Siri Broch Johansen: Minä olen hiihtäjä

Siri Broch Johansens andre roman Jeg er en skiløper (2014)/Mun lean čuoigi (2014) i finsk oversettelse.

Hovedpersonen er 15-årige Josef som er en talentfull skiløper og spiller i band.  Vi følger han og hans kamerater i deres  utfordringer i hverdagen og fritiden et sted i Finnmark.

Josef har lært noe om kvinner. Han har lært at hvis det er noe som er galt, så går det ikke over av seg selv. Dersom man tror at det beste er å ikke snakke om det, tar man sannsynligvis feil.

Romanen inneholder alt fra actionfylt handling til brennhet kjærlighet og har en overraskende vending.

Irene Piippola har oversatt til finsk.

len tänään oppinut jotain tytöistä. Olen oppinut että jos jokin juttu on pielessä, se ei korjaannu itsestään. Ja jos kuvittelet että on parempi olla puhumatta, olet todennäköisesti väärässä.

Olen oppinut että jos sinulla on paha mieli, ja asiat menevät niin pieleen että puhkeat itkuun sen tytön nähden, joka on pahan mielen aiheuttanut, se saattaakin muuttaa kaiken jälleen hyväksi.”

15-vuotias Jovsset, joka on kaverit kutsuvat norjalaisittain Josefiksi, elää tavallisen nuoren koululaisen elämää pienessä kylässä Pohjois-Norjassa. Elämän täyttävät harrastukset, kaverit ja koti. Josef ja bändikaverit haluavat tulla kuuluisiksi soittajiksi ja päästä isoille lavoille esiintymään. Josef haluaa tulla myös kuuluisaksi hiihtäjäksi, yhtä kuuluisaksi kuin maailman nopein Petter Northug. Mutta kaikista tärkeintä on viettää aikaa Marjan kanssa.

Josef ehtii toteuttaa unelmiaan ja kokea paljon kunnes tapahtuu jotain odottamatonta joka muuttaa kaiken.

Alkuteos: Jeg er en skiloper/Mun lean cuoigi 2014

ISBN: 9789523155091. Atrain kustannus, 2019. 85 s. Innb. 208.-(kan kjøpes gjennom Adlibris)

Roald Larsen: Makter og mørke mellom himmel og jord

«Makter og mørke mellom himmel og jord» er Roald Larsens 11. bok i serien om levende sagntradisjon i Nord-Norge.

Hviler det en forbannelse over det fraflyttede fiskeværet Kjelvik på Magerøya? Hvem var denne kvinneskikkelsen som stod inni en husvegg som brant ned i Mosjøen? Les også den storslagne huldrefortellinga fra Hammerfest og om urolige hus i Bodø, Ofoten, Tromsø og Lakselv. Disse og andre fantastiske mysterier finnes i denne boka.

Ny sagnbok fra Roald Larsen: Viktig å ta vare på kulturskatten (Torbjørn O. Larsen, Framtid i Nord, 06.12.20)

ISBN: 978-82-92742-34-1. Arktisk forlag, 2020. Heftet. 230.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, Ark )

Elle Márjá Vars: Kátjá

Nyutgivelse av den moderne samiske klassikeren Kátjá (1986) av Elle Márjá Vars. Den var den første samiskspråklige ungdomsromanen og fikk mye oppmerksomhet da den ble gitt ut.

Romanen følger en samisk jente gjennom oppvekst hos en samisk bondefamilie i indre Finnmark, videre gjennom år som internatskolebarn og videre over i voksenlivet i det norske storsamfunnet. Brytningen mellom det tradisjonelle samiske samfunnet og det moderne samfunnet skildres. Den er også en kjærlighetsroman som skildrer indre splid og strid i det samiske samfunnet.

Nordsamisk tekst.

Kátjá nuoraidromána lea odda áiggi sámi girjjálasvuoda klassihkkár. Romána oaccui erenoamás stuorra berostumi go ilmmai cakcat 1986:s. Eai lean vel sámi girjecállit arvan cálligoahtit oddasat áiggis. Elle Márjá Vars sattai Kátjáin njunus cállin. Odda áiggit riegádedje sámi girjjálasvuhtii. Boka er skrevet på samisk.

ISBN: 978-82-8263-351-2. ČálliidLágádus, 2020. 232 s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Kathrine Nedrejord: Lappjævel!

Kathrine Nedrejord har gitt ut ny roman for barn og ungdom. I denne er det en fortelling fra 1950-tallet om en samisk gutt på internat og fornorskningen som formidles.

Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk.
Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til?

Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører. For aldersgruppen 9-13 år.

