Kaare Vennerød: Joik meg

Kaare Vennerød har gitt ut en lyrikkbok skrevet i stikkordsform.

Har den samiske tradisjonen i nord verdier som den moderne verden er i ferd med å miste?

Forfatterens korte penn tar oss gjennom møter med russiske, finske, svenske og norske samer. I et nesten stikkordsmessig formspråk deler han sine erfaringer og spørsmål med leseren: Finnes det et samisk arvesølv, som også er universelt? Forfatteren lander i joikens landskap.

Bok er også gitt ut som e-bok: Kaare Vennerød: Joik meg (epub). ISBN:978-82-8398-087-5.

I sin første bok Den samiske fortellingen (2018), er Vennerød krass i sin kritikk av det norske samfunnets behandling av samene.

Forfatter dediserer ny bok til avdød samisk tolk (David Robert Larsen, NRK Sápmi, 23.03.21)

Engasjert for det samiske, allmenne enkeltmennesket (Mai Britt Hareide, 15.03.21, Bokstaver.no)

«Søring» med diktbok om samer (NRK Sápmi, Ođđasat, 24.03.21)

ISBN: 978-82-8398-052-3. 156 s. Innb. Lyrikkforlaget, 2021. 249.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og Tanum blant andre)

Karen Anne Buljo: Guovssu sitt nordlys

Norsk oversettelse av Karen Anne Buljos eventyrfortelling Guovssu guovssahasat (2019) som er basert på et gammelt samisk sagn om nordlyset. Illustrert av Inga-Wiktoria Påve. For aldersgruppen 6-11 år.

En reindriftsfamilie overnatter i telt på fjellet. Når de skal til å legge seg må  begge foreldrene ut til reinflokken. Joret, Risten og lillebror Guovvsu må sove alene og de får formaninger om å ikke gå ut og leke mens nordlyset danser på himmelen, de får heller ikke lov til å slippe inn noen. De må i alle fall ikke terge nordlyset, for da kan det komme og hente barna.

De hører noen fremmede barn som leker ute i natta. Barna utenfor teltet vil at de skal komme ut og leke, så kaster de snøballer mot teltet og terger barna slik at Joret, eldste sønn, blir sint og går ut…

Boka var nominert til Nordisk barne- og ungdomslitteraturpris 2020 fra det samiske språkområdet: Karen Anne Buljo & Inga Wiktoria Påve (ill.): Guovssu guovssahasat (norden.org)

ISBN: 978-82-329-0406-8. Davvi girji, 2020. 48 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og

Kathrine Nedrejord: Lappjævel!

Kathrine Nedrejord har gitt ut ny roman for barn og ungdom. I denne er det en fortelling fra 1950-tallet om en samisk gutt på internat og fornorskningen som formidles.

Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk.
Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til?

Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører. For aldersgruppen 9-13 år.

Romanen er blant de nominerte til Kulturdepartementes priser for barne- og ungdomslitteratur utgitt i 2020

Internatbarn ble traumatisert fra å bruke morsmålet sitt (June Helén Bjørnback, 05.11.20, Ságat)

Nedrejord med rå ungdomsroman: – vi må snakke om det (Veronica Karlsen, RingeriksAvisa, 25.11.20)

Romanen er også tilgjengelig som e-bok: Lappjævel! 

ISBN: 978-82-03-26802. Aschehoug, 2020. 198 s. Innb. 299.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre).

Ebok: ISBN: 9788203268014. Aschehoug, 2020. 198 s. 209.-

Odd Marakatt Sivertsen: Mors siste reise

Kunstner og forfatter Odd Marakatt Sivertsen fra Kåfjord i Nord-Troms har gitt ut sin tredje roman.

Fortelleren i denne boken får beskjed fra sin mors nordnorske lege på sykehjemmet inne i fjorden at moren dessverre var på det siste. Legen antok at han kunne nå henne i livet om han reiste nordover straks. Han reiste.

