Sunna Kitti: Jiehtanasa iđit

Kunstneren og illustratøren Sunna Kitti fra Inari i Finland har gitt ut en spennende tegneserie basert på Anders Fjellners epos, samenes nasjonalepos,  «Solsønnens frieri i jettenes land». Kitti har laget en ny fortelling som er en fortsettelse av det gamle eposet.

Hovedpersonen i tegneserien er den samiske gutten Issát. På denne siden av den nordligste stjernen finner han en gammel verden. I disse øde områdene styrer de siste jettene. Jettene har utnevnt Beaivvi Bártni – Solens sønn -som deres arving. Nå tilskriver de del av sin tapte arv til Issát og han setter ut på etter denne.

Tegneserien blir også gitt ut i norsk utgave Jettenes morgen.

Sárggasráidu lea vuođđuduvvon Feallán Ándde – Anders Fjellnera eposii «Beaivvi bártni soakŋomátki Jiehtanasa máilbmái». Sunna Kitti lea ráhkadan iežas muitalusa joatkagin Feallán Ándde eposii. Nuorra anára dáiddár lea ieš sárgon govaid ja čállán teavsttaid govaide.
Sárggasráiddus beasat oahpásmuvvat sámi bártniin Issáhiin. Son gávdná  don bealde davimus násti dološ máilmmi, man ávdin guovlluid hálddašit maŋimus jiehtanasat. Jiehtanasat namahit iežaset sápmelačča Beaivvi Bártni árbbolažžan, ja de čállet Issáhii oasi sin árbbis, man jiehtanasatge leat láhppán. Sárggasráidu ilbmá dál vuos davvisámegillii, ja ođđajagis dárogillii.

Don bealde davimus násti Issát gávdná dološ máilmmi, man ávdin guovlluid hálddašit maŋimuš jiehtanasat. Namahit sápmelačča beaivvi bártni árbbolažžan, ja čállet sutnje oasi sin árbbis. Issát lea ohcamin dan, man jiehtanasatge leat láhppán.

Sunna Kitti almmuha ođđa ráido­girjji sáme­gillii (Elin Marakatt, 04.11.20, Ávvir)

ISBN:9788282633956. ČálliidLágádus, 2020. 202s. Innb. 295.- (kan kjøpes gjennom Gavpi og Biblioteksentralen blant andre)

Susanne Hætta: Mázejoavku – Indigenous Collectivity and Art

Boken handler om det samiske kunstnerkollektivet Mázejoavku/Masigruppen (1978–1983) og deres betydning betydning historisk i relasjon til andre samiske kunstnere, samt urfolkskollektiver og utøvende kunstnere globalt.

Mázejoavku var første generasjon samiske kunstnere som med stolthet åpent stod frem med sin bakgrunn, hevdet sin rett til å være samer, og re-definerte og høynet statusen for samisk kunst.

Boken er tuftet på personlige intervjuer og omfattende forskning av forfatteren Susanne Hætta. I tillegg har den et rikt billedmateriale og tekstbidrag fra Yorta Yorta-kurator og skribent Kimberley Moulton, forsker og duojár Liisa-Rávná Finbog, samt den spansk-britiske kunsthistorikeren Katya García-Antón, som også har vært bokens redaktør. Engelsk tekst.

The book documents the history of the legendary Sámi artist collective Mázejoavku (1978–1983), and deals with the importance of the group historically and also in relation to other Sámi artists and Indigenous collectives and practitioners globally today.

The Sámi Artist Group was the first generation of young Sámi artists to regain pride in their Sámi heritage, to express their Sáminess freely, and to reclaim a renewed space within Sápmi by advocating and negotiating Sámi thinking and being through the arts.

The book is based on individual interviews and extensive research by author Susanne Hætta. In addition it includes a rich selection of archival photographic material, as well as texts by Yorta Yorta curator and writer Kimberley Moulton, Spanish/British art historian Katya García-Antón and Sámi scholar and duojár Liisa-Rávná Finbog.

ISBN: 978-82-90625-97-4. DAT, 2020. 232 s. Innb. 250.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen)

Lena Anderson: Stæjnan giesie

Sørsamisk oversettelse av Stinas sommar som er skrevet og illustrert av Lena Anderson.

Om sommeren bor Stina hos sin morfar på en øy i skjærgården. De fisker sammen og Stina samler pinner, fjær og annet som man kan finne på en øy. Sammen lytter de på den brølende og hylende stormen. Så bra at bestefar er med.

På øya bor også bestefars venn Stortruten. Han har levd et eventyrlig liv og kan fortelle de villeste historier om skipsbrudd og annet spennende.

