Ellen Inga Turi: State Steering and Traditional Ecological Knowledge in Reindeer-Herding Governance Cases from western Finnmark, Norway and Yamal, Russia

Avhandling 2016 1SAMMANFATTNING: The Arctic regions are currently undergoing transformative changes linked to globalization and climate change, which pose challenges for current governance structures. This thesis investigates governance in times of change through the lens of reindeer pastoralism, and the traditional ecological knowledge (TEK)- based management in reindeer herding. While studies increasingly highlight the benefits of incorporating TEK into governance, a central challenge remains in finding ways to ensure integration. To contribute such knowledge, this thesis analyses how reindeer-herding local management systems interact with multiple processes of governance steering reindeer pastoralism, and the ways TEK is negotiated in such interactions.Theoretically, the thesis draws on literature on multi-level governance as an analytical framework for engaging with different types of governance processes and actors, and the literature on TEK to conceptualize local social institutions. Methodologically, a qualitative bottom-up methodological strategy (with local reindeer-herding groups and constellations – siidas, brigadas – forming the central starting point for the research) was adopted, focusing on cases from reindeer pastoralism in western Finnmark in northern Norway and Yamal in northwest Siberia.The results show that local reindeer herding organizations are incorporated into processes of governance through participatory, representative and deliberative processes for decision-making. Yet, such incorporation has not facilitated integration of the TEK to processes of governance. A central challenge is that current governance processes are formalized in a way that do not accommodate non-scientific ways of knowing, or non hierarchical consensus-based decision- making. The thesis thus highlights the need for holistic strategies for how to include TEK in governance. Co-management and participatory processes alone are not enough.
Avhandlingen kan hämtas från Avhandlingar.se i fulltext PDF
Information på Umeå universitets hemsida
ISBN: 978-91-7601-474-5

Lotta Omma: Ung same i Sverige – livsvillkor, självvärdering och hälsa

Två undersökningar av levnadsvillkor och hälsa ligger till grund för avhandlingen. Hälften av samiska skolbarn i åldern 13-18 år och lika stor del av de unga vuxna samerna i åldern 18-28 år hade erfarenhet av dålig behandling på grund av sin samiska härkomst Trots stor erfarenhet av diskriminering och utsatthet rapporterar unga samer som grupp en förhållandevis god hälsa. Jämfört med svenska ungdomar uppger de bättre fysisk hälsa men också mera stress och oro. De samiska skolbarnen däremot har en lägre hälsorelaterad livskvalitet än andra svenska skolbarn. Framför allt när det gäller välbefinnande och fungerande i skolan är skillnaden stor mellan grupperna.
Det finns också tydliga hälsoskillnader inom den samiska gruppen. De som hade erfarenhet av etnisk diskriminering var oftare nedstämda, oroliga, bekymrade, stressade och i den gruppen var självmordsplaner dubbelt så vanliga som bland samer utan sådana erfarenheter. Andelen med självmordsplaner var dubbelt så hög bland kvinnorna och renskötarna samt hos samer i Västerbottens län, Jämtlands län och Västernorrlands län. Självmordsförsök var drygt tre gånger vanligare bland samiska kvinnor och bland renskötare jämfört med samiska män och icke renskötare.
Elektronisk tillgång via Umeå universitet: Ung same i Sverige
Umeå universitet, Institutionen för klinisk vetenskap, Psykiatri, 2013. ISBN 978-91-7459-548-2. 58 s. + 4 artiklar.

Rolf Inge Larsen: Religion og fiendebilder – læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940

Rolf Inge Karlsen har skrevet en doktoravhandling om forholdet mellom læstadianismen og statskirken i Norge sett i lys av norske myndigheters fiendebilde av kvenene og læstadianismen. Undersøkelsen er avgrenset til tidsrommet 1870–1940 og geografisk til prestegjeldene Lyngen og Vadsø som lå i sikkerhetspolitiske pressområder, og som hadde betydelig kvensk bosetting samtidig som læstadianismen stod sterkt begge steder.
Avhandlingen viser at norske myndigheters fiendebilde av kvener og læstadianere gjennom undersøkelsesperioden var tredelt. Først og fremst ble fiendebildet knyttet til den sikkerhetspolitiske trussel omtalt som “den finske fare”, videre til en religiøs trussel av annerledes troende og til sist til en etnisk trussel mot den kulturnasjonen myndighetene ville bygge. I avhandlingen er det særlig den religiøse dimensjonen som er drøftet.
Elektronisk tilgang via Munin: Religion og fiendebilder: læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940
Universitetet i Tromsø, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Institutt for historie og religionsvitenskap, 2013. 356 s.

Susann Funderud Skogvang: Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann

Retten til fiske i fjorder og kystnære farvannI «Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann» drøftes rettsgrunnlaget for private rettigheter til fiske i saltvann.

