Kaare Vennerød: Du sámi muitalus

Nordsamisk oversettelse av Kaare Vennerøds  «Den samiske fortellingen» (2018).

Boken forsøker å gi leseren en annen forståelse av samenes situasjon og utfordringer i Norge. Gjennom variasjoner i den litterære fremstillingen viser forfatteren samenes virkelighet sett både innenfra og utenfra. Vi får oppleve poesi, reiseskildring, byråkratisk kansellispråk og enkle, ganske autentiske dialoger, som berører alt fra samene som helt vanlige, moderne mennesker til samefolkets rolle som vårt viktige arvesølv. Den samiske og norske versjonen er layoutmessig helt parallelle, og egner seg derfor i språkundervisning.

Oversatt til nordsamisk av Inger Máret Ánne Eira.

ISBN: 9788269126518. Kaare Vennerød, 2018. 237 s. Innb. 395.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Jean-Pierre Liégeois: Sápmi 1969-2019 – ovttas Iskkon Máhte Ásllahin/i samarbeid med Aslak Johansen Eira

Denne boka er  resultatet av et møte som fant sted på slutten av 1960-tallet mellom en ung reindriftssame og en fransk student. Femti år senere møttes de igjen for å utveksle synspunkter på situasjonen i Sápmi.

Begge har de et ønske om å bringe kunnskap om samefolket ut til et større publikum av unge og mindre unge i mange land, samer og ikke-samer, ved bruk av foto. Disse forevigede øyeblikkene bidrar til å reflektere over det foranderlige og det uforanderlige ved mennesker, ved aktiviteter, ved steder. I en tid da alt alltid skal gå fortere, ansporer fotografiet til ettertanke. I en tid da alt er flyktig, bidrar det til stabilitet.

Tekst på nordsamisk og norsk.

Dat lea boađus deaivvadeamis mii dáhpáhuvai 1960-logu loahpa geahčen, gaskkal nuorra boazosápmelačča ja fránskalaš studeantta. Vihttalogi jagi maŋŋil deaivvadeigga fas lonohallat oaiviliid das movt dilli Sámis lea.

Goappašagain leat sávaldat doalvut dieđuid govaiguin sápmelaččaid birra stuorát joavkkuide, nuorra ja ii nu nuorra olbmuide ollu riikkain, sápmelaččaide ja daidda geat eai leat sápmelaččat.

Dát darvehuvvon bottožat dolvot jurdagiid dasa mii rievdá ja mii lea rievddakeahttá olbmuin, doaimmain, báikkiin. Áiggis, go buot lea nohkkivaš, buktá dát stáđisvuođa.

ISBN: 978-82-8263-332-1. ČálliidLágádus, 2019. 200 s. Innb. 345.-

Lars Hætta, Anders Bær: Erindringer – samiske beretninger om Kautokeino-opprørets bakgrunn, etikk og moral

Unikt bokverk om bakgrunnen for Kautokeino-opprøret med de første tekstene skrevet på nordsamisk

Tekstene av Lars Jacobsen Hætta (1834–1896) og Anders Pedersen Bær (1825–1882) er de eldste tekstene vi har på nordsamisk, skrevet av samer. Sammen med Jens A. Friis var Hætta og Bær med på å etablere det nordsamiske skriftspråket.

De satt begge med livstidsdom på Akershus festning på grunn av sin deltagelse i Kautokeino-opprøret i 1852. I disse tekstene gir de sine refleksjoner rundt reindriftssamenes liv og levnet, religiøs tro og møtet med norske og finske myndighetspersoner. Deres erindringer har gjort det mulig å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i en tid uten tilsvarende kilder. Det skriftlige materialet gir dessuten en unik språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket på denne tiden.

Foruten Hættas og Bærs tekster inneholder boka også tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Ivar Bjørklund fra UiT Norges arktiske universitet og Nils Oskal og Johanna Johansen Ijäs, begge fra Samisk høgskole i Kautokeino.

Originaltekstene er oversatt fra samisk til norsk av Harald O. Lindbach.

ISBN: 9788281043466. Orkana Akademisk, 2019. 253 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Lars Hætta ja Anders Bær: Muitalusat

Lars Hætta og Anders Bær var sammen med Jens A. Friis med på å etablere det nordsamiske skriftspråket. Deres tekster er de eldste bevarte tekstene skrevet av samer på nordsamisk.

De satt begge på Akershus festning med livstidsdom etter Kautokeino-opprøret i 1852, og i tekstene sine reflekterer de over reindriftssamenes liv, religiøs tro, og møtet med norske og finske myndigheter. Dette er unike og viktige kilder for å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i denne tidsperioden og gir også en språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket.

