Aina Bye og Bengt Åge Jåma: Mijjieh Låartesne /Landet går i arv – rein, folk og natur i Luru reinbeitedistrikt, Nord-Trøndelag

Nytt opplag av praktboken om rein, folk og natur i Låarten Sijte/Luru Reinbeitedistrikt i Nord-Trøndelag, skrevet av ekteparet Aina Bye og Bengt Åke Jåma. Hun er naturfotograf, han er reineier. Boka har et rikt billedmateriale og tekst på norsk og sørsamisk.

Skildringa av reinen og reindrifta gjennom ett år er den røde tråden, men her er også intervjuer med folk knyttet til reindrifta, mennesker som har spennende historier å fortelle fra liv og virksomhet. Betegnelse: Gjennom tekst og bilder presenterer forfatterne folket og livet i Luru reinebeitedistrikt, i fjellene i Snåsa, Grong og Lierne, Nord-Trøndelag.

Gjennom å dele sine erfaringer, kunnskaper og opplevelser, håper forfatterne å kunne bidra til å bygge broer mellom de samiske utøverne av næringen og andre deler av befolkningen.Boka inneholder tekster på norsk og sørsamisk.

ISBN: 978-82-303-1909-3. Aina Bye og Bengt Åke Jåma, 2. oppl. 2019. 240 s. Innb. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Torgrim Halvari: Same – 100 mennesker i Sápmi/100 olbmo Sámis/100 people in Sápmi

Torgrim Halvari har laget bok som inneholder 100 fotografiske portretter av mennesker i Sapmi og deres historier om samisk identitet. Portrettene ledsages av korte sitater på syv ulike samiske språk, samt norsk og engelsk.

Forordet til boka er skrevet av Ole Henrik Magga.

«Jeg husker første gang jeg fikk spørsmål om hvordan det var å være same. Jeg kunne ikke svare på det. Det var som å få spørsmål om hvordan er det å være menneske.»

«Muittán vuosttaš háve go mus jerre mo lea leat sápmelaš. In mun sáhttán vástidit. Lea dego jearašii mo lea leat olmmoš.»

«I remember the first time I was asked about how it was to be Sami. I couldn’t answer. It was as if I was being asked how it is to be human.»

ISBN 978-82-93688-06-8. Utenfor Allfarvei Forlag, 2019. 256 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Jean-Pierre Liégeois: Sápmi 1969-2019 – ovttas Iskkon Máhte Ásllahin/i samarbeid med Aslak Johansen Eira

Denne boka er  resultatet av et møte som fant sted på slutten av 1960-tallet mellom en ung reindriftssame og en fransk student. Femti år senere møttes de igjen for å utveksle synspunkter på situasjonen i Sápmi.

Begge har de et ønske om å bringe kunnskap om samefolket ut til et større publikum av unge og mindre unge i mange land, samer og ikke-samer, ved bruk av foto. Disse forevigede øyeblikkene bidrar til å reflektere over det foranderlige og det uforanderlige ved mennesker, ved aktiviteter, ved steder. I en tid da alt alltid skal gå fortere, ansporer fotografiet til ettertanke. I en tid da alt er flyktig, bidrar det til stabilitet.

Tekst på nordsamisk og norsk.

Dat lea boađus deaivvadeamis mii dáhpáhuvai 1960-logu loahpa geahčen, gaskkal nuorra boazosápmelačča ja fránskalaš studeantta. Vihttalogi jagi maŋŋil deaivvadeigga fas lonohallat oaiviliid das movt dilli Sámis lea.

Goappašagain leat sávaldat doalvut dieđuid govaiguin sápmelaččaid birra stuorát joavkkuide, nuorra ja ii nu nuorra olbmuide ollu riikkain, sápmelaččaide ja daidda geat eai leat sápmelaččat.

Dát darvehuvvon bottožat dolvot jurdagiid dasa mii rievdá ja mii lea rievddakeahttá olbmuin, doaimmain, báikkiin. Áiggis, go buot lea nohkkivaš, buktá dát stáđisvuođa.

