Anna Gjeitanger: En reise til reinens rike

En reise til reinens rike er mer enn en fortelling om forfatteren Anne Gjeitangers reise til Nord og hennes møte med natur, rein og samer. Den er kanskje like mye en oppfordring til det norske folk om å våkne opp og se hvordan naturen er i ferd med å endre seg. Hvordan samfunnets verdinormer tillater at stadig mer natur rundt oss utarmes for vinningens skyld, slik at ideen om økonomisk vekst og stadig flere teknologiske nyvinninger til folket, vinner frem.

Kanskje er det på tide at vi begynner å samarbeide med naturens krefter, slik naturfolk rundt om i hele verden har praktisert det i alle år. For en ting er sikkert, det hjelper ikke lenger å resirkulere søppel for å få klimaendringene til å stoppe opp. Her i Norden er det samene som har gått foran og vist vei, men deres behov for reinbeiter og urørt natur, tas ikke lenger hensyn til. I stedet ønsker samfunnet å starte opp med gruvedrift, bygge veier, sette opp vindmøller og demme opp elver og fossefall for å utøke produksjonen av elektrisk kraft. Er det slik vi skal etterlate jorden til de kommende generasjoner?

Frem til Anne Gjeitanger (Poiana Issopo) ble innbygger av det spirituelle økosamfunnnet Damanhur i det nordlige Italia, tilbrakte hun de fleste somrene på Indre Helgeland i Nordland fylke.

Denne boken beskriver en reise tilbake dit, men også møter med sjamaner og lesere i den samiske tradisjonen, med reindriftsutøvere i flere generasjoner og med naturånder både i nord og på Yxnøy ved Sandefjord – i et forsøk på å forstå reinens betydning i mange dimensjoner.

ISBN: Solens forlag, 2019. 143 s. Innb. Kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Ark bokhandel blant andre)

Lars-Gunnar Larsson: Per Holmberger och sockenlapparnas språk

I 1911 ble en bortglemt samisk ordliste nedtegnet i 1771 i Valbo utenfor Gävle gjenfunnet. Listen på 1600 ord og en tradisjonell bjørnevise var nedtegnet av Per Holmbeger (1745-1807) som var Linnés lærling. Senere undersøkelser viste at det samiske språket som var nedtegnet nå er utdødd.

Professor emeritus i finsk-ugriska språk, Lars-Gunnar Larsson, har skrevet denne boka om det bortglemte og utdødde samiske språket.

I boka presenteres for første gang hele ordlista, som analyseres med vekt på språk og kultur. Ordlistas språk stemmer ikke overens med noe samisk språk av i dag, men har likhetstrekk fra flere ulike ulike hold.

Ordlista från 1700-talet stärker samisk historia i Mellansverige (Jörgen Heikki Sameradion & SVT Sapmi, 14.02.2018 ).

Svensk tekst. Gitt ut i serien Acta Bibliothecae R. Universitatis Upsaliensis (vol. LII)

ISBN: 978-91-513-0194-5. Uppsala universitet, 2018. 274 s. Innb. (kan kjøpes gjennom bokus og Saemien sijte blant andre)

Samefolkets dag 6. februar og samisk uke (uke 6) 2019

 

 

Den 6. februar feires samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen har også navnet Samefolkets dag og Samisk folkedag. Samefolkets dag feires til minne om det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim den 6. februar 1917. For første gang møttes samer fra hele Sápmi for å arbeide for felles samiske saker over grensene. Den samiske nasjonaldagen ble vedtatt på Samekonferansen i 1992, og ble feiret for første gang i 1993. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.

2019 er FN-året for urfolksspråk

FNs generalforsamling har vedtatt at gjennom året 2019 skal urfolksspråk få spesiell oppmerksomhet. Det er en flott anledning for bibliotekene å gjøre de samiske språkene mer synlig og og den samiske litteraturen fysisk tilgjengelig i bibliotekene.

Språkene er viktige for urfolks historie, kulturarv og identitiet. Den arktiske regionen har oppnevnt sametingspresident Aili Keskitalo som sin representant i UNESCOs styringsgruppe for språkåret.

Om FN-året for urfolksspråk (Árran)

2019 – International Year of Indigeous languages

I år er Nils-Aslak Valkeapääs Beaivi,  Áhčážan (1988) gitt ut på nytt av forlaget DAT. Boka er eneste samiskspråklige vinner av Nordisk råds litteraturpris (1991) så langt.  Anbefaler alle bibliotek som ikke har kjøpt den inn om å benytte anledningen til å gjøre det. Boka er også en flott fotosamling med nesten 400 historiske fotografier.

