Elin Anna Labba: Herrarna satte oss hit – om tvångsförflyttningarna i Sverige

For hundre år siden begynte tvangsforflytningene av reindriftssamer i Sverige. Elin Anna Labba har gitt ut bok som forteller denne historien gjennom de tvangsforflyttede sine øyne. Hun har samlet beretninger, foto, brev og joiketekster. Boka har svensk tekst.

Bakgrunnen for disse tvangsforflytningene var at Norge var blitt en egen nasjon. Den norske staten likte dårlig at folk flyttet over grensen med rein. De ville ha markene for egne landsmenn. I 1919 ble Norge og Sverige enige om å begrense hvor mange rein som kunne flyttes over grensen og tvangsforflytningene av reindriftsamer i Sverige ble satt i gang. Dette innledet også et mørkt kapittel i Sveriges historie.

Relatert:

Folket som forsvant: Tromsø-samene som ble «svensksamer» – (Thor Anders Angelsen, iTromsø, 28.12.18)

För hundra år sedan inleddes tvångsförflyttningarna av renskötande samer i Sverige. Myndigheterna kallar lösningen för en dislokation, men på samiska föds ett eget ord; Bàggojohtin, tvångsförflyttning. De första som tvingas iväg lämnar sina hem i tron att de ska få komma tillbaka.

Bakgrunden är att Norge har blivit en egen nation. Att människor flyttar över gränsen med renar är ett rött skynke för den norska staten som vill ha markerna för sina landsmän. 1919 kommer Sverige och Norge överens om att begränsa hur mycket ren som får flytta över gränsen och i och med det inleds tvångsförflyttningarna av ett stort antal renskötande familjer. Det blir också inledningen på ett mörkt kapitel i Sveriges historia.

Herrarna satte oss hit berättar nu historien genom de tvångsförflyttades ögon. Elin Anna Labba har samlat berättelser, foton, brev och jojktexter, och fram träder en kör av röster från de som inte längre kan berätta. Boken skildrar ett hårt liv, renar som går förlorade när de vänder norrut mot tidigare marker, barn som lämnas till släktingar och sedan blir kvar. Sorg som tystas men ändå förs vidare.

ISBN: 978-91-1-310168-2. Norstedts, 2020. 190 s. Innb.  (kan kjøpes gjennom adlibris)

Johan I. Borgos: Samer ved storhavet

Hva kjennetegner den samiske befolkningen vest for Tjeldsundet?

Denne boka gir et bilde av ei tallrik folkegruppe med en dynamisk og tilpasningsdyktig kultur, enten kildene kaller dem fjellsamer, markesamer eller sjøsamer.

Næringene deres omfatter alt fra tamreindrift og havfiske til duodji, båtbygging, gårdsdrift og smedarbeid, og ikke minst handel med norske naboer. Boka har en temadel om levesett og kulturhistorie, en områdedel som forteller om nesten tusen samiske par som levde på øyene fra 1600 til 1820, og en slektsdel med familieregister for den samiske folkegruppa fra 1600 til 1820. De to siste delene vil være nyttige hjelpemidler for alle som leiter etter samiske slektsrøtter i en periode med vanskelig tilgjengelige kilder.

Johan Ingvald Borgos er født i 1939 i Øksnes. Han er historiker, lærer og tidligere bygdebokforfatter som står bak 14 bygdebøker for kommunene Andøy, Sortland og Øksnes. Han har også skrevet heftet «De er her ennå», som omhandler sjøsamisk historie i Vesterålen. Borgos har skrevet mange artikler i årbøker og tidsskrifter samt holdt en rekke foredrag om samisk historie.

ISBN: 978-82-8104-393-0. Orkana, 2020.  Kr 399,- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, )

«En Trængslernes Historie» – en antologi om museumsmannen og historikeren Yngvar Nielsen

Yngvar Nielsen var en sentral og omstridt figur i norsk kulturvitenskap og politikk fra 1870-tallet og frem til sin død i 1916. Han var utdannet historiker, og ble professor i etnografi og geografi. I nesten 40 år var han bestyrer ved Etnografisk Museum ved universitetet i hovedstaden. Han var også en viktig figur i etableringen av Den Norske Turistforening, Det norske Geografiske Selskab og Norsk Folkemuseum.

