Karen Anne Buljo: Amulettspeilet

Karen Anne Buljos Šiellaspeajal (2017) i norsk oversettelse. Diktsamlinga var nominert til Nordisk Råds barne- og ungdomslitteraturpris 2019. fra det samiske språkområdet.

Diktsamlinga inneholder 65 dikt. De fleste diktene er mytiske dikt der forfatteren også har lagt til elementer fra overtroen. Boka inneholder dikt om ære og aktelse, kjærlighetsdikt og andre eksistensielle dikt. Forfatteren leker også med ord og allitterasjoner.

Inga-Wiktoria Påve har illustrert omslagsbildet i boka.

Karen Anne Buljos dikt glir rett inn i dagens klimakamp (Lill Tove Fredriksen, 25.10.19, Periskop)

Samisk crossover (bokanmeldelse av Amulettspeilet, Linn T. Sunne i Barnebokkritikk 22.10.19 )

ISBN: 978-82-329-0173-9. Davvi girji, 2019. 86 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Ánne Márjá Guttorm Graven: Suorbmageažis

Ánne Marjá Guttorm Graven debuterer som skjønnlitterær forfatter med diktsamlingen Suorbmageažis, som har ungdom og voksne som målgruppe, og med selvmord som tema. Nordsamisk tekst.

I alle områder av Sápmi har det i det siste århundret vært flere  selvmordsbølger, spesielt blant ungdom. Disse tragiske hendelsene har det ofte ikke blitt samtalt mye om. Selvmordene har vært en tung byrde for familiene, og er et tema det er å vanskelig snakke med andre om. Forfatteren ønsker med denne diktsamlinga å åpne opp for den offentlige samtalen om selvmord.

Graven arbeider som oversetter og samisk språkarbeider. Hun har deltatt på forfatterstudiet Čális fal, i regi av Sametinget og Sámi girječálliid searvi/Sámi dáiddárráđđi.

Guttom Graven lea duostilis ja árjjálaš poehta. Son čállá vuosttas čáppagirjjálaš girjjistis iešsoardinfátta birra vuoiggalaččat, muhto seammás hui čehpet garvvaša árkkášeami.

Juohke guovllus Sámis leamašan maŋimuš čuođi jagi siste iešsoardináigodagat, earenomážit nuoraid gaskkas. Daid roasuid birra ii leat ságastuvvon oppalohkáige. Iešsoardimat Sámis leat báhcán bearrašiidda lossa noađđin, man birra lea váttis earáiguin ságastit. Dát diktačoakkáldat bealistis geahččala rahpat almmolaš ságastallama iešsoardima birra.

ISBN: 978-82-92473-34-4. Gollegiella, 2019. 67 s. Heftet. 300.-

Inga Ravna Eira: Dette er ikke den jorda

Gjendiktning til norsk av Inga Ravna Eiras Ii dát leat dat eana (2018).

Denne diktfortellingen handler om gudinnen Uksáhkás fortvilte rop til Solens barn eller jordens barn, som ikke lenger hører henne. Hun har kommet tilbake til jorda som hun ikke kjenner igjen, slik den en gang var.

Uksáhkká er bekymret og anklager jordens barn, for det var jo de som skulle ta vare på jorda. Hun krever svar fra jordens, eller solens barn før hun drar tilbake. Hun vil vite hva hun skal fortelle den rådende familien om den jorda som de overlot til jordens barn, for at de skulle ta vare pâ den.

Forfatter Inga Ravna Eira løfter med dette opp et aktuelt tema. Klimaendringer er i høyeste grad aktuelle i dag og samene føler disse på kroppen daglig, fordi klimaendringer spesielt påvirker primærnæringene. Boka er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2019 fra det samiske språkområdet.

Inga Ravna Eira i Karasjok får besøk av Pia Rivelsrud og Bokekspedisjonen: https://tv.nrk.no/serie/bokekspedisjonen/2019/MKDE22000219/avspiller sendt i NRK 22.08.19.

ISBN: 978-82-329-0120-3. Davvi girji, 2019. 64 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Sátnesalas – SGS 40-jagiávvocoakkáldat /I favnen av ord – SGS 40-årsjubileumsantologi

Sátnesalas – I favnen av ord er Sámi Girječálliid Searvvi (SGS) / Samisk forfatterforenings 40-årsjubileumsantologi. Antologien inneholder nye og eldre tekster skrevet av foreningens medlemmer. Tekstene er på nordsamisk, lulesamisk og norsk.

