Sámi kulturipmárdus mánáidgárddiin ja skuvllain/Samisk kulturforståelse i barnehage og skole

Heftet er utviklet i samarbeid med Nasjonalt senter for samisk i opplæringa og består av syv artikler fra forskjellige områder i Sápmi som tar utgangspunkt i den lokale kulturen.

Artiklene har mange gode anbefalinger og eksempler på hvordan og hva man kan jobbe med i barnehage og skole i forhold til samisk kulturforståelse.

Birgit Andersen: Samisk blikk i barnehagen; Maja Dunfjell: Ornamentikk – samisk tradisjonskunnskap i barnehage og skole; Elle Sofe Sara: Dans med samisk- og urfolkstematikk; Lisbet Hansen og Anne Birgitte Fyhn: Kan det lages mønster på ski?; Karen Anne Buljo: Muntlig tradisjon puster liv i kulturen; Máret Rávdá M. Buljo: Samisk mat og tradisjoner – med samisk tradisjonell tankegang i fremtiden?; Siri Nystø Ráhka: Samisk språkarena.

Denne første utgaven er nordsamisk og norsk. Heftet skal også utgis på lulsamisk/norsk og sørsamisk/norsk.

 Sámi kulturipmárdus mánáidgárddiin ja skuvllain/Samisk kulturforståelse i barnehage og skole (PDF)

Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, 2020. 75 s. Heftet.

Sami logut muitalit 13 – Čielggaduvvon sámi statistihkka 2020/Samisk tall forteller 13 – kommentert samisk statistikk 2020

Den 13 utgaven av Sami logut muitalit/Samiske tall forteller.  I denne utgaven skriver Snefrid Møllersen og Iulie Aslaksen om bruk av samisk statistikk i et overordnet perspektiv. Lene Antonsen og Trond Trosterud skriver om bruk av digitale ressurser for samisk språk. Trosterud skriver i tillegg om samiskspråklig litteratur utgitt i Norge. Kevin Johansen ser på situasjonen for samisk språk i barnehagen og Anders Sønstebø skriver det årlige kapitlet om samiske tall.

Nordsamisk utgave: http://samilogutmuitalit.no/se/2020/sami-logut-muitalit-13-2020

Norsk utgave: http://samilogutmuitalit.no/se/node/4120

Meld. St. 31 (2019–2020) Samisk språk, kultur og samfunnsliv — Digitalisering


Meld. St . 31 Samisk språk, kultur og samfunnsliv er en framoverskuende melding om samepolitikken. Meldingen omtaler utviklingstrekk og utfordringer for samisk språk, kultur og samfunnsliv, og tjenestetilbudet til samiske innbyggere. Årets tema er digitalisering. Sametingets årsmelding er særskilt vedlegg.

Med denne meldingen vil regjeringen peke på de mulighetene som ligger i digitalisering for samiske språkbrukere. Regjeringen vil også trekke fram de gode tiltakene som allerede er satt i gang for samiske språkbrukere. I tillegg vil meldingen belyse de utfordringene stat og kommune står overfor når de skal tilby digitale tjenester til samiske innbyggere, og de problemene samiske innbyggere støter på i en digital hverdag.

Meldingen som PDF.

Meldingen finnes også i nordsamisk versjon:

Meld. St. 31 (2019–2020). Sámi giella, kultuvra ja servodateallin — Digitaliseren

Det kongelige kommunal og moderniseringsdepartement, 2020. 36 s. Heftet.

Trykt utgave kan bestilles fra: publikasjoner.dep.no

Sami Statistics Speak – Numbers and Commentary

sami statistics speakAnalysegruppe for samisk statistikk har gitt ut en egen engelsk utgave av Samiske tall forteller – kommentert samisk statistikk,  som har vært gitt ut på nordsamisk og norsk i 10 år. De ønsker med denne utgivelsen å gi engelskspråklige en innsikt i samiske forhold.

Alle rapportene på norsk og nordsamisk finnes på: samilogutmuitalit.no
Blant artiklene som er oversatt er: Sami Health – a summary of published results of population studies in Norway; Quantitive changes in the status of the Sami language in Norway; Sustainable reindeer herding?; Sami language in Primary and Secondary School og Self-reported experience of discrimination against Samisk in Norway.

Sami Statistics Speak is a collection of articles translated to english in order to reach researchers and others who might have an interest in spesific knowlwdge of Sami affairs in Norway.

This book focuses on a wide range of Sami topics, such as education of Sami students, reindeer herding, health in a Sami context, and discrimination.

