Stina Inga: Dego Stálu lávžegihput – som björkarnas häxkvastar

Stina Inga har gitt ut sin fjerde diktsamling. Diktene er både på nordsamisk og svensk. Forfatteren har selv gjendiktet til svensk og laget illustrasjonene i boka.

Hun er født og oppvokst i en tradisjonell reindriftsfamilie i Rautas, en by utenfor Kiruna. De hører til samebyen Laevas med sommerbeiteland ved norskegrensen, rundt kebnekaisemassivet og med vinterbeiteland sørøst for Kiruna.

Diktačoakkáldat davvisámegilli ja seamme girjjis čálli jorgaleapmi ruoŧagillii .

ISBN: 978-82-90625-99-8. DAT, 2020. 100 s. 130.- (kan kjøpes gjennom Gavpi)

Sollaug Sárgon: Morihit giđđii

Sollaug Sárgon har gitt ut sin fjerde diktsamling på nordsamisk. I Morihit giđđii (som betyr å våkne opp til våren), viser Sárgon gjennom diktene hvordan vi mennesker karakteriserer hverandre, hvordan vi med hovmod tråkker på andre.

Vi fornemmer forfatterens nærhet til naturen, hennes lengsel til barndommens sommerboplass. Hun skildrer kysten, sidaens sommerområde. Gjennom ordene aner vi en ubalanse mellom den store og den lille, mellom den overlegne og den som blir oversett. Pengemakten bringer gruver og vindmøller inn i vår natur, en natur som i deres øyne er unyttig og død.

ISBN: 978-82-7601-263-7. Iđut, 2020. 38 s. Innb. 180.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Niillas Holmberg: Jalkapohja

Finsk gjendiktning av Juolgevuođđu (2018) som er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020.

Verket er et poetisk manifest som framhever betydningen av kontakten mellom menneske og jorda, det som har verdi for framtiden. Boken fremholder betydelsen av naturbasert tradisjonskunnskap samtidig som den stiller spørsmål om den passer inn i den moderne tiden og tankesettet.

År etter år kjemper samer mot utnyttelsen av deres land; det være seg gruver, jernbane, eller vindkraftparker. Hvem er det som kan hindre industrisamfunnet i å fullstendig utnytte og ødelegge markene? Ingen andre enn lokalbefolkningen. Men det svaret gjelder bare om befolkningen har bevart kontakten med landet.

Runokokoelma Jalkapohja alleviivaa ihmisen ja maan välistä yhteyttä. Se ylistää luontoon liittyvää perinnetietoa ja samalla kyseenalaistaa sen soveltuvuutta moderniin aikaan ja mieleen.

Runoissa herätään lahoavien kengännauhojen myhäilyyn, toivotaan kynäksi sulkaa joka löytyy ilmasta. Niistä jäsentyy maayhteys, joka tarkoittaa velvollisuudentunnetta suojella ympäristöä sen uhkatekijöiltä. Jalkapohja julistaa, että meidän on palattava jalkoihin, koska ne ovat yhtymäkohtamme maahan. Vastavoimakseen jalat saavat suutarin, jota tiirat nousevat vastustamaan luontoaktivistien lailla.

Arktiseen maisemaan, koivujen ja lintujen rinnalle, tiiviissä runoissa nousee kieliterminologia; entisajan muistelun sijaan etsitään hukassa olevaa preesensiä ja avataan modernia saamelaisuutta. Kirjan on kuvittanut Saamenmaan uuden polven kuvataiteilija Inga-Wiktoria Påve.

ISBN: 9789512415236. Gummerus, 2019. 144 s. Heftet. 259.-

Myths, Tales, and Poetry – from Four Centuries of Sámi Literature

Antologi med samiske tekster i engelsk oversettelse. Utvalget av tekster er hentet fra de siste 400 år. Her finnes samiske fortellinger og poesi som skildrer alt fra hvordan verden ble til, hvordan Sápmi ble bebodd og til fortellinger om hvordan samene har kjempet mot kolonisering og assimilering.

Professor Harald Gaski er redaktør for antologien.

This anthology presents Sámi oral and written texts from the last four hundred years – Sámi narratives and poetry relating to the creation of the world, the inhabitation of Sápmi, and vivid accounts of how the Sámi have fought against colonization and assimilation.

Beginning with the two seventeenth-century yoik poems that became renowned in Europe and inspired famous authors like Goethe, and continuing to prose and poetry of recent decades, the anthology highlights an enduring and distinctive Sámi voice in the world of literature.

