Kathrine Nedrejord: Det Sara skjuler

 Kathrine Nedrejord har gitt ut sin tredje roman for ungdom. I denne er handlingen lagt til Karasjok og har voldtekt som tema. Norsk tekst.

Etter en fest merker Lajla at noe er galt med Sara. Hun er redd, redd for mørket, redd for sin egen skygge, og helt tom i blikket. Lajla har lovet å ikke blande seg, men hun klarer ikke å overholde løftet. Hun vil ikke la ham som gjorde dette mot Sara få slippe unna.

Nedrejord skriver om et lite miljø i Karasjok der en voldtekt setter alle relasjoner på prøve. Og selv om dette er en oppdiktet historie, er statistikken for overgrep i Karasjok rystende. Nedrejords roman setter ord på en frykt, et sinne og en fortvilelse altfor mange unge jenter opplever.

Romanen er også gitt ut som e-bok: https://www.aschehoug.no/nettbutikk/det-sara-skjuler-ebok-aco.html

Forteller om bygdas mørke hemmeligheter (Elin M. Wersland, 26.08.19, Ságat)

Om hvorfor jeg har skrevet Det Sara skjuler (Kathrine Nedrejord)

ISBN: 9788203265280. Aschehoug, 2019. 158 s. Innb. 229.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Inga Ravna Eira: Dette er ikke den jorda

Gjendiktning til norsk av Inga Ravna Eiras Ii dát leat dat eana (2018).

Denne diktfortellingen handler om gudinnen Uksáhkás fortvilte rop til Solens barn eller jordens barn, som ikke lenger hører henne. Hun har kommet tilbake til jorda som hun ikke kjenner igjen, slik den en gang var.

Uksáhkká er bekymret og anklager jordens barn, for det var jo de som skulle ta vare på jorda. Hun krever svar fra jordens, eller solens barn før hun drar tilbake. Hun vil vite hva hun skal fortelle den rådende familien om den jorda som de overlot til jordens barn, for at de skulle ta vare pâ den.

Forfatter Inga Ravna Eira løfter med dette opp et aktuelt tema. Klimaendringer er i høyeste grad aktuelle i dag og samene føler disse på kroppen daglig, fordi klimaendringer spesielt påvirker primærnæringene. Boka er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2019 fra det samiske språkområdet.

Inga Ravna Eira i Karasjok får besøk av Pia Rivelsrud og Bokekspedisjonen: https://tv.nrk.no/serie/bokekspedisjonen/2019/MKDE22000219/avspiller sendt i NRK 22.08.19.

ISBN: 978-82-329-0120-3. Davvi girji, 2019. 64 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Jens-Ivar Nergård: Dialoger med naturen – etnografiske skisser fra Sápmi

«Dialoger med naturen» av Jens-Ivar Nergård er bygget opp rundt etnografiske skisser fra en sjøsamisk gård i Finnmark, et læstadiansk bygdesamfunn i Troms, en sameby i svensk Lappland og en siida i reindriften på norsk side. På disse stedene har folk en livsrytme, levemåte og livsanskuelse som er sterkt preget av naturen. Det har brakt dem nær en viktig erkjennelse: Naturens sårbarhet er en del av vår egen.

Etter mer enn hundre år med intens fornorskning har tiden fra 1970-tallet vært preget av rehabilitering, vitalisering og modernisering. En viktig del av det samiske fortellingsmaterialet har vært avgjørende både for å huske overgrep og å bearbeide dem. Det eksponerer åndelighet og respekt for naturen. Det har en dybde den moderne, urbane borger ofte mangler fordi naturen har havnet utenfor dagliglivets handlingsrom. Tradisjonskunnskapen tar vare på gjensidigheten mellom menneske, natur og guddom. For mange tradisjonsutøvere bærer naturen guddommens ansikt. Det du gjør mot naturen, gjør du mot guddommen selv.