I tillegg til Hetta og Bærs tekster inneholder boka tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Nils Oskal, Ivar Bjørklund og Johanna Johansen Ijäs.
Jáhkoš Lásse (Lars Jacobsen Hætta, 1834–1896) ja Máiza-Bier Ánte (Anders Pedersen Bær, 1825–1882) muitaleaba dán girjjis Guovdageainnu dilálašvuođa birra ovdal moriidusa ja morráneami vuolde. Soai čálliba boazosápmelaččaid eallima ja oskku birra ja sin deaivvademiid birra Norgga ja Suoma eiseválddiiguin ovdal stuimmiid 1852:s.

Hætta ja Bæra giehtačállosat leat boarráseamos teavsttat maid davvisámegielagat leat čállán. Soai leigga ovttas Jens A. Friisain ásaheame davvisámi čállingiela. Giehtačállosat leat dán girjái transkriberejuvvon ođđasis, ja girjjis leat maid kapihttalat mat eai leat ovdal almmuhuvvon sámegillii.

Sudno čállosat leat dahkan vejolažžan guorahallat boazosápmelaččaid jurddašanmálle, eallinvuogi ja giela dán áiggis goas eai gávdno eará sullasaš gáldut. Girjjis leat golbma artihkkala mat meannudit dáid áššiid. Artihkkaliid leat čállán Ivar Bjørklund, UiT Norgga árktalaš universitehtas ja Nils Oskal ja Johanna Johansen Ijäs, Sámi allaskuvllas.

ISBN: 9788281043886. Orkana Akademisk, 2019. 269 s. Innb. 399.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, haugenbok og adlibris blant andre)

Isak Saba: Optegnelser – Isak Sabas folkeminnesamling/Čállosat – Isak Saba álbmotmuitočoakkáldat

Isak Saba (1875-1921) var lærer, politiker og folkeminnegransker født i Nesseby, Finnmark. Han var den første samiske stortingsrepresentanten og arbeidet hele livet for samenes sak. Saba gjorde en viktig innsats for å bevare og fremme samisk – særlig skoltesamisk – kultur.

Han samlet inn sagn og eventyr i Varanger-området, og i denne boken blir de presentert for første gang for et allment publikum slik han selv skrev dem ned på sine samlerturer. Optegnelserer en parallellutgave med både norsk og samisk tekst, i den språkform fortellingene ble overlevert Saba tidlig på 1900-tallet og oversatt av ham selv. Innledning av Line Esborg, Norsk Folkeminnesamling, Universitetet i Oslo. Etterord av Marko Jouste, Markus Juutinen og Miika Lehtinen, Oulu universitet, Finland.

Isak Saba (1875–1921) lei oahpaheaddji, politihkkár ja álbmotmuitobargi. Son lei riegádan Unjárggas, Finnmárkkus. Son lei vuosttaš sápmelaš, guhte válljejuvvui Stuorradiggái ja barggai olles eallinagi buoridit sámiid dili.
Saba áŋgirušai nannet ja ovddidit sámegiela – erenomážit nuortalašgiela – ja -kultuvrra. Son čohkkii muitalusaid ja máidnasiid Várjjagis. Dán girjjis dát muitalusat ja máidnasat maid son čohkkii ja čálii, almmustuvvojit almmolaččat vuosttaš geardde.
Čállosat lea guovttegielat gáldoalmmuheapmi, maid Norsk folkeminnelag ovttas Isak Saba Guovddážiin Unjárggas, Sámi arkiiva Guovdageainnus ja Norsk Folkeminnesamling Oslos leat almmuhan. Kulturhistorihkkár Line Esborg lea čállán álggahusa čoakkaldahkii ja redigeren girjji.

ISBN:9788230402207. Scandinavian Academic Press, 2019. 301 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok blant andre)

Jan-Erik Lundström: Faamoe – Tomas Colbengtson

Faamoe – som betyr kraft/styrke – er den første kunstboken utgitt på sørsamisk – om og med den sørsamiske kunstneren Tomas Colbengtson. Boka har også tekst på svensk og engelsk. Teksten har et særpreget billedspråk som tar utgangspunkt i sørsamisk og samisk historie, og et tapt morsmål skrevet av Jan-Erik Lundström och förord av Tomas Colbengtson. Per Martin Israelsson har oversatt til sørsamisk.

 

Faamoe är titeln på den första konstboken på sydsamiska och den första boken om en sydsamisk konstnär. Boken är en monografi med språk som nav, om och med den sydsamiska konstnären Tomas Colbengtson. Titelordet Faamoe är ett sydsamiskt ord, som till svenska översätts med styrka, kraft, stolthet eller uthållighet.

ISBN 978-91-985130-0-4. Gaaltije, 2019. 149 s. Innb. 250.- (kan kjøpes gjennom Saemien sijte)

Outi Piski – Čuolmmadit

Bok som viser fram den samiske kunstneren Outi Pieskis verk vist i utstillingen Čuolmmadit. Pieski mottok nylig en pris fra the Fine Arts Academy of Finland.

Boka inneholder forord skrevet av Pilvi Kalhama og Antti Linnovaara, og tre artikler om Pieski og hennes kunst skrevet av Milja Limatainen, Jan-Erik Lundström og Gunvor Guttorm. Artiklene har paralelltekst på engelsk og nordsamisk.

