Beate Heide: Nammalávlla/Navnesangen

Beate Heide har gitt ut  bildebok om isbjørnungen som kommer vekk fra moren sin.

Isbjørnmamma og ungen hennes vandrer mot havet. De skal på seljakt, men ved et uhell kommer de bort fra hverandre. Isbjørnungen roper fortvilet på mora, men får ikke svar. Han er helt alene i isødet. Han kjenner ikke navnet sitt, bare sangen mamma bruker å synge for han.

Barn på Grønland får ofte en liten sang som synges for dem som et ekstra navn, slik som samiske barn får en joik. Det har også denne bjørnungen. Sangen i boken kan søkes opp med en QR-kode.

Tekst på nordsamisk og norsk. Illustrert av Nina Marie Andersen og oversatt til nordsamisk av Thomas Hansen. Bok for aldersgruppen 3-9 år.

ISBN 978-82-7601-252-1. Iđut, 2019. 64 s. Innb. 269.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

Lene E. Westerås: Skeavže-Heaikkaš/Henki Hinkerud

Henki Hinkerud elsker å hinke og han hinker oppover og bortover og nedover og innover. Han hinker ute ogt han hinker inne. Henki er både glad og lei av all hinkinga, men mest av alt er han en superhinker som smiler og koser seg.

Boka er illustrert av Inger Lise Belsvik og er Lene E. Westerås’ fjerde barnebok. Denne er tospråklig, på nordsamisk og norsk, gitt ut på Gollegiella forlag. Forlegger Rauni Magga Lukkari har oversatt teksten til nordsamisk. For aldersgruppen 3-9 år.

Skeavže-Heaikkaš liiko čiŋkkuhit olgun ja siste. Son čiŋku duobbeliija badjelebbui ja fas vuollelii ja siskelii. Heaikkaš lea movtta čiŋkumis dihtii, vaikke leage dolkan skierbmumis. Heaikkaš lea superskeavžu, gii buorremielas mojohallá beiviid guhkodahkii.

Lene E. Westerås lea ovadalis almmuhan golbma mánáidgirjji.

ISBN: 978-82-92473-35-1. Gollegiella, 2019. Innb. 31 s. (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Sissel Horndal: Fra stjernene til livet – en fortelling fra samisk mytologi

Forfatter og illustratør Sissel Horndal har gitt ut ny bok med en gjennomillustrert fortelling for barn basert på samisk mytologi.

Det er høst og det blåser. Bladene faller. Bjørnen vandrer dypt inn i skogen og fuglene samler seg i store flokker. Mørketida kommer. Det blir frost. Menneskene blir stille og speider opp mot stjernene.

Der, i det mørke himmelrommet, er noe stort i vente: Et nytt liv skal komme til verden. Alle gode krefter hjelper til. Langs en solstråle reiser Máttaráhkká   ned mot jorda. Og så, når vinteren slipper taket og sola kommer tilbake, er tida inne.

Historien er inspirert av samiske myter og forestillinger fra 1600- og 1700-tallet, fra lule- og sørsamiske områder. I etterordet gir Anna Westman Kuhmunen en kort beskrivelse av dette. For aldersgruppen 6-13 år.

Boka er tidligere gitt ut på tysk: Máttaráhkkás weite Reise (2019).

ISBN: 978-82-7601-258-3. Iđut, 2019. 32 s. 249.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, alva og adlibris)

Kathrine Nedrejord: Det Sara skjuler

 Kathrine Nedrejord har gitt ut sin tredje roman for ungdom. I denne er handlingen lagt til Karasjok og har voldtekt som tema. Norsk tekst.

Etter en fest merker Lajla at noe er galt med Sara. Hun er redd, redd for mørket, redd for sin egen skygge, og helt tom i blikket. Lajla har lovet å ikke blande seg, men hun klarer ikke å overholde løftet. Hun vil ikke la ham som gjorde dette mot Sara få slippe unna.

Nedrejord skriver om et lite miljø i Karasjok der en voldtekt setter alle relasjoner på prøve. Og selv om dette er en oppdiktet historie, er statistikken for overgrep i Karasjok rystende. Nedrejords roman setter ord på en frykt, et sinne og en fortvilelse altfor mange unge jenter opplever.

Romanen er også gitt ut som e-bok: https://www.aschehoug.no/nettbutikk/det-sara-skjuler-ebok-aco.html

Forteller om bygdas mørke hemmeligheter (Elin M. Wersland, 26.08.19, Ságat)

Om hvorfor jeg har skrevet Det Sara skjuler (Kathrine Nedrejord)

ISBN: 9788203265280. Aschehoug, 2019. 158 s. Innb. 229.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Inga Ravna Eira: Dette er ikke den jorda

Gjendiktning til norsk av Inga Ravna Eiras Ii dát leat dat eana (2018).

Denne diktfortellingen handler om gudinnen Uksáhkás fortvilte rop til Solens barn eller jordens barn, som ikke lenger hører henne. Hun har kommet tilbake til jorda som hun ikke kjenner igjen, slik den en gang var.