Finnes også som e-bok: Dialoger med naturen (EPUB)

Det du gjør mot naturen, gjør du mot guddommen selv (Elin Margrethe Wersland, Ságat, 11.06.19)

Blant tidligere publikasjoner av Jens-Ivar Nergård:

Det skjulte Nord-Norge (1994) digital tilgang via NB fra norske ip-adresser

Den levende erfaring : en studie i samisk kunnskapstradisjon (2006) – begrenset tilgang i NB

ISBN: 9788215031576. Universitetsforlaget., 2019. 215 s. Innb. 299.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Sigbjørn Skåden: Fugl

Fugl er en roman om håp. Håp om å finne en ny natur å være menneske i, håp om en ny heim. Sigbjørn Skåden skriver fram et klaustrofobisk portrett av en menneskekoloni i det ytre rom, på en planet hvor landskapet sakte eter seg inn i mennesket, fortærer det innenfra.

I 2048 fødes et barn på Heim, en tidligere ukjent planet, nå kolonialisert av en forskergruppe. Men én av forskerne er mer enn bare det, hun er også mor. Og hun har en plan for sin datter. I 2147 ankommer en ny delegasjon forskere Heim. De snakker også om håp og fellesskap. Men når de innser sannheten om de ugjestmilde forholdene på Heim, kommer en annen agenda til syne.

«Su, du må våkne. Jeg skal fortelle deg en historie. Om noen som fant en fremmed planet. Hører du, Su, mammas lille jente? Det var noen mennesker som dro ut i et skip oppkalt etter en fugl, de reiste langt og de reiste lenge til de til slutt kom fram til en storm. De reiste inn i stormen, selv om de visste at de aldri kunne vende tilbake, bort fra alt som var kjent. Våkne Su, du må høre. Du må høre hva mamma forteller. På den andre siden fant de en planet, de kalte den Sedes fordi den skulle bli deres nye heim. Etter ei tid ble et jentebarn født på denne planeten. Og det var du, Su. Det var du.»

Finnes også som e-bok: https://www.cappelendamm.no/_fugl-sigbjorn-skaden-9788202634650

Uren-luren-himmelturen – poetisk og trykkende om mennesket jordbundne skjebne (Kristian Wikborg Wiese, Vårt Land, 14.06.19)

Elendige utsikter i verdensrommet (Jan Askelund, 04.06.19, Stavanger Aftenblad)

Romopera (Carina Elisabeth Beddari, 03.05.19, Morgenbladet)

En brennaktuell bok om kolonisering og miljøødeleggelser (Elin Margrethe Wersland, 18.05.2019, Ságat – kun tilgang for abonnenter)

Isolasjonens fuglesang (Martin Shantz Heide, 27.04.19, Litteraturformidlerne, UiO)

Finne også som e-bok som kan kjøpes gjennom blant andre adlibris, ebok.no bsebok.

ISBN: 9788202621452. Cappelen Damm, 2019. 122 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og tanum blant andre).

Hugo Lauritz Jenssen: En samisk verdenshistorie: hvordan et arktisk urfolk erobret verden, kolliderte med rasismen og blandet blod med kapitalismen

Bok som forteller om samenes egen utforskning og erobring av verden. Den følger sporene til samene som dro ut for å oppdage og erobre verden. Noen fant, i selskap med sine reinsdyr, veien til det europeiske adelskapets private dyrehager. Parallelt med en voldsom interesse fra publikum på flere kontinenter, ble samene – i likhet med en rekke andre urfolk – flittig benyttet i reklamen idet en ny, merkantil offentlighet sprang ut av industrialisme og internasjonal kapitalisme.

Noen samer ble polarhelter og tok aktivt del i den heroiske epoken som utforsket de polare strøk, de siste hvite flekkene på verdenskartet, i ekspedisjoner ledet av berømte oppdagere. Samene ble, med rette, betraktet som eksperter på overlevelse i ekstremt kalde og ugjestmilde klimaer.

NRK Bok  – Intervju: En samisk verdenshistorie (Forfatteren i samtale med Cille Biermann, NRK 15.03.19)

Problematisk praktverk om samisk historie (Marius Wulfsberg, Dagbladet, 19.03.19)

Et kunnskapstyveri (Bernhard Ellefsen, Morgenbladet, 21.03.19)

Rabalder etter ny bok om samene (Nordlys, 25.03.19)

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/en-samisk-verdenshistorie_hugo-lauritz-jenssen/

ISBN: 9788202586232. Cappelen Damm, 2019. 495 s. Innb. 499.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Mikael Niemi: Koke bjørn

Mikael Niemis Koka björn (2017)  i norsk oversettelse.

