Aleksander Kirkwood Brown: Tjalle Tjååtsele – Tjalle vaaksjostevoenem Alta, men ij dïhte leah sov skalta!

Bli med Skrue, Donald og guttene til Norge og Alta, det vil si KALDTJA! Den nordnorske nordlyshistorien starter på Alta (Kaldtja) lufthavn, fortsetter via Skrues iglo-ishotell før den tar oss med helt ut på viddene.

På hver sin snøskuter blir Donald og de andre endene kjent med både Finnmarksløpet (Skrinnmarksløpet) og en maskin som lager falskt nordlys! Historien tar til slutt helt av når altaværing og hopplegende Bjørn Wirkola (Ørn Knirkola) gjør sitt livs hopp.

Spesialutgave av Donald som er gitt ut også på lulesamisk og sørsamisk. Historien er skrevet av norske Aleksander Brown og tegnet av spanske Ferioli.

Sara Marja Magga har oversatt til sørsamisk. Oversettingen er et samarbeid mellom Egmont serieforlaget og Trøndelag fylkesbibliotek.

Nejla (29) får endelig lese Donald Duck på morsmålet sitt(Ailin Maria Danielsen, NRK Sápmi, 09.09.20)

ISBN:  978-82-429-6806-7. Egmont serieforlaget, 2020. Heftet. 30.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen eller gavpi)

Aleksander Kirkwood Brown: Vuolli Vuojatjis Vegajnis – Vuolli guossit nuortta-vuonav ja stádav Áltá

Bli med Skrue, Donald og guttene til Norge og Alta, det vil si KALDTJA! Den nordnorske nordlyshistorien starter på Alta (Kaldtja) lufthavn, fortsetter via Skrues iglo-ishotell før den tar oss med helt ut på viddene.

På hver sin snøskuter blir Donald og de andre endene kjent med både Finnmarksløpet (Skrinnmarksløpet) og en maskin som lager falskt nordlys! Historien tar til slutt helt av når altaværing og hopplegende Bjørn Wirkola (Ørn Knirkola) gjør sitt livs hopp.

Spesialutgave av Donald som er gitt ut også på nordsamisk og sørsamisk. Historien er skrevet av norske Aleksander Brown og tegnet av spanske Ferioli.

Heidi Birgitta Andersen har oversatt til lulesamisk. Oversettingen er et samarbeid mellom Egmont serieforlaget og Trøndelag fylkesbibliotek.

Nejla (29) får endelig lese Donald Duck på morsmålet sitt(Ailin Maria Danielsen, NRK Sápmi, 09.09.20)

ISBN: 978-82-429-6807-4. Egmont serieforlaget, 2020. Heftet. 30.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen eller gavpi)

Alekander Kirkwood Brown: Vulle Vuojaš – Vulle Vuojaš finada Davvi-Norggas ja jieknálttás!

Bli med Skrue, Donald og guttene til Norge og Alta, det vil si KALDTJA! Den nordnorske nordlyshistorien starter på Alta (Kaldtja) lufthavn, fortsetter via Skrues iglo-ishotell før den tar oss med helt ut på viddene.

På hver sin snøskuter blir Donald og de andre endene kjent med både Finnmarksløpet (Skrinnmarksløpet) og en maskin som lager falskt nordlys! Historien tar til slutt helt av når altaværing og hopplegende Bjørn Wirkola (Ørn Knirkola) gjør sitt livs hopp.

Spesialutgave av Donald som er gitt ut også på lulesamisk og sørsamisk. Historien er skrevet av norske Aleksander Brown og tegnet av spanske Ferioli.

Berit Margrethe Oskal har oversatt til nordsamisk. Oversettingen er et samarbeid mellom Egmont serieforlaget og Trøndelag fylkesbibliotek.

Nejla (29) får endelig lese Donald Duck på morsmålet sitt(Ailin Maria Danielsen, NRK Sápmi, 09.09.20)

ISBN: 978-82-429-6805-0. Egmont serieforlaget, 2020. Heftet. 30.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen eller gavpi)

 

Siri Broch Johansen: Brev til kommisjonen

Siri Broch Johansen skriver personlige brev til Sannhets – og forsoningskommisjonen. Ikke bare på vegne av seg selv og sin egen fortelling, men også fortelling til mange samer, og på vegne av samene. Særlig er temaene i brevene knyttet til det samiske språket som er forfatterens hjertespråk, men ikke morsmål.

Juho Sire čállá peršovnnalaš reivve Duohtavuohta- ja seanadankommišuvdnii. Ii ge dušše iežas ovddas, ja iežas muitalus, muhto maiddái ollu sápmelaččaid muitalusaid, ja nu maiddái sápmelaččaid ovddas.

