Pia Alahuhta: Holvolas gufihtar

holvolas gufihtarJusse satt på gulvet på rommet sitt da det skjedde. I huset hørtes voldsom hyling. Jusse visste at lyden kom fra lillesøstera selv om hun frem til nå hadde vært nokså stille og rolig av seg. Men denne gangen tok ikke hylingen slutt, den bare fortsatte, og lyden ble stadig sintere og kraftigere. Slik gikk den ene dagen etter den andre, og mor gjorde alt hun kunne. Jusse prøvde også å hjelpe til, men han var mer til bryderi enn til hjelp. En gang da han gikk ut, så hørte han bestefar mumle om at det barnet måtte være bytting.
Oversatt fra finsk til nordsamisk av Jovnna-Ande Vest og illustrert av Malise Porsanger. For aldersgruppen 6-11 år. Boka er også gitt ut i lulesamisk og sørsamisk utgave.
Dusse lei aiddo čohkkámin iežas lanja láhttis, go dat de dáhpáhuvai. Stobus gullui issoras bárggádeapmi. Jusse diđii ahte diet jietna bođii uhca oappážis, vaikko dat lei ge gitta dássážii leamaš viehka jaskat ja ráfálaš. Dán háve huikkas ii nohkan ge muhto joatkašuvai ja jietna buošui ja garai dađistaga. Ná vásii beaivi nuppi maŋis, ja eadni geahččalii buot maid leš sáhttán. Jusse ge vikkai leat veahkkin muhto lei ovdal juo hehttehussan go ávkin.
Oktii go son vázzilii olggos, de gulai ádjá muđaldeamen ahte diet mánná dat gal dáidá leat lonohas.
ISBN: 9788273749611. Davvi girji, 2017. 32 s. Innb. 150.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok.no)

Ravggon: Ráji ravddas (CD)

ravggonRavggon er en folkrockgruppe fra Vuotso i Nord-Finland. Tekstene er på nordsamisk og skrevet av vokalist Milla Pulska. Bandets sound er basert på samisk folkemusikk, naturlyder og sjøl-lagde instrumenter med innflytelse fra moderne rock og pop.
Bandet består av Milla Elmiina Pulska, Matti Naakka, Unna-Maari Pulska, Erno Karjalainen og Panu Klemettilä.
Tilgjengelig i Spotify: Ravggon: Ráji ravddas
Tuupa Records, 2016. 1 CD (38 min.). 179.- (kan kjøpes gjennom cdon.no)

Irdon: Máddariid lávlla (CD)

maddariid lavllaIrdon er et nyetablert band fra Inari i Finland.  Deres debutalbum inneholder ni egenkomponerte låter. Musikken er en blanding av  folkemusikk, joik, heavy rock og symfoniske elementer. Tekstene er på nordsamisk og henter inspirasjon fra den gamle samiske mytologien og dagsaktuelle saker som urfolkenes rettigheter i Lappland og andre steder i verden. Hovedtema er hvordan opprettholde en tradisjonell kultur og ennå være moderne og i utvikling.
Bandet består av Anni Guttorm på vokal, Oula Guttorm vokal og gitar, Juho Kiviniemi på bass og vokal og Patrik Fält på trommer/perkusjon. Oula Guttom og Juho Kiviniemi er også kjent fra bandet SomBy.
Singlen Máddariid lávlla (Song of the ancestors) ble sluppet i 2015 og ble godt mottatt spesielt av heavyrock lytterne.
Tigjengelig i Spotify: Irdon: Máddariid lávlla
Facebookside: Irdon
Tuupa records, 2016. 1 CD (45 min.) (Kan kjøpes gjennom recordshopx.com)

Veikko Holmberg: Duvro-guovža ja šibitdoaktára rehket

duvro-guovza ja sibitdoaktara rehketNyutgivelse av Veikko Holmbergs eventyr Duvro-guovža ja šibitdoaktára rehket (Durrebjørnen og dyrelegeregninga) som først kom ut i 1995. Boka er illustrert av Marja Helander. For barn i alderen 6-11 år.
Durrebjørnen og ungen hennes Darre bor ved en innsjø i Enare og en dag leker bjørnungen ve en bålplass. Durre er redd ungen har svelget et gummistøvvelskaft den lekte med der. Etter det blir han syk og den fortvilte bjørnemor drar til Ivalo for å finne hjelp. En dyrelege blir med for å pleie bjørnungen, men etter det får bjørnemor en regning. Hva er dette? Må man nå betale når man får hjelp av andre? Regningen må betales, men hvordan? Hvor kan bjørner tjene penger?
I 2014 kom andre bok om Durrebjørnen ut: Duvro-guovža ja skohtermáđii som ble nominert til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris i 2015.
Boka er digitalt tilgjengelig i Bokhylla.no. Det gjør også den norske versjonen Durre- bjørnen og dyrelegeregninga. De er tilgjengelig digitalt for de med norske IP-adresser.
Boka er også nylig kommet ut på finsk: Tuuru-karhu ja eläinlääkärin lasku (2015)
Dárvu duhkoraddá gummestevvelruodjasiin maid lea gávdnan muhtun dollasajis. De Dárvo-riehpu buohccá, ja su eadni ferte vuolgit ohcat veahki. Son gávdná šibitdoaktára Avvilis, ja šibitdoavttir vuolgá Duvro-guovžža mielde meahccái dálkkodit Dárvo-čivgga. Duvro-guovža oažžu rehkega! Mii bat dát ges lea? Dál bat galgá máksit go oažžu veahki nuppis? Rehket galgá máksojuvvot! Mo dál ges? Gos bat dienas gávdno guovžžaide? Ja makkár dienas dat ges livčče?
ISBN: 9788232900114. Davvi girji, 2015. 60 s. Innb. 195.- (kan kjøpes inn fra bl.a. Biblioteksentralen)

