Håkon Rune Folkenborg: Nasjonal identitetsskaping i skolen – en regional og etnisk problematisering

nasjonal_identitetsskapingSkolen er en viktig premissgiver for våre forestillinger om nasjonal identitet.  Samfunnsfaget har som en særlig oppgave å fortelle oss hvem nordmenn er og hva Norge er.  Forfatteren prøver her å se på om regionen Nord-Norge beskrives som en integrert del av norgeshistorien og hva som preger omtalen av samene.

Samisk kultur og historie har i dag en selvsagt posisjon i skolens læreplanverk. Ved gjennomgang av skolens skiftende samfunnsfaglige læreplaner,  ønsker forfatteren å vise endringene i skolemyndighetenes syn på den samiske befolkningen.

ISBN: 978-82-7389-131-0. Eureka læremiddelserie 4/2008. 84 sider. Pris: 160.-

Mari Boine, Svein Schultz, Herman Rundberg: Kautokeino-opprøret (CD)

kautokeino-opprc3b8retMari Boine, Svein Schultz og Herman Rundberg fikk tidenes første Amanda-pris for beste filmmusikk og i november 2008 ble endelig Kautokeino-opprøret utgitt som album. Komponistene har redigert og bearbeidet filmmusikken til 47 minutter fordelt på 4 temaer: Ellen Skum, The spirit of power/Válddi vuoigna, Confrontation/Deaivideapmi og  Hope and defeat/Doaivvut ja vuoimmehuvvat.

Andre medvirkende er blant andre Inga Juuso , Roger Ludvigsen, Carlos Zamata Quispe og Hege Rimestad.

CD’en er utgitt på Mari Boines plateselskap Lean, men distribueres av Musikkoperatørene.

Lean 0801. Lean, 2008. Pris: 149.- (CDON)

Ánte Mikkel Gaup: Juffá – oaivvehis olmmoš

oaivehisI Oaivvvehis olmmoš (Den hodeløse) byr på skumle hendelser når Juffá forfølges av et hodeløst menneske, døper en utburd og finner en gravskatt på sankthansaften.  Ánte Mikkel Gaup forteller og joiker.

Oaivvehis olmmoš CDas leat oalle issoras fearánat go Juffá oaidnávoaivvehis olbmo, go gásttaša eahpáracca ja go mihcamáreahkeda áicá árdnahávddi suova.  Ánte Mikkel Gaup muitala ja juoigá.

DATCD-47. DAT, 2008

Ánte Mikkel Gaup: Juffá – mearragoaskin

mearragoaskinI Mearragoaskin (Havørnen)  oppklarer Juffá et mysterium når han kikker ned i et vannglass og han arbeider også som dreng for en uvanlig mann. Han får hjelp fra sin magiske stav når hunden hans blir borte og når reinkalver begynner å forsvinne.

Mearragoaskin CDas oaidná Juffá cáhceláses suollaga gova ja son rengo ádjá gii diehtá veahá eanet go earát. Ja noaidesoabbi, man lea dolin ozzon uldaáhkus, veahkeha go son beana Vuovdá láhppo ja go mearragoaskin misiid speadjá.

DATCD-46. DAT, 2008.

Ante Mikkel Gaup: Juffá šaddá garján

juffa-saddaI Juffá šaddá garján (blir til en kråke) får vi være med når Juffá flyr sammen med en kråkeflokk, når han ser en underlig raide, når han ser budbringer-huldra og hvordan det går når han finner en kjepp som kan finne penger.

Ánte Mikkel Gaup forteller og joiker for barn.

Juffá šaddá garján CDas girdila mánnán Juffá garjjaid mielde, oaidná imaš ráiddu, oaidná sáhkadoalvu uldda ja gavdná ruhtagávdnanmuora.

Ánte Mikkel Gaup muitala ja juoiga mánáide.

DATCD-45. DAT, 2008.

Nils Evald Biti: Samer i amerikansk tjeneste

samer_amerikansk_tjenesteFor over 100 år siden dro samer fra Finnmark over til Alaska for å bygge opp reindrift der. Reindrift skulle sikre inuittene matvaretilgang etter at tilgangen til deres tradisjonelle marine ressurser – havpattedyrene-var sterkt redusert gjennom hernsynsløs utnytting av hvite fangstfolk.

