Erlend Elias: Erlend Elias – fra Tysfjord til Tigerstaden

Stylist Erlend Elias Bragstad er for mange kjent som realitystjerne, etter deltagelse i blant annet Farmen Kjendis. Han ble kåret til Norges mest innflytelsesrike homofile i 2015. Samtidig har han vært en synlig figur i det samiske miljøet, hvor han har tatt opp kampen mot fordommer både innad og utenfra. Bakgrunnen for det sterke engasjementet i disse sakene er Erlend Elias’ vanskelige oppvekst. Et seksuelt overgrep i ung alder utløste psykiske problemer og førte til mange turbulente perioder gjennom oppvekstår og voksenliv. I denne boken forteller han om utfordringene han har hatt, og hvordan han bevisst har valgt å ikke la det ta overhånd, men heller snu det negative til noe positivt. Boken er skrevet i samarbeid med Tone Solberg.

Tynn, men sjarmerende: Bokanmeldelse: Erlend Elias: «Fra Tysfjord til Tigerstaden» (Sindre Hovdenakk, 03.05.19, VG)

Ukebladaktig flatt, dødt og motstandsløst (Cathrine Krøger, 08.05.19, Dagbladet)

ISBN: 9788203297700. Aschehoug, 2019.  178 s. Innb. 349.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen og adlibris blant andre)

Susanne Hætta: Luondduadjágasat – Synnøve Persen birra/ Dreamscapes – about Synnøve Persen/Drømmelandskap – om Synnøve Persen/Traumlandschaften

Fotograf og forfatter Susanne Hætta tar betrakteren med på en reise i den samiske poeten og kunstneren Synnøve Persens tilværelse, i Sápmi og ute i verden.

Persen forteller om sitt liv og sin kunst gjennom farger og livsfaser, refleksjoner og opplevelser. Leseren trer inn i kunstnerens landskap og inkluderes i Persens refleksjoner rundt skapelsen av sin kunst, ballasten i sin samiske bakgrunn og det heftige forholdet til fargenes språk og poesiens musikk.

Boken har tekst på norsk, nordsamisk, engelsk og tysk.

ISBN:9788269067828. Susannefoto, 2018. 216 s. Innb. 499.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok blant andre)

Unni Schøn Fokstad: Visjonæren og nasjonsbyggeren – Per Fokstads kamp for samisk språk og kultur

fokstadBok om den samiske pioneren Per Fokstad.
Kyndige i samisk historie har ment at samebevegelsen gikk under jorda i 1925 og at den norske stats fornorskingspolitikk dermed var fullbrakt. Sant nok ble det ganske stille i det offentlige norske rom. Flere av pionerene gikk bort i årene mellom verdenskrigene, mange orket ikke stå i stormen skapt av overmakten og gav opp sin samiske identitet.
Hovedpersonen i denne boken, Per Fokstad (1890-1973), var forut for sin tid. Han tilhørte de unge blant pionerene i begynnelsen av forrige år-hundrede. Med han overlevde også det som var sådd av samisk motmakt for 100 år siden. Da samebevegelsen tok til å røre på seg igjen etter 2. verdenskrig og nådde en viktig milepel i 1968 med stiftelsen av Norske Samers Riksforbund var selvfølgelig Per Fokstad med. Slik var han en viktig bidragsyter til den «nye samebevegelsen» som nå fikk vind i seilene.
Norsk tekst.
ISBN: 9788282632447. ČálliidLágádus, 2017. 212 s. Innb. 295.- (kan kjøpes fra Biblioteksentralen, adlibris og haugenbok)

Siri Broch Johansen: Elsa Laula Renberg – sápmelaččaid ovdamanni

elsa_laula_samSiri Broch Johansens biografi om den samiske foregangskvinnen  Elsa Laula Renberg (1877-1931) i nordsamisk utgave. Forfatteren har brukt både datidige og nåtidige skriftlige kilder, i tillegg muntlige kilder fra både svensk og norsk side for å få et best mulig bilde av personen Elsa. Boken er illustrert med fotografier, mange av disse er ikke blitt publisert tidligere. Britt Inger Stenfjell har samlet det meste av fotomaterialet. Boka kom ut i norsk og svensk utgave i 2015.
Siri Broch Johansen lea čállán sámi ovdamanni Elsa Laula Renberg (1877-1931) vuosttas oppalaš biografiija. Čálli lea gavahan sihke su áiggi ja otná čálalaš gálduid, dasto maiddái otná áiggi njálmmálaš gálduid sihke ruoŧa ja norgga bealdi vai oččošii dievaslaš gova olbmos Elsas. Girjjis lea olu govat, maiddái dakkárat mat eai leat ovdal almmuhuvvon. Britt Inger Stenfjell lea čohkken eanaš govaid.
ISBN: 978-82-8263-217-1. ČálliidLágádus, 2017. 180 s. Innb. 250.-