ISBN: 978-82-8263-332-1. ČálliidLágádus, 2019. 200 s. Innb. 345.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Per Ivar Somby: Folket under nordlyset – Sophus Tromholts fotografier fra årene 1882-1883 i farger/The People Under the Northern Lights/Álbmot guovssahasa vuolde

I 1882 og 1883 oppholdt den danske nordlysforskeren Sophus Tromholt seg i Sápmi, mest i Kautokeino. Når han ikke fotograferte nordlys fant han andre spennende motiver, nemlig menneskene i Kautokeino. Bildene er såpass spesielle at de i dag er del av UNESCO register for Verdens dokument-arv. Bildene er fargelagt av Per Ivar Somby, som ønsker å gi disse en ny dimensjon og skape en følelse av nærhet og tidløshet. Tekstene til fotografiene er basert på Tromholts egne tekster.

Tekst på norsk, nordsamisk og engelsk.

Dán girjjis de viimmat beassat oahpásmuvvat dánskalaš guovssahasdutki Sophus Tromholt govaiguin áibba eará láhkái. 1882 ja 1883 lei son Sámis, eanaš Guovdageainnus. Go ii lean govvideamen guovssahasaid, de son gávnnai eará gelddolaš motiivvaid. Govat leat dan mađe erenoamáš ahte leat beassan UNESCO Máilmmi kulturárbbi registerii. Govaid lea Per Ivar Somby ivdnen, gii háliida addit daidda ođđa dimenšuvnna, ja ná buktit daid min lagabui.

In this book we finally get to meet the Danish Northern Lights researcher Sophus Tromholts photographs in a whole new way. In 1882 and 1883, Tromholt stayed in Sápmi, mostly in Kautokeino. When he did not photograph the Northern Lights, he found other exciting motives. The photos are so special that they are included in the UNESCO register for the World Document Heritage. The photos are coloured by Per Ivar Somby, who wants to give these a new dimension and create a sense of closeness and timelessness.

ISBN: 978-82-8263-323-9. ČálliidLágádus, 2019. 129 s. Innb. 325.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Marthe Tolnes Fjellestad, Solveig Greve: Starman – Sophus Tromholt, photographs 1882 – 1883

Sophus Tromholt (1851-1896) var lærer og nordlysforsker, men huskes i dag først og fremst for sine fantastiske portretter av menneskene som bodde i området omkring Kautokeino for snart 140 år siden. Av lokalbefolkningen fikk han tilnavnet Násteolmmái (stjerneherren), derav Starman i denne boken.

Tromholt oppga ganske raskt ambisjonene om å fotografere nordlyset, og ga seg i kast med en fotografisk portfolio som inkluderer landskap og en unik dokumentasjon av tradisjonelle livsvilkår i den samiske kulturen, foruten om lag 50 portretter av navngitte personer. Arkivet etter Tromholt befinner seg i Universitetet i Bergen, og bildesamlingen ble i 2013 opptatt i UNESCO’s Memory of the World Register. Dette er den første bokutgivelsen som vier seg Tromholts fotosamling i sin helhet.

Engelsk tekst. Boka har et utfyllende sammendrag på nordsamisk.

ISBN: 9788232802364. Press, 2018. Innb. 251 s. Innb. 499.- (kan kjøpes fra bl.a. Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris)

Nils-Aslak Valkeapää: Beaivi, áhčážan

Nyutgivelse av Nils-Aslak Valkeapääs mest kjente diktsamling Beaivi, áhčážan (1988). I 1991 ble han tildelt Nordisk råds litteraturpris for dette verket som inneholder ca 390 historiske fotografier av samer fra hele Sápmi.

Beaivi, áhčážan er et epos om det samiske folket. Gjennom bilder og dikt skildres historien fra de tidligst kjente helleristningene og fram til moderne tid. Den kan leses som en reise i den samiske kulturbevisstheten med dens tette forbindelse med natur og tradisjon. Dette verket har vært og er en viktig inspirasjonskilde for samiske forfattere og kunstnere.

Boka er gitt ut på norsk: Solen, min far (1990); engelsk: The Sun, my Father (1997) og finsk: Aurinko, isäni (1992).

Boka er digitalt tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket: Beaivi, áhčážan (1988)

ISBN 978-82-90625-90-5. DAT, 2018. 464 s. Innb. 350.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok blant andre)

Susanne Hætta: Luondduadjágasat – Synnøve Persen birra/ Dreamscapes – about Synnøve Persen/Drømmelandskap – om Synnøve Persen/Traumlandschaften

Fotograf og forfatter Susanne Hætta tar betrakteren med på en reise i den samiske poeten og kunstneren Synnøve Persens tilværelse, i Sápmi og ute i verden.

