Kathrine Nedrejord: Lappjævel!

Kathrine Nedrejord har gitt ut ny roman for barn og ungdom. I denne er det en fortelling fra 1950-tallet om en samisk gutt på internat og fornorskningen som formidles.

Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk.
Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til?

Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører. For aldersgruppen 9-13 år.

Internatbarn ble traumatisert fra å bruke morsmålet sitt (June Helén Bjørnback, 05.11.20, Ságat)

Nedrejord med rå ungdomsroman: – vi må snakke om det (Veronica Karlsen, RingeriksAvisa, 25.11.20)

Romanen er også tilgjengelig som e-bok: Lappjævel! 

ISBN: 978-82-03-26802. Aschehoug, 2020. 198 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre).

Ebok: ISBN: 9788203268014. Aschehoug, 2020. 198 s. 209.-

Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš

Henie Onstad Kunstsenter og Nordnorsk Kunstmuseum har laget den største retrospektive utstillingen om den samiske kunstneren Nils-Aslak Valkeapää / Áillohaš (1943-2001) til nå. Áillohaš er for mange kjent som skuespiller i filmen Ofelaš (Veiviseren) og for å ha joiket under åpningen av Lillehammer-OL. Andre kjenner han som den første samiske forfatteren som mottok Nordisk Råds litteraturpris og komponisten som mottok Prix Italia.

I Sápmi er Áillohas et kulturikon og en nasjonsbygger. Áillohaš var sentral i å etablere samiske forlag, forbund og festivaler, og kjempet for urfolksrettigheter i internasjonale fora. I tillegg etterlot han seg et betydelig kunstnerskap innenfor joik, billedkunst, poesi, fotografi, lydkunst, bokdesign, skulptur og artist books.

Boken som følger utstillingen viser frem bredden i Valkeapääs omfattende livsverk, og inneholder 11 tekster av Sigbjørn Skåden, Harald Gaski, Marjut Aikio, Lars Mørch Finborud, Geir Tore Holm, Elin Már Øyen Vister, Kristina Utsi, Joar Nango, Astrid Fadnes, Åsa Simma, Lise Dahl og Tone Hansen.

Tekst på nordsamisk og engelsk.

ISBN: 978-82-8294-036-8. Henie Onstad Kunstsenter/Nordnorsk kunstmuseum, 2020. 340 s. Heftet. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi og adlibris blant andre)

Mary Ailonieida Sombán Mari: Beaivváš mánát/Leve med reptiler

Mary Ailonieida Sombán Mari har gitt ut en dobbelt-bok – Beaivváš mánát som innholderdikt på nordsamisk  og Leve med reptiler som inneholder dikt på norsk.

Tema for diktene i begge bøkene er fornorskningen.

Da Trondenes seminar, forgjengeren til Lærerhøgskolen i Tromsø, ble opprettet i 1826, var det med ett tydelig hovedmål: å utdanne lærere som kunne gi skolegang på norsk, tuftet på norsk språk og norske verdier til samiske barn.

Fornorskningsprosessen som den samiske befolkningen ble utsatt for i de neste 150 år er velkjent. Samiske barn ble tatt fra familiene sine og plassert i internatskoler hvor de som oftest ble fysisk avstraffet om de snakket samisk på skolens område.

I de to diktsamlingene ser hun på seminarets historie med samisk blikk. Diktene er både harde og vakre og gir en måte å forstå grunnen dagens lærerutdanning er bygget på. De gir ansikt til historisk rasisme og maktmisbruk, samtidig som de er en hyllest til landskapet hvor alt utspiller seg, og mest av alt til sola som spirituell kraft og kilde til liv.

Hun har selv laget maleriene som illustrerer boka. Diktene, en joik og bildene en del av kunstprosjektet «Nordnorsk Lærdom», et Koro-prosjekt (Kunst i det offentlige rom) som utsmykker det nye bygget for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved UiT – Norges Arktiske Universitet i Tromsø.

Boka er tilgjengelig som PDF: Mary Ailonieida Sombán Mari: Beaivvás mánát/Leve blant reptiler

Nye dikt, joik og bilder fra Mary Áilonieida (Hilde Kat. Eriksen, 23.10.20, Nordnorsk forfatterlag)

ISBN: 978-82-6920940-2. Mondo, 2020. 79 s. Fysisk bok gratis og finnes på Nordnorsk kunstforening sin butikk etter 20. november.