Veli-Pekka Lehtola: Saamelaiskiista – sortaako Suomi alkuperäiskansaansa?

saamelaiskiistaOm samekonflikten i Finland. Undertrykker Finland sitt urfolk? Det spør Veli-Pekka Lehtola, professor i samisk kultur. Finland har ikke ratifisert FNs ILO konvensjon om urfolks rettigheter (1989). Norge ratifiserte den så tidlig som på 1990-tallet, med stort hell. Hvorfor ikke i Finland hvor saken har vært diskutert i 25 år?
Utgjør samene en trussel for Finland om de skulle få mulighet å bestemme over egne saker? Hvorfor ønsker nå så mange i Lappland å få status som samer? Hvorfor vekker samene så sterke reaksjoner? Finsk tekst.
Suomi ei ole ratifioinut YK:n alaisen työjärjestö ILO:n sopimusta alkuperäiskansojen suojelemiseksi. Norja ratifioi sen jo 1990 luvulla, mutta Suomessa asiasta on väitelty jo 25 vuotta. Mistä saamelaiskiistassa on kysymys? Miksi ILO-sopimuksen ratifiointi on kerta toisensa jälkeen lykkääntynyt, viimeksi eduskunnassa maaliskuun alussa 2015? Mitkä ovat ne perustelut, joiden takia Suomen kansainvälinen maine alkuperäiskansoja koskevan lainsäädännön kehittäjänä rapautuu?Professori Veli-Pekka Lehtolan kirja Saamelaisuuden puolustus on ensimmäinen kokonaisesitys kiistasta, joka on pohjoisessa tulehduttanut ihmisten välejä jo vuosikymmeniä, mutta josta ei Etelä-Suomessa tiedetä juuri mitään.
Saamelaisten metsät halki, poikki ja pinoon (Radio Helsikni, 19.10.15)
Veli-Pekka Lehtolan «Saamelaiskiista» ehdolla vuoden suomalaiseksi tietokirjaksi (Yle uutiset, 22.10.15)
ISBN: 978-952-264-458-9. Into-Kustannus, 2015. 307 s. Heftet. 197.- (adlibris.com)

Niillas Holmberg: Så den fremmede ikke blir mer fremmed

Så det fremmede Niillas Holmbergs bok, Amas amas amasmuvvat (2013)  er nominert til Nordisk Råds Litteraturpris 2015 og ble tildelt Samerådets litteraturpris i 2014. Rawdna Carita Eira har gjendiktet diktsamlingen til norsk.
Diktsamlinga har selvbiografiske trekk hvor et dikter-jeg ved navn Niillas fører ordet. Boka har fem deler og følger Niillas gjennom ulike faser hvor kunstneridentitet og samisk identitet utforskes.
Hans humoristiske måte å påpeke saker, blandet med litt selvironi, overrasker leserne som vil nikke gjenkjennende. Fram trer en samisk kunstner som har vokst opp i, og kjenner, det tradisjonelle livet og som lever i det superglobale informasjonssamfunnet, skriver forlaget.
Holmberg er fra Utsjok i Finland. i dag er han bosatt i Tromsø. Han er en allsidig kunstner. Han er poet, sanger, musiker og skuespiller. I 2009 debuterte han diktsamlinga Dego livččen oaidnán iežan (Som om jeg hadde sett meg selv).
Omtalt i:
Norden skriv heim (Marta Nordheim, 19.1015. Bokbloggen,NRK)
ISBN: 978-82-90625-80-6. DAT, 2015. 133 s. Heftet. 195.-