Romanen er blant de nominerte til Kulturdepartementes priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2020

Internatbarn ble traumatisert fra å bruke morsmålet sitt (June Helén Bjørnback, 05.11.20, Ságat)

Nedrejord med rå ungdomsroman: – vi må snakke om det (Veronica Karlsen, RingeriksAvisa, 25.11.20)

Romanen er også tilgjengelig som e-bok: Lappjævel! 

ISBN: 978-82-03-26802. Aschehoug, 2020. 198 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre).

Ebok: ISBN: 9788203268014. Aschehoug, 2020. 198 s. 209.-

Rita Sørly: Ábiid plástihkat/Plasten i havet

Forsker og forfatter Rita Sørly har kommet med oppfølger til Namako og tentaklene/ Namako ja bivdojuolggit (2018).

Forskerne Aihe og Whina reiser sjøveien fra Otago på New Zealand til Gamvik i Norge. De skal delta på en konferanse der og undersøke en gåsenebbhval som har strandet i fjæra. Hvalen bor på dypet i tropiske vann. Hva har ført hvalen helt til Gamvik på Finnmarkskysten?  På turen opp til Norge reiser de med båt og skal forske på plast i sjøen hele veien opp til Norskehavet og Gamvik.

Sørly har gitt ut boka i samarbeid med forelegger og forfatter Rauni Magga Lukkari som har oversatt til nordsamisk. Boka er illustrert av den kjente illustratøren og forfatteren Malgorzata Piotrowska.

Dutkkit Aihe ja Whina johtiba mearaid mielde Otagos, New Zealanddas gitta Norgii. Soai áiguba dutkat muohtofávrofállá mii lea rievdan fiervái. Fállá ruoktun leat trohpalaš ábit. Manin son fális rievddai nie guhkás, gitta Gáŋgaviikka fiervái?

ISBN: 978-82-92473-37-5. Gollegiella, 2020. 55 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen)

Aleksander Kirkwood Brown: Tjalle Tjååtsele – Tjalle vaaksjostevoenem Alta, men ij dïhte leah sov skalta!

Bli med Skrue, Donald og guttene til Norge og Alta, det vil si KALDTJA! Den nordnorske nordlyshistorien starter på Alta (Kaldtja) lufthavn, fortsetter via Skrues iglo-ishotell før den tar oss med helt ut på viddene.

På hver sin snøskuter blir Donald og de andre endene kjent med både Finnmarksløpet (Skrinnmarksløpet) og en maskin som lager falskt nordlys! Historien tar til slutt helt av når altaværing og hopplegende Bjørn Wirkola (Ørn Knirkola) gjør sitt livs hopp.

Spesialutgave av Donald som er gitt ut også på lulesamisk og sørsamisk. Historien er skrevet av norske Aleksander Brown og tegnet av spanske Ferioli.

Sara Marja Magga har oversatt til sørsamisk. Oversettingen er et samarbeid mellom Egmont serieforlaget og Trøndelag fylkesbibliotek.

Nejla (29) får endelig lese Donald Duck på morsmålet sitt(Ailin Maria Danielsen, NRK Sápmi, 09.09.20)

ISBN:  978-82-429-6806-7. Egmont serieforlaget, 2020. Heftet. 30.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen eller gavpi)

Aleksander Kirkwood Brown: Vuolli Vuojatjis Vegajnis – Vuolli guossit nuortta-vuonav ja stádav Áltá

Bli med Skrue, Donald og guttene til Norge og Alta, det vil si KALDTJA! Den nordnorske nordlyshistorien starter på Alta (Kaldtja) lufthavn, fortsetter via Skrues iglo-ishotell før den tar oss med helt ut på viddene.

På hver sin snøskuter blir Donald og de andre endene kjent med både Finnmarksløpet (Skrinnmarksløpet) og en maskin som lager falskt nordlys! Historien tar til slutt helt av når altaværing og hopplegende Bjørn Wirkola (Ørn Knirkola) gjør sitt livs hopp.

Spesialutgave av Donald som er gitt ut også på nordsamisk og sørsamisk. Historien er skrevet av norske Aleksander Brown og tegnet av spanske Ferioli.

Heidi Birgitta Andersen har oversatt til lulesamisk. Oversettingen er et samarbeid mellom Egmont serieforlaget og Trøndelag fylkesbibliotek.

Nejla (29) får endelig lese Donald Duck på morsmålet sitt(Ailin Maria Danielsen, NRK Sápmi, 09.09.20)

ISBN: 978-82-429-6807-4. Egmont serieforlaget, 2020. Heftet. 30.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen eller gavpi)

Alekander Kirkwood Brown: Vulle Vuojaš – Vulle Vuojaš finada Davvi-Norggas ja jieknálttás!

Bli med Skrue, Donald og guttene til Norge og Alta, det vil si KALDTJA! Den nordnorske nordlyshistorien starter på Alta (Kaldtja) lufthavn, fortsetter via Skrues iglo-ishotell før den tar oss med helt ut på viddene.

