Kárášjoga jahkegirji/Karasjok årbok 2021

13. utgave av Karasjok årbok er gitt ut.

Denne inneholder artikler på nordsamisk og norsk. Blant annet om neste år feiring av samenes aller første kulturinstitusjon i Norge, De samiske samlinger som blir 50 år. Her er også pastor Helge Mæhlums rikt illustrerte reiseskildring oppetter Anárjokdalen i 1954 og Else Marie Isaksens fortelling om det å vokse opp i Karasjok-samfunnet som hørselshemmet.

Mange spennende beretninger (Stein Torger Svala, Ságat, 10.12.21)

ISSN: 0803-785X. Sámiid vuorká-dávviriid musea- ja historjásearvi Kárášjogas, 2021. 200.- Kan kjøpes gjennom Gavpi

Monica Grini: Samisk kunst og norsk kunsthistorie – delvise forbindelser

Hvordan er samisk kunst fremstilt i norsk kunsthistorie? Så enkelt og så komplekst er spørsmålet som driver denne boken frem. Utgangspunktet er en nysgjerrighet omkring hvordan samisk transnasjonalstatelighet slår ut i kunsthistorien; et spørsmål som ikke tidligere har blitt fremhevet som eksplisitt innfallsvinkel i undersøkelser av samisk kunst.

Begrepet “norsk kunst” virker å være vokst frem parallelt med nasjonsbygging og etableringen av et kunsthistoriefag i Norge. Hvilken plass fikk samiske emner, praksiser, gjenstander og aktører i denne begreps- og institusjonsbyggingen? Hvordan bidro kunsthistoriefaget i skapelsen av “samisk kunst”, slik formasjonen etter hvert materialiserte seg institusjonelt og diskursivt? Slike spørsmål er beveggrunn for undersøkelsen.

At boken ender i det globale, også når nasjonale perspektiv undersøkes, er illustrerende for samiske forholds ambivalente plass i norsk kunsthistorie: Samisk kunst beveger seg stadig i andre kretsløp enn mye av den øvrige kunsten som behandles i denne historien.

Dette er en av svært få historiografiske analyser av kunsthistoriefaget i Norge, og den eneste med samisk historiografi som omdreiningspunkt.

Boken er basert på Monica Grinis doktoravhandling: Samisk kunst i norsk kunsthistorie: historiografiske riss (UiT Munin, 2016)

Ny bok om samisk konst i förhållande till norskt nationsbygge (01.11.21, Stockholm Universitiy Press Blog).

ISBN: 9789176351550. Stockholm University Press, 2021. 284 s. Heftet. 351.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen ) /

Boka kan også lastes ned gratis på: https://www.stockholmuniversitypress.se/site/books/m/10.16993/bbm/

Kathrine Nedrejord: Flukta til Finnmark – 1800-talet

I siste halvdel av 1800-talet var det fleire uår i Finland, og mange menneske måtte flykte over grensa til Noreg. Dei busette seg hovudsakeleg i Troms og Finnmark.

Forfattaren sin tippoldefar, Isak Martimo Gaski, vart sett bort til ein samisk familie i Tana-området da han var åtte år gamal. Etter at mor til vesle Isak døydde, vart faren tvinga til å gi bort ungane til ulike familiar i Noreg.

Isak vaks opp i ein kultur som var heilt ukjend for han. Nettopp skjebnen til dei finske barna og ungdommane som vart rivne opp med rota, er noko forfattaren tar for seg i boka.

I Samlaget sin serie KRISETID tek nokre av våre fremste fagfolk for seg ulike historiske kriser i verda.

Finnes også som e-bok.

ISBN: 978-82-340-0637-1. Samlaget, 2021. 92 s. Heftet. 249.- )kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris )

Anna Fiske: Guktie maanam darjodh?

Anna Fiskes Hvordan lager man en baby? (2019) i sørsamisk oversettelse.

Mange barn lurer på hvordan babyen kommer inn i mammas mage, hvem som kan lage en baby, og hvordan det egentlig gjøres. Gjennom lekne og fargerike illustrasjoner viser bilder og tekst helt konkret hvordan man lager en baby, enten det er på den «tradisjonelle» måten eller ved hjelp av prøverør. Boka ufarliggjør et evig aktuelt tema, og gir et utgangspunkt for videre diskusjon.

Oversatt til sørsamisk  av Sara Marja Magga. Sakprosa for aldersgruppen 3-9 år.

Datne aaj onne maana, maanetje, orreme.Gaajhkh almetjh leah maanetjh orreme. Men, guktie maanetjem darjodh?

ISBN: 978-82-8263-473-1. ČálliidLagadus, 2021. 78 s. Innb. 299.-

Anna Fiske: Mo máná ráhkadit?

Anna Fiskes Hvordan lager man en baby? (2019) i nordsamisk oversettelse.

Mange barn lurer på hvordan babyen kommer inn i mammas mage, hvem som kan lage en baby, og hvordan det egentlig gjøres. Gjennom lekne og fargerike illustrasjoner viser bilder og tekst helt konkret hvordan man lager en baby, enten det er på den «tradisjonelle» måten eller ved hjelp av prøverør. Boka ufarliggjør et evig aktuelt tema, og gir et utgangspunkt for videre diskusjon.

Oversatt til nordsamisk av Liv Tone Boine. Sakprosa for aldersgruppen 3-9 år.