Siiri Magga-Miettunen: Siri

SiriOversettelse til nynorsk av Siiri Magga-Miettunens selvbiografiske bok Siirin kirja (2002), som gir en levende og humoristisk skildring av oppveksten i Inari villmark. Siiri vokste opp på en veiløs gård ved Ivaloelva i en barnerik familie, der tre kyr, noen sauer og en liten reinflokk utgjorde livsgrunnlaget. Skolen var 10 mil fra hjemmet, så hun fikk tidlig oppleve internatlivet.
Etter et langt yrkesliv som lærer i finsk skole, har hun som pensjonist vendt oppmerksomheten mot minnene fra barndommen og ungdomsår i Guhtur, og skildrer dem levende i denne erindringsboken. Boken har hatt stor suksess i Finland hvor den er blitt gitt ut i 7 opplag. I 2006 kom oppfølgeren Siirin elämä som skildrer hennes liv i voksen alder. I 2010 ble boka Haile Selassie ja Lass’Uulan Niila gitt ut. Denne boka forteller om særegne personligheter og deres liv og skjebner i Inari villmark. Siiri Magga-Miettunen er hyppig brukt i finske skoler og bibliotek som formidler av sine historier.
Boka er skrevet på finsk, som er grunnlaget for denne oversettelsen til nynorsk av Liv Hatle. Forfatteren har i ettertid selv oversatt boka til nordsamisk, som hun også har lest inn og gitt ut som lydbok.
BOKOMTALE: Siiri Magga-Miettunen «Siri» – Jenta, familien og folket – en oppvekstskildring fra Enare (Anne-Lise Langfeldt, Nordnorsk magasin, 08.02.16)
Siiri Magga-Miettunen birra almmustuvvá dárogiel girji Riddu Riđđu -festiválas (09.07.16, yle.fi)
ISBN: 978-82-92473-21-4. Gollegiella, 2015. 314 s. Heftet. 280.- kan kjøpes fra gollegiella@online.no

Ailu Valle: 7 (CD)

7Den samiske rapperen Ailu Valle fra Utsjok i Nord-Finland har gitt ut sitt andre album. Valles første album Dušši dušše duššat (2012) var det første rapalbumet på nordsamisk utgitt i Finland. Albumet består av 7 egenskrevne låter. Spor nummer 7 – Oppalaš ovttaskas –  har han gjort sammen med rapperen Amoc fra Enare.
Sáhtan ja máhtan (YouTube)
Sámegiella lea buoremus ráppengiella (NRK Nufal, 14.03.15)
Mas muitalit Ailu Valle ođđa skearru guokte maŋimuš bihtá? (Yle uutiset, 17.02.2015)
Ailu Valle radiokonsearta (NRK Sápmi, 16.01.15)
Ailu Valle ođđa skearru «7» čájeha olbmo siskkáldas beliid – Guldal buot bihtáid ja muitalusaid daid duohken Sohkaršohkas! (Yle uutiset, 23.01.15)
TREC-031 . Tuupa records, 2015. 1 CD. 169.- (kan kjøpes gjennom bl.a cdon.no)

SomBy: Viimmat (CD)

somby_viimmatDe unge rockerne i SomBy fra Nord-Finland har endelig gitt ut sitt tredje studioalbum fire år etter forrige – Álás eana (2010). Albumet inneholder 7 egenkomponerte låter. SomBy spiller fengende melodiøs poprock med nordsamisk vokal.
Bandet ble grunnlagt i 2004 av jentene i bandet. I 2007 ble bandet forterket med Oula Guttorm på gitar og Juho Kiviniemi på bass. 1 2009 vant de Sámi Grand Prix med låta Ii iđit vel.
SomBy – a rocking Sámi band (Visit Finland.com)
Tilgjengelig i Spotify:  Somby – Viimmat
TREC-030. Tuupa Records, 2014. 1 CD (34 min.). 169.- (kan bl.a. kjøpes gjennom cdon.no)

Kirste Paltto: Gávdnui guhkkin váris

gavdnuiNy samisk kriminalroman skrevet av den kjente samiske forfatteren Kirste Paltto fra Utsjok i Nord-Finland.
Et lik blir funnet ved en vakker innsjø på vidda. Den avdøde er Áron, en av de rike som er blitt hentet til bygda Silbaoaivi. Dette sjokkerer folk. Hvordan døde han? Ble Áron Ruigi drept eller tok han sitt eget liv?
Den rike Ingela Ruigi og adoptivsønnen hennes, Guivi, flytter til bygda Silbaoaivi etter at kommunen har invitert rike til å flytte dit. Ingela har også sønnen Áron. Unto Ruigi, som hun giftet seg med da Guivi var 5 år, er faren til Áron.
Áron har ikke lyst til å flytte nordover til den lille bygda, men hun klarer til slutt å overtale ham. Áron liker seg i Silbaoaivi og folk i bygda ser opp til ham. Han bygger villaen Devkes Niegadus som et fristed hvor han kan komme av og til.
Nordsamisk tekst.
Silbaoaivvi rikkis, Áron Ruigi, gávdno jápmán duoddaris. Mo jámii son? Lea go Áron Ruigi goddon vai lea go ieš soardán iežas?
Rikkes Ingela Ruigi ja su adoptiivabárdni, Guivi, fárreba Silbaoaivvi gildii, maŋŋil go gielda lea bovden riggáid fárret dohko. Ingelas lea nubbi bárdni, Áron. Unto Ruigi, geainna son náitalii go Guivi lei 5 – jahkásaš, lea Árona áhčči. Áron liikui orrut Silbaoaivvis go báikki olbmot hervvošedje su. Son huksehii stuorra gárdima, Devkes Niegadusa, seaivvastansadjin alccesis.
ISBN: 978-82-7374-952-9. Davvi girji, 2015. 252 s. 280.- (kan blant annet kjøpes gjennom haugenbok.no)