Reisen nordover blir for fortelleren samtidig en reise tilbake i tid. Tilbake til hans hjemlige trakter, til barne- og ungdomsårene, tiden med foreldrene i den lille bygda i «Læstadiuslandet». For det var nettopp det det var, hadde i hvert fall vært i fortellerens oppvekst. Nå var han tilbake.

Finnes også som e-bok: Odd Marakatt Sivertsen: Mors siste reise (ebok.no)

ISBN: 978-82-8263-402-1. ČálliidLágádus, 2020. 119 s. Innb. 295.-(kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Gavpi og adlibris blant andre)

Ellen Thorsdalen: Krigen og lengselens galskap

Ellen Thorsdalen har gitt ut oppfølgeren til Mors døtre (2018).

Den sjøsamiske småbrukerfamilien fra Nord-Troms som vi møtte i Mors døtre, står overfor nye utfordringer, samtidig som fortiden tynger, for hva var det egentlig som skjedde da moren døde?

Familiens voksne døtre sliter i forholdet til menn, og det blir ikke bedre da tyske soldater kommer nordover etter krigsutbruddet i 1940.

Signy, den yngste datteren, som har oppnådd skolens mål, er en sentral person i romanen, som også slutter med hennes dramatiske flukt fra gården i søken etter nye utfordringer.

Ny bok: Fornorskningen, læstadianismen og krigen er bakteppet i ny roman (Elin Margrethe Wersland, 17.09.20, Ságat)

Tigjengelig som e-bok: Ellen Thorsdalen: Krigen og lengselens galskap (ebok.no)

ISBN: 9788282634007. ČálliidLágádus, 2020. 349 s. Innb. 325.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, gavpi.org og adlibris blant andre)

Niillas Holmberg: Såle

Norsk oversettelse av Juolgevuođđu (2018) som er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2020. Poeten Endre Ruset har gjendiktet til norsk i samarbeid med Niillas Holmberg selv.

Såle er poetisk manifest som framhever betydningen av kontakten mellom menneske og jorda, det som har verdi for framtiden. Boken fremholder betydelsen av naturbasert tradisjonskunnskap samtidig som den stiller spørsmål om den passer inn i den moderne tiden og tankesettet.

År etter år kjemper samer mot utnyttelsen av deres land; det være seg gruver, jernbane, eller vindkraftparker. Hvem er det som kan hindre industrisamfunnet i å fullstendig utnytte og ødelegge markene? Ingen andre enn lokalbefolkningen. Men det svaret gjelder bare om befolkningen har bevart kontakten med landet.

Boka er gjennomillustrert av Inga-Wiktoria Påve. Illustrasjonene er viktige for bokens helhet. Gjennom boken, side etter side løper en ubrutt linje som danner en sirkel.

Boka er også oversatt til finsk: Jalkapohja (2019)

ISBN:978-82-90625-98-1. DAT, 2020. 144 s. Heftet. 195.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og gavpi.org)

Rakel Solstad: I for internatunge (Epub)

Roman som gir et innblikk i skolepolitikken i Finnmark i 1950- og 60-åra da en tredjedel av alle barn i fylket ble plasserte på internat.

Motivet for internatbygginga var i tillegg til ønsket om at alle barn skulle ha skolegang, også et ønske om å fornorske den samiske og kvenske befolkninga.

Romanen følger Elis, Arno, Frans og Máret som må reise fra sine familier for å bo på internat.  Her opplever de å måtte bo i utrygge omgivelser uten  gode omsorgspersoner rundt seg og blir snart klar over hvor stygge barn kan være mot hverandre.

Det er en historie om hva det kan gjøre med et menneske det å  vokse opp under grov emosjonell omsorgsvikt.

Rakel Solstad er fra Kiberg i Finnmark, nå bosatt i Trondheim. Tekst på nynorsk.

ISBN: 9788252198317. Samlaget, 2019. 172 s. Innb. 188.- (kan kjøpes gjennom adlibris blant andre)

Rakel Solstad: I for internatunge

Roman som gir et innblikk i skolepolitikken i Finnmark i 1950- og 60-åra da en tredjedel av alle barn i fylket ble plasserte på internat.

