Inga Ravna Eira: Gáhttára Iđit/Vokterens Morgen/The Guardian’s Dawn

Inga Ravna Eira har fulgt sporene bakover i tid, for å finne verdier som kan trøste oss og få oss til å føle oss trygge. Vi må stoppe opp og tenke hvilke konsekvenser klimaendringene skaper for oss i fremtiden.

Diktsamlingen er trespråklig. De nordsamiske diktene er gjendiktet til norsk av forfatteren selv og til engelsk av Kari Wattne.

Gáttára Iđit er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2021 fra det samiske språkområdet. Eira var også nominert til Nordisk råds litteraturpris i 2019 for Ii dát leat dat eana (2018).

I begrunnelsen for nominasjonen står det:

«Boka er et speilbilde av de mange lagene med dobbeltkommunikasjon som nettopp er egenarten ved samisk poesi og joikestrofene. Denne boka utfordrer leseren til å lytte til og føle på hva det er for slags hjerteslag det samiske livet representerer fra en svunnen tid, i gjeting av reinflokken, naturens spiskammer og naturmenneskets overlevelsesånd.»

Disse kjemper om Nordisk råds litteraturpris (Oddvin Aune, 25.02.21, NRK)

Girjecálli lea geahccalan guorrat luottaid manos gávdnan dihtii árvvuid mat jeddesivcce ja oadjudivcce. Mii fertet bisánahttit ja smiehttat makkár váikkuhusaid dálkkádatrievdadusat buktet boahtteáiggis.

The author has followed a trail back to the past in order to find values that might comfort us and make us feel secure. We are forced to stop and think about what the consequences of climate change might mean for us in the future.

ISBN:978-82-329-0106-7. Davvi girji, 2019. 72 s. innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok blant andre)

Gabriel Kuhn: Liberating Sápmi – Indigenous Resistance in Europe’s Far North

Gabriel Kuhns bok Liberating Sápmi er en fantastisk reise gjennom Sápmi og inkluderer dybdeintervjuer med samiske artister, aktivister og lærde som frimodig står opp for sitt folks rettigheter. I dette vakkert illustrerte verket tar Kuhn sikte på å øke bevisstheten om den pågående kampen til samene for rettferdighet og selvbestemmelse.

I boka finnes intervjuer med Mari Boine, Harald Gaski, Ann-Kristin Håkansson, Aslak Holmberg, Maxida Märak, Stefan Mikaelsson, May-Britt Öhman, Synnøve Persen, Øyvind Ravna, Niillas Somby, Anders Sunna, og Suvi West.

Tekst på engelsk.

Gabriel Kuhn speaking about Liberating Sapmi @ the Montreal Anarchist Bookfair 2020 (YouTube. 17.10.20)

The Sámi, who have inhabited Europe’s far north for thousands of years, are often referred to as the continent’s “forgotten people.” With Sápmi, their traditional homeland, divided between four nation-states—Norway, Sweden, Finland, and Russia—the Sámi have experienced the profound oppression and discrimination that characterize the fate of indigenous people worldwide: their lands have been confiscated, their beliefs and values attacked, their communities and families torn apart. Yet the Sámi have shown incredible resilience, defending their identity and their territories and retaining an important social and ecological voice—even if many, progressives and leftists included, refuse to listen.

ISBN: 9781629637129. PM Press, 2020. 220 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Adlibris og Tanum blant andre)

Synnøve Persen: Biegga savkala/Vinden hvisker

Biegga savkala/Vinden hvisker er en jubileumsbok laget til utstillingen med samme navn.

Kunstneren og poeten Synnøve Persen fylte 70 år i 2020. I den anledning ønsket RDM – Porsanger museum å lage denne retrospektive utstillingen Persens kunstverk  lånt av Samisk Kunstmagasin og fra kunstnerens samling. 

Jubileumsboka inneholder et forord av museumsdirektør Anne May Olli, en hilsen fra ordfører i Porsanger  – Aina Borch, en artikkel av kurator Kjellaug Isaksen  og en artikkel skrevet av professor Svein Aamold fra UiT Det arktiske universitet. Kunstverkene i boka og i utstillingen er nøye utvalgt av kurator Kjellaug Isaksen i nær samarbeid med Synnøve Persen.

Tekstene er på nordsamisk, norsk og engelsk.

