Anne-Britt Harsem: Lena fra Tysfjord – en historie om rasisme, svik og forsoning

Anne-Britt_Harsem har skrevet en frittstående oppfølger til Den mørke hemmeligheten i Tysfjord (2019), som handlet om historien til Liv. Denne er historien fortalt fra perspektivet til Livs mor Lena.

Sommeren 2016 sto 11 personer med lulesamisk bakgrunn fram og fortalte om en omfattende overgrepskultur i Tysfjord i Nordland, og i tiden etterpå kom det frem flere og flere historier om alvorlige overgrep, vold og omsorgssvikt i den lille bygda. Av de 82 fornærmede i 151 overgrepssaker var flesteparten under 10 år da overgrepene skal ha skjedd.

Denne boka går en og to generasjoner tilbake i tid og belyser hvordan det var å være lulesame i Tysfjord, belyst av temaer som fornorskingspolitikk, rasehat og rasisme. Harsem har tidligere skrevet en trilogi om overgrepssakene i Alvdal.

ISBN: 978-82-02-65891-5. Cappelen Damm, 2020. 189 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og gavpi blant andre). Finnes også som e-bok

Siri Broch Johansen: Brev til kommisjonen

Siri Broch Johansen skriver personlige brev til Sannhets – og forsoningskommisjonen. Ikke bare på vegne av seg selv og sin egen fortelling, men også fortelling til mange samer, og på vegne av samene. Særlig er temaene i brevene knyttet til det samiske språket som er forfatterens hjertespråk, men ikke morsmål.

Juho Sire čállá peršovnnalaš reivve Duohtavuohta- ja seanadankommišuvdnii. Ii ge dušše iežas ovddas, ja iežas muitalus, muhto maiddái ollu sápmelaččaid muitalusaid, ja nu maiddái sápmelaččaid ovddas.

Riddu Riđđu 2019. Jeg har sikret meg den aller siste plassen i Nordlige Folks Senters storsal. Sannhets- og forsoningskommisjonen vil møte lokalbefolkninga. De har planlagt møtet godt. Flere lokale innbyggere holder forberedte innlegg, noen andre lokale blir intervjua. Her, nå, opplever jeg for første gang i livet at mikrofonen gis også til morsmålsanalfabeter. Kommisjonens leder, Høybråten, sier at kommisjonen ønsker og trenger våre fortellinger. – Skriv brev til oss, oppfordrer Høybråten. Tanken skyter inn i hodet: Selvsagt! Jeg skriver brev til kommisjonen! Veldig mange brev! Først og fremst vil jeg skrive om morsmålsanalfabetene, som så ofte blir glømt. Jeg skriver om pappa, som ble en av få morsmålsanalfabeter i sin generasjon som fikk lære å lese og skrive morsmålet sitt. Jeg skriver om meg sjøl, hvordan det var å lære samisk i voksen alder, og hvordan det er å være formidler av og på samisk når man sjøl har det som andrespråk. Jeg skriver om dattera mi, som har fått vokse opp som tospråklig same. Men jeg skriver også om alt det andre som knytter opp mot språk og kultur. For hvis vi skal bestå som folk, trengs det mer enn språk og kultur. Tema i brevene gjentas mange ganger. Jeg ser på samfunnet vårt som et knust speil, og prøver å forklare hva jeg ser i hver enkelt speilbit. 

Boka er også gitt ut på nordsamisk: Reivvet kommišuvdnii (2020).

Professor Harald Gaski i samtale med Siri Broch Johansen om boka på norsk Samisk litteratursenter 19.08.20): https://www.youtube.com/watch?v=rnSqdbACFZ4

ISBN: 9788282633543. ČálliidLágádus, 2020. 186 s. Heftet. 295.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen og gavpi.org)

Siri Broch Johansen: Reivvet kommišuvdnii

Siri Broch Johansen skriver personlige brev til Sannhets – og forsoningskommisjonen. Ikke bare på vegne av seg selv og sin egen fortelling, men også fortelling til mange samer, og på vegne av samene. Særlig er temaene i brevene knyttet til det samiske språket som er forfatterens hjertespråk, men ikke morsmål.

Juho Sire čállá peršovnnalaš reivve Duohtavuohta- ja seanadankommišuvdnii. Ii ge dušše iežas ovddas, ja iežas muitalus, muhto maiddái ollu sápmelaččaid muitalusaid, ja nu maiddái sápmelaččaid ovddas.