Uksáhkká er bekymret og anklager jordens barn, for det var jo de som skulle ta vare på jorda. Hun krever svar fra jordens, eller solens barn før hun drar tilbake. Hun vil vite hva hun skal fortelle den rådende familien om den jorda som de overlot til jordens barn, for at de skulle ta vare pâ den.

Forfatter Inga Ravna Eira løfter med dette opp et aktuelt tema. Klimaendringer er i høyeste grad aktuelle i dag og samene føler disse på kroppen daglig, fordi klimaendringer spesielt påvirker primærnæringene. Boka er nominert til Nordisk råds litteraturpris 2019 fra det samiske språkområdet.

Inga Ravna Eira i Karasjok får besøk av Pia Rivelsrud og Bokekspedisjonen: https://tv.nrk.no/serie/bokekspedisjonen/2019/MKDE22000219/avspiller sendt i NRK 22.08.19.

ISBN: 978-82-329-0120-3. Davvi girji, 2019. 64 s. Innb. 225.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Jens-Ivar Nergård: Dialoger med naturen – etnografiske skisser fra Sápmi

«Dialoger med naturen» av Jens-Ivar Nergård er bygget opp rundt etnografiske skisser fra en sjøsamisk gård i Finnmark, et læstadiansk bygdesamfunn i Troms, en sameby i svensk Lappland og en siida i reindriften på norsk side. På disse stedene har folk en livsrytme, levemåte og livsanskuelse som er sterkt preget av naturen. Det har brakt dem nær en viktig erkjennelse: Naturens sårbarhet er en del av vår egen.

Etter mer enn hundre år med intens fornorskning har tiden fra 1970-tallet vært preget av rehabilitering, vitalisering og modernisering. En viktig del av det samiske fortellingsmaterialet har vært avgjørende både for å huske overgrep og å bearbeide dem. Det eksponerer åndelighet og respekt for naturen. Det har en dybde den moderne, urbane borger ofte mangler fordi naturen har havnet utenfor dagliglivets handlingsrom. Tradisjonskunnskapen tar vare på gjensidigheten mellom menneske, natur og guddom. For mange tradisjonsutøvere bærer naturen guddommens ansikt. Det du gjør mot naturen, gjør du mot guddommen selv.

Det du gjør mot naturen, gjør du mot guddommen selv (Elin Margrethe Wersland, Ságat, 11.06.19)

Blant tidligere publikasjoner av Jens-Ivar Nergård:

Det skjulte Nord-Norge (1994) digital tilgang via NB fra norske ip-adresser

Den levende erfaring : en studie i samisk kunnskapstradisjon (2006) – begrenset tilgang i NB

ISBN: 9788215031576. Universitetsforlaget., 2019. 215 s. Innb. 299.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Sigbjørn Skåden: Fugl

Fugl er en roman om håp. Håp om å finne en ny natur å være menneske i, håp om en ny heim. Skåden skriver fram et klaustrofobisk portrett av en menneskekoloni i det ytre rom, på en planet hvor landskapet sakte eter seg inn i mennesket, fortærer det innenfra.

I 2048 fødes et barn på Heim, en tidligere ukjent planet, nå kolonialisert av en forskergruppe. Men én av forskerne er mer enn bare det, hun er også mor. Og hun har en plan for sin datter. I 2147 ankommer en ny delegasjon forskere Heim. De snakker også om håp og fellesskap. Men når de innser sannheten om de ugjestmilde forholdene på Heim, kommer en annen agenda til syne.

«Su, du må våkne. Jeg skal fortelle deg en historie. Om noen som fant en fremmed planet. Hører du, Su, mammas lille jente? Det var noen mennesker som dro ut i et skip oppkalt etter en fugl, de reiste langt og de reiste lenge til de til slutt kom fram til en storm. De reiste inn i stormen, selv om de visste at de aldri kunne vende tilbake, bort fra alt som var kjent. Våkne Su, du må høre. Du må høre hva mamma forteller. På den andre siden fant de en planet, de kalte den Sedes fordi den skulle bli deres nye heim. Etter ei tid ble et jentebarn født på denne planeten. Og det var du, Su. Det var du.»

Finnes også som e-bok: https://www.cappelendamm.no/_fugl-sigbjorn-skaden-9788202634650

Uren-luren-himmelturen – poetisk og trykkende om mennesket jordbundne skjebne (Kristian Wikborg Wiese, Vårt Land, 14.06.19)

Elendige utsikter i verdensrommet (Jan Askelund, 04.06.19, Stavanger Aftenblad)

Romopera (Carina Elisabeth Beddari, 03.05.19, Morgenbladet)

En brennaktuell bok om kolonisering og miljøødeleggelser (Elin Margrethe Wersland, 18.05.2019, Ságat – kun tilgang for abonnenter)

ISBN: 9788202621452. Cappelen Damm, 2019. 122 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris, haugenbok og tanum blant andre).