Mo máná ráhkadit? Girječálli čalmmustahttá gažaldagaid maid buot mánát imaštallet: Mo šaddá mánná eatni čoavjái? Gii sáhttá máná ráhkadit, ja mo dát aitto dáhkko?Ealas ja ivdnás govaid bokte čájeha Fiske juste  mo máná ráhkadit, leaš dal árbevirolaš vugiin dahje koanstavugiin. Girji addá áigeguovdilis fáddái buori liibba váhnemiidda ja mánáide vuogas vuođu viidát ságastallamii.
ISBN: 978-82-8263-432-9. ČálliidLágádus, 2021. 78 s. Innb. 299.-

Ella Marie Hætta Isaksen: Derfor må du vite at jeg er same

Ella Marie Hætta Isaksen  er fra Tana og vokalist i bandet ISÁK. Hun har nå gitt ut bok med Randi Helene Svendsen som medforfatter.

I oppveksten tok Ella Marie Hætta Isaksen den samiske stoltheten sin som en selvfølge, men etter hvert opplevde hun at den slett ikke var like selvsagt for alle andre, og at den til og med kunne provosere enkelte. Gjennom å utforske sin egen historie fant hun ut at hennes nærmeste familie har kjent fornorskingen, skam og tap av identitet på kroppen. Og at hun selv var i ferd med å gjøre noen av de samme erfaringene.

Over natten fikk Ella Marie rollen som ambassadør for den samiske befolkningen da hun trollbandt publikum under NRKs Stjernekamp med bygda Mázes joik. Historiene publikum fortalte henne i etterkant, om hvordan det gjennom generasjoner har vært å vokse opp som same, ble nesten for mye å bære for 20-åringen. Men hun forsto at ved å fortelle om seg selv, forteller hun samtidig om dem – om motgang, skam og kamp, men også om samhold, glede, stolthet og håp. Og at hun selv er del av en ny bevegelse unge samer som kan forme en bedre fremtid.

Ella Marie og ISÁK har også nylig gitt ut nytt album: Roasut (Spotify).

Anmeldelse: Eit kraftfullt svar på spørsmål du kanskje ikkje har kome på å stille (Marta Norheim, NRK 13.10.21)

Er også utgitt som e-bok: https://www.cappelendamm.no/_derfor-ma-du-vite-at-jeg-er-same-ella-marie-hatta-isaksen-randi-helene-svendsen-9788202659738

ISBN: 978-82-02-65972-1. Cappelen Damm, 2021. 204 s. Innb. 379.- kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, Adlibris og haugebok blant andre)

Ellen Anne Gaup: Miesážis rávis boazun – bohcco eallingeardi

Hva spiser reinen? Hvorfor har noen rein horn, mens andre ikke har?

I boka følges en hvit reinkalv gjennom det første leveåret: hva den opplever og hva den driver på med, hvor den holder til, hva den spiser etc. Boka er ei helillustrert bildebok med lettlest tekst, med en oppsummerende faktatekst og ordforklaringer.

Fagbok om rein som bildebok for barn i alderen 4-9 år. Nordsamisk tekst. Illustrert av Malle Remmel.

Maid borrá boazu? Manne leat muhtun bohccuin čoarvvit ja earáin eai?

Dán fágagirjjis mii čuovvut gabbamiesáža vuosttaš eallinjagis: maid dat vásiha ja bargá, gos eallá, maid borrá jna. Girji lea ollislaččat govvagirjin oktan teavsttain mas lea čoahkkáigessojuvvon faktateaksta ja sátnečilgehusat.

ISBN: 978-82-329-0298-9. Davvi girji, 2021. 56 s. Innb. 249.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og Gavpi blant andre)

Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie fra 1945 til 2000

3 bind av Odd Mathis Hætta sitt verk om Samisk kultur og historie.

Boka begynner med gjenreisning og oppbygging av samfunnet. En utilsiktet konsekvens av krigen var at fornorskningen stoppet opp pga. kun noen få måneders skolegang. Etter krigen oppsto et «mildere klima» med nytt syn på samene, men det tok lang tid før samisk kultur og språk ble styrket.

Det viktigste skjedde fra midten av 1970-tallet da det vokste fram en samisk kulturreisning. Samepolitikken ble satt under lupen med debatter og omtaler i medier. Fra 1970-tallet kom flere samiskspråklige bøker og samisk musikk. Senere – fra 1979 – er tiden viet kampen om utbygging av Altaelva.

Flere regjeringsoppnevnte utvalg utreder samiske rettigheter og forhold. Sameparlamentet i Finland (1973), Sametinget i Norge (1989) og i Sverige (1993).

ISBN: 978-82-690262-5-2. Odd Mathis Hætta, 2021. 281 s. Heftet. 279.- (Kan kjøpes gjennom Davvi girji og Biblioteksentralen)

Lilian Urheim: Sliehppá – julevsáme gápptáj

Boka gir innblikk i hvordan tradisjonell lulesamisk kvinne- og mannsbarmklede har endret seg, men samtidig bevart det grunnleggende, og om materialvalg, mønsterlaging og sying steg-for-steg.

For elever på videregåendetrinn, men passer også for andre som er interessert i å lære å sy en tradisjonell lulesamisk barmklede.

Lulesamisk tekst.

Sliehppá l ájgij tjadá rievddam, valla hábme l huoman bissum. Dålen gávnnujin duola degu ållu álkkes sliehpá, jur tydjas goarodum ja hervaj dagá. Duodjegirjen åhpa binnáv nissun- ja álmåj sliehpá birra, man ålov ábnnasijs galga, gåktu skándav hiebadit, vadjat ja goarrot, ja dadnit.

Sliehppá duodjegirje l vuostatjin dunji gut la duodjeåhpadusán joarkkaskåvlån, valla aj hiehpá iehtjádijda gudi berusti ja sihti julevsámij árbbedábálásj sliehpáv goarrot.

ISBN: 978-82-329-0046-6. Davvi girji, 2021. 48 s. Innb. 220.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)