Johansen skriver:

Riddu Riđđu 2019. Jeg har sikret meg den aller siste plassen i Nordlige Folks Senters storsal. Sannhets- og forsoningskommisjonen vil møte lokalbefolkninga. De har planlagt møtet godt. Flere lokale innbyggere holder forberedte innlegg, noen andre lokale blir intervjua. Her, nå, opplever jeg for første gang i livet at mikrofonen gis også til morsmålsanalfabeter. Kommisjonens leder, Høybråten, sier at kommisjonen ønsker og trenger våre fortellinger. – Skriv brev til oss, oppfordrer Høybråten. Tanken skyter inn i hodet: Selvsagt! Jeg skriver brev til kommisjonen! Veldig mange brev! Først og fremst vil jeg skrive om morsmålsanalfabetene, som så ofte blir glømt. Jeg skriver om pappa, som ble en av få morsmålsanalfabeter i sin generasjon som fikk lære å lese og skrive morsmålet sitt. Jeg skriver om meg sjøl, hvordan det var å lære samisk i voksen alder, og hvordan det er å være formidler av og på samisk når man sjøl har det som andrespråk. Jeg skriver om dattera mi, som har fått vokse opp som tospråklig same. Men jeg skriver også om alt det andre som knytter opp mot språk og kultur. For hvis vi skal bestå som folk, trengs det mer enn språk og kultur. Tema i brevene gjentas mange ganger. Jeg ser på samfunnet vårt som et knust speil, og prøver å forklare hva jeg ser i hver enkelt speilbit. 

Boka er også gitt ut på norsk: Brev til kommisjonen (2020).

Professor Harald Gaski i samtale med Siri Broch Johansen  om boka på nordsamisk (Samisk litteratursenter 19.08.20): https://www.youtube.com/watch?v=3LdSJdqOC4E&feature=emb_share&fbclid=IwAR0YQmnWCim3D2DufB6KMTMg3ojmLhvXrEyvMbpgSgRt36PQ4Wyc9sPtZ2I

ISBN: 978-82-8263-354-3. ČálliidLágádus, 2020.  186 s. Heftet. 295.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen og gavpi.org)

Rakel Solstad: I for internatunge (Epub)

Roman som gir et innblikk i skolepolitikken i Finnmark i 1950- og 60-åra da en tredjedel av alle barn i fylket ble plasserte på internat.

Motivet for internatbygginga var i tillegg til ønsket om at alle barn skulle ha skolegang, også et ønske om å fornorske den samiske og kvenske befolkninga.

Romanen følger Elis, Arno, Frans og Máret som må reise fra sine familier for å bo på internat.  Her opplever de å måtte bo i utrygge omgivelser uten  gode omsorgspersoner rundt seg og blir snart klar over hvor stygge barn kan være mot hverandre.

Det er en historie om hva det kan gjøre med et menneske det å  vokse opp under grov emosjonell omsorgsvikt.

Rakel Solstad er fra Kiberg i Finnmark, nå bosatt i Trondheim. Tekst på nynorsk.

ISBN: 9788252198317. Samlaget, 2019. 172 s. Innb. 188.- (kan kjøpes gjennom adlibris blant andre)

Rakel Solstad: I for internatunge

Roman som gir et innblikk i skolepolitikken i Finnmark i 1950- og 60-åra da en tredjedel av alle barn i fylket ble plasserte på internat.

Motivet for internatbygginga var i tillegg til ønsket om at alle barn skulle ha skolegang, også et ønske om å fornorske den samiske og kvenske befolkninga.

Romanen følger Elis, Arno, Frans og Máret som må reise fra sine familier for å bo på internat.  Her opplever de å måtte bo i utrygge omgivelser uten  gode omsorgspersoner rundt seg og blir snart klar over hvor stygge barn kan være mot hverandre.

Det er en historie om hva det kan gjøre med et menneske det å  vokse opp under grov emosjonell omsorgsvikt.

Rakel Solstad er fra Kiberg i Finnmark, nå bosatt i Trondheim. Tekst på nynorsk.

Romanen er også gitt ut som e-bok.

ISBN: 978-82-521-9830-0. Samlaget, 2019. 172 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

Gerd Mikalsen: Father’s New Mother Tongue

Gerd Mikalsens Farsmålet i engelsk oversettelse.

Romanen skildrer oppvekst i en bygd i Nord-Troms preget av fornorskning og læstadianisme. Vi følger jenta Alma fra førskolealder til hun er godt voksen. Forholdet mellom Alma og hennes far er en sentral del av skildringen.
Mikalsen forteller at det var to ting som var strengt forbudt for barn i Manndalen. Det ene var det å snakke samisk og det andre å snakke om noe som hadde med kjønnsdrift å gjøre. Lenge trodde hun at det var samme sak, slik at når de voksne snakket samisk så trodde hun at de snakket om det tabubelagte temaet sex.

Kaija Anttonen har oversatt til engelsk.

In the 1900s, the Sámi in Norway were forcibly assimilated into Norwegian society. In this novel, Gerd Mikalsen, who comes from Northern Norway, telles how it felt for a Sami girl growing up during the assimilation of the post-war period. The inhabitants of a small community lose their mother tongue and have to deny their ethnic background. Even today, the loss of language and one’s culture is an unhealed wound for indigenous peoples.

Throughout the novel, Mikalsen shows the wounds that are created when people lose their identity and dignity. It also tells about healing and taking back one’s culture. The novel was warmly recived in Norway, and, as an account of how assimilation transforms a community, resonates with indigenous people all around the world.