Tharaniga Rajah: Det er lenge til skumring

En dystopi som skildrer kampen for en samisk stat etter en krig i Skandinavia. I Norge er samene utsatt for etnisk utrenskning, så den samiske kvinnen Raisa tar med sin datter Násti til en leir i Karasjok i Finnmark. Hit strømmer det til samer fra hele verden og det nye samiske felleskapet forsøker å bygge opp en samisk stat som lever etter de gamle tradisjonene. Den nye staten blir fort satt under angrep fra Norge, Nord-Norge, Finland og Russland. Raisa får kjempe både for Sápmi og forholdet sitt til datteren, da de valg hun tar gjør forholdet mellom stadig vanskeligere.

Dette er Tharaniga L. Rajahs debutroman. Forfatteren, som selv har tamilsk bakgrunn, ser mange likhetstrekk mellom tamilenes og samenes situasjon både på et personlig nivå og det samfunnsmessige nivået.

En alternativ virkelighet om Sápmi (Sunniva Bornøy, 13.11.18, Ságat)

Etnisk rensing på norsk (Knut Hoem, 01.11.18, NRK)

Intervju med Tharaniga Rajah og anmeldelse av debutromanen Det er lenge til skumring (Solgunn sitt, 03.11.18)

ISBN: 9788252194852. Samlaget, 2018. 301 s. Innb. 349.- (kan kjøpes fra blant andre Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Ellen Thorsdalen: Mors døtre

Fornorsking og ensretting møter samiske og kvenske barn i Nord-Norge når de begynner på skolen på 1930-tallet. I denne romanen møter døtrene to språkverdener. I hjemmet foregår all samtale på samisk. På skolen møter de kun norsk fordi lærerne har sine retningslinjer å følge. Enkelte av lærerne viser ingen pedagogisk innsikt, ikke en gang når små sjuåringer møter opp til første skoledag.

For å nå målet at alle skulle lære norsk, valgte myndigheten å starte i skolen. Der møtte de alle barna da det var obligatorisk skolegang. Foreldrene sendte barna til en skole som tvang dem til å følge og forstå undervisningen som foregikk på norsk fra første skoledag. Etter første verdenskrig strammet styresmaktene grepet. Sitt eget morsmål fikk de samisktalende barna ikke bruke, ikke en gang i friminutt.

Noen trosset likevel taperstemplet skolen hadde gitt dem. I denne romanen følger vi fem søsken fra barn til voksenlivet.

Ellen Thorsdalen er  fra Skibotn i Nord-Troms.

Mors døtre – ei bok for Sannhets- og forsoningskommisjonen (bokanmeldelse av Jan Oscar Bodøgaard 04.04.2019)

Fortsatt mye bitterhet og sinne blant de nå godt voksne menneskene (Reidar Ingebrigtsen, 05.02.19, Folkebladet)

Fokuserer på kvinnene (Johanne P. Elvestad, 27.11.18, Framtid i Nord)

Håper Sannhetskommisjonen leser boka (Anne Mari Rahkonen Berg, 20.11.18, NRK Kvensk)

Ungene led fælt på skolen (Arne Hauge, Ruijan Kaiku, 27.11.18)

ISBN:978 8282-6330-9-3. ČálliidLágádus, 2018. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og  adlibris)

Kathrine Nedrejord: Forvandlinga

forvandlingaForvandlinga er Katrine Nedrejords fjerde roman og
handler om å vende tilbake til hverdagen etter en overfallsvoldtekt. Romanen er basert på egne opplevelser.

Forlaget skriver:
K. er en ung, norsk forfatter bosatt i Paris. Etter overfallet tilbringer hun noen måneder i Oslo, omgitt av nære venner og familie, før hun returnerer til Paris og forsøker å leve normalt.
K. har ofte valgt annerledes, drevet av åpenhet og eventyrlyst. Hun har reist mye aleine, møtt nye mennesker, lært seg språk. Hun tenker på livet sitt på samme måte som fortellingene hun skriver: Det er hun selv som driver hendelsene framover og gir mening til det som skjer. Men det brutale overfallet er en hendelse hun ikke selv har valgt, det skriver henne inn i en historie hun ikke ønsker å være en del av, i et språk hun ikke ønsker å bruke.
På en rå og inntrengende måte forteller Forvandlingaom en rystende erfaring, samtidig som den trekker opp overraskende forbindelseslinjer til byråkrati, språk og diktning. Det er en formfullendtroman, skrevet med klokskap og varme.

Ble voldtatt – tar tilbake makten med ny bok (Mette Ballovarra, Anders Nils Gaup, 14.09.18, NRK Sápmi)

Kall ein spade for ein spade. Eit offer er eit offer, ikkje ein utsett (Andrea Rygg Nøttveit, 18.09.18, Framtida)

ISBN:  978-82-495-1969-9. Oktober, 2018. 255 s. Innb. 379.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)