Giesege Stæjna aajjan luvnie aktene skeahradajve-såålesne. Dah guaktah göölijægan, jïh Stæjna åeksieh tjöönghkie, badtsh jïh jeatjah mejtie maehtebe gaedtiebealesne gaavnedh. Såemies aejkien værtoe, jïh dellie hijven aajja lea meatan.

For aldersgruppen 3-6 år. Oversatt til sørsamisk av Åse Klemensson.

ISBN: 978-82-93402-46-6. Gïelem nastedh, 2020. 70 s. Innb. 100.- (kan bestilles fra Saemien sijte)

Svetlana Zabortchikova: Šattut Guoládaga sámiid eallimis

Bok om hvordan samene på Kolahalvøya har høstet og fremdeles høster vekster som mat, medisin og annet. Den formidler hvordan de anvendte bær, trær, blomster, mose og lav til ulike behovog hvordan folk klarte seg grunnlag av tradisjonell kunnskap.  Tekst på nordsamisk og kildinsamisk.

Boka omtaler 15 vekster som vokser på Kolahalvøya. Forfatteren har innhentet opplysninger fra både muntlige og skriftlige kilder. Hun har intervjuet fem eldre kvinner i Lovozero og Kirovsk som forteller hvordan deres egne familier bruker vekstene. Forfatteren har selv funnet oppskriftene og har også hentet informasjon fra vitenskapelig litteratur.

ISBN: 978-82-329-0086-2. Davvi girji, 2020. 64 s. Innb. 225.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, gavpi og )

 

Odd Mathis Hætta: Med samehilsen – et utvalg artikler og innlegg gjennom 30 år (1961-1990)

Odd Mathis Hættas dokumentsamling med innlegg i aviser og artikler i fagtidsskrifter gjennom 30 år fra 1961 til 1990 gitt ut 2017.

Hætta ønsker å vise at det foregikk en samepolitisk kulturreisning minst 30 år før Sametinget ble etablert i 1989.  Dokumentsamlingen gir et bilde av de samiske organisasjoners politikk 1960 til 1990-.

Samisk kulturreisning ble motarbeidet av lokal- og sentralmyndighetene, likeså samiske organisasjoner. Det var bl.a. ikke mulig å møte politiske myndigheter, – henvendelser ble ikke engang besvart. Gjennom hele 1960- og 1970-tallet måtte organisasjons- og kulturreisningsarbeidet basere seg på frivillighet. Regelen var at vi selv måtte betale for reiser til konferanser og møter. Pressen, uten unntak, kom med mistenksomme insinuasjoner og negativ omtale. Forskjellen er slående sett i forhold til 2000-tallet og spesielt etter 2010.

Det foregikk ulovlig politisk overvåking av samer og folk på den politiske venstresiden. Ingen vet hvor mange samer som ble overvåket. Forfatteren selv har dokumentasjon for at han i 1961 kom i overvåkingspolitiets søkelys pga. samepolitisk aktivitet, og ble overvåket til 1990-tallet.

ISBN:978-82-690262-2-1. Eget forl., 2017.  276 s. Heftet. 195.- (kan kjøpes gjennom Davvi girji, gavpi og Biblioteksentralen)

Laila Stien: Laara jïh skovterenïejte

Sørsamisk oversettelse av Laila Stiens Ei jente på scooter (1999).

Lasse drømmer om Elin, den søteste jenta han vet. Han drømmer om at Ranne, valpen hans, skal bli en flink gjeterhund. Og han drømmer om å ha en stor reinflokk når han blir voksen. Lasse er bare 16 år, så ennå vet han ikke hvor mange av drømmene som kommer til å gå i oppfyllelse.

Gitt ut samarbeid med Trøndelag fylkesbibliotek. Boka er illustrert av Berit Marit Hætta. Oversatt til sørsamisk av Åse Klemmensson. For aldersgruppen 9-16 år.

Laara Elinen bïjre nïekede, dïhte faavroehkommes nïejte satne daajra. Dïhte Rannen bïjre nïekede, sov skoerhtje, mii edtja væjkeles ryöjnesjæjja-bïenjine sjïdtedh. Jïh dïhte nïekede stoerre krievviem utnedh gosse satne stoerre sjædta.

ISBN: 978-82-93402-37-4. Gïelem nastedh, 2020. 63 s. Heftet. 100.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen og Saemien sijte)

Samenes nasjonaldag 6. februar og samisk uke 2020

 

Den 6. februar feires samenes nasjonaldag i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen har også navnet Samefolkets dag og Samisk folkedag. Samefolkets dag feires til minne om det første samiske landsmøtet som fant sted i Trondheim den 6. februar 1917. For første gang møttes samer fra svensk og norsk side for å arbeide for felles samiske saker over grensene. Den samiske nasjonaldagen ble vedtatt på Samekonferansen i 1992, og ble feiret for første gang i 1993. I 2003 ble 6. februar offisiell flaggdag i Norge.

