Sara K. Hætta: Čuoldin – samisk grindveving

En samling av vevmønstre der målet er å formidle tradisjonell kunnskap om veving og dokumentere en unik samling av ulike vevmønstre. Boka beskriver materialvalg, utstyr og arbeidsmetode fra start til ferdig produkt, og har boka rundt 1 100 forskjellige mønstre fra Kautokeino-området.

Forfatteren, Sara K. Hætta, er snart 92 år gammel, og har gjennom et langt liv tegnet opp og samlet mønstre og skrevet manus med tanke på å bevare denne verdifulle tradisjonskunnskapen for fremtiden.

Minsttarčoakkáldat ja duodjefágagirji man ulbmil lea čilget árbevirolaš čuoldima ja dokumenteret čuolddaminstariid. Girji čilge ávdnasiid, veahkkeneavvuid ja bargovuogi álggu rájes gárvves čuoldaga rádjái, ja girjái leat čohkkejuvvon birrasiid 1 100 iešguđetlágan sárgojuvvon čuolddaminstara Guovdageainnu guovllus.

Girječálli Sara K. Hætta lea fargga 92 jagi boaris, ja lea guhkes eallima čađa sárgon ja čohkken minstariid ja čállán giehtačállosa dainna ulbmiliin ahte seailluhit dán divrras árbemáhtu boahtteáigái.

ISBN: 978-82-998828-1-1.  Guldal Rec, 2016. 263 s. Innb. 399.-

Erik Schytte Blix: Samiske stedsnavn i Kåfjord i Troms/Sámi báikenamat Gáivuotna Romssas (2. bind)

Samiske stedsnavn i Kåfjord Nyutgivelse av det samiske stedsnavnmaterialet innsamlet av Erik Schytte Blix (1921-1983) når han var prest i Kåfjord fra 1951 til 1956. Han brukte en stor del av sin fritid her på å samle inn samiske stedsnavn i kommunen.
Torleif Lyngstad har bearbeidet listene som Kåfjord kommune nå har gitt ut. Han har også skrevet en innledning om Erik Schytte Blix og hans stedsnavnlister for Kåfjord.
Listene er trykket i 2 bind – et bind med alfabetiske lister (sortert for hver bygd) og et bind med usorterte lister. Norsk og nordsamisk tekst.
Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune, 2017. 2 bind. Heftet. 300.- Listene selges av Kåfjord bibliotek

Odd Mathis Hætta: Samer og samiske forhold i navn og tall

samer og samiske forholdOdd Mathis Hætta har lagd dette leksikonet tilegnet unyttig kunnskap, som han selv sier. Boka er et referanseverk inndelt i 33 deler fordelt på 4 avdelinger. Faktaopplysningene er ájourført fram til februar 2017.
Den første avdelingen omhandler heder og ære, fortjenestemedaljer, vinner av Sámi Grand Prix og reinkappkjøring, Cd’er med samisk musikk, Beaivvaš sine forestillinger og frimerker med samisk motiver.
Den andre avdelingen handler om samiske hovedorganisasjoner, om sametingene i Norge, Sverige og Finland, og en analyse av Samefolkets sang.
Tredje avdeling handler om samisk utdanning og forskning om samiske forhold, om samisk presse og andre medier, om den tidlige litteraturen på samisk og presentasjon av gamle skrifter om samene.
Siste avdeling  er viet Barentsregionen, Nordkalotten og Sametingets språkforvaltningskommuner i Finnmark.
ISBN: 978-82-690678-1-1. Susannefoto AS, 2017. 351 s. Heftet. 349.- (kan kjøpes bl.a. gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Samiske tall forteller 9 – kommentert samisk statistikk 2016/Sámi logut muitalit 9 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2016