Niillas A. Somby: Gumppe diimmus

gumppe diimmusI Gumppe diimmus (I ulvens time) forteller Niillas A. Somby  om Altakonflikten, sultestreiken, brusprengningen og flukten til Canada på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet. Dette er Sombys personlige fortelling hvor vi får innsikt i hans følelser da og hvorfor han valgte å forsvare samiske rettigheter på den måten han gjorde. Nordsamisk tekst.
Gumppe diimmus  lea mávssolaš girji, mas Niillas A. Somby muitala Álttá akšuvnna, nealgudeami, šaldebávkaleami ja Kanadai báhtareami birra, ja sárgu bálgá dain gitta Sámedikki rahpamii ja Sámi vuoigatvuođaid formaliseremii. Seammás dat leat lea Niillasa persovnnalaš muitalus mas beassat čuovvut maid son dovddai ja man sivas son vulggii bealuštit sámiid vuoigatvuođaid nie erenoamáš vugiin. Dehálaš girji sámiid lagašhistorjjás.
ISBN: – ABC Company E-skuvla, 2016. 300.-

Aage Solbakk: Sámi beakkánat – 900 – 1900

smi_beakknatBok om kjente samiske menn og kvinner fra 900-1900. Sámi beakkánat betyr samiske «kjendiser», men de  er veldig lite kjente for folk flest. I den norske historien, som samene er en naturlig del av, er disse neglisjert. Boka presenterer 17 samiske personer som fortjener å tekkes fram i lyset fordi de har vært viktige i samefolkets historie.
Vi får lære om Snøfrid Svånsedatter, den hellige Margareta, noaidien Anders Poulsen, prest og botaniker Lars Levi Læstadius, den sørsamiske presten Anders Fjellner, grunnleggeren av den føste samiskspråklige avisen Christian Andreassen og predikanten Eriksen Johnsen fra Nord-Troms m. fl.
Har du hørt om noen av disse historiske samiske «kjendisene»? (Dan Robert Larsen, NRK Sápmi, 15.04.16)
Dán girjjis logat sámi beakkániid birra geat dattege eai leat beaggán. Mii leat goit bidjan girjji namman Sámi beakkánat, go mii oaivvildiŧ sii ánssášit gohčoduvvot danin. Eai sii leat beaggán gostige go sápmelaččat eai leat ieža čállán Sámi ja sápmelaččaid historjjá, nu leat eanaš deaŧalaš olbmot min historrjjás jávkan stuorraservodaga suoivana duohkái.
ISBN: 978-82-8263-186-0. ČálliidLágádus, 2016. 121 s. innb. 250.- (kan kjøpes bl.a. gjennom Biblioteksentralenhaugenbok.no og adlibris.com)

Susanne Hætta: UTSI – veien ut av det kriminelle livet

utsiBiografi om drap- og ransdømte Sven-Erik Utsi fra Tana. Boka skildrer hans tøffe oppvekstår, livet med vold, ran og fengselsopphold og hans vei ut av det kriminelle livet. Biografien er skrevet av  frilandsjournalist og fotograf Susanne Hætta.
Forlaget skriver:
Den første dagen i 1981 ble Sven-Eirik Utsi forlatt av moren. Ni år senere ble en skamslått mann forlatt av en gjeng ungdommer. Han døde av skadene og Utsi ble dømt for drap. Hva hadde skjedd i tiåret mellom disse hendelsene? Hvordan fortsatte Utsis liv etter drapsdommen?
Utsi var Norges farligste mann og satt 15 år bak murene. Boka forteller om hans vanskelige barndom og lange kriminelle karriere. Om veien til erkjennelsen som skulle føre ut av kriminaliteten. Om veien mot friheten og et liv som samfunnsnyttig borger.
Ble kalt «Norges farligste mann»: jeg har forårsaket mye dritt og jeg beklager (TV2 Sumo)
Han lämnade brottets bana och vände livet till det bättre (22.10.15, Sameradion & SVT Sápmi)
Derfor forteller Utsi åpenhjertig om sin kriminelle fortid (Tor Emil Schanche, NRK Sápmi, 07.10.15)
Utsi: Planla ran nærmest identisk med Nokas-ranet (Bjørn-Martin Nordby, VG, 06.10.15)
Planla gigantkupp mot Norges bank i Bergen (Gunnar Hultgreen, Dagbladet, 06.10.15)
Bokomtale: UTSI – veien ut av det kriminelle livet (Heidi Guttorm Einarsen, redaktør i ČálliidLágádus)
ISBN: 978-82-8263-183-9. ČálliidLágádus, 2015. 196 s. Innb. 299.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no)