Historien om det samiske flagget: Sameflagget (SNL)

Ressurssider om samenes nasjonaldag:
Samenes nasjonaldag – Sjøsameportalen, Nordlige folk
Nasjonaldag og nasjonale symboler – Sametinget
Samenes nasjonaldag – ressurser som finnes på læremiddelportalen Ovttas om samenes nasjonaldag
Samenes nasjonaldag (fn.no)

Samisk myteknuser ( nettbasert verktøy som skal bidra til en mer faktabasert debatt om samiske spørsmål. De knuser 27 vanlige myter om samer med harde fakta. Siden er et samarbeid mellom Antirasistisk senter / Nállevealaheamivuostásaš guovddáš og Jurddabeassi. Finansiert av Sametinget og stiftelsen Fritt ord )

Podcaster:

I Elsa Laulas fotspor (en podcast-serie med fire episoder om samisk rettighetskamp gjennom 100 år fortalt av samiske kvinner. Vi møter reineiere, etterkommere av rasebiologiens ofre, aksjonister, musikere og kunstnere som kjemper for å bevare samiske rettigheter. NRK)

Tett på (podkast-serie som utfordrer oss til å bli kjent med Sápmi på en ny måte. Svein Harald Lian møter mennesker med sterke historier og meningers mot om aktuelle og utfordrende temaer i de samiske samfunnene. Redaktør for programmet er Jan Roger Østby. NRK)

Sannhetskommisjonen for samer og kvener (Ekko – samfunnspodden 14.02.18)

Dá lea sámi podkastat (oversikt over de samiske podcastene, NRK Sápmi)

Filmer:

Filmbib (filmer på samisk språk eller relatert til samer i Filmbib. Gratis for alle med Nasjonalt lånekort)

NRK (filmer på samisk eller relatert til samer i NRK sitt arkiv)

Sapmifilm.com (streamingtjeneste laget av ISFI for samiske filmer. 59 NOK i måneden)

Videogalleri Nordlige folk

Sameblod (2016) – av Amada Kernell er tilgjengelig for streaming i Netflix

Klaus (2019) – animasjonsfilm av Sergio Pablos – en av filmkarakterene er den samiske jenta Márgu, som bor i en avsides landsby med sitt folk. Márgu snakker bare nordsamisk)

Bøker: 
De fleste folkebibliotek har lite litteratur på samisk språk i sine samlinger. De siste årene er det gitt ut flere tospråklige bøker på nordsamisk og norsk for barn.  Bibliotekene oppfordres til å kjøpe inn disse for å øke tilgjengeligheten for samiskspråklig litteratur i sine samlinger. Tospråklige bøker kan være aktuelt å stille ut i samisk uke.

Anbefalinger tospråklige bøker for barn og ungdom:

Heide, B.: Nammalávlla/Navnesangen (2019)
Lorås, E.: Hurra-Liisá/Brumme-Line (2019)
Westerås, L: Skeavže-Heaikkaš/Henki Hinkerud (2019)
Elvebakk, T: Elle ja Ándá ballaba ruohttagállásis/Elle og Ándá er redd ruohttagállis (2019)
Elvebakk, T.:  Elle ja Ándá hárdiba guovssahasaid – Elle og Ándá erter nordlyset (2018)
Vallesæter, S.: Elle ráhkada muohtaádjá – Elle lager snømann (2018)
Sørly, R.: Namako og tentaklene/Namako ja bivdejuolggit (2018)
Olsen, I.: Eallit ja lottit/Dyr og fugler (2018)
Pittja, J.: Duodain in diede/Vet verkligen inte (2018) svensk
Strask, J: Giegacivga Filius/Gjøkungen Filius (2017)
Hivand, A.: Atrata (2014)

Anbefalinger bøker gitt ut i samisk- og norskspråklige utgaver:

Buljo, K.: Šiellaspeajal/Amulettspeilet (2019)
Stueng, S,: Hamburgerprinseassa (2017)/Hambrugerprinsessa (2019)
Sara, M. A.: Ilmmiid gaskkas (2013)/Mellom verdener (2014)
Sara, M.: Doaresbealde doali/ 2014) / Utenfor sporet (2019)
Nedrejord, K.: Hvem er jeg når du er borte? (2016)/ Gii mun lean do don leat jávkan? (2018)
Horndal,S.: Fra stjernene til livet – en fortelling fra samisk mytologi (2019)/Nástijs iellemij – Subtsas sáme dålusj jáhkos (2019) – lulesamisk
Bientie, A.: En skikkelig flink reingjeter (2018)/Joekoen sjïehteles ryöjnesjæjjav (2014) – sørsamisk
Somby, M. : Reinkalven lille Bizi – den flygende pilot (2014)/ Čerbmen Bizi – girdipilohta (2013)