Ssamiske-tall-forteller-9amiske tall forteller 9 inneholder artikler som handler om ulike sider ved oppvekstvilkårene for barn og unge i samiske områder. Boka har også med en presentasjon av Paul Inge Severide av tall fra Statistisk sentralbyrå som viser trender i samisk samfunnsutvikling på forskjellige områder.
Kolbjørn Rafoss og Kjell Hines: Bruk av fritidsarenaer og deltakelse i fritidsaktiviteter blant samisk- og norsktalende ungdom i Finnmark
Dag Broch: Den samiske kulturskolen
Bente Ovedie Skogvang: Festivaler med samisk innhold
Kevin Johansen: Samisk lærertetthet
Torkel Rasmussen: Samiske medier for barn og ungdom
Ketil Lennert Hansen: Selvopplevd diskriminering av samer i Norge
Elektronisk tilgang: http://www.sametinget.no/Dokumenter
ISBN: 978-82-7367-043-4. Sámi allaskuvla, 2016. 171 s./180 s. Heftet.

Samiska rötter – släktforska i svenska Sápmi

samiska-rotter
Håndboken Samiska rötter er laget for å gjøre det enklere å slektsforske på samiske røtter i Sverige. Håndboken er en guide til forskjellige kildematerialer og gir også kunnskap om samisk kultur, historie og samfunn. Disse kunnskapene er viktige når de forskjellige kildematerialer skal tolkes og forstås ut fra et samisk perspektiv.
I 10 tematiske kapittel tilbys slektsforskeren grunnleggende innsikt og veiledning for å nærme seg og forstå sin samiske slektshistorie. Svensk tekst.
Ny bok lanseras på Släktforskardagarna: Ska göra det enklare att forska på samiska rötter (17.08.16)
ISBN: 9789188341037. CEDAR & Vaartoe, 2016. 135 s. 255 SEK (kan kjøpes gjennom rötterbokhandeln)

Odd Mathis Hætta: Samebygder på Finnmarksvidda. 2 bind

samebygder-pa-finnmarksvidda
Odd Mathis Hætta har gitt ut et tobindsverk om samebygder på Finnmarksvidda. Bøkene er et referanseverk for natur, bosetting og kultur på vidda.
Bind 1: Samebygder på Finnmarksvidda – natur, bosetting og kultur sett i et økologisk perspektiv gir en oversikt over naturgrunnlaget på vidda med vekt på oversikter over geologi, landskapsformer, klima, vegetasjonssoner -og typer, plante og dyreliv. Del II av bindet gir en oversikt over gård, hus og folk og viser hvordan et bygdesamfunn på et av landets kaldeste steder kunne eksistere og utvikle seg, og hvordan man kunne utnytte begrensede naturressurser.
Bind 2: Samebygder på Finnmarksvidda 2 – materiell og immateriell kultur sett i et økologisk perspektiv viser hvordan bygdenes innbyggere taklet og utnyttet ressursene i et økologisk perspektiv. I del III er det lagt vekt på aktiviteter for å skaffe mat, brensel og forråd i et selvforsyningssamfunn og utnyttingen av ressurser med sikte på å bedre økonomien gjennom varebytte og handel.Del IV omhandler tradisjoner, skikker, slektskapsforhold, relasjoner mellom folk som fadderskap og gjensidig tjenesteyting, religion og folketro.
Bind 1: ISBN: 978-82-690262-0-7. Eget forl., 2016. 305 s. Heftet. 289.-
Bind 2: ISBN: 978-82-690262-1-4. Eget forl., 2016 325 s. Heftet. 289.-
Bøkene kan  bestilles fra Lindbak Finnmark avd. Kautokeino: post.finnmark@lindbak.no

Gun Margret Utsi: Nïestesjidh – Niesteboazu – Tradisjonell reinslakt på Helgeland

nieste_omslag.jpgNyutgivlelse av  Nïestesjidh – Niesteboazu – Tradisjonell reinslakt på Helgeland (2010). I den nye utgaven er nordsamisk kommet til i tillegg tilsørsamisk og nordsamisk. Her kan vi lære hvordan vi slakter og parterer reinskrotten samtidig som vi lærer de tallrike samiske begrepene knyttet til reinsdyret. Dessuten kan du nå sammenligne de sørsamiske og nordsamiske benevnelsene.

