Eeva-Kristiina Harlin & Outi Pieski: Ládjogahpir – Máttaráhkuid gábagahpir/The Ládjogahpir – The Foremothers` Hat of Pride

Boka er laget til utstillingen Rematriation of a Ládjogahpir – Return to Máttaráhkká. Den er del av et kunst- og forskningsprosjekt  hvor kunstneren Outi Pieski og den finske forskeren Eeva-Kristiina Harlin samarbeider om å formidle historien til den samiske kvinnehodeplagget ládjogahpir – eller hornlua som den heter på norsk.

Den grasiøse, majestetiske og iøyefallende hornlua ble brukt av samiske kvinner frem til slutten av 1800-tallet i det området av Sápmi som i dag er Nord-Norge og Finland. Pietistiske læstadianere fordømte denne «unødig» pyntede kvinnelua med sitt «djevelske horn». Lua ble forbudt, glemt og forsvant ut av bruk på slutten av 1800 og 1900-tallet.  Den ble revitalisert og tatt i bruk igjen på 2000-tallet.  Boka forteller historien til ládjogahpir i fortid, nåtid og fremtid; formidlet gjennom tekster, kunstverk, fotografier og andre bilder.

Tekst på nordsamisk og engelsk.

Sámi nissoniid bivnnut ja čalbmáičuohcci gahpir 1700- ja 1800-loguin; gildojuvvon, vajáldahttojuv- von ja jávkan 1800- ja 1900-loguin; ealáskahttojuv- von ja fámuid alde 2000-logus. Dát lea ládjogahpira muitalus, dan historjá, dan máŋga eallima—dološ áiggi, dálá áiggi ja boahtte áiggi; muitaluvvon teavst- tain, dáiddabargguin, foto- ja eará govain.

A popular and arresting Sámi women’s hat in the 18th and 19th centuries; forbidden, forgotten and disappeared in the 19th and 20th centuries, revived and revitalised in the 21st: Here is the story of the ládjo- gahpir, its history, its many lives—past, present, and future; told in texts, art works, photographs, and other images.

ISBN: 978-82-329-0171-5. Davvi girji, 2020. 150 s. Innb. 325.- (kan bestilles gjennom gavpi, adlibris og )

Odd Mathis Hætta: Samisk kultur og historie til 1848

Odd Mathis Hætta har gitt ut bok som gir en bred og grundig framstilling som dokumenterer samisk kultur og historie fra de eldste tider fram til 1848, da Stortinget gjorde det formelle vedtaket om fornorskning. I framstillingen er det lagt spesielt vekt på kulturaspektet og utviklingen av det samiske samfunnet.

Framstillingen starter med den eldste kjente bosetting på Nordkalotten – et område nord for Polarsirkelen. Da den samiske bosetting strekker seg lengre sør for denne grense, handler det også om det sørsamiske området og de østligste samiske samfunn.

Forfatteren kaller boka en studiefakkel fordi den kan leses slik at hvert avsnitt eller kapittel er uavhengig av de andre og derfor kan leses hver for seg. Boka inneholder gamle kilder, illustrasjoner og bilder av gamle gjenstander.

Særlig legger boka vekt på bosettingsmønstre og levemåter. Her finnes beskrivelser av samisk språk, materiale om samisk jakt og fangst, om handel og skattelegging, konflikter, kolonisering, integrering, de tidligste teorier om samenes opphav, raseantropologi, hodeskallemålinger og om den gamle samiske religionen blant annet.

Samekulturen før fornorskninga (Magne Kveseth, UiT, 28.02.20)

ISBN: 978-82-690262-3-8. Odd Mathis Hætta, 2020. 441 s. Heftet. 439.- (Kan bestilles fra Davvi girjiBiblioteksentralen og gavpi)

Nils-Henrik Sikku & Katarina Pirak Sikku: Torvkåtornas torvkåta och renägarinnan från Skåne

Ekteparet Sikku har gitt ut en dypt personlig dokumentarbok med tekst og bilder som skildrer  deres kjærlighet til den samiske byggekunsten og overlevelseskunsten.

I bokas sentrum står familien Walkeapääs fine torvkåte som står ved landets største kunstige fjellsjø ved Sarekmassivet. Familen har vinterbosted i Bårjås/Porjus og deres sommerbeitemarker vest for den oppdemte Store Lule elv. Boka begynner med at Katarina minnes en uvanlig lys torvkåte som hun besøkte en gang i tenårene. Den står ennå i dag.

Vi møter Elisabeth fra Skåne som har giftet seg inn i en stor reindriftsfamilie i en utfordrende tidsperiode. Her formidles fortellinger om reinpest, spanskesyken, nød, død, uforsonlige myndigheter, nomader, fastboende, forbud mot å bygge å bo i egne hus, tvangsforflyttinger og voldsomme vannreguleringer.