ISBN: 978-82-997941-5-2. RiddoDuottarMuseat, 2020. 69 s. Innb. 350.-

Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš

Henie Onstad Kunstsenter og Nordnorsk Kunstmuseum har laget den største retrospektive utstillingen om den samiske kunstneren Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš (1943-2001) til nå. Áillohaš er for mange kjent som skuespiller i filmen Ofelaš (Veiviseren) og for å ha joiket under åpningen av Lillehammer-OL. Andre kjenner han som den første samiske forfatteren som mottok Nordisk Råds litteraturpris og komponisten som mottok Prix Italia.

I Sápmi er Áillohas et kulturikon og en nasjonsbygger. Áillohaš var sentral i å etablere samiske forlag, forbund og festivaler, og kjempet for urfolksrettigheter i internasjonale fora. I tillegg etterlot han seg et betydelig kunstnerskap innenfor joik, billedkunst, poesi, fotografi, lydkunst, bokdesign, skulptur og artist books.

Boken som følger utstillingen viser frem bredden i Valkeapääs omfattende livsverk, og inneholder 11 tekster av Sigbjørn Skåden, Harald Gaski, Marjut Aikio, Lars Mørch Finborud, Geir Tore Holm, Elin Már Øyen Vister, Kristina Utsi, Joar Nango, Astrid Fadnes, Åsa Simma, Lise Dahl og Tone Hansen.

Tekst på nordsamisk og engelsk.

ISBN: 978-82-8294-036-8. Henie Onstad Kunstsenter/Nordnorsk kunstmuseum, 2020. 340 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi og adlibris blant andre)

Susanne Hætta: Mázejoavku – Indigenous Collectivity and Art

Boken handler om det samiske kunstnerkollektivet Mázejoavku/Masigruppen (1978–1983) og deres betydning historisk i relasjon til andre samiske kunstnere, samt urfolkskollektiver og utøvende kunstnere globalt.

Mázejoavku var første generasjon samiske kunstnere som med stolthet åpent stod frem med sin bakgrunn, hevdet sin rett til å være samer, og re-definerte og høynet statusen for samisk kunst.

Boken er tuftet på personlige intervjuer og omfattende forskning av forfatteren Susanne Hætta. I tillegg har den et rikt billedmateriale og tekstbidrag fra Yorta Yorta-kurator og skribent Kimberley Moulton, forsker og duojár Liisa-Rávná Finbog, samt den spansk-britiske kunsthistorikeren Katya García-Antón, som også har vært bokens redaktør. Engelsk tekst.

The book documents the history of the legendary Sámi artist collective Mázejoavku (1978–1983), and deals with the importance of the group historically and also in relation to other Sámi artists and Indigenous collectives and practitioners globally today.

The Sámi Artist Group was the first generation of young Sámi artists to regain pride in their Sámi heritage, to express their Sáminess freely, and to reclaim a renewed space within Sápmi by advocating and negotiating Sámi thinking and being through the arts.

The book is based on individual interviews and extensive research by author Susanne Hætta. In addition it includes a rich selection of archival photographic material, as well as texts by Yorta Yorta curator and writer Kimberley Moulton, Spanish/British art historian Katya García-Antón and Sámi scholar and duojár Liisa-Rávná Finbog.

ISBN: 978-82-90625-97-4. DAT, 2020. 232 s. Innb. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)

Myths, Tales, and Poetry – from Four Centuries of Sámi Literature

Antologi med samiske tekster i engelsk oversettelse. Utvalget av tekster er hentet fra de siste 400 år. Her finnes samiske fortellinger og poesi som skildrer alt fra hvordan verden ble til, hvordan Sápmi ble bebodd og til fortellinger om hvordan samene har kjempet mot kolonisering og assimilering.

Professor Harald Gaski er redaktør for antologien.

This anthology presents Sámi oral and written texts from the last four hundred years – Sámi narratives and poetry relating to the creation of the world, the inhabitation of Sápmi, and vivid accounts of how the Sámi have fought against colonization and assimilation.

Beginning with the two seventeenth-century yoik poems that became renowned in Europe and inspired famous authors like Goethe, and continuing to prose and poetry of recent decades, the anthology highlights an enduring and distinctive Sámi voice in the world of literature.

Provided with an introduction explaining the wealth and richness of the Sámi language as a treasure trove from which to develop modern Sámi prose and poetry, the anthology opens the riches of Sámi literature to readers, introducing a literature that is at once national, Nordic, and international.