Solen, min far Nils Aslak Valkeapää – (møte med Nils Aslak Valkeapää, vinner av Nordisk råds litteraturpris 1991 – NRK).

Andre historiske fotosamlinger av samer:

Marthe Tolnes Fjellestad & Solveig Greve: Starman – Sophus Tromholt  Photographs 1882-1883 (Press, 2018)

Per Ivar Somby: Folket under nordlyset – Sophus Tromholts fotografier fra årene 1882-1883 i farger (ČálliidLágádus, 2019) – lanseres 5. februar 2019

 

Ressurssider om samenes nasjonaldag:

Samefolkets dag – Sjøsameportalen, Nordlige folk

Nasjonaldag og nasjonale symboler – Sametinget

Samenes nasjonaldag – ressurser som finnes på læremiddelportalen Ovttas om samenes nasjonaldag

Filmer:

NRK Samisk – dokumentarfilmer, konserter og barneprogram på samisk i NRK sitt arkiv

Samiske filmer i Filmrommet – en streamingtjeneste for skoler og bibliotek

Samiske filmer i Filmbib: (tilgjengelig ved innlogging med Nasjonalt lånekort og søk på samisk)

Samiske filmer tilgjengelig i Filmarkivet (tilgjengelig for leie)

Den himmelske jakten – myten om den samiske stjernehimmelen laget av Saemien sijte, 2017 (YouTube)

Solens datter – Beaivvi nieida kortfilm av Sara Margrethe Oskal (NRK)

 

 

Bordflagg kan bestilles fra Flaggfabrikken AS

Samenes nasjonaldag 6. februar

1024px-Sami_flag.svg-kopi
 
Den 6. februar feires samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen har også navnet Samefolkets dag og Samisk folkedag. Samefolkets dag feires til minne om det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim den 6. februar 1917. For første gang møttes samer fra hele Sápmi for å arbeide for felles samiske saker over grensene. Den samiske nasjonaldagen ble vedtatt på Samekonferansen i 1992, og ble feiret for første gang i 1993. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.
Ressurssider om samenes nasjonaldag:
Samefolkets dag – Sjøsameportalen, Nordlige folk
Nasjonaldag og nasjonale symboler – Sametinget
Samenes nasjonaldag – ressurser som finnes på læremiddelportalen Ovttas om samenes nasjonaldag
Filmer:
Samiske filmer i Filmrommet – en streamingtjeneste for skoler og bibliotek
Samiske filmer i Filmbib: (tilgjengelig ved innlogging med Nasjonalt lånekort og søk på samisk)
Samiske filmer tilgjengelig i Filmarkivet (tilgjengelig for leie)
Dokumentarserien Samernas tid på Urplay (Sveriges utbildningsradio)
Samiske programmer og filmer NRK:   https://tv.nrk.no/programmer/samisk – Inneholder blant annet dokumentarfilmen om Nils Aslak Valkeapää: Áilu – Solens sønn (2017) og en dokumentarfilmen Elsa Laula Renberg – kvinnen som samlet Sápmi (2017)
Den himmelske jakten – myten om den samiske stjernehimmelen laget av Saemien sijte, 2017 (YouTube)
Bøker: 
Aktuelt tema for utstillinger i bibliotekene kan være fornorskningen av samer og kvener. Stortinget vedtok i 2017 å opprette en sannhetskommisjon som skal granske fornorskningspolitikken og urett begått mot det samiske og kvenske folk i Norge.
Aktuelle titler:
Faglitteraur:
Bjørklund, I.: Fjordfolket i Kvænangen – fra samisk samfunn til norsk utkant 1550-1980 (1985)
Eriksen, K. E. og Niemi, E.: Den finske fare – sikkerhetsproblemer og minoritetspolitikk i nord 1860-1940 (1981)
Jensen, E. B. : Fra fornorskningspolitikk mot kulturelt mangfold (1991)
Jensen, E. B.: Tromsøseminarister i møte med en flerkulturell landsdel (2016)
Maliniemi, K: Arkivdokumentene forteller – to kommuner -to typer minoritetspolitikk (2010)
Maliniemi, K.: Hva arkivene skjulte – en undersøkelse av kvensk og samisk i offentlige arkiver i Kistrand (Porsanger) og Nordreisa 1865-1948 (2010)
Minde, H.: Fornorskninga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger (2011)
Norsk ressursforvaltning og samiske rettighetsforhold – om statlig styring, allmenningens tragedie og lokale sedvaner i Sápmi (1999)
Pedersen, P., Høgmo, A.: Sápmi slår tilbake – samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon (2012)
Zachariassen, K. : Samiske nasjonale strategar – samepolitikk og nasjonsbygging 1900-1940; Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad (2012)
Romaner:
Larsen, A. Beaiveálgu/Dagen gryr (2013)
Mikalsen, G.: Farsmålet (2016)/ Áhcigiella (2017)
Vest, J.: Astrid ja Anton (2015)
Filmer:
Sameblod (2017) Min mors hemmelighet (2010) Familiebildet (2013) Gerd Mikalsen om fornorskning og romanen Farsmålet i Datoen – 4. episode (NRK)
Debatt: Sannhetens slagmark- hva kan forsones og hva kan en sannhetskommisjon bidra med? 05.02.18 kl. 19-21. Driv, Tromsø
Program i Troms Samisk uke og Samenes nasjonaldag:
Tromsø: Samisk uke i Tromsø 2018
Kåfjord: Samefolkets dag
Harstad: Markering av Samefolkets dag
Nordreisa: Samefolkets dag
 
