Marit Mikkelsdatter Eira Murud: Dollagáttis/Ved bålet

Vet du hvilke tresorter som er best å bruke når du skal tilberede mat på bål, når du vil skremme bort insekter eller når du vil ha glør lengst mulig? Ulike tresorter eller brensel gir ulik varme, røyk og lys. Boka formidler kunnskaper om tresorter og hvilke egenskaper de har, og hvordan man bruker dem.

Tekst på nordsamisk og norsk.

Marit Mikkelsdatter Eira Murud  er fra Kautokeino, og har vokst opp i en reindriftsfamilie. Dollagáttis er hennes andre bokutgivelse. Jahki Sámis (2012) er hennes første bokutgivelse. Norsk utgave: Året i Sápmi (2014).

Dieđátgo makkár muoraiguin lea buoremus dolastit go áiggut biepmuid bassit, čuoikkaid baldit dahje go hálliidat áššu mii bistá guhká? Iešguđetlágán muoratdahje boaldamušat addet iešguđelágán báhkasa, suova ja čuovgga. Dán girjjis oahpat ollu maid dárbbašat diehtit muoraid ja daid iešvuoáaid birra, ja mot daid sáhttá ávkkástallat.

ISBN: 978-82-999213-7-4. Bárus, 2018. 242 s. Innb.

Sámi logut muitalit 11 – čielggaduvvon sámi statistihkka 2018/Samiske tall forteller 11 – kommentert samisk statistikk 2018 (raporta/rapport 2-2018)

Hva er status på gjennomføring av høyere utdanning i samisk? Hvordan er levekårene for samer i primærnæringene – og hva kan og bør befolkningen leve av i samiske områder? Er tilgangen på samisk innhold i mediene god nok? Dette er noen av spørsmålene Samiske tall forteller 11 gir svar på.

Artiklene er skrevet av Marcus Buck, Kristian H. Haugen, Jonas Stein, Sigbjørn Svalestuen, Per Tovmo, Snefrid Møllersen, Kevin Johansen og Monica Mecsei.

Denne årlige rapporten inneholder artikler som omhandler flere aktuelle temaer som er relevante for samfunnsutviklingen i Sápmi, og er relevant for alle som er involvert i samisk forskning og har nytte av oppdateringer om det siste som skjer innen forskning på dette området.

Sammendrag: http://samilogutmuitalit.no/nb/2018/samiske-tall-forteller-11

Rapporten er tilgjengelig som pdf: Samiske talle forteller 11 – kommentert samisk statistikk 2018

ISBN: 978-82-7367-021-2. Sámi allaskuvla, 2018

Aerpemaahtoe – Åarjelsaemien duedtien baakoeh

Boka Aerpiemaahtoe (arvet kunnskap) er en detaljert, illustert ordbok som beskriver råvarer, prosesser og produkter innenfor tradisjonelt samisk håndverk, duedtie.

Forfatterne ønsker med denne å bidra til at sørsamiske kulturtradisjoner blir videreført til neste generasjon.  De ønsker å inspirere leserne til selv å innhente kunnskaper i sørsamiske tradisjoner, normer og verdier innen samisk håndverk. Boka er også et tenkt for institusjoner som har studier i samisk tradisjonskunnskap, håndverk og språk.

Boka er skrevet av Åsta Vangberg, Maja Hilma Dunfjeld, Nils Arvid Westerfjell og Unni Steinfjell.

ISBN:978-82-93120-06-3. Saemien sijte, 2018. 295.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Yngve Ryd: Bål – samisk ildkunst

bål.jpgNorsk utgave av Eld – flammor och glöd – samisk eldkonst (2005). Boka er illustrert med 220 fargefotografier og kan fungere som en praktisk håndbok for turer i skog og fjell.

På 1990-tallet begynte Yngve Ryd å intervjue eldre samer i Jokkmokk-området i Nord-Sverige om det å lage bål. Disse samtalene utgjør grunnlaget for denne boka. Den forteller om det å bygge arran, eller bålplass, noe som krevde detaljerte kunnskaper om ulike typer brensel og oppbyggingen av ildstedet.

Her beskrives mange ulike fyringsmetoder, fra kraftig stokkild i skogen til kaffebål av centimetersmått ris i snaufjellet. Samtidig dokumenterer boka samisk levemåte fra gammelt av, for eksempel hvordan de organiserte sine stadige forflytninger med årstidene.

ISBN: 9788282654197. Dreyers forlag, 2018. 394 s. Innb. 399.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, Adlibris og haugenbok)

Hans Petter Boyne: Báikenamat Sámis – oassi 3 – Kárášjohka/Stedsnavn i Sápmi – del 3 – Karasjok

bikenamat_krjogasStedsnavn i Sápmi er et større prosjekt om registrering og publisering av samiske stedsnavn, i første omgang i kommunene Tana og Karasjok. Del 3 publiseres her hvor vi tar for oss stedsnavn i Karasjok, Karasjokdalen og Iešjokdalen. Tekst på nordsamisk og norsk.

Báikenamat Sámis leat stuorát prošeakta registreret ja almmuhit báikenamaid, vuosttažettiin Deanu ja Kárášjoga gielddain. Goalmmát oassi almmuhuvvo dán girjjis, mii sisttisdoallá báikenamaid Kárášjogas, Kárášjotleagi ja Iešjotleagi namaid.