As the literature of an Indigenous people, Sámi prose and poetry also speaks to other Indigenous literary traditions and contributes to the growing global interest in Indigenous cultures and perspectives.

Harald Gaski is a Professor in Sámi Culture and Literature at the Sámi University of Applied Sciences and at UiT The Arctic University in Norway.

Thomas A. DuBois is a Professor in Folklore and Scandinavian Studies at The University of Wisconsin, Madison.

ISBN: 978-82-8263-381-9. ČálliidLágádus, 2020. 219 s. Heftet. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og gavpi.org)

Elin & The Woods: Dárjja – Endure (CD)

Elin & The Woods består av Elin Kåven og   Robin Lynch.

Elin Kåven er musikkartist og danser fra Karasjok  og har tidligere gitt ut 3 album på sitt tyske plateselskap. Robin Lynch er en  musiker, låtskriver og musikkprodusent som har vokst opp i Helgeland. De deltok i årets norske Melodi Grand Prix-finale  med  First step in faith (Oadjebasvuhtii). Den finnes på albumet i 2 versjoner i tillegg til 10 andre fengende låter i sjangeren electrojoik. Tekst på nordsamisk og engelsk. Hilda Länsman er gjestevokalist på to av låtene.

Kåven og Lynch fant hverandre i 2015, gjennom deres felles interesse for natur, det nordiske og urmennesket. Siden da har de jobbet med dette prosjektet hvor hovedfokus er å finne tilbake til røttene og kontakten til jorden. De kaller musikken electrojoik som består av elektronisk musikk med tunge rytmer og joik.

Tilgang i Spotify: Elin & The Woods – Dárjja (2020)

NO22C2005. FAJo Music, 2020. 1 CD. (Kan kjøpes gjennom Platekompaniet og gavpi.org)

Recognition, Reconciliation and Restoration: Applying a Decolonized Understanding in Social Work and Healing Processes

Etter den fjerde internasjonale urfolkskonferansen knyttet til sosialt arbeid, konferansen «Alta 2017», er nå en antologi med tekster knyttet til konferansens tema utgitt. Tekst på engelsk.

Konferansen spurte om hvordan marginalisering og ekskludering av urfolksstemmer kan oppdages, forhindres og leges. Konferansen inviterte også deltakerne til å delta i en dialog om bruk av forsoning og dekolonisering som en gjenopprettende praksis. Målet er å gi ny kunnskap om de koloniale aspektene i vår mangfoldige historie, og å bevisstgjøre hvordan arven fra kolonialismen fungerer på makro- og mikronivå, og i politikk, hverdagsmøter, engasjement og lidelse.

Redaktørene for antologien er to UiT-ansatte, dosent Jan Erik Henriksen fra Institutt for barnevern og sosialt arbeid og professor Britt Kramvig fra Institutt for reiseliv og nordlige studier, samt forsker Ida Hydle fra OsloMet

I innledningen til boka slår redaktørene fast at urfolk over hele verden er nært knyttet til naturen. Felles for urfolk er frykten for ødeleggelsen av hele planeten. Miljøforkjempere og urfolksaktivister er bekymret over hastigheten plyndringen av naturressurser har fått.

Boka har kapitler om Khoisan-folket i Sør-Afrika, om globaliseringens pris for urfolk på Turtle Island i USA, om selvstyre og indre justis i reindrifta i Norge, om barnefattigdom i de samiske kjernekommunene og om et helt spesielt prosjekt i sørsame-området hvor man har undersøkt tilgangen til offentlige velferdstjenester. Her er også et kapittel om rasisme og kampen mot rasismen i Australia for å finne veien til en fremtid uten rasisme og med håp for avkoloniserte områder.

The 4th International Indigenous Voices in Social Work Conference hosted by UiT The Artic University of Norway asked how the marginalization and exclusion of indigenous voices can be detected, prevented and healed. The conference also invited participants to take part in a dialogue on the use of reconciliation and decolonization as a restorative practice, Our aim is to provide new knowledge on the colonial aspects of our diverse histories, and to raise awareness of how the legacies of colonialism operate at macro and at micro-levels, and in politics, everyday life encounters, engagements and suffering. This conference anthology attempts to address the consequences of colonial violations, both in the past and in the present, and argues that new knowledge and practices are needed to restore indigenous ways of being, of living with each other and of living well and sustainably on and with the land.