Siri Broch Johansen: Elsa Laula Renberg – historien om samefolkets stora Minerva

Elsa-omslag-svensk.inddSvensk oversettelse av Siri Broch Johansens biografi om den samepolitiske pioneren og ikonet Elsa Laula Renberg. Elsa Laula Renberg – historien om samefolkets store Minerva (2015).
Elsa Laula Renberg (1877-1931) er kjent som strategen bak det første samiske landsmøtet som ble avholdt i Trondheim 6.-9. februar 1917. Hun hedres ofte over hele Sápmi, særlig i forbindelse med feiringen av samefolkets dag 6. februar. Slik var det ikke mye av i hennes egen samtid. Hun var en kvinne forut for sin tid, med et brennende engasjement for samiske rettigheter og med et stort talent for å formidle tankene sine både muntlig og skriftlig. Noe som gjorde henne til en stor samisk lederskikkelse. Hun var også stridbar og kompromissløs, noe som førte henne ut i mange konflikter.
Johansen har i denne biografien vektlagt å skildre Elsa som et menneske av kjøtt og blod, med både gode og dårlige sider.
ISBN:978-82-8263-173-0. ČálliidLágádus, 2015. 179 s. Innbundet. 280.- (kan kjøpes bl.a. gjennom haugenbok.no)

Siiri Magga-Miettunen: Siri

SiriOversettelse til nynorsk av Siiri Magga-Miettunens selvbiografiske bok Siirin kirja (2002), som gir en levende og humoristisk skildring av oppveksten i Inari villmark. Siiri vokste opp på en veiløs gård ved Ivaloelva i en barnerik familie, der tre kyr, noen sauer og en liten reinflokk utgjorde livsgrunnlaget. Skolen var 10 mil fra hjemmet, så hun fikk tidlig oppleve internatlivet.
Etter et langt yrkesliv som lærer i finsk skole, har hun som pensjonist vendt oppmerksomheten mot minnene fra barndommen og ungdomsår i Guhtur, og skildrer dem levende i denne erindringsboken. Boken har hatt stor suksess i Finland hvor den er blitt gitt ut i 7 opplag. I 2006 kom oppfølgeren Siirin elämä som skildrer hennes liv i voksen alder. I 2010 ble boka Haile Selassie ja Lass’Uulan Niila gitt ut. Denne boka forteller om særegne personligheter og deres liv og skjebner i Inari villmark. Siiri Magga-Miettunen er hyppig brukt i finske skoler og bibliotek som formidler av sine historier.
Boka er skrevet på finsk, som er grunnlaget for denne oversettelsen til nynorsk av Liv Hatle. Forfatteren har i ettertid selv oversatt boka til nordsamisk, som hun også har lest inn og gitt ut som lydbok.
BOKOMTALE: Siiri Magga-Miettunen «Siri» – Jenta, familien og folket – en oppvekstskildring fra Enare (Anne-Lise Langfeldt, Nordnorsk magasin, 08.02.16)
Siiri Magga-Miettunen birra almmustuvvá dárogiel girji Riddu Riđđu -festiválas (09.07.16, yle.fi)
ISBN: 978-82-92473-21-4. Gollegiella, 2015. 314 s. Heftet. 280.- kan kjøpes fra gollegiella@online.no

Christer Westerdahl: Den enögde vargjägaren i Vilhelminafjällen

VargjägarenFör att leva som Enocksson gjorde måste han ha stått ut med ensamhet, kanske ha haft ett drag av eremit. Men han var inte osocial, utan uppskattade i stort sett alla former av umgänge. Han avstod tills mot äldre dagar från «fast» kvinnligt sällskap. Han var minst sagt noggrann, oerhört envis, lyssnade sällan på andras goda råd, men var allmänt sett en skrupulöst tillförlitlig person av den gamla skolan, «en rejäl karl.»
Att han hade litterära intressen är omvittnat. Han var en god berättare och har även publicerat goda texter själv. Synd att det inte blev mera en kortare artiklar i jakttidsskrifter. På sitt område, jaktens, var han kunnig, utomordentligt skicklig och ibland också mycket lyckosam, trots att han bara hade ett öga. Det kan man dock inte säga om hans vargjakt i ett längre perspektiv. Hans omvittnade envishet ledde både till svält och umbäranden som säkert skulle ha knäckt en person svagare i anden.
ISBN: 9789187360718 Förlag: Båtdokgruppen 200SEK (kan också köpas via : Litteraturmagazinet, Adlibris, Bokus
#samibibl #ajttebiblioteket #samernasbibliotek #samiskbibliotekstjenste