ISBN: 978-82-7367-044-1. Sámi allaskuvla, 2018. 239 s. Heftet.
For de som er interessert i publikasjonen kan kontakte prosjektleder Yngve Johansen på yngvejohansen@yahoo.com

Sámi logut muitalit 10 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2017/Samiske tall forteller 10 – kommentert statistikk 2017

Samisk tall forteller 10Temaer i samiske tall forteller 10 er samisk musikk, samisk teater, samisk som andrespråk, diskriminering av samer med funksjonshemming og jordbruk i samiske områder.
Men først presenteres en del sentrale tabeller som gir et bilde av situasjonen på viktige områder av den samiske virkeligheten. Dette er faste tabeller som vil gå igjen i hver utgave av publikasjonen, og som dermed vil gi innsikt i hvordan ting utvikler seg over tid. Kapitlet inneholder i denne utgaven 16 tabeller og fem figurer fordelt på sju områder som alle belyser viktige temaer innenfor det samiske samfunnet.
I faglig analysegruppe for samisk statistikk sitter Kevin Johansen (leder), Torkel Rasmussen, Julie Aslaksen, Snefrid Møllersen og Per Tovmo.
Artikler:
Ola Graff: Samisk musikk – livskraftig tradisjon og spennende fornying; Ada Einmo Jürgensen: Teater og scenekunst som aktører i identitets- og nasjonsbygging; Kevin Johansen: Samisk som andrespråk; Ketil Lennert Hansen: Diskriminering av samer med funksjonshemming og Svanhild Andersen: Utvikling innen jordbruk i samiske områder
Samiske tall forteller 10 – elektronisk tilgang
Sámi logut muitalit 10 – elektronisk tilgang
Alle artikler og utgaver finnes tilgjengelig på siden: http://samilogutmuitalit.no/nb
 

Samiske tall forteller 9 – kommentert samisk statistikk 2016/Sámi logut muitalit 9 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2016

Ssamiske-tall-forteller-9amiske tall forteller 9 inneholder artikler som handler om ulike sider ved oppvekstvilkårene for barn og unge i samiske områder. Boka har også med en presentasjon av Paul Inge Severide av tall fra Statistisk sentralbyrå som viser trender i samisk samfunnsutvikling på forskjellige områder.
Kolbjørn Rafoss og Kjell Hines: Bruk av fritidsarenaer og deltakelse i fritidsaktiviteter blant samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark
Dag Broch: Den samiske kulturskolen
Bente Ovedie Skogvang: Festivaler med samisk innhold
Kevin Johansen: Samisk lærertetthet
Torkel Rasmussen: Samiske medier for barn og ungdom
Ketil Lennert Hansen: Selvopplevd diskriminering av samer i Norge
Elektronisk tilgang: http://www.sametinget.no/Dokumenter
ISBN: 978-82-7367-043-4. Sámi allaskuvla, 2016. 171 s./180 s. Heftet.

NOU 2016: 18 – Hjertespråket – forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk

hjertespraketSamisk språkutvalg oppnevnt 19. september 2014, ble bedt om å avgi to utredninger. Delrapport om kommunenes forpliktelser og struktur knyttet til samiske språk ble lagt frem 15. februar 2016. Utvalget la frem sin endelige utredning NOU 2016: 18 – Hjertespråket den 10. oktober i Trondheim.
Utvalgets oppgave var å gjennomgå lovverk, tiltak og ordninger for sør-, lule- og nordsamisk språk i Norge. Målet med gjennomgangen har vært å vurdere og foreslå tiltak for å sikre funksjonelle og likeverdige offentlige tjenester på samisk. Utvalget har lagt vekt på at samiske språk er truede språk. Det trenges flere språkbrukere for at språkene fortsatt skal være levende språk. Utredningen viser at barns språklæring er nøkkelen til vitalisering av samiske språk. Økt bruk og styrking av samiske språk i barnehager og skoler vil være blant de viktigste tiltak. Utvalget har vurdert hvordan moderne teknologi kan være med på å heve språkenes status og gjøre det lettere å tilby et godt tjenestetilbud til samiskspråklige. Utredningen viser at det behøves mer personell med samiskspråklig kompetanse i offentlig tjenesteyting.
NOU 2016: 18 Hjertespråket – forslag til lovverk, tiltak og ordninger for samiske språk 
Her er det samiske språkutvalgets forslag (Tor Emil Schanche, 10.10.2016, NRK Sápmi)
ISBN: 978-82-583-1293-9. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
Informasjonsforvaltning, 2016.  342 s.

Tove Irene Slaastad: Samisk statistikk 2016/Sámi statistihkka 2016

samisk statistikk 2016Samisk statistikk 2016 presenterer statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.
Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.
Statistikken ble første gang gitt ut i 2006 og kommer ut hvert annet år.
Elektronisk versjon: Samisk statistikk 2016/Sámi statistihkka 2016 (PDF)
ISSN: 1892-7513. ISBN: 978-82-537-9296-5 (trykt versjon)/978-82-537-9297-2 (elektronisk versjon). Statistisk sentralbyrå, 2016. 150 s.