Susanne Hætta: Mázejoavku – Indigenous Collectivity and Art

Boken handler om det samiske kunstnerkollektivet Mázejoavku/Masigruppen (1978–1983) og deres betydning historisk i relasjon til andre samiske kunstnere, samt urfolkskollektiver og utøvende kunstnere globalt.

Mázejoavku var første generasjon samiske kunstnere som med stolthet åpent stod frem med sin bakgrunn, hevdet sin rett til å være samer, og re-definerte og høynet statusen for samisk kunst.

Boken er tuftet på personlige intervjuer og omfattende forskning av forfatteren Susanne Hætta. I tillegg har den et rikt billedmateriale og tekstbidrag fra Yorta Yorta-kurator og skribent Kimberley Moulton, forsker og duojár Liisa-Rávná Finbog, samt den spansk-britiske kunsthistorikeren Katya García-Antón, som også har vært bokens redaktør. Engelsk tekst.

The book documents the history of the legendary Sámi artist collective Mázejoavku (1978–1983), and deals with the importance of the group historically and also in relation to other Sámi artists and Indigenous collectives and practitioners globally today.

The Sámi Artist Group was the first generation of young Sámi artists to regain pride in their Sámi heritage, to express their Sáminess freely, and to reclaim a renewed space within Sápmi by advocating and negotiating Sámi thinking and being through the arts.

The book is based on individual interviews and extensive research by author Susanne Hætta. In addition it includes a rich selection of archival photographic material, as well as texts by Yorta Yorta curator and writer Kimberley Moulton, Spanish/British art historian Katya García-Antón and Sámi scholar and duojár Liisa-Rávná Finbog.

ISBN: 978-82-90625-97-4. DAT, 2020. 232 s. Innb. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)

Urfolk og nasjonale minoriteter – i skole og lærerutdanning

Innføringen av fagfornyelsen har ført til økt bevissthet om urfolk og nasjonale minoriteter i Norge. Denne boka gir en introduksjon til vårt lands urfolk og nasjonale minoriteter og hva som er den norske stats folkerettslige forpliktelser overfor disse folkegruppene.

Boka presenterer urfolk – samene – og de nasjonale minoritetene jøder, kvener/norskfinner, rom, romanifolk/tatere og skogfinner. Boka gir en oppdatert oversikt over disse folkenes historie, samfunnsliv, kultur og språk, og tilbyr refleksjoner over hvordan de er integrert i skolens læreplaner og undervisning.

Bokas målgruppe er lærerstudenter og lærere.  Bidragsytere har vært Vidar Fagerheim Kalsås, Thomas Daltveit Slettebø og Hilde Sollid, mens Bengt-Ove Andreassen og Torjer A. Olsen har vært redaktører.

Viktig bok om urfolk og minoriteter (Arne Haugen, Ruijan Kaiku, 22.10.20)

Viktig bok om urfolk og minoriteter (Magne Kveseth, 21.10.20, UiT)

ISBN: 9788245034738. Fagbokforlaget, 2020. 167 s. Heftet. 329.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, og Adlbris blant andre)

Mejor en marcha que quieto : refranes y proverbios samis

Samiske ordtak, i spansk oversettelse med forklaringer. Boka bygger på den samiske originalen, Jodi lea buoret go oru fra 2003.

Den samiske tittelen, betyr at det er bedre å være på reise enn å holde seg i ro. Noen av ordtakene har mytologisk bakgrunn, en del av dem forteller oss om samenes syn på nordmenn bygd på det en opplevde under koloniseringstida, men de aller fleste representerer kort og godt samenes syn på verden og tilværelsen.

Harald Gaski og Age Solbakk er redaktører. Ángel Díaz de Rada har oversatt til spansk.

Refranes samis hoy probablemente elocuentes. Mejor en marcha que quieto. Refranes y proverbios samis. Título original en Sami: Jođi lea buoret go oru Edición original de Harald Gaski y Aage SolbakkTraducción de Ángel Díaz de Rada.

