Jovnna-Ánde Vest: Astrid ja Anton

 Jovnna-Ánde Vest har gitt ut ny roman på nordsamisk. Astrid ja Anton er første bok i en romanserie med to bøker -Astrida gilvvagárdi (Astrids hage).  Leseren blir kjent med familien Soldahl. Hovedpersonen Astrid identifiserer seg fullstendig med familien Soldahl og ønsker å holde sin egen slekt hemmelig. Romanen tematiserer samisk fornorskningshistorie i Nordland.
Livet til Astrid og Anders endres når deres yngste barnebarn, Anton, blir født. Han ligner ikke på søstrene sine. Dette sjokkerer familien, spesielt Astrid. Hun blir innesluttet, trekker seg mer og mer tilbake og blir til slutt dement.
Det utvikler seg et spesielt forhold mellom Anders og Anton. Slik blir også Astrid kjent med barnebarnet. Hun oppmuntres til å fortelle Anton om barndommen sin. Hun gjentar og gjentar fortellingen om hesteturene til faren og henne.
Lohkki oahpásmuvvá Soldahl-bearrašii. Váldopersovdna Astrid lea identifiseren iežas ollásit Soldahl-bearrašii ja háliida iežas soga bissut čiegus áššiin.Sudno isidiin eallin rievdagoahtá go nuoramus mánáidmánná Anton riegáda. Son lea áibbas earálágan go su oappát. Dát suorggaha bearraša ja erenoamážit Astrida. Son jaskkoda ja geassáda Astrid eanet ahte eanet olbmuin. Loahpas son muittohuvvá.
Ádjás ja Antonis šaddá hirbmat buorre oktavuohta. Nie oahpásmuvvá Astrid maid Antoniin. Son movttiida Antonii muitalit iežas mánnávuođas. Son geardduha ja geardduha muitalusa sudno áhčiin heastamátkkiid
Romána lea vuosttas girji Astrida gilvvagárdi guovtti románaráiddus.
ISBN: 978-82-7374-995-6. Davvi girji, 2015. 180 s. Heftet. 280.-

Rolf Inge Larsen: Religion og fiendebilder – læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940

Rolf Inge Karlsen har skrevet en doktoravhandling om forholdet mellom læstadianismen og statskirken i Norge sett i lys av norske myndigheters fiendebilde av kvenene og læstadianismen. Undersøkelsen er avgrenset til tidsrommet 1870–1940 og geografisk til prestegjeldene Lyngen og Vadsø som lå i sikkerhetspolitiske pressområder, og som hadde betydelig kvensk bosetting samtidig som læstadianismen stod sterkt begge steder.
Avhandlingen viser at norske myndigheters fiendebilde av kvener og læstadianere gjennom undersøkelsesperioden var tredelt. Først og fremst ble fiendebildet knyttet til den sikkerhetspolitiske trussel omtalt som “den finske fare”, videre til en religiøs trussel av annerledes troende og til sist til en etnisk trussel mot den kulturnasjonen myndighetene ville bygge. I avhandlingen er det særlig den religiøse dimensjonen som er drøftet.
Elektronisk tilgang via Munin: Religion og fiendebilder: læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940
Universitetet i Tromsø, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Institutt for historie og religionsvitenskap, 2013. 356 s.

Ketil Zachariassen: Samiske nasjonale strategar – samepolitikk og nasjonsbygging 1900–1940, Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad

Samiske nasjonale strategar er den første samlede framstillingen av den politiske kampen for samisk språk og kultur på første halvdel av 1900-tallet. Den er basert på  omfattende ny forsking om den samiske opposisjonens deltakelse i det samiske og norske ordskiftet, både lokalt og nasjonalt. Den utfordret den norske skole- og fornorskingspolitikken,  synet på forholdet mellom folk, nasjon og kultur og forestillingen om Norge som en homogen stat.

Boka presenterer ny kunnskap om de fremste samiske strategene – Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad, samisk og norsk politisk historie, om statsråd J. K. Qvigstad, fornorskingspolitikken, arbeiderbevegelsen i Nord- Norge og om norsk minoritetspolitikk.

Boka er basert på Ketil Zachariasens doktoravhandling fra 2011 ved Universitetet i Tromsø – Samiske nasjonale strategar – den samepolitiske opposisjonen i Finnmark, ca. 1900-1940

Samiske nasjonale strategar (forskning.no, 30.03.12)

Norsk kulturråd kjøper inn Samiske nasjonale strategar (CálliidLágádus)

ISBN: 978-82-8263-117-4. ČálliidLágádus, 2012. 368 s. 300.-

Henry Minde: Fornorskninga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger?