Riddu Riđđu 2019. Jeg har sikret meg den aller siste plassen i Nordlige Folks Senters storsal. Sannhets- og forsoningskommisjonen vil møte lokalbefolkninga. De har planlagt møtet godt. Flere lokale innbyggere holder forberedte innlegg, noen andre lokale blir intervjua. Her, nå, opplever jeg for første gang i livet at mikrofonen gis også til morsmålsanalfabeter. Kommisjonens leder, Høybråten, sier at kommisjonen ønsker og trenger våre fortellinger. – Skriv brev til oss, oppfordrer Høybråten. Tanken skyter inn i hodet: Selvsagt! Jeg skriver brev til kommisjonen! Veldig mange brev! Først og fremst vil jeg skrive om morsmålsanalfabetene, som så ofte blir glømt. Jeg skriver om pappa, som ble en av få morsmålsanalfabeter i sin generasjon som fikk lære å lese og skrive morsmålet sitt. Jeg skriver om meg sjøl, hvordan det var å lære samisk i voksen alder, og hvordan det er å være formidler av og på samisk når man sjøl har det som andrespråk. Jeg skriver om dattera mi, som har fått vokse opp som tospråklig same. Men jeg skriver også om alt det andre som knytter opp mot språk og kultur. For hvis vi skal bestå som folk, trengs det mer enn språk og kultur. Tema i brevene gjentas mange ganger. Jeg ser på samfunnet vårt som et knust speil, og prøver å forklare hva jeg ser i hver enkelt speilbit. 

Boka er også gitt ut på nordsamisk: Reivvet kommišuvdnii (2020).

Professor Harald Gaski i samtale med Siri Broch Johansen om boka på norsk Samisk litteratursenter 19.08.20): https://www.youtube.com/watch?v=rnSqdbACFZ4

ISBN: 9788282633543. ČálliidLágádus, 2020. 186 s. Heftet. 295.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen og gavpi.org)

Samiske rettsforhold – Ottar nr. 331, 3/2020

Ottar 3/2020 er viet samiske rettsforhold.

Spørsmålet om eiendomsretten til grunnen i Finnmark har engasjert mange, ikke minst historikere og jurister – og befolkningen i fylket. Finnmarksloven i 2005 erkjente at «Samene har kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark» (§5). Dette har vært utredet siden 1980-tallet og behandlet rettslig både av Finnmarkskommisjonen og Høyesterett. Men fremdeles har man ikke avklart spørsmålet om hvilke rettigheter samene har til de ressursene som de har utnyttet over lang tid.

Ivar Bjørklund er redaktør for heftet og har skrevet innledningen. Den inneholder artikler skrevet av Kirsti Strøm Bull, Mikkel Nils M. Sara, Øyvind Ravna og Jens Edvin A. Skoghøy.

Tromsø museum – Universitetsmuseet, nr. 331- 3/2020.- 48 s. Bestilles fra ottar@uit.no

Terje T. Wollmann og Kristoffer Karlsen: Niillas ja Mággá

Dette er trolig verdens første tegneserie som handler om å vokse opp i skjæringspunktet mellom den samiske, den kvenske og den norske kulturen. Niillas ja Mágga er tegnet av Kristoffer Karlsen fra Hammerfest, og skrevet av Terje T. Wollmann fra Sør-Varanger.

Tegneserien handler om hverdagslivet til søskenparet Niillas og Mággá og oppvekst i Finnmark. Den skildrer vanlige hendelser som at de går på skole, spiser middag eller bare gjør slike ting som barn gjør. Samtidig som de har opplevelser som bare kunne skjedd i Finnmark,

Første kapittel tar oss med hjem til søskenparet der onkelen forteller historier fra reingjeting og Nils får «låne» onkels bil til lek. Vi får også erfare at onkelen, som er tøff og uredd, viser nye sider i møte med en liten edderkopp.

Tegneserien er også gitt ut i norsk og kvensk utgave.

Bøta på mangelvare – lagde kvensk tegneseriebok (Laila Lanes, NRK Kvensk, 22.04.2020)

ISBN: 9788269198515. Vintereik forlag, 2020. 26 s. 99.- (kan bestilles gjennom e-post til: post@nilsogmagga.no eller gjennom Biblioteksentralen og gavpi.org)

Rakel Solstad: I for internatunge (Epub)

Roman som gir et innblikk i skolepolitikken i Finnmark i 1950- og 60-åra da en tredjedel av alle barn i fylket ble plasserte på internat.

