISBN: 978-82-02-23554-3. Cappelen Damm, 2021. 540 s. Heftet. 599.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi, Adlibris og haugenbok blant andre)

Elin Anna Labba: Herrene sendte oss hit – om tvangsflyttingen av samene

Norsk oversettelse av Elin Anna Labbas Herrarna satte oss hit – om tvangsförflyttningarna i Sverige (2020).

1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttingen av et stort antall samiske familier med reinsflokker. Myndighetene kaller løsningen en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.

De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge i sommerhalvåret, får ikke lenger komme tilbake til Norge. I stedet blir de plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges avgårde, forlater hjemmene sine i den tro at de skal få vende tilbake.

Samiske Elin Anna Labba, som selv kommer fra en familie som ble flyttet på 1920-tallet, forteller nå historien sett gjennom de tvangsflyttedes øyne. Teksten bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige.

Labba fikk for denne Augustprisen i 2020 for årets svenske faktabok. Oversatt til norsk av Trude Marstein.

Anmeldelse: En gave til oss alle (Knut Hoem, 01.02.21, NRK)

I nordsamisk oversettelse: Hearrát dat bidje min – bággojohtimiid birra (2020)

ISBN: 978-82-530-4248-0. Pax, 2021. Innb. 323.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi, Tanum og Adlibris blant andre)

Anders O. Eira: Fra viddas idyll til slagmarken

Norsk oversettelse av Anders O. Eiras Duottarráfis soahtesilljui (1991).

«Tyske tropper hadde angrepet Norge 9. april og kommet seg nordover helt til Narvik. Og ryktene ville ha det til at fienden skulle enda lengre nord. Nå skulle Nord-Norges små avdelinger beordres til krig mot verdens mektigste krigsmakt. Dette hørtes ut som Bibelens fortelling om David og Goliat.» Slik forteller Nils Isak Mathisen Hætta om sine krigsopplevelser i 1940 til sin bror Anders, som har skrevet minnene i bokform.

Da den samiskspråklige boka ble utgitt i 1991, var det første gang man kunne lese om en samisk soldats opplevelser og tanker under andre verdenskrig. Nå gjenfortelles historien i norsk språkdrakt.

ISBN: 978-82-329-0130-2. Davvi girji, 2021. 96 s. Heftet. 220.. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, )

Eli Annie Juliussen Lorås: Dorskevuona mánát/Barna i Torskefjorden

Hendrik bor i en gamme ved Torskefjorden. Der bor han sammen med lillesøster, mor og far, bestemor, en onkel og ei tante. Det er bare de som holder til der. Det går ikke vei dit, så de må bruke båt. Hendrik kan ro, og han seiler sammen med pappa når de skal se til laksegarna.

Han har en god venn, Mattis, som hver vår kommer sammen med sidaen og reinflokken ned til fjorden. Denne sommeren skjer det uventete ting. Det er noen som flytter til fjorden, og Hendrik opplever noe underlig. Vi får et innblikk i sjøsamers liv i mellomkrigstida.

Familiens hverdagsliv formidles nesten som en dagbok, fra hendelse til hendelse, sett fra guttens synsvinkel. Familien lever av fiske, fangst og husdyrhold. Samholdet mellom sjøsamer og reindriftssamer er viktig. De bor i gamme, men nå bygger far et hus til dem.

Lorås har hentet inspirasjon fra egen oppvekst til denne boka, som er første av en planlagt serie på 3 bøker.

Tekst på nordsamisk og norsk. Forfatteren bor i Alta og har tidligere gitt ut Hurra-Liissá/Brumme-Line (2019). Sissel Horndal har illustrert boka.

Mun lean Henrik (Alice Balto, Ávvir, 03.12.20)

ISBN: 978-82-7601-248-4. Iđut, 2020. 106 s. Innb. 280.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Aage Solbakk: Šelges deatnu – hearvásvuohta davvin – johtolagat áiggiid čađa/Den funklende floden – herligheten i nord – transportåre gjennom tidene

En bok til feiringen av den nye brua ved Tana bru. Tana kommunes ordfører skriver i sin hilsen i boka «En bru for mennesker og muligheter». Boka formidler historien om Tanaelva som transportåre gjennom tidene gjennom tekst og gamle fotografier fra ulike fotoarkiver.  Boka er på nordsamisk og norsk.