Boka skildrer et land som de siste hundre år har gjort nesten alt for å hindre urfolket i nord å leve et godt liv, å eie egen jord, bygge egne hjem, rett til huslån, ta seg god utdanning og ta del i den sosiale velferden på samme vilkår som svensker.

Svensk tekst.

ISBN: 9789198341706. KulaCultura publishing – Sámi girjelágádus, 2020. 128 s. Innb. (kan kjøpes fra adlibris og Ájtte)

Nina E. Eide, Inger Lise Belsvik: Sluemege – vaerien vaajmoe

Sørsamisk oversettelse av Nina E. Eides bok Lemen – fjellets hjerte (2020).

Når det er lemenår myldrer det av illsinte lemen i fjellet. Men plutselig er alle borte, og det kan ta flere år før du ser et lemen igjen. Hvorfor er det slik?

Lemenet er en liten gnager med en stor personlighet, og den har en kjempeviktig rolle i naturen. Fra langt tilbake i tid har det vært lemenår hvert fjerde eller femte år, og løper det rundt millioner av lemen som påvirker landskapet, dyrelivet og plantelivet i fjellet. Men plutselig er de borte alle sammen, og det kan gå flere år før man ser dem igjen. Denne boka er gjennomillustrert og inneholder bilder og fakta om lemen.

Illustrert av Inger Lise Belsvik. For aldersgruppen 6-13 år.

ISBN: 978-82-329-0199-9. Davvi girji, 2020. 52 s. Innb. 249.-

Nina E. Eide, Inger Lise Belsvik: Goddesáhpán – duoddara váibmu

Nordsamisk oversettelse av Nina E. Eides bok Lemen – fjellets hjerte (2020).

Når det er lemenår myldrer det av illsinte lemen i fjellet. Men plutselig er alle borte, og det kan ta flere år før du ser et lemen igjen. Hvorfor er det slik?

Lemenet er en liten gnager med en stor personlighet, og den har en kjempeviktig rolle i naturen. Fra langt tilbake i tid har det vært lemenår hvert fjerde eller femte år, og løper det rundt millioner av lemen som påvirker landskapet, dyrelivet og plantelivet i fjellet. Men plutselig er de borte alle sammen, og det kan gå flere år før man ser dem igjen. Denne boka er gjennomillustrert og inneholder bilder og fakta om lemen.

Illustrert av Inger Lise Belsvik. For aldersgruppen 6-13 år. Oversatt til nordsamisk av Lill Hege Anti.

Háliidat go eanet oahpásmuvvat goddesáhpániin?

Go lea goddesáhpánjahki, de lađaidit bahás goddesáhpánat duoddaris. Muhto báifáhkka jávket ja sáhttet gollat máŋga jagi ovdal go das oainnát goddesáhpána. Manne lea nu?

Dán girjjis mii čuovvut goddesáhpána bárisjagis ja vuollejagis. Oahpat maiddái mo dálkkádatrievdadusat sáhttet jávkadit goddesáhpániid, ja manne goddesáhpán lea nu dehálaš eallimii duoddaris ahte gohčoduvvo duoddara váibmun.

ISBN: 978-82-329-0190-6. Davvi girji, 2020. 52 s. Innb. 249.-

Kåre Sundelin: Samernas och Samelands historia – källforskning 2016–2020

Bok som beskriver Nord-Sverige i middelalderen, da staten og kirka begynte å interessere seg for samene med hensyn til skatt, land og kristning.

Fra 1600-tallet, når koloniseringen av Norrland begynte, kom nybyggerne til å innvirke på samene og det samiske samfunnet. Boka gir innblikk i samenes og nybyggernes livsvilkår fra den tid og fram til i dag med høyesterettsdommen i Girjasmålet.

Kåre Sundelin gått i gjennom ca 12.500 sider med litteratur med tilknytning til samer som finnes. Ut fra det har han silt ut rådata og lagd komprimerte referat.

ISBN: 978-91-86481-05-6. On Line forl.: , 2020. 98 s. Heftet. 220.- boka kan bestilles fra info@onlineforlag.se

Elin Anna Labba: Herrarna satte oss hit – om tvångsförflyttningarna i Sverige

For hundre år siden begynte tvangsforflytningene av reindriftssamer i Sverige. Elin Anna Labba har gitt ut bok som forteller denne historien gjennom de tvangsforflyttede sine øyne. Hun har samlet beretninger, foto, brev og joiketekster. Det er tidsperioden fra 1919, da den nye reinbeitekonvensjonen trådte i kraft, til 1932. Labba følger 8 familier som ble tvunget til å flytte. Boka har svensk tekst.

Bakgrunnen for disse tvangsforflytningene var at Norge var blitt en egen nasjon. Den norske staten likte dårlig at folk flyttet over grensen med rein. De ville ha markene for egne landsmenn. I 1919 ble Norge og Sverige enige om å begrense hvor mange rein som kunne flyttes over grensen og tvangsforflytningene av reindriftsamer i Sverige ble satt i gang. Dette innledet også et mørkt kapittel i Sveriges historie.