Provided with an introduction explaining the wealth and richness of the Sámi language as a treasure trove from which to develop modern Sámi prose and poetry, the anthology opens the riches of Sámi literature to readers, introducing a literature that is at once national, Nordic, and international.

As the literature of an Indigenous people, Sámi prose and poetry also speaks to other Indigenous literary traditions and contributes to the growing global interest in Indigenous cultures and perspectives.

Harald Gaski is a Professor in Sámi Culture and Literature at the Sámi University of Applied Sciences and at UiT The Arctic University in Norway.

Thomas A. DuBois is a Professor in Folklore and Scandinavian Studies at The University of Wisconsin, Madison.

ISBN: 978-82-8263-381-9. ČálliidLágádus, 2020. 219 s. Heftet. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og gavpi.org)

Niillas Holmberg: Såle

Norsk oversettelse av Juolgevuođđu (2018) som er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020. Poeten Endre Ruset har gjendiktet til norsk i samarbeid med Niillas Holmberg selv.

Såle er poetisk manifest som framhever betydningen av kontakten mellom menneske og jorda, det som har verdi for framtiden. Boken fremholder betydelsen av naturbasert tradisjonskunnskap samtidig som den stiller spørsmål om den passer inn i den moderne tiden og tankesettet.

År etter år kjemper samer mot utnyttelsen av deres land; det være seg gruver, jernbane, eller vindkraftparker. Hvem er det som kan hindre industrisamfunnet i å fullstendig utnytte og ødelegge markene? Ingen andre enn lokalbefolkningen. Men det svaret gjelder bare om befolkningen har bevart kontakten med landet.

Boka er gjennomillustrert av Inga-Wiktoria Påve. Illustrasjonene er viktige for bokens helhet. Gjennom boken, side etter side løper en ubrutt linje som danner en sirkel.

Boka er også oversatt til finsk: Jalkapohja (2019)

ISBN:978-82-90625-98-1. DAT, 2020. 144 s. Heftet. 195.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og gavpi.org)

Nils-Aslak Valkeapää: Ritnoaivi ja nieguid oaidni/ The Frost-haired and the Dream-seer/白霜頭と 夢見る若者

Nils-Aslak Valkeapääs poetiske skuespill Ritnoaivi ja nieguid oaidni / The Frost-haired and the Dream-seer ble først satt opp i Japan i 1995. Den var et bestillingsverk til Arctic Peoples’ gathering som ble arrangert i Sapporo og skrevet med tanke på den klassiske japanske teaterformen No.  Først i 2007, 6 år etter Valkeapääs død, ble stykket  iscenesatt av Det samiske nasjonalteateret Beaivváš.

I forestillingen sovner en ung reingjeter ved siden av bålet. Han begynner å drømme. I drømmen filosoferer han og en gammel joiker om livet. Til slutt blir det klart at den gamle joikeren er  reingjeteren selv som eldre.

Teaterstykkets budskap er at vi alle er en del av naturen. Alt henger sammen og er tilknyttet hverandre. Den formidler urfolks livssyn om at vår fremtid er avhengig av at vi viser respekt for Moder Jord.

Boka har tekst på nordsamisk, engelsk og japansk. Japanske Junichiro Okura som har skrevet forordet til boka sier at teaterstykket er Valkeapääs testamente og med bønn til ungdom i Sápmi og hele verden. Derfor er det viktig at teksten blir utgitt på flere språk.

I 2012 ga DAT ut albumet Ritnoaivi ja nieguid oaidni (tilgjengelig i Spotify) som inneholder musikken som Valkeapää skrev til teaterforestillingen.  Albumet er produsert av  Beaivváš.

ISBN: 978-82-90625-96-7. DAT, 2020. 96 s. 195.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, gavpi og )

Sara Vuolab: Gárži

Sara Vuolab fra Karasjok debuterer med diktsamlingen Gárži  (trangt) som har psykiske vansker og sykdom som tema. Diktene er skrevet på nordsamisk.

Lengselen etter noe antydes i diktene. Også kjærlighet og mellom menneskelig forhold finnes i tekstene. Tap, utelatelse, starte eller reise er temaer som utforskes fra ulike perspektiver. Mat, slanking og spiseforstyrrelser nevnes som kommentar til nevnte temaer.

Sara møtte veggen – nå vil hun hjelpe andre (NRK Sápmi, 16.12.19)

Massin, guođđin ja vuolgin dahje mannan leat maid fáttát jorahuvvojit ja giehtadallojit eanet go ovtta perspektiivvas. Borran, buoidun, nealgudeapmi/ruoidnadeapmi duo dá ain iđistit dego kommentáran duoid eará namahuvvon fáttáide, ja lasihit vel dimenšuvnna mun-persovnna iešáddejupmái ja –govvideapmái.