ISBN:  978-82-8263-407-6. ČálliidLágádus, 2020. 177 s. Heftet. 130.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og gavpi blant andre)

Jon Henrik Fjällgren: Månbarn – min berättelse

Den folkekjære samiske artisten og reingjeteren Jon Henrik Fjällgren forteller sin egen historie fra han ble adopert som liten gutt fra en fjellby i Colombia til en sørsamisk reindriftsfamilie i Härjedalen i Sverige.

Kan man flytte et menneskes sjel  fra en fjelltopp til en annen? Fra en urfolksgruppe til en annen?  Det er spørsmål han stiller seg selv i boka. Selvbiografien inneholder også fortellinger Fjällgren ikke har fortalt før.  Den skildrer et liv fylt av mobbing, juling, rusmisbruk, gjengliv og selvmordstanker. Svensk tekst.

Planla å ta sitt eget liv etter talentshow på TV (Wenche marie Hætta, NRK Sápmi, 9.10.20)

Girji áibbas jáhkkemeahttun eallima birra (Wenche Marie Hætta, NRK Sápmi, 13.10.20)

Jon Henrik Fjällgren om nya boken Månbarn: ”Oro, sorg och rädsla” (Elin Samuelson, Allas, 13.10.20)

ISBN: 9789198594805, The Book Affair, 2020. 156 s, Innb. (kan kjøpes gjennom adlibris og gavpi blant andre)

Camilla Kuhn: Lunda rijremeskuvlesne/Lunda riidenskuvllas

Sørsamisk og nordsamisk oversettelse av Kuhns Lunda på rideskole (2016).

Lunda er en liten hest som har sin første dag på rideskolen. Men det er mye som går galt for Lunda. Hun havner i buskene, sperrer trafikken og galopperer når hun skal trave. Det er visst ikke grenser for hvor mange måter det går an å dumme seg ut på når man er nybegynner på rideskole.

Teksten er i versaler og det er kun én setning på hvert språk på hver side slik at den egner seg for de aller ferskeste leserne.

Boka er oversatt til sørsamisk og nordsamisk av Maria Gunilla Påve Wilks. Gitt ut i samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek.

ISBN:978-82-93402-45-0. Gïelem nastedh, 2020. 34 s. Innb. (Kan bestilles fra Saemien sijte, Gavpi og Biblioteksentralen)

Lemet-Jon Jovnna: Erin

Erin er en fjorårskalv. I boka forteller hun om årets hendelser og om dyr, fugler og insekter som hun har møtt siden hun var en nyfødt kalv. Erin kommuniserer med alle dyrene som hun møter og forteller også hvorfor hennes folk kaller henne Erin. Nordsamisk tekst.

Bildeboka er illustrert av Malle Remmel.

Erin lea čearpmat. Dán girjjis son muitala jagi dáhpáhusain, ealliid, lottiid ja divrriid birra maid lea deaivan, dalle go lei miessi. Erin gulahallá buot ealliiguin maid deaivá. Muitala gal maiddái manne su olbmot dadjet son lea Erin.

Ill. Malle Remmel.

ISBN:9788282633932. ČálliidLágádus, 2020. 40 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi)

Rita Sørly: Ábiid plástihkat/Plasten i havet

Forsker og forfatter Rita Sørly har kommet med oppfølger til Namako og tentaklene/ Namako ja bivdojuolggit (2018).

Forskerne Aihe og Whina reiser sjøveien fra Otago på New Zealand til Gamvik i Norge. De skal delta på en konferanse der og undersøke en gåsenebbhval som har strandet i fjæra. Hvalen bor på dypet i tropiske vann. Hva har ført hvalen helt til Gamvik på Finnmarkskysten?  På turen opp til Norge reiser de med båt og skal forske på plast i sjøen hele veien opp til Norskehavet og Gamvik.

Sørly har gitt ut boka i samarbeid med forelegger og forfatter Rauni Magga Lukkari som har oversatt til nordsamisk. Boka er illustrert av den kjente illustratøren og forfatteren Malgorzata Piotrowska.

Dutkkit Aihe ja Whina johtiba mearaid mielde Otagos, New Zealanddas gitta Norgii. Soai áiguba dutkat muohtofávrofállá mii lea rievdan fiervái. Fállá ruoktun leat trohpalaš ábit. Manin son fális rievddai nie guhkás, gitta Gáŋgaviikka fiervái?

ISBN: 978-82-92473-37-5. Gollegiella, 2020. 55 s. Innb. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)