Bordflagg kan bestilles fra Flaggfabrikken AS

Markering av Samefolkets dag 6. februar og Tråante 2017

standard_samiskflagglI år er det 100 år siden samenes første landsmøte ble gjennomført   i Trondheim. Den 6. – 9. februar 1917 var første gang at representanter for store deler av Sápmi møttes for å fremme felles sak som et folk. Initiativtaker til det første samiske landsmøtet var den sørsamiske kvinnen Elsa Laula Renberg (1877-1931).
I år markeres dette med et stort felles jubileumsarrangement i Trondheim – Tråante 2017. Det er også planlagt markeringer og arrangementer over hele landet spredt gjennom hele 2017.
Samenes nasjonaldag  eller Samefolkets dag ble lagt til den 6. februar for å markere det første landsmøtet. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.
Program for Tråante 2017: Program (4.-12. februar 2017)
Samisk uke i Tromsø 2017: Program. Tromsø museum inviterer til Samisk søndag 29.01.17.
Det er naturlig at bibliotekene markerer Samefolkets dag og 100- årsjubileet med utstillinger i uke 5 og 6.
Nasjonalbiblioteket tilbyr bibliotekene plakatutstilling i anledning jubileet for det første samiske fellesmøtet – Tråante 2017. Bestille plakater: Tilbud om plakater som markerer Tråante 2017
Forslag til bøker for utstillinger og formidling i bibliotekene. Bøker merket med KF er kjøpt inn av Norsk kulturråd og finnes blant kulturfondbøkene og derfor i de fleste bibliotek. Bøker merket med DNB er tilgjengelige digitalt hos Nasjonalbiblioteket.
Bøker og film kan lånes fra, Sametingets bibliotek,  Tromsø bibliotek – og byarkiv og  Samisk bibliotektjeneste i Troms
Samenes nasjonaldag – ressurser som finnes på læremiddelportalen Ovttas om samenes nasjonaldag
Bordflagg kan bestilles fra Flaggfabrikken AS
Samiske filmer i Filmrommet – en streamingtjeneste for skoler og bibliotek: http://filmrommet.no/film/filmlistsfull.aspx?list=49.
Marry A. Somby har også gjort noen samiske barnefilmer tilgjengelig via sin egen filmportal Sámi mánaíd filbma
Tromsø museum har i anledning 100-årsjubileet publisert protokollen fra det førte landsmøtet: https://uit.no/tmu/art?p_document_id=503699
Noen sentrale bøker:
Elsa-omslag.inddJohansen, S. B.: Elsa Laula Renberg – historien om samefolkets store Minerva. ČálliidLágádus, 2015.
Den første samla biografien om det samepolitiske ikonet Elsa Laula Renberg (1877-1931) som viet sitt liv til arbeidet for sitt folk. Hun er kjent som initiativtaker til det første samiske landsmøtet i Trondheim 1917.
 