Persen forteller om sitt liv og sin kunst gjennom farger og livsfaser, refleksjoner og opplevelser. Leseren trer inn i kunstnerens landskap og inkluderes i Persens refleksjoner rundt skapelsen av sin kunst, ballasten i sin samiske bakgrunn og det heftige forholdet til fargenes språk og poesiens musikk.

Boken har tekst på norsk, nordsamisk, engelsk og tysk.

Boka finnes også som e-bok. Kan kjøpes fra ebok.no og bsebok.no

ISBN:9788269067828. Susannefoto, 2018. 216 s. Innb. 499.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Nils-Aslak Valkeapää: Eanni, eannážan

eanniNils-Aslak Valkeapääs siste bokutgivelse Eanni, eannážan (2001) er gitt ut i nytt opplag. Bokas  perspektiv omfatter ikke bare samer, men også  andre urfolk på jorda. Bokens jeg-personen drar på besøk til andre urfolk både i jungel og ørken. Hele tiden er det likevel klart at jeg-et er en gjest, han prøver ikke å være som dem, men han registrerer likheter i verdier og levesett.

Boka er bygd opp av dikt, malerier og fotografier i farger og sort-hvitt, som i sum manifesterer Nils-Aslak Valkeapääs særskilte kunstform. I boka kommer naturfolkenes stemme til uttrykk i dikt og bilder. Bildene er, i tillegg til forfatterens egne fotografier og malerier, samlet fra ulike arkiv og fotografer.

Norsk utgave: Jorda, min mor (2006), engelsk utgave: The Earth, My Mother (2017).
 Eanni, Eannážan – repetisjon og nye perspektiver i samme bok (Harald Gaski, 2015 Lásságámmi)

ISBN:82-90625-40-5 . DAT, 2017. 2. Oppl. 336 s. 350.- (kan kjøpes fra haugenbok og Biblioteksentralen)

Nils-Aslak Valkeapää: The Earth, My Mother

the earthMultikunstneren Nils-Aslak Valkeapääs siste bokutgivelse Eanni, eannázan (2001)  i engelsk oversettelse. Den er nå gjendiktet til engelsk av Harald Gaski, Lars Nordström og Ralph Salisbury.

The Earth, My Mother has at long last joined The Sun, My Father. The Earth, My Mother, originally published as Eanni, eannázan in 2001, became Nils-Aslak Valkeapää’s (1943-2001) final book. Harald Gaski, Lars Nordström and Ralph Salisbury have once more translated one of the author’s major literary works into English. The Sun, My Father (1997), originally published as Beaivi áhcázan (1988), won the Nordic Council’s Literature Prize in 1991.

In this new translation the Sami perspective has been expanded to embrace indigenous people around the world. The Sami stood in the center of The Sun, My Father, while the speaker in The Earth, My Mother travels far and wide to visit jungles and deserts and their indigenous peoples. It is always clear that the speaker comes as a guest, and he does not pretend to be like them even though he registers kindred values and ways of life. The book combines poetry, original art work as well as color and black-and-white photographs – a composition technique that reflects Nils-Aslak Valkeapää’s unique creative aesthetic.

UiT gir penger for å få utgitt Áillohaš-bok på engelsk (Inger Elin Kristina Utsi, UiT, 14.07.17)

ISBN: 978-82-90625-88-2. DAT, 2018. 336 s. Innb. 350.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

Alan Borvo: Lappalaččas sápmelažžan/Fra lapper til samer

lappalaccasFranskmannen Alan Borvos skildring av sine reiser i samiske områder på 1950-tallet. I 1953, som ung etnologistudent, reiste han til Finnmark for å møte flyttsamer. Året etter dro han til Sevettijärvi til skoltesamene. Vinteren 1955-56 var han reingjeter ved Karesuando og Enontekiö.

Han samlet inn bl.a. barnetegninger. Boken inneholder tegninger lagd av samiske barn, den siste generasjon reindriftssamer som er oppvokst i telt, goahti. Tegningene er lagd av barn fra Polmak, Karasjok, Kautokeino og Karesuando. Denne unike samlingen barnetegninger er en viktig dokumentasjon av flyttsamers levemåte, skildret med barnets alvor og oppriktighet. Boken inneholder også fotografier og etnografiske tegninger.

Tekst på nordsamisk og norsk. Oversatt til nordsamisk av Máret Sara og Maaren Palismaa. Oversatt til norsk av Inger Johanne Sæterdal.

ISBN: 978-82-7601-234-7. Idut, 2017. Innb. 157 s. 380.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)