This publication presents the work of Outi Pieski, a recipient of the Fine Arts Academy of Finland Award, and her exhibition Cuolmmadit shown at EMMA in autumn 2018.

The title of the exhibition, Cuolmmadit, is in the Northern Sami language and means ‘to tie many knots’. It is a reference to the techniques of Sami handicraft, which the artist uses in many of her works.

Outi Pieski: «In Sami culture, which has no written history, one knowledge is preserved in handicraft, among other things, and its research and re-interpretation are vital to the preservation of the culture.»

ISBN: 978-952-5509-64-9. EMMA, 2018. 119 s. Innb. 459.- (kan kjøpes gjennom adlibris.com)

Kulturen som pasient : uvanlige møter for vanlige folk

«Kulturen som pasient» tar for seg livssituasjoner som preges av tap. Den tematiserer direkte og indirekte sammenhengen mellom livsvilkår og helse. Mange av kapitlene retter seg mot helsefaglige utfordringer i flerkulturelle samfunn.

Psykiatriens møte med folkelig sykdomsforståelse er et av temaene. Helsetjenesten er opptatt av samfunnsforhold som påvirker folks livskvalitet. Men den er selv en faktor som påvirker folks helse negativt hvis den mangler blikk for pasientenes livssituasjon. Boka argumenterer på behovet for en helsetjeneste som er på høyde med pasientenes kulturelle bakgrunn. Den har sin faglige orientering i pedagogikk, psykologi, medisin, etnografi og medisinsk antropologi.

Bidragene baserer seg på feltstudier blant nenetsere og evenere i Russland, samer og kvener i Norge, tyske migranter i Chile og alminnelige utfordringer i fag og institusjoner. Boka er resultat av et samarbeid mellom forskningsgruppa Pedagogisk antropologi ved UiT Norges arktiske universitet og Scott Polar Research Institute ved University of Cambridge.

Jens-Ivar Nergård og Piers Vitebsky er redaktører.

ISBN: 9788215029023. Universitetsforlaget, 2019. 181 s. Heftet. 329.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Øyvind Ravna: Same- og reindriftsrett

Same- og reindriftsrett tar for seg rettsreglene for samisk reindrift i Norge, som både omfatter ulovfestede regler utviklet gjennom samiske sedvaner og alders tids bruk, og lover gitt av Stortinget for å regulere reindriften internt og overfor andre interesser.

Boka behandler reglene om hevd og alders tids bruk – særlig med hensyn til de tilpasninger som må gjøres når det skal tas stilling til rettsforhold der bruken er forankret i samiske tradisjoner.

Den dekker også tilgrensende emner innen sameretten, slik som retten til naturressurser og «land og vann», da særlig med henblikk på de samiske områdene i Finnmark og rettskartleggingen der. Boka tar også for seg rettskilder og metodiske spørsmål som er spesielle for same- og reindriftsretten. Dessuten gjennomgås lovforslag fremmet for å ivareta samisk kultur sør for Finnmark, innbefattet de seineste forslagene fra 2018.

I tillegg gir boka en rettshistorisk gjennomgang som bidrar til å belyse hvorfor samene er urfolk i Norge. Her gjennomgås fornorskningsperioden, «læren om statens grunn» og revitaliseringen etter andre verdenskrig. Internasjonal urfolksrett, særlig regler som ivaretar urfolks kultur, næringer og naturressurser – herunder vern mot inngrep – blir også presentert.

ISBN: 9788205509535. Gyldendal, 2019. 550 s. Innb. 599.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og bokkilden blant andre)

Aage Solbakk: Sámegiella áiggiid čađa – sámi callingiela 400 jagi historja

Det er i år 400 år siden den første samiske teksten ble trykt i Sverige i 1619. Den var på lulesamisk og ble utgitt av presten Nicolaus Andreæ eller Nils Anderson  “ABC Book på Lappesko Tungemål”. Det var en stor begivenhet den gang.

I 2019 har FN valgt å sette fokus på  urfolkspråkene. Det er en fin anledning å gi ut denne boka om samisk skrifspråks historie og hedre de som gjennom århundrene har bidratt til å bevare og fremme samisk skriftspråk.

Teksten er skrevet på nordsamisk.

Lea 400 jagi áigi go vuosttas sámegiel girji prentejuv­vui, áppes- ja meassogirji bihtán- (lulli)sámegillii 1619. Dat lei stuorra dáhpáhus dalle.

Jahki 2019 lea eamiálbmogiid giellajahki. Danne sámi čállingiela historjjá girji heive ávvugirjin gudnejahttit buohkaid geat máŋggaid čuđiid jagiid leat rahčan áimmahuššat sámegiela ja ovddidit sámegiela čállin­vugiid. Gudni lehkos sidjiide!

ISBN: 978-82-8263-328-4. ČálliidLágádus, 2019. 128 s. Innb. 250.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)