Lanes, C.: Jakten på Nordlyset (2014)/Gii lea váldán guovssahasa? (2016). Finnes også på lulesamisk og sørsamisk.
Pedersen, R.: Den sinte bjørnen (2018)/Bahás guovža (2018)/Moarrás biernna (2018)/Måarehks biernie (2018)
Eira, I.: ii dát leat dat eana (2018)/ Det er ikke den jorda (2019)
Paltto, K: Luohtojávrri oainnáhusat / Underlige hendelser ved Villmarkssjøen (2017)
Mikalsen, G; Farsmålet (2016) Áhcigiella (2017)

Alltid aktuell i forbindelse med 6. februar er samenes første landsmøte i 1917 og Elsa Laula Renberg:

Laula, E.: Inför Lif eller Död? – sanningsord i de lappska förhållandena (Stockholm, 1904). Gaaltje, 2003.

Borgen, P.: Samenes første landsmøte – 6-9. februar 2017 – grunnlaget for samefolkets dag 6. februar. Tapir, 1997.

-dasgo eallin gáibida min soahtái ja mii boahtit – mii boahtit dállán!/-selve livet kalder os til kamp og vi kommer – vi kommer straks! ČálliidLágádus, 1999.

Johansen, S.: Elsa Laula Renberg – historien om samefolkets store Minerva. ČálliidLágádus, 2015

Elvebakk, T.: Elle ja Ándá hárdiba guovssahasaid/Elle og Ándá erter nordlyset. Vardobáiki, 2018.

Det er mulig å låne noen bøker på nordsamisk og bøker relatert til samer i e-bokportalen Bookbites (for lånere i Troms og Finnmark):

 

 

 

Program i Troms Samisk uke og Samenes nasjonaldag:

Samisk uke i Tromsø 2020
Samefolkets dag Tromsø 2020
Kåfjord kommune – Senter for nordlige folk
Balsfjord folkebibliotek
Storfjord kommune
Samefolkets dag Harstad kommune 2020
Samefolket dag ved UiT Harstad
Nordreisa kommune
Kvæfjord kommune – En samisk kveld 7. februar

Samisk måned i Kvæfjord og Harstad 2020

Sámi albmotbeaivi /Samefolkets dag 2020 Alta

 

Bordflagg kan bestilles fra Flaggfabrikken AS

Magnar Mikkelsen: Finnmark – min historie – en sjølbiografisk litterær antologi

  Magnar Mikkelsen har gitt ut en samling tidligere utgitte litterære tekster som skildrer livet i Finnmark og som strekker seg over 50 år. Første tekst er fra 1944 – Alle hus skal brennes ned til grunnen eller ødelegges  og siste fra 2018 – Prognose. Finnmark 2018. En dag i mai.

Blant innholdet er blant annet Samelykken i Sameland (1966), Syv samiske fortellinger (1971), Alta, høsten 1979, A, Tusen nullpunkt, tusen håp (1979) og Samelandets fronter og rop (2003).

ISBN: 978-82-91038-03-2. Albatross forl. , 2019. 444 s. Innb. 450.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Tone Elvebakk, Janne Olsby: Elle ja Ándá ballaba ruohttagállásis/Elle og Ándá er redd ruohttagállis

Den fjerde boka om de samiske dukkene Elle og Ándá. I denne boka er det mørketid og førjulstid som er tema. Elle og Ándá rydder gårdsplassen til jul når de oppdager musespor i snøen. Er det ruohttagállis som er på ferde?

I skábma og førjulstida er ruohttagállis med šnierraráiduen på ferde. Da må det være ryddig og fint ute – og ferskt vann å stå klar i fall han er tørst når han passerer. Hvis ikke, leter han etter annet å slukke tørsten med. I verste fall drikker han blod – enten fra husdyrene eller kanskje til og med menneskeblod…

Boka er tospråklig med tekst på nordsamisk og norsk.

ISBN: 978-82-998531-6-3.  Várdobaiki, 2019. 65 s. Innb. 150.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Maren Uthaug: Og sådan blev det

 Maren Uthaugs debutroman Og sådan blev det (2013) er gitt ut i 3. utgave i Danmark.

Da Knut går fra sin samiske kone, så tar han datteren med seg og flytter fra Nord-Norge til Sør-Jylland. Først som voksen treffer Risten igjen sin mor. Dette møtet blir på ingen måte slik hun hadde tenkt seg. Og sådan blev det er en grusom fortelling om familiehemmeligheter, underjordiske vesener, overvektige hunder, vanvidd, onani og overlevelse.

Dansk tekst.

Romanen ble utgitt på norsk i 2014: Sånn ble det.

ISBN: 978-87-11-91849-4. Lindhardt og Ringhof, 2019. 220 s. Innb. 159.- (kan bestilles gjennom adlibris. com)