ISBN: ČálliidLágádus, 2017. 184 s. Innb. 325.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og haugenbok)

Yngve Ryd: Doahkke – fågelflock : samiska fågelnamn och myter

doahkkePraktverk om Lapplands fugleverden.  Bokens første del Doahkke – Fågelflock, forteller om 80 gamle lulesamiske fuglenavn, myter og jaktfortellinger med tilknyning til disse fuglene. I bokens andre del fortelles den spennende historien om Tjuona, fjellgåsen, og om hvordan denne fuglen på mystisk vis forsvant fra de svenske fjellene for 60 år siden. Boka er rikt illustrert med fargefotografier av naturfotografen Gunilla Falk. Svensk tekst.
Yngve Ryds mange bøker om natur og kultur i Lappland har nådd ut til et stort publikum. Ved sin død i 2012 gjensto flere påbegynte manus og intervjumateriale. Denne boka er ferdigstilt av hans søster Lillian Ryd og er et viktig bidrag til den samiske kulturhistorien.
Boksläpp av lulesamisk fågelbok lockade många (Anne Marit Päivio, 14.10.17, Sameradion & SVT Sápmi)
ISBN: 9789187949616. Ord&visor förlag, 2017. 240 s. Innb. 285 SEK (Kan kjøpes fra Biblioteksentralenadlibris og tanum)

Samuli Aikio: Davvisámi báikenamat

davvisami baikenamatBoka forteller om stedsnavn fra det nordlige Sápmi, (Nordkalotten). Bokas forfatter beskriver stedsnavnet kort og samtidig forklares navnets betydning og opprinnelse. Boka er blitt en betydelig og spesiell informasjonskilde. Nordsamisk tekst.
Girji muitala davvisámeguovllu báikkiin ja daid namain. Dás čálli govvida báikkiid oanehaččat ja seammás čielggada namaid vuođu ja bohciideami. Vállje­ jovvon govat čájehit gal dušše oasi válddáhallon báikkiin, dattege ovttas gártagovaiguin ja čálli báikenamaid čielggademiiguin, girji lea šaddan erenoamáš diehtogáldun.
ISBN: 9788282632201. ČálliidLágádus, 2017 272 s. Innb. 335.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen)

Sara K. Hætta: Čuoldin – samisk grindveving

Fagbok i Duodji_korrekt_OMSLAG.inddEn samling av vevmønstre der målet er å formidle tradisjonell kunnskap om veving og dokumentere en unik samling av ulike vevmønstre. Boka beskriver materialvalg, utstyr og arbeidsmetode fra start til ferdig produkt, og har boka rundt 1 100 forskjellige mønstre fra Kautokeino-området.
Forfatteren, Sara K. Hætta, er snart 92 år gammel, og har gjennom et langt liv tegnet opp og samlet mønstre og skrevet manus med tanke på å bevare denne verdifulle tradisjonskunnskapen for fremtiden.
Minsttarčoakkáldat ja duodjefágagirji man ulbmil lea čilget árbevirolaš čuoldima ja dokumenteret čuolddaminstariid. Girji čilge ávdnasiid, veahkkeneavvuid ja bargovuogi álggu rájes gárvves čuoldaga rádjái, ja girjái leat čohkkejuvvon birrasiid 1 100 iešguđetlágan sárgojuvvon čuolddaminstara Guovdageainnu guovllus.
Girječálli Sara K. Hætta lea fargga 92 jagi boaris, ja lea guhkes eallima čađa sárgon ja čohkken minstariid ja čállán giehtačállosa dainna ulbmiliin ahte seailluhit dán divrras árbemáhtu boahtteáigái.
ISBN: 978-82-998828-1-1.  Guldal Rec, 2016. 263 s. Innb. 399.-

Erik Schytte Blix: Samiske stedsnavn i Kåfjord i Troms/Sámi báikenamat Gáivuotna Romssas (2. bind)

Samiske stedsnavn i Kåfjord Nyutgivelse av det samiske stedsnavnmaterialet innsamlet av Erik Schytte Blix (1921-1983) når han var prest i Kåfjord fra 1951 til 1956. Han brukte en stor del av sin fritid her på å samle inn samiske stedsnavn i kommunen.
Torleif Lyngstad har bearbeidet listene som Kåfjord kommune nå har gitt ut. Han har også skrevet en innledning om Erik Schytte Blix og hans stedsnavnlister for Kåfjord.
Listene er trykket i 2 bind – et bind med alfabetiske lister (sortert for hver bygd) og et bind med usorterte lister. Norsk og nordsamisk tekst.
Gáivuona suohkan/Kåfjord kommune, 2017. 2 bind. Heftet. 300.- Listene selges av Kåfjord bibliotek

Odd Mathis Hætta: Samer og samiske forhold i navn og tall

samer og samiske forholdOdd Mathis Hætta har lagd dette leksikonet tilegnet unyttig kunnskap, som han selv sier. Boka er et referanseverk inndelt i 33 deler fordelt på 4 avdelinger. Faktaopplysningene er ájourført fram til februar 2017.
Den første avdelingen omhandler heder og ære, fortjenestemedaljer, vinner av Sámi Grand Prix og reinkappkjøring, Cd’er med samisk musikk, Beaivvaš sine forestillinger og frimerker med samisk motiver.
Den andre avdelingen handler om samiske hovedorganisasjoner, om sametingene i Norge, Sverige og Finland, og en analyse av Samefolkets sang.
Tredje avdeling handler om samisk utdanning og forskning om samiske forhold, om samisk presse og andre medier, om den tidlige litteraturen på samisk og presentasjon av gamle skrifter om samene.
Siste avdeling  er viet Barentsregionen, Nordkalotten og Sametingets språkforvaltningskommuner i Finnmark.
ISBN: 978-82-690678-1-1. Susannefoto AS, 2017. 351 s. Heftet. 349.- (kan kjøpes bl.a. gjennom Biblioteksentralen og haugenbok)