Girji mainna mii ávvudat ođđa šaldi Deanušaldi bokte. Deanu gieldda sátne-jođiheaddji dearvvuođat girjjis dán oktavuođas lea «Šaldi olbmuide ja vejolašvuođaide». Girji muitalit oanehaččat johtolagaid birra áiggiid čađa. Dan mii dahkat sihte čállagiin ja govvavuorkkáid boares govaiguin.

ISBN: 9788282633994. ČálliidLágádus, 2020. 110 s. Heftet. 175.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Adlibris og Gavpi)

Aina Bye og Bengt Åke Jåma: Skuterhistorier/Mijjien skovterh – fortellinger fra sørsamisk reindrift i går og i dag

Bok nummer to i en planlagt trilogi. Landet går i arv – Mijjieh Låartesne heter første bok.  Bøkene er laget av naturfotograf og forteller Aina Bye i samarbeid med sin mann Bengt Åke Jåma.

De har reist rundt, møtt mennesker og  samlet historier fra reineiere, skuterforhandlere, skutermuseer og mennesker med lidenskap for maskiner. Her fortelles historier fra tida da snøskuteren kom, og fram til i dag. I boka møter vi unge og gamle entusiaster fra hele det sørsamiske området og den formidler liv preget av hardt arbeid, vakker natur, alvor og humor.

Morten Olsen Haugen fra Trøndelag fylkesbibliotek har vært rådgiver og medhjelper til utgivelsen. Norsk tekst.

ISBN: 978-82-303-4802-4. Aina Bye og Bengt Åke Jåma, 2020. 285 s. Innb. 399.- Kan bestilles fra: e-post: aina@ai-naturfoto.no

Kathrine Nedrejord: Lappjævel!

Kathrine Nedrejord har gitt ut ny roman for barn og ungdom. I denne er det en fortelling fra 1950-tallet om en samisk gutt på internat og fornorskningen som formidles.

Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk.
Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til?

Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører. For aldersgruppen 9-13 år.

Romanen er blant de nominerte til Kulturdepartementes priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2020

Internatbarn ble traumatisert fra å bruke morsmålet sitt (June Helén Bjørnback, 05.11.20, Ságat)

Nedrejord med rå ungdomsroman: – vi må snakke om det (Veronica Karlsen, RingeriksAvisa, 25.11.20)

Romanen er også tilgjengelig som e-bok: Lappjævel! 

ISBN: 978-82-03-26802. Aschehoug, 2020. 198 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre).

Ebok: ISBN: 9788203268014. Aschehoug, 2020. 198 s. 209.-

Susanne Hætta: Mázejoavku – Indigenous Collectivity and Art

Boken handler om det samiske kunstnerkollektivet Mázejoavku/Masigruppen (1978–1983) og deres betydning historisk i relasjon til andre samiske kunstnere, samt urfolkskollektiver og utøvende kunstnere globalt.

Mázejoavku var første generasjon samiske kunstnere som med stolthet åpent stod frem med sin bakgrunn, hevdet sin rett til å være samer, og re-definerte og høynet statusen for samisk kunst.

Boken er tuftet på personlige intervjuer og omfattende forskning av forfatteren Susanne Hætta. I tillegg har den et rikt billedmateriale og tekstbidrag fra Yorta Yorta-kurator og skribent Kimberley Moulton, forsker og duojár Liisa-Rávná Finbog, samt den spansk-britiske kunsthistorikeren Katya García-Antón, som også har vært bokens redaktør. Engelsk tekst.

The book documents the history of the legendary Sámi artist collective Mázejoavku (1978–1983), and deals with the importance of the group historically and also in relation to other Sámi artists and Indigenous collectives and practitioners globally today.

The Sámi Artist Group was the first generation of young Sámi artists to regain pride in their Sámi heritage, to express their Sáminess freely, and to reclaim a renewed space within Sápmi by advocating and negotiating Sámi thinking and being through the arts.

The book is based on individual interviews and extensive research by author Susanne Hætta. In addition it includes a rich selection of archival photographic material, as well as texts by Yorta Yorta curator and writer Kimberley Moulton, Spanish/British art historian Katya García-Antón and Sámi scholar and duojár Liisa-Rávná Finbog.

ISBN: 978-82-90625-97-4. DAT, 2020. 232 s. Innb. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)