Det er sommeren 1852 i bygda Kengis langt nord i Sverige. Prosten Lars Levi Læstadius’ åndelige vekkelse treffer samer og tornedalinger med uant kraft. Truffet blir også Jussi – en fortapt samegutt som prosten finner i grøftekanten, tar til seg og gir et navn. Samtidig forsvinner en tjenestejente, så en til, i de dype skogene. Folk drar ut for å jakte på den slagbjørnen som de antar herjer i sognet, men prosten frykter at det er en langt mer skremmende morder som er på ferde. Sammen med Jussi finner han spor av en ondskap som trenger seg stadig nærmere.

Koke bjørn er en voldsom og sanselig roman om hvordan store begivenheter rammer en liten verden. Den er en drivende detektivfortelling om kulturkonflikter, undertrykkelse og en revolusjonær vekkelsesprest.

Oversatt til norsk av Erik Krogstad. Er også utgitt som e-bok.

Gudebenådet krim (Cathrine Krøger, 14.02.19, Dagbladet)

Sherlock Holmes frå Pajala (Marta Norheim, 08. 02.19, NRK)

Suveren spenning! Anmeldelse: Mikael Niemi: Koke bjørn (Sindre Hovdenakk, 07.02.19, VG)

Forfatter Mikael Niemi på besøk (Holm, 14.02.19, NRK, podcast)

Finnes som e-bok: https://ebok.no/ebok/koke-bjorn_mikael-niemi/

Finnes som lydbok: https://ebok.no/lydbok/koke-bjorn_mikael-niemi-2/ lest inn av Ivar Nergård

ISBN: 978-82-495-1923-1 . Oktober, 2019. 445 s. Innb. 399.- (Kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Tharaniga Rajah: Det er lenge til skumring

En dystopi som skildrer kampen for en samisk stat etter en krig i Skandinavia. I Norge er samene utsatt for etnisk utrenskning, så den samiske kvinnen Raisa tar med sin datter Násti til en leir i Karasjok i Finnmark. Hit strømmer det til samer fra hele verden og det nye samiske felleskapet forsøker å bygge opp en samisk stat som lever etter de gamle tradisjonene. Den nye staten blir fort satt under angrep fra Norge, Nord-Norge, Finland og Russland. Raisa får kjempe både for Sápmi og forholdet sitt til datteren, da de valg hun tar gjør forholdet mellom stadig vanskeligere.

Dette er Tharaniga L. Rajahs debutroman. Forfatteren, som selv har tamilsk bakgrunn, ser mange likhetstrekk mellom tamilenes og samenes situasjon både på et personlig nivå og det samfunnsmessige nivået.

En alternativ virkelighet om Sápmi (Sunniva Bornøy, 13.11.18, Ságat)

Etnisk rensing på norsk (Knut Hoem, 01.11.18, NRK)

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring (Solgunn sitt, 03.11.18)

ISBN: 9788252194852. Samlaget, 2018. 301 s. Innb. 349.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Ellen Thorsdalen: Mors døtre

Fornorsking og ensretting møter samiske og kvenske barn i Nord-Norge når de begynner på skolen på 1930-tallet. I denne romanen møter døtrene to språkverdener. I hjemmet foregår all samtale på samisk. På skolen møter de kun norsk fordi lærerne har sine retningslinjer å følge. Enkelte av lærerne viser ingen pedagogisk innsikt, ikke en gang når små sjuåringer møter opp til første skoledag.

For å nå målet at alle skulle lære norsk, valgte myndigheten å starte i skolen. Der møtte de alle barna da det var obligatorisk skolegang. Foreldrene sendte barna til en skole som tvang dem til å følge og forstå undervisningen som foregikk på norsk fra første skoledag. Etter første verdenskrig strammet styresmaktene grepet. Sitt eget morsmål fikk de samisktalende barna ikke bruke, ikke en gang i friminutt.

Noen trosset likevel taperstemplet skolen hadde gitt dem. I denne romanen følger vi fem søsken fra barn til voksenlivet.

Ellen Thorsdalen er  fra Skibotn i Nord-Troms.