minbokomsameneTuri, J: Min bok om samene. ČálliidLágádus, 2011.
Johan Turis  Muitalus sámiid birra fra 1910 i norsk oversettelse. Den er kjent som den første samiskspråklige boka skrevet av en same. Her skildres reindriftssamenes liv på begynnelsen av 1900-tallet med utgangspunkt i den frodige muntlige fortellerkunsten blant samene og gir verdifulle innblikk i samiske skikker, jakt, tro, sagn og fortellinger, joik og folkemedisin. Se også Muitalus sámiid birra. ČálliidLágádus, 2011.
samerSkåden, S.: Samer. Cappelen Damm, 2012
Faktabok for barn om samene. Hvem er samene? Hvordan lever de? Hva betyr det å være same?  Boka gir svar på disse spørsmålene og flere. Her får du vite litt mer om hva en same er og hva det betyr å være same i dag. Kjøpt inn av Kulturrådet.
 
samenes_forsta_landsmote-1Borgen, P.: Samenes første landsmøte : 6.-9. februar 1917 : grunnlaget for samefolkets dag 6. februar : historisk oversikt, dokumentasjon, kommentar. Tapir, 1997
Boka gir en historisk oversikt, dokumentasjon, kommentar om den samepolitiske virksomhet i begynnelsen av 1900-tallet. Om det første samiske landsmøtet og om samepolitikken som datidens samer jobbet med. Boka er digitalt tilgjengelig via Nasjonalbiblioteket  Borgen, P.: Samenes første landsmøte
sapmi_slaar_tilbakePedersen, P./Høgmo, A.: Sápmi slår tilbake : samiske revitaliserings- og moderniseringsprosesser i siste generasjon. ČálliidLágádus, 2014. Revitaliserings- og moderniseringsprosessene i Sápmi har ikke skjedd uten både små og store konflikter. Forskerne Paul Pedersen og Asle Høgmo viser oss hvordan den økende interessen for og markeringen av samisk tilhørighet er fulgt av fremveksten av samiske institusjoner og organisasjoner. Innkjøpt av Norsk kulturråd.
samiske_beretningerQvigstad, J.: Samisk beretninger. Aschehoug, 1997
Samiske sagn og eventyr hentet fra J.K. Qvigstads «Samiske sagn og eventyr I-IV, 1927-1929. Beretningene i boken er organisert etter den samiske forståelseshorisont som man kan gjenfinne i de samiske trommene, med tre parallelle virkeligheter: Den nære verden, den fjerne verden og dødsriket. Brita Pollan har redigert boka. Tilgjengelig digitalt via NB:  Samiske beretninger
beaivealguLarsen, A.: Beaiveálgu/Dagen gryr. ČálliidLágádus, 2013
Bæivve-Alggo (1912) er kjent som den første samiske romanen og ble i 2013 for førte gang utgitt også i norsk oversettelse. Utgivelsen inneholder både nordsamisk og norsk versjon. Fortellingen gir et innblikk i sjøsamenes liv og tanker på begynnelsen av 1900-tallet. Vi følger sjøsamegutten Ábo Eira fra oppveksten til han blir en bevisst forkjemper for samisk språk og kultur. Romanens mål var å motvirke samenes følelse av mindreverdighet overfor de norske og var også en protest mot det norske samfunnets forakt for samene.
01Somby, Marry A.: Ámmul ja alit oarbmælli. Tiden, 1976
Kjent som den første barneboken på nordsamisk. Boken handler om en ung gutt som treffer huldrekusinene Blå og Rød på fjellet. I boken kommer det frem hvor ulike og samtidig like huldrenes og menneskenes liv og verden er. Boka er skrevet etter gammel ortografi. Boka er tilgjengelig digitalt vi NB:  Ammul ja alit oarbmælli. Norsk utgave: Ammul og den blå kusinen. Tiden , 1977
beaivi_ahcazanValkeapää, N. A.: Beaivi, áhčážan. DAT, 1988
Nils-Aslak Valkeapää ble tildelt Nordisk råds litteraturpris for denne boka i 1991. Den inneholder flere hundre bilder. Diktene sammen med bildene er en historisk reise gjennom sameland. De gamle bildene er hentet fra bildearkiver. Digitalt tilgjengelig via NB:  Beaivi, áhčážan. DAT, 1988/Solen, min far. DAT, 1990
vaja_vajaVåja våja nana nana – samiske tekster ved Harald Gaski. LNU/Cappelen, 1991
Harald Gaski har redigert denne antologi med samisk litteratur i norsk oversettelse. Her finnes både dikt, noveller og romanutdrag av kjente samiske forfattere eldre og nyere årgang. Gaski har også skrevet innledning om den samiske litteraturen og fyldige presentasjoner av forfatterne som er representert. Blant forfatterne som er representert er Olaus Simma, Anders Fjellner, Johan Turi, Paulus Utsi, Nils-Aslak Valkeapää, Kirsti Paltto, Rauni Magga Lukkari og Ailo Gaup. Tilgjengelig digitalt via NB:  Våja våja nana nana.