Blant bidragsyterne er Inger-Mari Aikio, Niilo Aikio, Karen Anne Buljo, Inga Ravna Eira, Susanne Hætta, Rawdna Carita Eira, Stig Riembe Gælok, John Gustavsen, Siri Broch Johansen, Irene Larsen, Gerd Mikalsen, Kathrine Nedrejord, Kirste Paltto, Rauni Manninen, Synnøve Persen, Juvvá Pittja, Sollaug Sárgon, Sigbjørn Skåden, Marry Ailonieida Somby, June Sommer Strask, Beate Heide, Ellen Marie Vars og Lene E. Westerås.

Det er 40 år siden SGS ble grunnlagt i 1979 i Láhpoluoppal i Kautokeino.

Sátnesalas – I favnen av ord lea Sámi Girječálliid Searvvi (SGS) 40-jagiávvočoakkáldat. 1979 rájes leat mannan 40 jagi dassážii go SGS vuođđuduvvui Láhpoluobbalis, Guovdageainnus. Čoakkáldagas leat miellahtuid teavsttat. SGS lea čeavlái čoakkáldagain ja sávvá ahte čoahkkáldat šaddá illun ollu lohkkiide.

ISBN: 978-82-329-0172-2. Davvi girji, 2019. 157 s. Innb. 320.- (kan bestilles fra Biblioteksentralen, )

Sollaug Sárgon: Duđa eallimii

Sollaug Sárgon fra Kautokeino har gitt ut sin tredje diktsamling.

Diktene knyttes til naturen, noen ganger også til steder nevnt ved navn – i nåtid, fortid og fremtid. Ett sted er viktig én gang, for en bestemt tid, andre steder er alltid viktige. Slik er det i livets sirkel. Stillferdig skildrer hun grunner til glede og takknemlighet, men også til det motsatte, hun vet at gledens lys slukner, og hvorfor det slukner.

ISBN: 978-82-7601-246-0. Iđut, 2019. 39 s. 180.- Innb. (kan bestilles fra Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

Inghilda Tapio: Beaivvit guhkot otnot

Beaivvit guhkkot otnot er en fortelling i diktform på nordsamisk, om alle månedene i året. Det finnes dikt om hver måned med flere vers om hver måned sin særegenhet. Målgruppe er ungdom.

Diktene inneholder mye tradisjonell kunnskap om naturen, arbeidet som må gjøres i de forskjellige sesongene som. f.eks henge kjøtt til tørking, isfiske, barke skinn og bellinger, sanke planter og bær, og om værtegn og om merkedager. Inghilda Tapio selv illustrert boka.

Beaivvit guhkkot otnot lea muitalus buot jagi mánuid birra. Muitalus lea diktahámis. Juohke mánu birra lea dikta, mas leat olu vearssat. Juohke mánus leat su iežas iešvuođat. Divttain lea olu árbediehtu luonddu, bargguid, dálkediiddaid ja mearkabeivviid birra. Luondu rievdá mánus mánnui. Juohke mánus leat sierralágan barggut omd. goas biergguid heŋget goikat, goas oaggut jieŋa alde, goas ostet ja goas maid šattuid ja murjjiid čoaggit. Inghilda Tapio lea herven girjji iežas govaiguin.

ISBN: 978-82-329-0078-7. Davvi girji, 2019. 56 s. Innb. 220.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Inger-Mari Aikio: 69 čuoldda – 69 pylvästä

Inger-Mari Aikio har gitt ut diktsamling hvor kvinner som forteller om sin egen seksualitet og erotiske møter med ulike partnere er tema. Noen ganger er fortellerens stemme forbitret av skuffelse og manglende tilfredstillelse. Andre ganger er den erotiske nytelsen fullendt, vekker livslysten og får henne til å akseptere seg selv som den hun er.

69 Čuoldda bringer en ny og frimodig tabusprengende stemme til samisk litteratur og samfunn. Gjennom diktene møter vi erfaringer det sjeldent prates høylytt om.

Boka har paralelltekst på nordsamisk og finsk. Illustrert av Sunna Valkeapää.

Diktačoakkáldaga guovddážis leat nissonat, geat muitalit iežaset seksualitehtas, háluin ja erohtalaš vásáhusain máŋggalágan olbmuiguin. Muhtin divttain hálli jietna lea bahča, eaige seksuála vásáhusat leat duhtadan nissona. Muhtin divttain erohtalaš návddašeapmi oažžu nissona fas ealáskit ja dohkkehit iežas dakkárin go son lea.