Relatert:

Folket som forsvant: Tromsø-samene som ble «svensksamer» – (Thor Anders Angelsen, iTromsø, 28.12.18)

Omtaler og anmeldelser:

Forteller den fortiede historien om tvangsforflytningen av samene i ny bok (Aftenposten 29.01.20)

Sverige tvingade samerna att fly från sitt land (Aftonbladet, 18.01.20)

 

ISBN: 978-91-1-310168-2. Norstedts, 2020. 190 s. Innb.  (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og adlibris)

E-bok – ISBN: 9789113101781. Norstedts, 2020. (kan kjøpes gjennom adlibris)

Lydboka er lest inn av forfatteren selv:
ISBN: 9789113105260. Norstedts, 2020 (3 t, 35 min). Kan også kjøpes gjennom adlibris)

Johan I. Borgos: Samer ved storhavet

Hva kjennetegner den samiske befolkningen vest for Tjeldsundet?

Denne boka gir et bilde av ei tallrik folkegruppe med en dynamisk og tilpasningsdyktig kultur, enten kildene kaller dem fjellsamer, markesamer eller sjøsamer.

Næringene deres omfatter alt fra tamreindrift og havfiske til duodji, båtbygging, gårdsdrift og smedarbeid, og ikke minst handel med norske naboer. Boka har en temadel om levesett og kulturhistorie, en områdedel som forteller om nesten tusen samiske par som levde på øyene fra 1600 til 1820, og en slektsdel med familieregister for den samiske folkegruppa fra 1600 til 1820. De to siste delene vil være nyttige hjelpemidler for alle som leiter etter samiske slektsrøtter i en periode med vanskelig tilgjengelige kilder.

Johan Ingvald Borgos er født i 1939 i Øksnes. Han er historiker, lærer og tidligere bygdebokforfatter som står bak 14 bygdebøker for kommunene Andøy, Sortland og Øksnes. Han har også skrevet heftet «De er her ennå», som omhandler sjøsamisk historie i Vesterålen. Borgos har skrevet mange artikler i årbøker og tidsskrifter samt holdt en rekke foredrag om samisk historie.

ISBN: 978-82-8104-393-0. Orkana, 2020.  Kr 399,- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, )

«En Trængslernes Historie» – en antologi om museumsmannen og historikeren Yngvar Nielsen

Yngvar Nielsen var en sentral og omstridt figur i norsk kulturvitenskap og politikk fra 1870-tallet og frem til sin død i 1916. Han var utdannet historiker, og ble professor i etnografi og geografi. I nesten 40 år var han bestyrer ved Etnografisk Museum ved universitetet i hovedstaden. Han var også en viktig figur i etableringen av Den Norske Turistforening, Det norske Geografiske Selskab og Norsk Folkemuseum.

Kulturvitenskapenes samfunnsformende kraft er et overordnet tema for denne boken. Yngvar Nielsen bedrev strategisk historieskriving, og han ordnet det norske folk og andre folkeslag hierarkisk. Han kartla naturen som industri- og turistlandskap, og han etablerte kulturhistoriske og etnografiske samlinger.

Bokens forfattere tar utgangspunkt i ulike deler av Nielsens mangfoldige og ofte kontroversielle akademiske verk. Hans tilsynelatende fragmenterte virksomhet har sine sammenhenger, og disse blir utforsket i boken.

Inneholder blant annet bidrag av Steinar Pedersen: En norsk åndshøvding og samene, Sverre Fjellheim: Når en professors teori blir en samisk tragedie og Leif Pareli: «At der endnu var meget at redde» Yngvar Nielsen og innsamlingen av samisk kulturarv.

Redaktøter er Camilla Ruud, kulturhistoriker og museolog med doktorgrad fra Universitetet i Oslo og Gro Ween, antropolog og førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

ISBN: 978-82-8104-399-2. Orkana, 2020. 272 s. 279.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, og haugenbok blant andre)

Magnar Mikkelsen: Finnmark – min historie – en sjølbiografisk litterær antologi

  Magnar Mikkelsen har gitt ut en samling tidligere utgitte litterære tekster som skildrer livet i Finnmark og som strekker seg over 50 år. Første tekst er fra 1944 – Alle hus skal brennes ned til grunnen eller ødelegges  og siste fra 2018 – Prognose. Finnmark 2018. En dag i mai.

Blant innholdet er blant annet Samelykken i Sameland (1966), Syv samiske fortellinger (1971), Alta, høsten 1979, A, Tusen nullpunkt, tusen håp (1979) og Samelandets fronter og rop (2003).

ISBN: 978-82-91038-03-2. Albatross forl. , 2019. 444 s. Innb. 450.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)