Hovedregelen er at saltvannsfiske er en allemannsrett, og at fisket er fritt for alle norske innbyggere. Men kan faktisk fiske ha vært utøvet på en slik måte at det har dannet grunnlag for privatrettslige rettigheter? Hva er i så fall det rettslige grunnlaget for slike rettigheter? Kan man benytte rettsinstitutter som alders tids bruk og lokal sedvanerett, gjennom analogier fra erverv av rettigheter på land?

Boka er beregnet for forskere og studenter, men også personer som er opptatt av sjøsamiske fiskerettigheter vil ha nytte av boken.

Skogvang er fra Manndalen i Nord-Troms og arbeider som førsteamanuensis i rettsvitenskap ved det juridiske fakultet, Universitetet i Tromsø. Boka er basert på hennes doktoravhandling «Retten til fiske i fjorder og kystnære farvann» fra 2012.

ISBN: 978-82-1502-126-3. Universitetsforl., 2012. 320 s. 599.- (kan også kjøpes fra bl.a haugenbok)

Ketil Zachariassen: Samiske nasjonale strategar – samepolitikk og nasjonsbygging 1900–1940, Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad

Samiske nasjonale strategar er den første samlede framstillingen av den politiske kampen for samisk språk og kultur på første halvdel av 1900-tallet. Den er basert på  omfattende ny forsking om den samiske opposisjonens deltakelse i det samiske og norske ordskiftet, både lokalt og nasjonalt. Den utfordret den norske skole- og fornorskingspolitikken,  synet på forholdet mellom folk, nasjon og kultur og forestillingen om Norge som en homogen stat.

Boka presenterer ny kunnskap om de fremste samiske strategene – Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad, samisk og norsk politisk historie, om statsråd J. K. Qvigstad, fornorskingspolitikken, arbeiderbevegelsen i Nord- Norge og om norsk minoritetspolitikk.

Boka er basert på Ketil Zachariasens doktoravhandling fra 2011 ved Universitetet i Tromsø – Samiske nasjonale strategar – den samepolitiske opposisjonen i Finnmark, ca. 1900-1940

Samiske nasjonale strategar (forskning.no, 30.03.12)

Norsk kulturråd kjøper inn Samiske nasjonale strategar (CálliidLágádus)

ISBN: 978-82-8263-117-4. ČálliidLágádus, 2012. 368 s. 300.-

Ketil Zachariassen: Samiske nasjonale strategar – den samepolitiske opposisjonen i Finnmark, ca. 1900-1940

Doktorgradsavhandling levert ved Universitetet i Tromsø høsten 2011. Temaet for avhandlinga er den samiske opposisjonens kamp for samisk språk og kultur i det offentlige rommet fra 1900 og fram mot 1940. Det var en kamp som på ulike vis involverte politikk, kultur og vitenskap. Den utfordra tidens skolepolitikk,  synet på forholdene mellom folk, nasjon og kultur og forestillingen om Norge som en kulturelt homogen stat. Blant de samisk nasjonale strategene er Isak Saba, Anders Larsen og Per Fokstad.

Samiske nasjonale strategar (forskning.no)

Samiske nasjonale strategar (Labyrint nr.1 2012)

Universitetet i Tromsø, Institutt for historie og religionsvitenskap, 2011. 353 s. (kan kjøpes fra Ketil Zachariassen)

Hanna Horsberg Hansen: Fluktlinjer – forståelser av samisk samtidskunst

Doktoravhandling om forståelser av samisk samtidskunst av Hanna Horsberg Hansen.

Første kapittel peker på utfordringer som tradisjonell, vestlig kunsthistorie og urfolksmetodologi byr på i møte med samisk kunst. Konklusjonen er at for å skrive fram forståelser for samisk samtidskunst som et kunsthistorisk felt, må det gjøres fra heterogene perspektiver.

Kapittel 2 stiller spørsmålet om deres teori om den mindre litteraturen, omskrevet til en mindre kunst, kan få fram det kritiske potensial i samisk kunst og samtidig være et dekonstruktivt redskap i forhold til kunsthistorien. Kriteriene for en mindre litteratur, eller en mindre kunst, er at den deterritorialiserer den store kunstens språk gjennom fluktlinjer skapt av energi, til et mindre språk. Den har en politisk latens og uttrykker seg kollektivt. Et viktig prinsipp i urfolksmetodologien er at all forskning skal skje i samarbeid med og tilbakeføres til urfolksgruppa det forskes i.