ISBN: 9788282633390. ČálliidLágádus – Forfatternes forlag, 2019. 95 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Ark, Norli og haugenbok blant andre)/Ebok: ISBN: 9788282633598. ČálliidLágádus, 2019. 95 s. kan kjøpes gjennom gavpi, ebok.no)

Karen Anne Buljo: Amulettspeilet

Karen Anne Buljos Šiellaspeajal (2017) i norsk oversettelse. Diktsamlinga var nominert til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris 2019. fra det samiske språkområdet.

Diktsamlinga inneholder 65 dikt. De fleste diktene er mytiske dikt der forfatteren også har lagt til elementer fra overtroen. Boka inneholder dikt om ære og aktelse, kjærlighetsdikt og andre eksistensielle dikt. Forfatteren leker også med ord og allitterasjoner.

Inga-Wiktoria Påve har illustrert omslagsbildet i boka.

Karen Anne Buljos dikt glir rett inn i dagens klimakamp (Lill Tove Fredriksen, 25.10.19, Periskop)

Samisk crossover (bokanmeldelse av Amulettspeilet, Linn T. Sunne i Barnebokkritikk 22.10.19 )

ISBN: 978-82-329-0173-9. Davvi girji, 2019. 86 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Ánne Márjá Guttorm Graven: Suorbmageažis

Ánne Marjá Guttorm Graven debuterer som skjønnlitterær forfatter med diktsamlingen Suorbmageažis, som har ungdom og voksne som målgruppe, og med selvmord som tema. Nordsamisk tekst.

I alle områder av Sápmi har det i det siste århundret vært flere  selvmordsbølger, spesielt blant ungdom. Disse tragiske hendelsene har det ofte ikke blitt samtalt mye om. Selvmordene har vært en tung byrde for familiene, og er et tema det er å vanskelig snakke med andre om. Forfatteren ønsker med denne diktsamlinga å åpne opp for den offentlige samtalen om selvmord.

Graven arbeider som oversetter og samisk språkarbeider. Hun har deltatt på forfatterstudiet Čális fal, i regi av Sametinget og Sámi girječálliid searvi/Sámi dáiddárráđđi.

Guttom Graven lea duostilis ja árjjálaš poehta. Son čállá vuosttas čáppagirjjálaš girjjistis iešsoardinfátta birra vuoiggalaččat, muhto seammás hui čehpet garvvaša árkkášeami.

Juohke guovllus Sámis leamašan maŋimuš čuođi jagi siste iešsoardináigodagat, earenomážit nuoraid gaskkas. Daid roasuid birra ii leat ságastuvvon oppalohkáige. Iešsoardimat Sámis leat báhcán bearrašiidda lossa noađđin, man birra lea váttis earáiguin ságastit. Dát diktačoakkáldat bealistis geahččala rahpat almmolaš ságastallama iešsoardima birra.

ISBN: 978-82-92473-34-4. Gollegiella, 2019. 67 s. Heftet. 300.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen)

Inga Ravna Eira: Dette er ikke den jorda

Gjendiktning til norsk av Inga Ravna Eiras Ii dát leat dat eana (2018).

Denne diktfortellingen handler om gudinnen Uksáhkás fortvilte rop til Solens barn eller jordens barn, som ikke lenger hører henne. Hun har kommet tilbake til jorda som hun ikke kjenner igjen, slik den en gang var.

Uksáhkká er bekymret og anklager jordens barn, for det var jo de som skulle ta vare på jorda. Hun krever svar fra jordens, eller solens barn før hun drar tilbake. Hun vil vite hva hun skal fortelle den rådende familien om den jorda som de overlot til jordens barn, for at de skulle ta vare pâ den.

Forfatter Inga Ravna Eira løfter med dette opp et aktuelt tema. Klimaendringer er i høyeste grad aktuelle i dag og samene føler disse på kroppen daglig, fordi klimaendringer spesielt påvirker primærnæringene. Boka er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2019 fra det samiske språkområdet.

Inga Ravna Eira i Karasjok får besøk av Pia Rivelsrud og Bokekspedisjonen: https://tv.nrk.no/serie/bokekspedisjonen/2019/MKDE22000219/avspiller sendt i NRK 22.08.19.

ISBN: 978-82-329-0120-3. Davvi girji, 2019. 64 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)