Sámi logut muitalit 8: čielggaduvvon sámi statistihkka 2015/Samiske tall forteller 8: kommentert samisk statistikk 2015

sami logut muitalit 8Faglig analysegruppe for samisk statistikk gir ut en årlig rapport med kommentert samisk statistikk med tekst på nordsamisk og norsk. Rapporten bidrar til økt kunnskap som kan brukes av regjeringen og Sametinget i det samepolitiske arbeidet, både i konsultasjoner, budsjettforberedelser og tiltaksutvikling. Hovedtemaet for årets rapport er bruk av samisk språk i opplæringen. Utdanning og forsking er tema for de fleste artiklene i denne utgaven av Sámi logut muitalit – samiske tall forteller.
Torkel Rasmussen tar for seg utviklingen av elevtallet for samisk første- og andrespråk i grunnskolen.
Tom Granseth drøfter gjennomstrømmingen av elever i den videregående opplæringa i samiske områder.
Kevin Johansen ser på bruken av fjernundervisning i samiskopplæringa gjennom de siste ti år.
Lene Antonsen skriver om voksenopplæringa i samisk som blir gjort av språksentrene i kommunene.
Kari Morthensen gjør rede for planer, løsninger og resultat fra 40 år med satsing på samisk forskning i forskningsrådene.
Tore Johnsen har skrevet om kvantitative endringer i bruken av samisk språk i Den norske kirke og drøfter, på grunnlag av statistikk, kirka sin plass blant folk i forvaltningsområdet for samisk språk sammenlignet med andre område i Norge.
Magritt Brustad og Torill H. Lauritsen legger frem og drøfter tall som viser endringer i tannlegedekningen i Finnmark og endringer i tannhelse i de delene av fylket der en stor del av befolkninger er samer.
Faglig analysegruppe for samisk statistikk består av Else Grete Broderstad, Magritt Brustad, Kevin Johansen, Paul Inge Severeide og Jon Todal (leder)
Elektronisk tilgang: Sámi logut muitalit 8: čielggaduvvon sámi statistihkka 2015/Samiske tall forteller 8: kommentert samisk statistikk 2015
Tidligere utgaver av rapporten finnes her: http://www.sametinget.no/Dokumenter
I media:
Samiske tall forteller 8: Avdekket lovbrudd i samiskopplæringen i Nordland og Oslo/Akershus (Åse Pulk, 15.10.15, NRK Sápmi)
Sámi allaskuvla, 2015. 172 + 171 s.

Else Grethe Broderstad, Eva Josefsen, Siri Ulfsdatter Søeng: Finnmarkslandskap i endring – Omgivelsenes tillit til FeFo som forvalter, eier og næringsaktør

norut rapport 1 2015Rapporten presenterer og analyserer tre undersøkelser som til sammen gir et bilde av omgivelsenes tillit til Finnmarkseiendommen (FeFo) som forvalter, eier og næringsaktør. Undersøkelsene er foretatt blant befolkningen i Finnmark, blant FeFos næringslivskunder og blant aktive naturbrukere.
Analysene viser at det blant befolkningen er en generell lav oppslutning om FeFo som institusjon. Hovedforklaringen på dette kan ses i lys av de forestillinger og forventninger som befolkningen hadde etablert om samiske rettigheter, antakelser om særrettigheter og privatisering. Dette viser at folks oppfatninger er formet av prosesser som fant sted i årene før tilblivelsen av FeFo.
Oppslutningen om FeFos forvaltningstiltak er imidlertid større, noe som spesielt undersøkelsene blant FeFos næringslivskunder og aktive naturbrukere viser. Dette forklares ved at kunder og aktive brukere har en bredere kontakt og dermed erfaring med FeFo enn den jevne innbygger.
Informasjon til befolkningen for å øke deres kunnskap og kjennskap til FeFo foreslås som tiltak for å redusere gapet mellom den diffuse og den spesifikke tilliten.
Finnmarkinger vil kvitte seg med egen Herre (NRK Nordnytt, 30.01.15)
Ny forskningsrapport: Mange mener Sametinget har for stor innflytelse over land og natur (Nord24, 30.01.15)
Elektronisk tilgang fra: http://norut.no/nb/publications/finnmarkslandskap-i-endring-omgivelsenes-tillit-til-fefo-som-forvalter-eier-og
ISBN: 978-82-7571-247-7. Norut Alta rapport, 1/2015. 188 s.