Kulturvitenskapenes samfunnsformende kraft er et overordnet tema for denne boken. Yngvar Nielsen bedrev strategisk historieskriving, og han ordnet det norske folk og andre folkeslag hierarkisk. Han kartla naturen som industri- og turistlandskap, og han etablerte kulturhistoriske og etnografiske samlinger.

Bokens forfattere tar utgangspunkt i ulike deler av Nielsens mangfoldige og ofte kontroversielle akademiske verk. Hans tilsynelatende fragmenterte virksomhet har sine sammenhenger, og disse blir utforsket i boken.

Inneholder blant annet bidrag av Steinar Pedersen: En norsk åndshøvding og samene, Sverre Fjellheim: Når en professors teori blir en samisk tragedie og Leif Pareli: «At der endnu var meget at redde» Yngvar Nielsen og innsamlingen av samisk kulturarv.

Redaktøter er Camilla Ruud, kulturhistoriker og museolog med doktorgrad fra Universitetet i Oslo og Gro Ween, antropolog og førsteamanuensis ved Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo.

ISBN: 978-82-8104-399-2. Orkana, 2020. 272 s. 279.- (kan bestilles gjennom Biblioteksentralen, )

Magnar Mikkelsen: Finnmark – min historie – en sjølbiografisk litterær antologi

  Magnar Mikkelsen har gitt ut en samling tidligere utgitte litterære tekster som skildrer livet i Finnmark og som strekker seg over 50 år. Første tekst er fra 1944 – Alle hus skal brennes ned til grunnen eller ødelegges  og siste fra 2018 – Prognose. Finnmark 2018. En dag i mai.

Blant innholdet er blant annet Samelykken i Sameland (1966), Syv samiske fortellinger (1971), Alta, høsten 1979, A, Tusen nullpunkt, tusen håp (1979) og Samelandets fronter og rop (2003).

ISBN: 978-82-91038-03-2. Albatross forl. , 2019. 444 s. Innb. 450.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Alfred Nilsen: Altakampen – miljøkampens største folkereisning

Da den norske regjeringen la frem planene om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget i 1968 forårsaket det en voldsom konflikt om retten til land og vann, til beiteland, retten til selvbestemmelse i et eget Sameting og samers rettigheter generelt.

Fra sommeren 1979 tok Folkeaksjonen mot utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget, ledet av Alfred Nilsen, i bruk sivil ulydighet for å stanse anleggsarbeidet. 600 politifolk ble sendt til Alta for å slå ned opprøret, og folkeaksjonisten ble tiltalt og dømt etter oppviglerparagrafen. Konflikten varte fra 1968 til rundt 1982 og fikk stor betydning for utviklingen av den norske samepolitikken.

ISBN: 9788230700723. Háldde forlag, 2019. 240 s. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Nils-Aslak Valkeapää «Samefolkets dreng» – Ottar 5/2019

Ottar 5/2019 er viet Nils-Aslak Valkeapää som trolig er den mest innflytelsesrike samiske kunstneren som har levd.

Heftet inneholder 7 artikler om Valkeapää skrevet av Harald Gaski, Ola Graff, Ole Henrik Magga, Seppo «Baron» Paakkunainen og Kjellaug Isaksen. Den inneholder også dikt fra Ruoktu Váimmus (Vindens veier) gjendiktet til norsk av Laila Stien.

Ola Graff er redaktør for dette heftet og har skrevet innledningen.

Tromsø museum – Universitetsmuseet, nr. 328- 5/2019.- 49 s. Bestilles fra ottar@uit.no

Svein Lund: Gull, gråstein og grums 4 – Under falskt flagg

Fjerde bind i en bokserie som med et kritisk blikk på mineralnæringa i fortid, nåtid og framtid.