The editors of this cross-disciplinary anthology are Norwegian Arctic University professors. All have specialized in decolonization and indigenous issues.

ISBN: 9788281043923. Orkana, 2020. 304 s. Heftet. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre )

 

Nils-Aslak Valkeapää: Ritnoaivi ja nieguid oaidni/ The Frost-haired and the Dream-seer/白霜頭と 夢見る若者

Nils-Aslak Valkeapääs poetiske skuespill Ritnoaivi ja nieguid oaidni / The Frost-haired and the Dream-seer ble først satt opp i Japan i 1995. Den var et bestillingsverk til Arctic Peoples’ gathering som ble arrangert i Sapporo og skrevet med tanke på den klassiske japanske teaterformen No.  Først i 2007, 6 år etter Valkeapääs død, ble stykket  iscenesatt av Det samiske nasjonalteateret Beaivváš.

I forestillingen sovner en ung reingjeter ved siden av bålet. Han begynner å drømme. I drømmen filosoferer han og en gammel joiker om livet. Til slutt blir det klart at den gamle joikeren er  reingjeteren selv som eldre.

Teaterstykkets budskap er at vi alle er en del av naturen. Alt henger sammen og er tilknyttet hverandre. Den formidler urfolks livssyn om at vår fremtid er avhengig av at vi viser respekt for Moder Jord.

Boka har tekst på nordsamisk, engelsk og japansk. Japanske Junichiro Okura som har skrevet forordet til boka sier at teaterstykket er Valkeapääs testamente og med bønn til ungdom i Sápmi og hele verden. Derfor er det viktig at teksten blir utgitt på flere språk.

I 2012 ga DAT ut albumet Ritnoaivi ja nieguid oaidni (tilgjengelig i Spotify) som inneholder musikken som Valkeapää skrev til teaterforestillingen.  Albumet er produsert av  Beaivváš.

ISBN: 978-82-90625-96-7. DAT, 2020. 96 s. 195.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, gavpi og )

Eeva-Kristiina Harlin & Outi Pieski: Ládjogahpir – Máttaráhkuid gábagahpir/The Ládjogahpir – The Foremothers` Hat of Pride

Boka er laget til utstillingen Rematriation of a Ládjogahpir – Return to Máttaráhkká. Den er del av et kunst- og forskningsprosjekt  hvor kunstneren Outi Pieski og den finske forskeren Eeva-Kristiina Harlin samarbeider om å formidle historien til den samiske kvinnehodeplagget ládjogahpir – eller hornlua som den heter på norsk.

Den grasiøse, majestetiske og iøyefallende hornlua ble brukt av samiske kvinner frem til slutten av 1800-tallet i det området av Sápmi som i dag er Nord-Norge og Finland. Pietistiske læstadianere fordømte denne «unødig» pyntede kvinnelua med sitt «djevelske horn». Lua ble forbudt, glemt og forsvant ut av bruk på slutten av 1800 og 1900-tallet.  Den ble revitalisert og tatt i bruk igjen på 2000-tallet.  Boka forteller historien til ládjogahpir i fortid, nåtid og fremtid; formidlet gjennom tekster, kunstverk, fotografier og andre bilder.

Tekst på nordsamisk og engelsk.

Sámi nissoniid bivnnut ja čalbmáičuohcci gahpir 1700- ja 1800-loguin; gildojuvvon, vajáldahttojuv- von ja jávkan 1800- ja 1900-loguin; ealáskahttojuv- von ja fámuid alde 2000-logus. Dát lea ládjogahpira muitalus, dan historjá, dan máŋga eallima—dološ áiggi, dálá áiggi ja boahtte áiggi; muitaluvvon teavst- tain, dáiddabargguin, foto- ja eará govain.

A popular and arresting Sámi women’s hat in the 18th and 19th centuries; forbidden, forgotten and disappeared in the 19th and 20th centuries, revived and revitalised in the 21st: Here is the story of the ládjo- gahpir, its history, its many lives—past, present, and future; told in texts, art works, photographs, and other images.

ISBN: 978-82-329-0171-5. Davvi girji, 2020. 150 s. Innb. 325.- (kan bestilles gjennom  gavpi, adlibris og Biblioteksentralen)