Motivet for internatbygginga var i tillegg til ønsket om at alle barn skulle ha skolegang, også et ønske om å fornorske den samiske og kvenske befolkninga.

Romanen følger Elis, Arno, Frans og Máret som må reise fra sine familier for å bo på internat.  Her opplever de å måtte bo i utrygge omgivelser uten  gode omsorgspersoner rundt seg og blir snart klar over hvor stygge barn kan være mot hverandre.

Det er en historie om hva det kan gjøre med et menneske det å  vokse opp under grov emosjonell omsorgsvikt.

Rakel Solstad er fra Kiberg i Finnmark, nå bosatt i Trondheim. Tekst på nynorsk.

ISBN: 9788252198317. Samlaget, 2019. 172 s. Innb. 188.- (kan kjøpes gjennom adlibris blant andre)

Rakel Solstad: I for internatunge

Roman som gir et innblikk i skolepolitikken i Finnmark i 1950- og 60-åra da en tredjedel av alle barn i fylket ble plasserte på internat.

Motivet for internatbygginga var i tillegg til ønsket om at alle barn skulle ha skolegang, også et ønske om å fornorske den samiske og kvenske befolkninga.

Romanen følger Elis, Arno, Frans og Máret som må reise fra sine familier for å bo på internat.  Her opplever de å måtte bo i utrygge omgivelser uten  gode omsorgspersoner rundt seg og blir snart klar over hvor stygge barn kan være mot hverandre.

Det er en historie om hva det kan gjøre med et menneske det å  vokse opp under grov emosjonell omsorgsvikt.

Rakel Solstad er fra Kiberg i Finnmark, nå bosatt i Trondheim. Tekst på nynorsk.

Romanen er også gitt ut som e-bok.

ISBN: 978-82-521-9830-0. Samlaget, 2019. 172 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

Per Lars Tonstad: Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss

Ole Henrik Magga er en av våre mest betydningsfulle politiske profiler, blant annet som Sametingets første president. Han har levd et rikt liv i samepolitikkens tjeneste, som språkforsker og som forkjemper for urfolks rettigheter, blant annet i FN.

I samtaler med forfatter Per Lars Tonstad ser han tilbake på sitt liv, på oppveksten hos sine besteforeldre på et småbruk langt inne på Finnmarksvidda, på tiden ved internatskolen der fornorskningspolitikken forbød elevene å snakke samisk – og på den urolige, men grensesprengende tiden rundt Alta-aksjonen, der det samiske folkets interesser endelig kom på dagsordenen.

I denne boka blir vi kjent med Ole Henrik Magga og kampen for anerkjennelse av samisk kultur, identitet og ikke minst språk. Maggas historie gir et levende utsnitt av fortellingen om norsk samepolitikk gjennom flere generasjoner, helt tilbake til det voldsomme opprøret i Kautokeino i 1852. Samene har blitt fortiet, diskriminert og hetset. Magga gikk inn i kampen for å vinne respekt for samenes rettigheter og livsstil. En kamp han har stått i hele sitt yrkesaktive liv. Dette er hans fortelling, og det er norsk historie.

Den første sametingspresidenten. Per Lars Tonstad. Ole Henrik Magga. Kamp og kompromiss (Jan-Erik Østlie, Fri Fagbevelse, 29.03.20)

Den første samen – bokanmeldelse Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss.  Av Per Lars Tonstad (Torvald Falch, 17.02.20, Nordlys)

-jeg fikk skylden for sultestreiken (Mette Ballovara med flere, NRK Sápmi, 15.02.20)

ISBN: 9788253040936. Pax, 2020. 278 s. Innb. 369.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og bokkilden blant andre)/Epub: ISBN: 9788253041865 (kan kjøpes blant annet gjennom adlibris, bsebok og ebok.no)

Magnar Mikkelsen: Finnmark – min historie – en sjølbiografisk litterær antologi

  Magnar Mikkelsen har gitt ut en samling tidligere utgitte litterære tekster som skildrer livet i Finnmark og som strekker seg over 50 år. Første tekst er fra 1944 – Alle hus skal brennes ned til grunnen eller ødelegges  og siste fra 2018 – Prognose. Finnmark 2018. En dag i mai.

Blant innholdet er blant annet Samelykken i Sameland (1966), Syv samiske fortellinger (1971), Alta, høsten 1979, A, Tusen nullpunkt, tusen håp (1979) og Samelandets fronter og rop (2003).

ISBN: 978-82-91038-03-2. Albatross forl. , 2019. 444 s. Innb. 450.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)