ISBN: 978-82-92473-33-7. Gollegiella, 2019. 148 s. Innb. 350.- (kan bestilles fra gollegiella@online.no)

Ellen Thorsdalen: Mors døtre

Fornorsking og ensretting møter samiske og kvenske barn i Nord-Norge når de begynner på skolen på 1930-tallet. I denne romanen møter døtrene to språkverdener. I hjemmet foregår all samtale på samisk. På skolen møter de kun norsk fordi lærerne har sine retningslinjer å følge. Enkelte av lærerne viser ingen pedagogisk innsikt, ikke en gang når små sjuåringer møter opp til første skoledag.

For å nå målet at alle skulle lære norsk, valgte myndigheten å starte i skolen. Der møtte de alle barna da det var obligatorisk skolegang. Foreldrene sendte barna til en skole som tvang dem til å følge og forstå undervisningen som foregikk på norsk fra første skoledag. Etter første verdenskrig strammet styresmaktene grepet. Sitt eget morsmål fikk de samisktalende barna ikke bruke, ikke en gang i friminutt.

Noen trosset likevel taperstemplet skolen hadde gitt dem. I denne romanen følger vi fem søsken fra barn til voksenlivet.

Ellen Thorsdalen er  fra Skibotn i Nord-Troms.

Mors døtre – ei bok for Sannhets- og forsoningskommisjonen (bokanmeldelse av Jan Oscar Bodøgaard 04.04.2019)

Fortsatt mye bitterhet og sinne blant de nå godt voksne menneskene (Reidar Ingebrigtsen, 05.02.19, Folkebladet)

Fokuserer på kvinnene (Johanne P. Elvestad, 27.11.18, Framtid i Nord)

Håper Sannhetskommisjonen leser boka (Anne Mari Rahkonen Berg, 20.11.18, NRK Kvensk)

Ungene led fælt på skolen (Arne Hauge, Ruijan Kaiku, 27.11.18)

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/mors-dotre_ellen-thorsdalen/

ISBN:978 8282-6330-9-3. ČálliidLágádus, 2018. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og  adlibris)

Kaare Vennerød: Den samiske fortellingen

den samiske fortellingen.jpgForfatteren av boken «Den samiske fortellingen» fikk et syn. Det handlet om samenes fremtid i Norge. Et annet narrativ. En annen oppfatning av hva samene i Norge er og skal være.

Det stilles spørsmål om norsk politikk og forvaltning følger Grunnlovens sameparagraf. Er Sannhetskommisjonen for samer og kvener er spill for galleriet? Er spillet for en elite av samer og for norsk politisk anseelse i utlandet?   Er nordmenns kunnskap om samer er basert på myter? Gjør definisjonen av samer som urfolk at samer diskrimineres fra å bli oppfattet som vanlige mennesker?

Forfatter ønsker respekt for samene slik som de faktisk er i dag, og samtidig en rehabilitering av den samiske kulturen som arvesølv, slik at den samiske kulturen i Norge kan overleve.

Forfatter: Fornorskningen var et folkemord (Carl-Gøran Larsson, NRK Sápmi, 01.06.18)

ISBN: 9788269126501. Kaare Vennerød, 2018. 237 s. Innb. 395.- (kan bestilles fra BiblioteksentralenTanum og haugenbok blant andre)

Unni Schøn Fokstad: Visjonæren og nasjonsbyggeren – Per Fokstads kamp for samisk språk og kultur

fokstadBok om den samiske pioneren Per Fokstad.
Kyndige i samisk historie har ment at samebevegelsen gikk under jorda i 1925 og at den norske stats fornorskingspolitikk dermed var fullbrakt. Sant nok ble det ganske stille i det offentlige norske rom. Flere av pionerene gikk bort i årene mellom verdenskrigene, mange orket ikke stå i stormen skapt av overmakten og gav opp sin samiske identitet.
Hovedpersonen i denne boken, Per Fokstad (1890-1973), var forut for sin tid. Han tilhørte de unge blant pionerene i begynnelsen av forrige år-hundrede. Med han overlevde også det som var sådd av samisk motmakt for 100 år siden. Da samebevegelsen tok til å røre på seg igjen etter 2. verdenskrig og nådde en viktig milepel i 1968 med stiftelsen av Norske Samers Riksforbund var selvfølgelig Per Fokstad med. Slik var han en viktig bidragsyter til den «nye samebevegelsen» som nå fikk vind i seilene.
Norsk tekst.
ISBN: 9788282632447. ČálliidLágádus, 2017. 212 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Gerd Mikalsen: Áhčigiella

ahcigiellaGerd Mikalsens roman Farsmålet i nordsamisk oversettelse.
Boka forteller hvordan fornorskningen har virket på den enkelte, på familien og det samiske samfunn. Denne romanen er blant de første som går inn i problematikken og vil avdekke sårene som ble risset inn i et folk som på en brutal måte gjennom fornorskningspolitikken mister deler av sin identitet og egenverdi.
Farsmålet ble kjøpt inn av Norsk kulturråds innkjøpsordning for ny norsk skjønnlitteratur da den kom ut. Forlegger Rauni Magga Lukkari har oversatt romanen til nordsamisk.
ISBN: 978-8292473-29-0. Gollegiella, 2017. 157 s. Heftet. 260.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen)