Bårjås 2013 – Luotta – sáme oahppása ja dålusj bátsadisá / Spor – om samiske forbilder og fortidsminner

Forside bårjås 2013Bårjås er et populærvitenskapelig tidsskrift utgitt av Árran lulesamisk senter. Bårjås 2013 har tittelen Luotta – sáme oahppása ja dålusj bátsadisá / Spor – om samiske forbilder og fortidsminner. Hvilke spor mennesket kan sette etter seg – i samfunnet, i språket og i landskapet – danner en rød tråd i årets utgave. For andre året på rad trykkes halvparten av artiklene i Bårjås med parallell lulesamisk og norsk/svensk tekst.
ISBN: 978-82-7943-046-9. Forlaget Báhko, 2013. 110,- (kan bestilles fra Árran lulesamisk senter)

Sámi dieđalaš áigečálá 2/2012

sami diedalas aigecala 2 2012Nytt nummer av samiske fagtidsskriftet Sámi dieđalaš áigečálá er publisert.  Tidsskriftet gis ut av Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø i samarbeid. Dette nummeret skriver bl.a. Nils Øyvind Helander om funksjonell tospråklighet og Johan Klemet Hætta Kalstad skriver om norsk samepolitikk på 70′-tallet.
Artiklene er skrevet på nordsamisk og har alle korte sammendrag på engelsk.
Innholdsfortegnelse: Sámi dieđalaš áigečálá – 2/2012. Artiklene er også tilgjengelig elektronisk versjon.
PDF: Sámi dieđalaš áigečálá 2/2012
ISSN: 0805-4312. Sámi allakuvla/Romssa univeritehta- Sámi dutkamiid guovddáš, 2012. 100.- (kan kjøpes gjennom karabok.no)

Š-70/2013 (ungdomsmagasin)

S70
Š – 69-2013 inneholder blant annet et portrett av den svensk-samiske artisten Sofia Jannok i anledning slipp av hennes tredje album «Áhhpi – Wide As Oceans» , en presentasjon av årets Sámi Grand Prix og en reportasje om to Karasjok-jenter og en jente fra Billefjord med Bieber-Fever på tur i hovedstaden for å få med konsert med Justin Bieber nå i april.
Magasin for ungdom med nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk tekst. Niels Ovllá Oskal Dunfjell erredaktør. Magasinet sendes ut gratis til ungdomsskoleelver fra 8. klasse som har undervisning i samisk.
ISSN: 0804-5143. Iđut, 2013. 40 s. 40.-

Ottar 2/2013: Tromsø-området Samisk -norsk møteplass

Layout 1Debatten om samer i Tromsø har aktualisert spørsmålet om samisk tilstede­værelse i fortid og nåtid, men også om hva det samiske betyr for byens identitet. Det populærvitenskapelige tidsskriftet Ottar 2/2013 er viet Tromsø-området som kulturell møteplass mellom det samisk og det norske gjennom 10.000 år. Artiklene er skrevet av forskere med tilknytning til Universitetet i Tromsø.
Heftets innhold:

  • Innledning: Terje Brantenberg og Dikka Storm
  • Frå dei fyrste pionerar til møtestad – Tønsnes i steinalderen: Jan Magne Gjerde
  • Arkeologiske spor etter fonnejakt på villrein: Ingrid Sommerseth
  • Tre kvinner fra vikingtidens stor-Tromsø: Gerd Stamsø Munch
  • Bodde det samer i Tromsø? Hva folketellingen forteller – og ikke forteller: Lars Ivar Hansen
  • Gállàferd – Kaldfjorden, eit tidlegare tospråkleg samisk-norsk samfunn: Aud-Kirsti Pedersen
  • Muntlig tradisjon og samiske stedsnavn på Stournjárgá/Tromsø fastland: Stine Benedicte Sveen
  • Bysamer og bysamiske institusjoner i Tromsø – et nytt trekk i byens historie: Paul Pedersen og Torill Nyseth
  • Fotografiet: Sveinulf Hegsta

Norsk-samisk møteplass i tusen år (UiT 06.05.13)
Tromsø-området. Samisk-norsk møteplass. Lansering nytt Ottar (UiT)
ISSN: 0030-6703. Tromsø Museum – Universitetsmuseet. Nr. 295. 2/2013. 56 s. 60.-

Š – 69/2013 (ungdomsmagasin)

S_69
Š – 69-2013 inneholder blant annet en artikkel om de samiske veiviserne Sarakka Gaup, Sandra Márjá West og Naina Helén Wigdahl og om den nye samiske TV-stjernen Gard Emil Elvenes som spilte i TV-serienHjerterått. Her er også et portrett av Marianne Penta (32) som korer for den kjente norske artisten Jarle Bernhoft. Ellers finnes her noveller og nytt om design og mote.
Magasin for ungdom på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk med Niels Ovllá Oskal Dunfjell som redaktør. Magasinet sendes ut gratis til ungdomsskoleelver fra 8. klasse som har undervisning i samisk.
 
ISSN 0804-5143. Iđut, 2013. 31 s. 40.-

Sámi dieđalaš áigečálá – 2/2011-1/2012

SamiDiedaladAigecalaDobbeltnummer av det samiske fagtidsskriftet Sámi dieđalaš áigečálá som gis ut av Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø. Dette dobbeltnummeret er viet den første samiske forfatteren Johan Turi og hans bok «Muitalus sámiid birra» (1910), som regnes som den første samiske bokutgivelsen. Den inneholder 7 artikler skrevet av blant andre Mikael Svonni, Ole Henrik Magga og Harald Gaski. Artikkelforfatterene tilnærmer seg  «Muitalus sámiid birra»,  fra forskjellige synsvinkler og viser rikdommen og mangfoldigheten i denne første samiske bokutgivelsen.
Artiklene er skrevet på nordsamisk og har alle korte sammendrag på engelsk.
Innholdsfortegnelse: Sámi dieđalaš áigečálá – 2/2011-1/2012. Artiklene er også tilgjengelig elektronisk.
Artihkalčállit leat lahkonan Johan Turi dovddus girjji Muitalus sámiid birra máŋgga sierra fágasurggiid oaidninvugiiguin. Dat čájeha Johan Turi girjji riggodaga ja máŋggabealatvuođa. Artihkalčoakkáldaga vuođđun lea Johan Turi 100-jagi ávvoseminára mii dollojuvvui Guovdageainnus 2010:s. Nummaris lea ovdasátni ja leat čieža dieđalaš artihkkala girjjálašvuođa dutkamis, teorehtalaš gielladiehtagis, filosofiijas, duodje- ja dáiddadutkamis.
ISSN: 0805-4312. Sámi allakuvla/Romssa univeritehta Sámi dutkamiid guovddáš, 2012. 150.-

Bårjås 2012: Iellemvuoge – boatsojæládus, varresvuohta ja dutkametihkka / Livsmønster – reindrift, helse og forskningsetikk

Bårjås 2012 - forside jpgBårjås er et populærvitenskapelig tidsskrift utgitt av det lulesamiske senteret Árran på Drag i Tysfjord. Tidsskriftet er gitt ut siden 1999, og kommer med ett nummer i året.

Årets Bårjås omhandler tre hovedtemaer; reindrift, helse og forskningsetikk. Redaktører er Lars Magne Andreassen og Line Merete Skarvik. I årets Bårjås-utgave er femti prosent av artiklene trykt med parallell norsk/svensk og lulesamisk tekst.

ISBN: 978-82-7943-043-8. Báhko, 2012.110.-  ( kan bestilles fra Árran – lulesamisk senter.)

Samefolket – den samiska kultur- och samhällstidskriften 10/2012

Nytt nummer av den samiske kultur og samfunnstidskriftet Samefolket som blir gitt ut i Sverige. Tekstene i Samefolket er stort sett svenskspråklig, men har også artikler på de samiske språkene og norsk. I dette nummeret finnes det blant annet et portrett av den samiske forfatteren og journalisten Ann-Hélen Laestadius og artikler om det svenske Samefonden og dens oppgaver.

Samefolket kommer ut med 12 nummer i året. Noen av disse er dobbeltnummer. Det samiskspråklige innholdet finnes oversatt til svensk på tidsskriftets nettsted: http://samefolket.se/

ISSN 0346-0320. – 420 SEK pr år. (kan bestilles gjennom NBF tidsskriftformidlingen)

Š – 66/2012 (ungdomsmagasin)

Nytt nummer av det samiske ungdomsmagasinet Š har kommet ut. Magasinet har fått ny redaktør – Niels Ovllá Oskal Dunfjell. I magasinet finnes det nyheter om samiske kjendiser, motetips, bok og musikkanmeldelser i tillegg til artikler på nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.

I dette nummeret er det et portrett av den sørsamiske ungjenta Marja Helena Fjellheim Mortensen som drømmer om å leve som musiker og formidler av sørsamisk musikk og kultur. Her er også artikler om Kautokeinos jentefotball på Norway Cup, om lulesamisk uke i Tysfjord og om samisk kjendisverden med lister over samiske A, B og C-kjendiser.

Magasinet kommer ut med fem nummer i året og sendes gratis til alle ungdommer fra 8. klasse og oppover som har samiske språkfag i skolen.

ISSN 0804-5143. Iđut, 2012. 32 s. 40.-

Henry Minde: Fornorskninga av samene – hvorfor, hvordan og hvilke følger?

Minorietspolitikken overfor samene i Norge var lenge ensbetydende med assimilerings- eller fornorskningspolitikk. Denne perioden utgjør en egen epoke i samisk historie (1850-1980). Periodens begynnelse knyttes til opprettelsen av Finnefondet i 1851 som ble opprettet av Stortinget for å iverksette et språk og kulturskifte blant samene. Periodens avslutning sammenfaller med Altasaken 1979-81 som ble et symbol for samenes kamp mot kulturell diskriminering og kamp for kollektiv respekt, politisk selvstyre og materielle rettigheter.

Henry Minde arbeider som professor ved Universitetet i Tromsø hvor han underviser i samisk og andre urbefolkningers juridiske, politiske og kulturelle historie. I dette temanummeret av Gáldu gjør han rede for bakgrunnen for norske myndigheters fornorskningspolitikk overfor samene, hvordan det ble gjort og hvilke følger dette fikk.

Disse 130 årene med fornorskningspolitikk lyktes særlig  å nå sine mål i de sjøsamiske distriktene, spesielt med hensyn til målet om et språkskifte og delvis også målet om identitetsskifte. Her ble følgene av fornorskningsprosessen individualisert og delvis tillagt skam. Å bli tatt for å være same offentlig var et personlig nederlag, skriver Minde.

Gáldu čála utgis av Gáldu – Kompetansesenteret for urfolks rettigheter,  som har kontorsted i Kautokeino.

Temanummeret om fornorskninga av samene – Gáldu nr 3/2005 – er trykket opp på nytt og er sendt  til alle offentlige bibliotek  i Norge.