Mors døtre – ei bok for Sannhets- og forsoningskommisjonen (bokanmeldelse av Jan Oscar Bodøgaard 04.04.2019)

Fortsatt mye bitterhet og sinne blant de nå godt voksne menneskene (Reidar Ingebrigtsen, 05.02.19, Folkebladet)

Fokuserer på kvinnene (Johanne P. Elvestad, 27.11.18, Framtid i Nord)

Håper Sannhetskommisjonen leser boka (Anne Mari Rahkonen Berg, 20.11.18, NRK Kvensk)

Ungene led fælt på skolen (Arne Hauge, Ruijan Kaiku, 27.11.18)

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/mors-dotre_ellen-thorsdalen/

ISBN:978 8282-6330-9-3. ČálliidLágádus, 2018. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og  adlibris)

Kathrine Nedrejord: Forvandlinga

forvandlingaForvandlinga er Kathrine Nedrejords fjerde roman og handler om å vende tilbake til hverdagen etter en overfallsvoldtekt. Romanen er basert på egne opplevelser.

Forlaget skriver:
K. er en ung, norsk forfatter bosatt i Paris. Etter overfallet tilbringer hun noen måneder i Oslo, omgitt av nære venner og familie, før hun returnerer til Paris og forsøker å leve normalt.
K. har ofte valgt annerledes, drevet av åpenhet og eventyrlyst. Hun har reist mye aleine, møtt nye mennesker, lært seg språk. Hun tenker på livet sitt på samme måte som fortellingene hun skriver: Det er hun selv som driver hendelsene framover og gir mening til det som skjer. Men det brutale overfallet er en hendelse hun ikke selv har valgt, det skriver henne inn i en historie hun ikke ønsker å være en del av, i et språk hun ikke ønsker å bruke.

På en rå og inntrengende måte forteller Forvandlinga om en rystende erfaring, samtidig som den trekker opp overraskende forbindelseslinjer til byråkrati, språk og diktning. Det er en formfullendtroman, skrevet med klokskap og varme.

– Skulle ønske han var død (Regine Stokstad, Universitas, 12.09.18)

Ble voldtatt – tar tilbake makten med ny bok (Mette Ballovarra, Anders Nils Gaup, 14.09.18, NRK Sápmi)

Kall ein spade for ein spade. Eit offer er eit offer, ikkje ein utsett (Andrea Rygg Nøttveit, 18.09.18, Framtida)

Voldtektens historie (Carina Elisabeth Beddari, 28.09.18, Morgenbladet)

– Overgrepet har kanskje gjort meg til en bedre forfatter (Av Ann-Mari Gregersen og Alf Ove Hansen (foto), Argus Media, 09.10.2019)

Havmannprisen 2019 til Kathrine Nedrejord (Kari Jørgensen, Rana kommune, 29.04.19)

Også tilgjengelig som e-bok gjennom adlibrise-bok.no og bsebok.no.

ISBN:  978-82-495-1969-9. Oktober, 2018. 255 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Odd Marakatt Sivertsen: Galskapens farge

galskapensfarge_omslagBilledkunstner og forfatter Odd Marakatt Sivertsen fra Kåfjord i Nord-Troms har gitt ut sin andre roman. Sivertsen debuterte i 2008 som forfatter med romanen Med havet i hånden.

Også i denne romanen er det læstadianismen som er tema. Romanen skildrer hvilke konsekvenser en fanatisk og pietistisk religionsutøvelse kan ha på unge sinn og deres psykiske og fysiske helse. Her skildres et læstadiansk miljø og vi  følger en liten gutt mot modning og sin egen kunstneriske bane. Hvilke krefter former et kunstnersinn?Hvilken betydning har kunsten for kanalisering av traumer?

Utdrag fra romanen:
Valørsprang, sa rektor Gravum så høyt at alle kunne høre og han sa at kunsten er å skape rom gjennom farger, kontrastfarger, rødt og grønt, gult og blått. Men pass dere for den rødlig grønne farge, denne umulighet av en farge som er så vanskelig å se, en galskapens farge, og vi får brunfargen istedet! Det var den røde klatt i det grønne, denne pekefinger som nå skulle inn i mine bilder, og det var som denne mulighet, det lille signal jeg manglet! Han sa han og var glad jeg hadde slått meg inn på maleriet og vunnet meg et navn i et språk som kunne forstås, selv i galskapens land. Og han ba meg passe på så det ikke bikket over med det røde og grønne inn i galskapens farge, slik det hadde gjort i hans liv.

ISBN: 978 -82-82-6330-0-0. ČálliidLágádus, 2018. 126 s. Innb. (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)