Áillohaš – Nils-Aslak Valkeapää – kaleanddar/calendar 2013

Flott kalender med malerier og dikt av den kjente samiske multikunstneren Nils-Aslak Valkeapää gitt ut av Lássagámmi og DAT forlag. Nordsamisk og engelsk tekst. Måneds- og ukedagene er også oppgitt på andre samiske språk som lulesamisk, sørsamisk og østsamisk.

Áillohačča málemat ja divttat. Davvisáme- ja engelasgillii. Mánu- ja vahkkunamat maiddái julev-, åarjel-, nuortalaš- ja anársámegillii.

Beautiful calendar with paintings and poems by the famous Sami multi artist Nils-Aslak Valkeapää published by Lássagámmi and DAT. Text in northern sami and english.

DAT, 2012. 140.- (kan også kjøpes gjennom Lásságámmi og  Sáve design)

Riddu festivalbibliotek og litteraturprogram 2012

Årets litteraturprogram er nå klart. For mer informasjon om arrangementene se vedlagt programfolder i PDF:

programfolder 2012

 

 

 

 

 

Sadji – foto: Ørjan Bertelsen

Torsdag 12. juli:

12.00-13.00: Nils-Aslak Valkeapää – miniseminar – Biblioteket

13.30: Sadji – Performance – Gymsalen

15.30: Karen Anne Buljo: Ábifruvva – havfruen – Nisga’a Longhouse

17.00-18.00: Eventyrstund i bokbussen – Pikefossen

Fredag 13. juli:

12.00-13.00: Samtale om Anders Larsen ved Harald Gaski og Ivar Bjørklund – Biblioteket

15.30-17: Inga Juuso – Biblioteket

17.00-18.00: Eventyrstund i bokbussen – Havfruen

18.00-19.00: Hivshu: Fortellinger fra Grønland – Nordlige folk lavvuen

 

Lørdag 14. juli:

11.00: Marry A. Somby og Laara Stinnerbom: Ammul og den blå kusinen – Nisga’a Longhouse

12.00-13.00: Frank A. Jenssen – i samtale med Aud Tåga – Biblioteket

14.00-15.00: Forfattermøte: Rawdna Carita Eira – Biblioteket

17.00-18.00: Inger Reberg: Lansering av barneboka Katta og reven – Bokbussen

Sara H. Hætta: Árbedieđut, muittut ja vásáhusat

Boka inneholder fortellinger om jordbrukerens liv i Kautokeino før 2.verdenskrig og er tredelt. Første del forteller om internat-og skoleliv og hva jordbrukeren gjorde for å klare å brødfø familien sin. I andre del fortelles det om de forskjellige gjøremål i de forskjellige årstider. I tredje del får vi høre om barnas lek, påsketradisjoner, giftermål og bryllupsfeiring. Nordsamisk tekst.

Girji muitala dálusámiid eallimis Guovdageainnus ovddeš áiggi, ovdal nuppi máilmmisoađi. Girji lea golmma oasis. Vuosttas oasis muitaluvvo mo lei internáhtas ja skuvllas dan áiggi. Dálusámiid bargguid ja birgevugiid birra, ja mo nagodedje birgejumi háhkat bearrašii. Nuppi oasis čálli joatká čilget maid guđege jagiáiggi ferteje bargat. Goalmmát oasis muitaluvvo ee. mánáid stoahkamiid birra, beassašmeassuid, náitaleami ja heajastaddama birra.

ISBN: 978-82-7374-784-6. Davvi girji, 2010. 240 s. 210.-

Riddu festivalbibliotek 2010

Tradisjonen tro blir det festivalbibliotek på Riddu Riđđu også i år. For tredje gang samarbeider Troms fylkeskommune, Riddu Riđđu og Kåfjord bibliotek om et bibliotektilbud under festivalen. Nytt av året er at Sametingets bibliotek er med i samarbeidet.