Minorietspolitikken overfor samene i Norge var lenge ensbetydende med assimilerings- eller fornorskningspolitikk. Denne perioden utgjør en egen epoke i samisk historie (1850-1980). Periodens begynnelse knyttes til opprettelsen av Finnefondet i 1851 som ble opprettet av Stortinget for å iverksette et språk og kulturskifte blant samene. Periodens avslutning sammenfaller med Altasaken 1979-81 som ble et symbol for samenes kamp mot kulturell diskriminering og kamp for kollektiv respekt, politisk selvstyre og materielle rettigheter.

Henry Minde arbeider som professor ved Universitetet i Tromsø hvor han underviser i samisk og andre urbefolkningers juridiske, politiske og kulturelle historie. I dette temanummeret av Gáldu gjør han rede for bakgrunnen for norske myndigheters fornorskningspolitikk overfor samene, hvordan det ble gjort og hvilke følger dette fikk.

Disse 130 årene med fornorskningspolitikk lyktes særlig  å nå sine mål i de sjøsamiske distriktene, spesielt med hensyn til målet om et språkskifte og delvis også målet om identitetsskifte. Her ble følgene av fornorskningsprosessen individualisert og delvis tillagt skam. Å bli tatt for å være same offentlig var et personlig nederlag, skriver Minde.

Gáldu čála utgis av Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter,  som har kontorsted i Kautokeino.

Temanummeret om fornorskninga av samene – Gáldu nr 3/2005 – er trykket opp på nytt og er sendt  til alle offentlige bibliotek  i Norge.

Gunnar E. Kristiansen: han Larsen – sjøsamisk lærer, redaktør, forfatter og forsker

Várdobáiki samisk senter i Evenes har lansert sin egen skriftserie. Det første bidraget i skriftserien er skrevet av Gunnar E. Kristiansen og skildrer historien om sjøsamen Anders Larsen, lærer og forfatter som kjempet en livslang kamp mot assimilerings- og fornorskningenspolitikken rettet mot samene.  Anders Larsen var opprinnelig fra Segelvik i Kvænangen, men giftet seg med tiden til Sørvik i Harstad kommune. Larsen er mest kjent for å ha skrevet den første samiske romanen Bæivve-alggo, som kom ut i 1912. Han var også redaktør av den første samiske avisa Sagai muitalægje (1904-1911). Framstillingen fokuserer spesielt på hans samepolitiske virke i Sør-Troms.

Monsens bestefar likte denne avisa (NRK Sámi Radio)

Várdobáiki, 2010. 110.-  (bestilles via e-post: post@vardobaiki.no eller tlf:  76 98 50 20)

Sámi skuvlahistorjá 4/Samisk skolehistorie 4

Dette er fjerde bind i serien Sámi skuvlahistorjá/Samisk skolehistorie. Bøkene skal bringe glimt fra skolehverdagen i Sápmi, slik elever, lærere, internatansatte og foreldre har opplevd den. Her kommer også dokumenter og artikler om konsekvensene av statens skolepolitikk og om kampen for å utvikle en skole bygd på samisk språk og kultur. I dette bindet presenteres først artikler om fornorskingspolitikken og deretter en rekke dokumenter fra striden om skolespråket gjennom 300 år. Skolen på Finnmarkskysten på 1900-tallet. I boka er det også artikler fra pitesamisk og sørsamisk område.

Boka har tekst på nordsamisk, sørsamisk, lulesamisk og pitesamisk. Svein Lund er hovedredaktør. Ellers i redaksjonen sitter Siv Rasmussen, Siri Broch Johansen og Elfrid Boine.

Dát lea Sámi skuvlahistorjá-ráiddu njealját girji. Girjjit muitalit skuvlaárgabeaivvi birra Sámis nugo oahppit, oahpaheaddjit, internáhttabargit ja váhnemat leat dan vásihan. Dokumeanttat ja artihkkalat čájehit norgga stáhta skuvlapolitihka váikkuhusaid, ja makkár rahčamuš lea leamaš ovddidit skuvlla mas lea sámi giella ja kultuvra vuođđun. Dán girjjis leat álggus artihkkalat dáruiduhttinpolitihkas, ja dasto máŋga dokumeantta oahpahusgiellariiddus mii bisttii 300 jagi.

ISBN: 978-82-7374-816-4. Davvi girji, 2010. 462 s. 395.-

Kaisa Johanna Maliniemi: Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk

Prosjektet «Minoriteter i offentlige arkiver – en undersøkelse av minoritetskulturers plass i offentlige arkiver», har hatt som mål å undersøke samer og kveners møte med myndighetene i Nordreisa og Kistrand (Porsanger), og hvordan dette møtet nedfeller seg i skriftlige dokumenter i kommunenes arkiver spesielt. Prosjektet er finansiert av ABM-utvikling, som er gjennomført av Landslaget for lokal- og privatarkiv (LLP) med Kaisa Maliniemi som prosjektleder og forsker.