Ut fra dette prinsippet baserer kapittel 3 seg på dialoger med de fire kunstnerne; Aage Gaup, Synnøve Persen, Stein Erik Wouthi og Kristin Tårnesvik. 4 kapittel omhandler verk av de fire kunstnerne. Fluktlinjer og energier som oppstår når verkene settes inn i kunsthistoriske kontekster eksperimenterer jeg med å forstå med begreper fra Deleuze og Guattaris tankeunivers. Eksperimentet viser at samisk samtidskunst ikke uten videre lar seg kategorisere innefor kunsthistoirens begreper om stil, sjanger og nasjon, men utfordrer faget som en form for indre kritikk.

Elektronisk tilgang i Munin: Fluktlinjer: forståelser av samisk samtidskunst

Universitetet i Tromsø, fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, August, 2010.  229 s.

Marit Myrvoll: Bare gudsordet duger: om kontinuitet og brudd i samisk virkelighetsforståelse

Doktoravhandling levert ved Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi høsten 2010.  Avhandlingen er en studie av religiøsitet og tro i et samisk lokalsamfunn i dag, og er resultat av åtte måneders feltopphold i Måsske  i Tysfjord i 1999. Myrvoll undersøker i hvilken forstand kontinuitet og brudd preger folks virkelighetsforståelse, avgrenset til religiøsitet og tro, og noen av de konsekvenser dette har for livet i dag. Pietistisk kristendom står sterkt i lokalsamfunnet, og den læstadianske førstefødte forsamlings troslære og verdigrunnlag preger livet. Forsamlingshuset er sentrum i det kristne fellesskapet.

Mange har sammenlignet læstadianernes rørelse med sjamanens transe i samisk religion. Myrvoll er uenig i dette synspunktet og konkluderer med at læstadianernes rørelse ikke er en videreførelse av sjamanens transe. Det finnes ikke noe bindeledd mellom disse religiøse fenomenene.

 Sammendrag: http://www.ub.uit.no/munin/handle/10037/2967

Avhandlingen: http://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/2967/thesis.pdf?sequence=4

Samisk religion er død (NRK 08.03.11)

Universitetet i Tromsø, Institutt for arkeologi og sosialantropologi. September 2010. XII + 263 s.

Rolf Christoffersson: Med tre röster och tusende bilder – om den samiska trumman

Doktoravhandling i religionshistorie ved Uppsala Universitet om den samiske sermonitrommen, eller runebommen og trolltrommen som den har blitt kalt. Avhandlingen omhandler hvordan den ble laget, anvendt og dens betydning i førkristen tid.

De fleste trommene ble konfiskert og brent av kristne misjonærer på 16-1700-tallet. På de i overkant av 70 bevarte trommene finnes mer enn 3000 bilder. Denne bildeverden kan betraktes som de eneste opprinnelige kildene til den samiske religionen da kulturen ellers var muntlig. Det beskrivende tekstmaterialet som finnes er stort sett beretninger av kristne prester og misjonærer som virket blandt samene, reiseskildringer og domstolsprotokoller. Felles for disse er at de er preget av et religiøst og kulturelt utenifraperspektiv.

De fleste bevarte trommene er fra Sverige og lulesamisk og sydsamisk område. Bare noen få finnes i Norge og fra nordsamisk område. Avhandlingen er rikt illustrert og inneholder bl.a. illustrasjoner av over 70 trommer med data på blant annet type konstruksjon, bildetype og typer treverk som er brukt. Svensk tekst. Avhandlingen har et sammendrag og en oppsummering på engelsk.

 ISBN: 978-91-506-2120-4. Uppsala univeristet, 2010. 373 s.

Rolf Christoffersson: Med tre röster och tusende bilder – om den samiska trumman

Doktoravhandling i religionshistorie ved Uppsala Universitet om den samiske sermonitrommen, eller runebommen og trolltrommen som den har blitt kalt. Avhandlingen omhandler hvordan den ble laget, anvendt og dens betydning i førkristen tid.

De fleste trommene ble konfiskert og brent av kristne misjonærer på 16-1700-tallet. På de i overkant av 70 bevarte trommene finnes mer enn 3000 bilder. Denne bildeverden kan betraktes som de eneste opprinnelige kildene til den samiske religionen da kulturen ellers var muntlig. Det beskrivende tekstmaterialet som finnes er stort sett beretninger av kristne prester og misjonærer som virket blandt samene, reiseskildringer og domstolsprotokoller. Felles for disse er at de er preget av et religiøst og kulturelt utenifraperspektiv.

De fleste bevarte trommene er fra Sverige og lulesamisk og sydsamisk område. Bare noen få finnes i Norge og fra nordsamisk område. Avhandlingen er rikt illustrert og inneholder bl.a. illustrasjoner av over 70 trommer med data på blant annet type konstruksjon, bildetype og typer treverk som er brukt. Svensk tekst. Avhandlingen har et sammendrag og en oppsummering på engelsk.

 ISBN: 978-91-506-2120-4. Uppsala univeristet, 2010. 373 s.