På hver sin snøskuter blir Donald og de andre endene kjent med både Finnmarksløpet (Skrinnmarksløpet) og en maskin som lager falskt nordlys! Historien tar til slutt helt av når altaværing og hopplegende Bjørn Wirkola (Ørn Knirkola) gjør sitt livs hopp.

Spesialutgave av Donald som er gitt ut også på lulesamisk og sørsamisk. Historien er skrevet av norske Aleksander Brown og tegnet av spanske Ferioli.

Berit Margrethe Oskal har oversatt til nordsamisk. Oversettingen er et samarbeid mellom Egmont serieforlaget og Trøndelag fylkesbibliotek.

Nejla (29) får endelig lese Donald Duck på morsmålet sitt(Ailin Maria Danielsen, NRK Sápmi, 09.09.20)

ISBN: 978-82-429-6805-0. Egmont serieforlaget, 2020. Heftet. 30.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen eller gavpi)

 

Siri Broch Johansen: Brev til kommisjonen

Siri Broch Johansen skriver personlige brev til Sannhets – og forsoningskommisjonen. Ikke bare på vegne av seg selv og sin egen fortelling, men også fortelling til mange samer, og på vegne av samene. Særlig er temaene i brevene knyttet til det samiske språket som er forfatterens hjertespråk, men ikke morsmål.

Juho Sire čállá peršovnnalaš reivve Duohtavuohta- ja seanadankommišuvdnii. Ii ge dušše iežas ovddas, ja iežas muitalus, muhto maiddái ollu sápmelaččaid muitalusaid, ja nu maiddái sápmelaččaid ovddas.

«Riddu Riđđu 2019. Jeg har sikret meg den aller siste plassen i Nordlige Folks Senters storsal. Sannhets- og forsoningskommisjonen vil møte lokalbefolkninga. De har planlagt møtet godt. Flere lokale innbyggere holder forberedte innlegg, noen andre lokale blir intervjua. Her, nå, opplever jeg for første gang i livet at mikrofonen gis også til morsmålsanalfabeter.

Kommisjonens leder, Høybråten, sier at kommisjonen ønsker og trenger våre fortellinger. – Skriv brev til oss, oppfordrer Høybråten. Tanken skyter inn i hodet: Selvsagt! Jeg skriver brev til kommisjonen! Veldig mange brev! Først og fremst vil jeg skrive om morsmålsanalfabetene, som så ofte blir glømt. Jeg skriver om pappa, som ble en av få morsmålsanalfabeter i sin generasjon som fikk lære å lese og skrive morsmålet sitt. Jeg skriver om meg sjøl, hvordan det var å lære samisk i voksen alder, og hvordan det er å være formidler av og på samisk når man sjøl har det som andrespråk. Jeg skriver om dattera mi, som har fått vokse opp som tospråklig same. Men jeg skriver også om alt det andre som knytter opp mot språk og kultur. For hvis vi skal bestå som folk, trengs det mer enn språk og kultur. Tema i brevene gjentas mange ganger. Jeg ser på samfunnet vårt som et knust speil, og prøver å forklare hva jeg ser i hver enkelt speilbit.»

Boka er også gitt ut på nordsamisk: Reivvet kommišuvdnii (2020).

Alt som er samisk, befinner seg i en blindsone i Norge (Carina Elisabeth Beddari, 23.10.20, Morgenbladet)

Professor Harald Gaski i samtale med Siri Broch Johansen om boka på norsk Samisk litteratursenter 19.08.20): https://www.youtube.com/watch?v=rnSqdbACFZ4

ISBN: 978-82-8263-354-3. ČálliidLágádus, 2020. 186 s. Heftet. 295.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen og gavpi.org)

Samiske rettsforhold – Ottar nr. 331, 3/2020

Ottar 3/2020 er viet samiske rettsforhold.

Spørsmålet om eiendomsretten til grunnen i Finnmark har engasjert mange, ikke minst historikere og jurister – og befolkningen i fylket. Finnmarksloven i 2005 erkjente at «Samene har kollektivt og individuelt gjennom langvarig bruk av land og vann opparbeidet rettigheter til grunn i Finnmark» (§5). Dette har vært utredet siden 1980-tallet og behandlet rettslig både av Finnmarkskommisjonen og Høyesterett. Men fremdeles har man ikke avklart spørsmålet om hvilke rettigheter samene har til de ressursene som de har utnyttet over lang tid.

Ivar Bjørklund er redaktør for heftet og har skrevet innledningen. Den inneholder artikler skrevet av Kirsti Strøm Bull, Mikkel Nils M. Sara, Øyvind Ravna og Jens Edvin A. Skoghøy.

Tromsø museum – Universitetsmuseet, nr. 331- 3/2020.- 48 s. Bestilles fra ottar@uit.no