Dá de lea ođasmahtton girji, mii 2010s ilmmai máttasámegillii ja dárogillii. Ođđa girjái leat lasihan davvisámegiela.
Girji oahpaha mo njuovvat ja rihttet bohccogoruha, dan seammás go oahpaha bohccogoruha eatnat sámegielat doahpagiid. Dasto sáhtát maiddái buohtastahttit máttasámi ja davvisámi bohccogoruha namahusaid.

ISBN: 978-82-8263-196-9. ČálliidLágádus, 2016. 80 s. Innb. 270.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen), Gavpi og Adlibris blant andre)

Samernas Utbildningscentrum: Lulesamisk-svensk ordbok

iPhone Screenshot 1Den lulesamiska ordboken
Olavi Korhonen är profes­sor emeritus i samiska vid Umeå universitet och tog på 70-talet fram en lulesamisk ordbok, som är grunden till den revide­rade ordbok som nu tagits fram.
En arbets­version av ordboken togs fram under åren 2004-2006 och var klar våren 2006. År 2008 inleddes projekt för färdig­stäl­lande av arbets­versionen till en ordbok. Den lulesamiska-svenska delen av ordboken lanserades som en ordboksapp under våren 2015. Olavi Korhonen har genom­fört det slutliga arbetet kring ordboken.
Ap­pen ges ut av Sámij åhpadusguovdásj i samarbete med Samiskt språk­cent­rum. Sámij åhpadusguovdásj vill tacka författaren samt alla bi­dragsgivare och korrekturläsare som möjlig­gjort att denna ordbok kunnat tillgängliggör­as som en app i smartphones och surfplattor.
Ap­pen innehål­ler, ordbok från lulesamiska till svenska.
Ap­pen går att använda utan internetuppkopp­ling.
Appen finns att hämta på App Store

Tove Irene Slaastad: Samisk statistikk 2016/Sámi statistihkka 2016

samisk statistikk 2016Samisk statistikk 2016 presenterer statistikk med relevans for samiske samfunnsforhold i Norge. Statistikken har i hovedsak en geografisk tilnærming, med vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Grunnen til dette er at det ikke finnes noe datagrunnlag for å lage individbasert statistikk om personer med samisk-etnisk tilhørighet, fordi det ikke registreres informasjon om etnisk tilhørighet for personer bosatt i Norge.
Publikasjonen inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst.
Statistikken ble første gang gitt ut i 2006 og kommer ut hvert annet år.
Elektronisk versjon: Samisk statistikk 2016/Sámi statistihkka 2016 (PDF)
ISSN: 1892-7513. ISBN: 978-82-537-9296-5 (trykt versjon)/978-82-537-9297-2 (elektronisk versjon). Statistisk sentralbyrå, 2016. 150 s.

Marit Mikkelsdatter Eira Murud: Året i Sápmi – Samisk tradisjonell livberging

aaret_i_sapmiNorsk oversettelse av  boka Jahki Sámis – luondduolbmo birgen (2012) som forteller om hvordan samene har utnyttet naturressursene i sine områder. Boken er basert på erfaringskunnskap fra det nordligste Sápmi.
Her er merkedager og tegn knyttet til myter, mye om naturens og dyrenes tilstand etter årstidene, og om hvilke ressurser en hadde tilgang til og hvordan disse ressursene har blitt utnyttet. Selv i de karrige områdene i nord har samene funnet vekster som kan brukes til mat og vekster som er ment å ha medisinsk effekt. Merkedager og særlig værtegn er interessant lesning. I dag mener vi at disse ikke er til å stole, da klimaendringene har innvirkning på naturen og menneskene som er avhengig av den.
ISBN: 978-82-8263-170-9. ČálliidLágádus, 2015. 151 s. Innb. 250.-