69 čuoldda buktá ođđalágan ja roahkkadis, tabuid cuvkejeaddji, jiena sámi girjjálašvuhtii ja servodahkii. Divttain bohtet ovdan áššit, maid birra hárve hállojuvvo jitnosit.” (Vuokko Hirvonen)

ISBN: 978-82-90625-94-3. DAT, 2018. 152 s. Heftet. 160.- (Kan kjøpes fra haugenbok, Biblioteksentralen )

Nils-Aslak Valkeapää: Beaivi, áhčážan

Nyutgivelse av Nils-Aslak Valkeapääs mest kjente diktsamling Beaivi, áhčážan (1988). I 1991 ble han tildelt Nordisk råds litteraturpris for dette verket som inneholder ca 390 historiske fotografier av samer fra hele Sápmi.

Beaivi, áhčážan er et epos om det samiske folket. Gjennom bilder og dikt skildres historien fra de tidligst kjente helleristningene og fram til moderne tid. Den kan leses som en reise i den samiske kulturbevisstheten med dens tette forbindelse med natur og tradisjon. Dette verket har vært og er en viktig inspirasjonskilde for samiske forfattere og kunstnere.

Boka er gitt ut på norsk: Solen, min far (1990); engelsk: The Sun, my Father (1997) og finsk: Aurinko, isäni (1992).

Boka er digitalt tilgjengelig hos Nasjonalbiblioteket: Beaivi, áhčážan (1988)

ISBN 978-82-90625-90-5. DAT, 2018. 464 s. Innb. 350.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok blant andre)

Niillas Holmberg: Juolgevuođđu

Juolgevuođđu er Niillas Holmbergs fjerde diktsamling på nordsamisk og hans første helpolitiske diktbok og poetiske manifest. Boken er gjennomillustrert av Inga-Wiktoria Påve.

I boka reiser en verden av symboler og ordbilder sambandet mellom jorda, og utfordringen med å verne den. Forfatteren påstår at vi må vende tilbake til våre føtter fordi det er med dem vi er i kontakt med jorda. Mellom jorda og føttene har vi til vanlig sko, og en av bokas sentrale skikkelser er skomakeren som produserer og selger sko.

Gjennom boka går illustrasjonene som en linje som danner en ubrutt sirkel, slik forståelsen av livet og naturen er blant mange urfolk.

Juolgevuođđu lea poehtalaš manifeasta, mii lea Niillas Holmberga vuosttas čađa politihkalaš diktagirji. Govvadáidaga lea dahkan Inga-Wiktoria Påve.

Dát diktagirji huksesta symbolaid ja giellagovaid máilmmi, mii guorahallá eanaoktavuođa ja hástalusaid dan gáhttemis. Girji čuoččuha ahte mii fertet máhccat julggiide, danin go juolggit leat min guoskkahusat eatnamii. Julggiid ja eatnama gaskkas mis dávjá leat gápmagat ja girjji okta deháleamos giellagovain lea ge gámagoarru gii buvttada ja vuovdala juolgesujiid.

ISBN: 978-82-90625-89-9. DAT, 2018. 144 s. Heftet. 160.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

Inga Ravna Eira: Ii dát leat dat eana

ii_dat_leat_dat_eana_omslag.inddIi dát leat dat eana («Dette er ikke den jorda») er Inga Ravna Eiras diktfortelling som handler om gudinnen Uksáhká sitt fortvilte rop til Solens barn eller jordens barn, som ikke lenger hører henne. Hun har kommet ned til jorda som hun ikke kjenner igjen, slik den en gang var.

Uksáhká er bekymret og anklager jordens barn, for det var jo de som skulle ta vare på jorda. Uksáhká sin tale er en monolog, men hun krever svar fra jordens, eller solens barn før hun drar tilbake.

Boka er gjennomillustrert av Mathis Nango.

Nominert til Nordisk råds litteraturpris 2019.

Ii dát leat dat eana lea Inga Ravna Eira diktačálus Uksáhká čuorvuma birra Beaivváža mánáide dahje eatnama mánáide, geat eai oro gullamin šat. Son lea boahtán eatnamii ja son ii dovdda eatnama nu movt oktii lei.

Son, Uksáhkká, vuorjjastuvvo ja sivahallá eatnama mánáid, go sii han galge fuolahit eatnama. Uksáhká sárdni lea monologa, muhto son bivdala vástádusa eatnama, dahje beaivváža mánáin ovdal go vuolgá. Son háliida diehtit maid son galggašii cealkit Ráđđejeaddji bearrašii, dan eatnama birra maid sii ledje guođđán eatnama mánáid háldui.

ISBN: 978-82-329-0080-0. Davvi girji, 2018. 64 s. Innb. 300.-