Publikasjonen er en kortversjon av den fullstendige rapporten fra prosjektet: Hva arkivene skjulte – en undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa 1865-1984.

Arkivdokumentene forteller – to kommuner – to typer minoritetspolitikk (elektronisk versjon)

ISBN: 978-82-8105-084-6. ABM-utvikling, 2010. ABM-skrift #65. 114 s.

Kaisa Johanna Maliniemi: Hva arkivene skjulte – en undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa 1865-1948

Boka er den endelige rapporten fra et forskningsprosjekt om minoriteter i offentlige arkiv,  utført av Kaisa Johanna Maliniemi på oppdrag fra Landslaget for lokal- og privatarkiv. Prosjektet ble finasiert av ABM-utvikling  og Norsk kulturråd. 

Maliniemi har gjennomført systematiske undesøkelser av arkivene i Nordreisa og  Kistrand (Porsanger), som har resultert i ny informasjon om om samers og kveners relasjoner til lokalforvaltningen i disse to kommunene.

Dokumentene fra de to undersøkte kommunene viser at fornorskingens strenghet, hvordan den rammet forskjellige folkegrupper,og variasjoner fra kommune til kommune. I Nordreisa ble det drevet streng språkpolitikk der det ikke ble gjort noen forskjell mellom samer og kvener. I Kistrand, derimot, var det flere smutthull i den nasjonale språkpolitikken og i hvordan den ble iverksatt i kommunen. Kistrand kommunes arkiv inneholder en stor mengde samisk- og kvenskspråklige dokumenter.
Se omtale i Bok og bibliotek: http://www.bokogbibliotek.no/index.php?option=com_content&task=view&id=1020

Omtale i tidsskiftet Arkiv: Gudmund Valderhaug: En milepæl

ISBN: 978-82-997932-3-0. AMB-Media, 2010. 291 s. Kr. 275,-. (bestilles fra: post@abm-media.no)

Anders Larsen: Beaiveálgu – jietnateáhter

Hørespillet Beaiveálgu er dramatisert på grunnlag av den første samiske romanen, Bæivve-alggo (Daggry), som Anders Larsen (1870-1949) fra Kvænangen skrev i 1912.

Romanen forteller om fornorskningspolitikkens dårlige innflytelse både på verdsettingen av det samiske språket og samenes selvbilde.

Hørespillet handler om den sjøsamiske gutten Ábo Eira. Vi følger ham fra barndommen av til han vender tilbake til hjemtraktene etter bylivet.

Beaiveálgu jietnateáhter lea dramatiserejuvvon vuosttaš sámegiel romána, Bæivve-alggo vuođul, man Anders Larsen (1870-1949) čálii 1912:s.

Jietnateáhter lea mearrasámi bártni Ábo Eira birra. Mii čuovvut su mánnávuođa rájes dassá go máhccá ruovttoluotta ruovttuguvlui maŋŋá gávpoteallima.

ISBN: 978-82-7374-766-2. Davvi girji, 2010. 1 CD. 249.-

Min mors hemmelighet (DVD)

Hva skjer når du plutselig får vite at du er samisk – i voksen alder? I Min mors hemmelighet forteller regissør Ellen-Astri Lundby historien om sin mor: At hun var same. Dette var noe hun hadde fortiet i alle år. Dokumentarfilmens tema oppdagelse av identitet, om den harde fornorskningspolitikken, om skam og fortielse.

Min mors hemmelighet vant samisk filmpris i 2009 og har vært vist både i Norge og utlandet og har høstet flere utmerkelser. Filmen har norsk, engelsk og nordsamisk tale. Engelske undertekter.

Mii dáhpáhuvvá go fáhkestaga oaččut dieđu ahte leat sápmelaš rávisolmmožin?

Dát filbma lea identitehta fuomašumi birra, garra stáhtalaš dáruiduhttin politihka birra, heahpada ja jávohisvuođa birra. Eatnán čiegusvuohta vuittii Sámi filbmabálkášumi 2009:is ja lea čájehuvvon sihke Norggas ja olgoriikkas. Filbma lea ožžon buori árvvu.

Skammen ut av skapet (Aftenposten 25.01.09)

Sonarfilm/Norsk filminstitutt, 2009. 52 min. 149.- kan bestilles på Filmbutikken (NFI)