Motivet for internatbygginga var i tillegg til ønsket om at alle barn skulle ha skolegang, også et ønske om å fornorske den samiske og kvenske befolkninga.

Romanen følger Elis, Arno, Frans og Máret som må reise fra sine familier for å bo på internat.  Her opplever de å måtte bo i utrygge omgivelser uten  gode omsorgspersoner rundt seg og blir snart klar over hvor stygge barn kan være mot hverandre.

Det er en historie om hva det kan gjøre med et menneske det å  vokse opp under grov emosjonell omsorgsvikt.

Rakel Solstad er fra Kiberg i Finnmark, nå bosatt i Trondheim. Tekst på nynorsk.

Romanen er også gitt ut som e-bok.

ISBN: 978-82-521-9830-0. Samlaget, 2019. 172 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

Per Lars Tonstad: Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss

Ole Henrik Magga er en av våre mest betydningsfulle politiske profiler, blant annet som Sametingets første president. Han har levd et rikt liv i samepolitikkens tjeneste, som språkforsker og som forkjemper for urfolks rettigheter, blant annet i FN.

I samtaler med forfatter Per Lars Tonstad ser han tilbake på sitt liv, på oppveksten hos sine besteforeldre på et småbruk langt inne på Finnmarksvidda, på tiden ved internatskolen der fornorskningspolitikken forbød elevene å snakke samisk – og på den urolige, men grensesprengende tiden rundt Alta-aksjonen, der det samiske folkets interesser endelig kom på dagsordenen.

I denne boka blir vi kjent med Ole Henrik Magga og kampen for anerkjennelse av samisk kultur, identitet og ikke minst språk. Maggas historie gir et levende utsnitt av fortellingen om norsk samepolitikk gjennom flere generasjoner, helt tilbake til det voldsomme opprøret i Kautokeino i 1852. Samene har blitt fortiet, diskriminert og hetset. Magga gikk inn i kampen for å vinne respekt for samenes rettigheter og livsstil. En kamp han har stått i hele sitt yrkesaktive liv. Dette er hans fortelling, og det er norsk historie.

Den første sametingspresidenten. Per Lars Tonstad. Ole Henrik Magga. Kamp og kompromiss (Jan-Erik Østlie, Fri Fagbevelse, 29.03.20)

Den første samen – bokanmeldelse Ole Henrik Magga – kamp og kompromiss.  Av Per Lars Tonstad (Torvald Falch, 17.02.20, Nordlys)

-jeg fikk skylden for sultestreiken (Mette Ballovara med flere, NRK Sápmi, 15.02.20)

ISBN: 9788253040936. Pax, 2020. 278 s. Innb. 369.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og bokkilden blant andre)/Epub: ISBN: 9788253041865 (kan kjøpes blant annet gjennom adlibris, bsebok og ebok.no)

Beate Heide: Nammalávlla/Navnesangen

Beate Heide har gitt ut  bildebok om isbjørnungen som kommer vekk fra moren sin.

Isbjørnmamma og ungen hennes vandrer mot havet. De skal på seljakt, men ved et uhell kommer de bort fra hverandre. Isbjørnungen roper fortvilet på mora, men får ikke svar. Han er helt alene i isødet. Han kjenner ikke navnet sitt, bare sangen mamma bruker å synge for han.

Barn på Grønland får ofte en liten sang som synges for dem som et ekstra navn, slik som samiske barn får en joik. Det har også denne bjørnungen. Sangen i boken kan søkes opp med en QR-kode.

Tekst på nordsamisk og norsk. Illustrert av Nina Marie Andersen og oversatt til nordsamisk av Thomas Hansen. Bok for aldersgruppen 3-9 år.

ISBN 978-82-7601-252-1. Iđut, 2019. 64 s. Innb. 269.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris blant andre)