Festivalbiblioteket holder til i bokbussen i Kåfjord som er utvidet med festivaltelt for anledningen. Biblioteket er åpent fra onsdag 21. juni til søndag 25. juli. Her kan publikum finne litteratur og musikk av og om samiske folk og andre urfolk, høre musikk av festivalartistene, eller lese aviser og slappe av med en kopp kaffe. Det er også tilgang til pcer, trådløst nettverk og mobilladere.

Litteraturprogram:

Onsdag 21. juli:
14.30-15: Torkel Rasmussen forteller om og leser fra sin siste bok for barn Áigin Lávra – sommeren i Bassegohppi (om noaideskole for barn) i Nisga’a Longhouse

Rauni Magga LukkariTorsdag 22. juli:
11-12: Rauni Magga Lukkari – Troms fylkesbibliotek utgir et hefte om forfatteren og poeten på nordsamisk og norsk. Lansering ved fylkesråd for kultur, helse og miljø Mariam Rapp. Et lite foredrag av universitetslektor Lill Tove Fredriksen og Lukkari selv leser utvalgte tekster

12-13: Vepsisk språk og poesi. Presentasjon av av Nakonechnyy Vitaly. Introduksjon av Bente Imerslund.

15.30-16: Siri Broch Johansen presenterer og leser fra sin nylig utgitt bok for barn Saras dagbok (Sara fra Manndalen møter bergtatte Bákte-Láras). Nisga’a Longhouse

15.30-16: Eventyrstund for barn ca. 2-5 år. Inne på bussen.

19-19.45: Lex Sápmi – forestilling med Rauni Magga Lukkari og Anitta Suikkari i Nisga’ a Longhouse

Fredag 23. juli:Bente Pedersen
11-12: Bente Pedersen samtaler om sitt forfatterskap med Aud Tåga

12-13: Presentasjon av årets unge artist Niillas Holmberg. Han leser noen av sine dikt på samisk og engelsk. Vennen Roope Mäenpää akkompagnerer på gitar.

15.30-16: Eventyrstund for barn ca. 2-5 år. Inne i bussen.

Easterine IraluLørdag 24. juli:
11-12: Møte med forfatterene Easterine Iralu og Sigbjørn Skåden

15.30-16: Eventyrstund for barn ca. 2-5 år. Inne på bussen.

Riddubibliotekarenes blogg: http://riddubibliotekarene.blogspot.com

Gratis læremidler og skjønnlitteratur til grunnskoler og barnehager fra DAT

Sametinget har kjøpt læremidler/bøker for gratis distribusjon til grunnskoler og barnehager i Norge som har opplæring i samisk. Bestiller betaler kun pakking og porto. Ved bestilling må det opplyses om antall elever med opplæring i og på samisk.

Nuvttá oahpponeavvut ja cáppagirjjálašvuohta vuoddoskuvllaide ja mánáidgárddiide.
Sámediggi lea oastán oahpponeavvuid/girjjiid mat leat nuvttá vuoddoskuvllaide ja mánáidgárddiide Norggas mat oahpahit sámegiela. Dingojeaddji máksá dušše páhkken- ja sáddengoluid. Dingojeaddji galgá diedihit galle oahppi sis leat sámegiel oahpahusas.

Dáid girjjiid sáhttá dingot DATs – Disse bøkene kan bestilles fra DAT:

Ken Jackson: -Guldal garjjá – Hear the Raven Grey Eagle ISBN: 978-82-90625-165. DAT, 1992. 82 s. 

 Ulla Pirttijärvi:  Hongkong dohkká  ISBN: 978-82-90625-318. DAT, 2003 (2. oppl.). 68 s.

Inger-Mari Aikio: Arianaick: Riebaniid bihpporgáhkut  ISBN:  978-82-90625-561. DAT, 2006. 23 s.

Harald Gaski & Lars Nordström:  Ciezain cáziin ISBN: 978-82-90625-424. DAT, 2002. 67 s.

Mihkkal Marastat: Darjeskáiddi ciehka ISBN: 978-82-90625-172. DAT, 1992. 83 s.

DAT OS, Pb. 31, N-9521 Kautokeino/Guovdageaidnu   Tel: 47 78 48 67  email: dat@dat.net