Ut fra ulike kilder gir boka et interessant innsyn i samenes tilpasning i sitt nye hjemland, og de samfunnsmessige og sosiale forutsetningene de møtte der. Blant disse forutsetningene var de store gullfunnene i Alaska som mange av samene raskt bestemte seg for å ta del i og mange av dem lyktes også.

ISBN: 978-82-303-0921-6 (ib.). Eget forlag, 2008. Pris: 350.-. Kan bestilles fra Bokhuset Libris

Odd Sivertsen besøker Troms i desember

sivertsen_kafjord_bibliotek_1Forfatteren og billedkunstneren Odd Sivertsen besøker bibliotekene i Nord-Troms og Tromsø i perioden 9.-15. desember. Odd Sivertsen er fra Kåfjord i Nord-Troms. I dag er han bosatt i Nannestad. Han er mest kjent som billedkunstner. Denne høsten debuterte han som forfatter da Gyldendal ga ut romanen hans «Med havet i hånden». Romanen forteller om oppvekst i et strengt læstadiansk og flerkulturelt miljø i Nord-Troms. Romanen gir et mangfoldig innblikk i den læstadianske kulturen på godt og vondt. Opplevelsene hans fra den harde oppveksten i Kåfjord har også satt sitt tydelige preg på han som billedkunstner.

 

sivertsen_kafjord_bibliotek_29. desember besøkte han Kåfjord bibliotek. De 20 besøkende fikk et interessant og innsiktsfullt møte med forfatteren og billedkunstneren og han tanker om læstadianismen og oppveksten i Nord-Troms på 50 og 60-tallet. Odd Sivertsen hadde også med seg en del flotte malerier i tillegg til akvareller. Disse var også for salg.

Johan Sara jr. in Turkey: Mino Mano

mino_manoJohan Sara jr’s tredje album. Denne gangen samarbeider han med tyrkiske musikere og resultatet er en fin blanding av samiske og tyrkiske musikktradisjoner. Dette er et spennende møte mellom to kulturer med flere musikalske overraskelser. Johan Sara har arbeidet tett med den tyrkiske musikeren og sangeren Umut Yasa som har koordinert prosjektet i Izmir.

Stierdna, 2008. STI01. Pris: 149.- (CDON)

Asbjørg Skåden: Skábma: en samisk mørketidsfortelling

skabmaSyvåringen kommer fra skolen. Glad for at mørketida endelig er her. Hjemme er de gamle mørketidstradisjonene i naturlig bruk. På skolen har de arbeidet med juletradisjoner, men gutten kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen av verden. Han føler seg derfor fattig og tradisjonsløs.

Boka spør om hva som er tradisjon og må det stå i skolens lærebøker og presenteres der for å være tradisjon. Boka inneholder også små tradisjonsfortellinger om nordlyset, Ruohttaráidu og annet fra markesamisk område.

Boka er norsk versjon av Ii hal Ruohttaráidu lea johtán goseg! som kom ut i 2006. Illustrert av Solfrid Fjellaksel Pedersen

ISBN: 978-82-91973-32-6. Skániid girjie, 2008. 56 s.

Asbjørg Skåden: Froskemora – Čuoppomáddu

froskemoraIfølge markesamisk tradisjon har alle dyr sin egen urmor – máddu. Dyret kan være liten og forsvarsløs, men har en máddu som er sterkere enn den som urettvist plager et lite dyr. Čuoppomáddu ser ut som en frosk og er all froskers mor. Hun lever i dype kulper, i elvedyp, i bunnløse myrer og i vann. Hun kommer om man uroer henne eller hennes små. Fortellinger om froskemora har vært brukt for å holde barn unna steder man ikke ønsket at de skulle ferdes.

Egnet for høylesing for barn i alderen 4-8 år.

 Boka er den norske oversettelsen av Čuoppomáddu som kom ut på nordsamisk i 1994.

ISBN: 978-82-91973-31|-9. Skániid girjie, 2008. 63 s. 150.-