Fjerde bok fokuserer på den internasjonale mineralvirksomheten, med glimt fra gruvedrifta i noen utvalgte land, og deres forhold til Norge.

De fleste rike mineralressurser er allerede historie, og det blir drive på stadig fattigere malm. Gruvene legger beslag på stadig større områder og forurenser stadig mer.

Boka forsøker å gi svar på spørsmål som blandt andre: Hvordan har vi kommet i denne situasjonen? Hvem tjener på å øke gruvedrifta? Hvem betaler regninga for dagens mineralutvinning? Fører «det grønne skiftet» til mindre eller mer gruvedrift? Er løsninga gruver på havbunnen, gjennvinng eller redusert forbruk? Hva er grønne gruver og er det mulig?

Tekst på nynorsk.

ISBN:978-82-329-0180-7. Davvi girji, 2019. 300 s. Heftet. 250.-

Aina Bye og Bengt Åge Jåma: Mijjieh Låartesne /Landet går i arv – rein, folk og natur i Luru reinbeitedistrikt, Nord-Trøndelag

Nytt opplag av praktboken om rein, folk og natur i Låarten Sijte/Luru Reinbeitedistrikt i Nord-Trøndelag, skrevet av ekteparet Aina Bye og Bengt Åke Jåma. Hun er naturfotograf, han er reineier. Boka har et rikt billedmateriale og tekst på norsk og sørsamisk.

Skildringa av reinen og reindrifta gjennom ett år er den røde tråden, men her er også intervjuer med folk knyttet til reindrifta, mennesker som har spennende historier å fortelle fra liv og virksomhet. Betegnelse: Gjennom tekst og bilder presenterer forfatterne folket og livet i Luru reinebeitedistrikt, i fjellene i Snåsa, Grong og Lierne, Nord-Trøndelag.

Gjennom å dele sine erfaringer, kunnskaper og opplevelser, håper forfatterne å kunne bidra til å bygge broer mellom de samiske utøverne av næringen og andre deler av befolkningen.Boka inneholder tekster på norsk og sørsamisk.

ISBN: 978-82-303-1909-3. Aina Bye og Bengt Åke Jåma, 2. oppl. 2019. 240 s. Innb. 449.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)

Torgrim Halvari: Same – 100 mennesker i Sápmi/100 olbmo Sámis/100 people in Sápmi

Torgrim Halvari har laget bok som inneholder 100 fotografiske portretter av mennesker i Sapmi og deres historier om samisk identitet. Portrettene ledsages av korte sitater på syv ulike samiske språk, samt norsk og engelsk.

Forordet til boka er skrevet av Ole Henrik Magga.

«Jeg husker første gang jeg fikk spørsmål om hvordan det var å være same. Jeg kunne ikke svare på det. Det var som å få spørsmål om hvordan er det å være menneske.»

«Muittán vuosttaš háve go mus jerre mo lea leat sápmelaš. In mun sáhttán vástidit. Lea dego jearašii mo lea leat olmmoš.»

«I remember the first time I was asked about how it was to be Sami. I couldn’t answer. It was as if I was being asked how it is to be human.»

ISBN 978-82-93688-06-8. Utenfor Allfarvei Forlag, 2019. 256 s. Innb. 349.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Kjønn på museum

Kjønn er allestedsnærværende i museene – i magasiner og utstillinger, i arkiver og formidlingsopplegg – og samtidig så vanskelig å legge merke til. Denne boka har som ambisjon å åpne opp museer og utstillinger for å se hvordan kjønn blir framstilt og konstruert.
Brita Brenna og Marit Anne Hauan er redaktører for boka.

Blant bidragene er «Hvor var kvinnene? : refleksjonar kring iscenesetting av kjønn og samisk religion i utstillingar ved Tromsø Museum» av Trude Fonneland og «Margrethe Kreutz’ historie : utstilling som synliggjøring av individualitet, etnisitet og handlekraft» av Cathrine Baglo.

ISBN: 9788283050608. Museumsforlaget, 2018. 227 s. Heftet. 390.- (kan kjøpes blant annet gjennom Biblioteksentralen og Adlibris)