Niillas Holmberg er en prisbelønnet samisk poet som nå debuterer som romanforfatter på finsk.
Prestesønnen Samu fra sør i Finland flytter til Lappland. En merkelig sterk kraft trekker han mot Utsjok – kunstneren Elle Hallala. Hun er den mest omtalte samen i Finland.
Elle avstår fra all sin kunstnerisk virksomhet. Hun flyter alene til fjells for å leve livet som forfedrene gjorde. Hun sender Samu drømmer som er skrevet i diktform.
Halla Helle beskrives som samfunnsroman med kloke refleksjoner om konflikter som berører både individer og samfunn.
Palkitun saamelaisrunoilijan tenhoava esikoisromaani. Papin poika Samu jättää etelän taakseen ja muuttaa Saamenmaalle. Merkillisen vahva voima vetää häntä Utsjoelle: Suomen puhutuin saamelainen Elle Hallala, taiteilijanimeltään Halla Helle.
Elle hylkää taiteen teon ja erakoituu tunturiin viettämään esi-isiensä mukaista elämää. Hän lähettää Samulle runomuotoon kirjoitettuja unia. Freud ja Jung apunaan Samu alkaa tulkita unia auttaakseen Elleä. Välittyykö tulkinnoista vain hänen oma halunsa saada Elle lähelleen, ja mitä toisen kulttuurista on omaksuttava ymmärtääkseen sen symboleja?
ISBN: 9789512418695. Gummerus, 2021. 455 s. 231.- (kan kjøpes gjennom Adlibris)
Nicolas er gravferdskonsulent, som sin mor Lone Helle, og sin morfar, Christian 5. Nicolas nedstammer fra syv generasjoner gravferdskonsulenter. Nå har han fått et problem. Lik har begynt å tiltale han på en ny måte. I et forsøk på å forstå seg selv og sine skyggesider begynner han å forske i familiens historie.
Uthaug formidler med grotesk humor historier om døden i alle varianter, i denne fantasifulle slektsromanen som strekker seg over 200 år. Den forteller om epidemier, nekrofili, spøkelser, gravferdsritualer og nyvinninger i begravelsesbransjen. Den inneholder også minst syv kjærlighetshistorier.
1919 blir Norge og Sverige enige om å begrense hvor mye rein som får flytte over grensen, den norske staten vil ha utmarka til sine egne. Med det innledes flyttingen av et stort antall samiske familier med reinsflokker. Myndighetene kaller løsningen en dislokasjon, på samisk fødes ordet bággojohtin, tvangsflytting.
De nomadiske samene som hittil har bodd i Sverige om vinteren og Norge i sommerhalvåret, får ikke lenger komme tilbake til Norge. I stedet blir de plassert ulike steder i Sverige. De første som tvinges avgårde, forlater hjemmene sine i den tro at de skal få vende tilbake.
Samiske Elin Anna Labba, som selv kommer fra en familie som ble flyttet på 1920-tallet, forteller nå historien sett gjennom de tvangsflyttedes øyne. Teksten bygger på nærmere hundre intervjuer med tvangsflyttede samer i Sverige.
Labba fikk for denne Augustprisen i 2020 for årets svenske faktabok. Oversatt til norsk av Trude Marstein.
ISBN: 978-82-530-4248-0. Pax, 2021. Innb. 323.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen , Gavpi,Tanum og Adlibris blant andre)/E-bok: ISBN: 788253042497. Pax, 2021 (kan kjøpes gjennom blant andre bsebok og ebok.no)
Ann-Helén Laestadius har gitt ut sin første roman for voksne. Den er basert på virkelige hendelser og skildrer et miljø nord i Sverige hvor spenningene mellom samer og de andre innbyggerne har forgiftet de innbyrdes forhold i generasjoner. Reinsdyr tjuvslaktes og drepes på brutalt vis uten at politiet tar seg bryet med å etterforske. Svensk tekst.
Som niåring blir Elsa vitne til at en mann dreper hennes egen reinkalv. Hun trues til taushet og blir smertelig bevisst på at hennes etnisitet vekker et glødende hat.
Trusselen forandrer Elsa for alltid og gjennom årene bærer hun med seg et mykt reinøre som en påminnelse. Familien og slekta kjemper for rettferdighet, men i det stille vokser desperasjonen fram.
Kåret til Årets bok 2021 av leserne i Bonniers bokklubbar.
I boka forteller forfatteren hvordan det var å få beskjed om at hun hadde fått kreft. Første følelse var sinne, deretter oppgitthet, men mest dødsangst. Ikke frykten for egen død, men mest frykt for å forlate sine kjære. Man blir svært følsom og ømtålig. Man begynner å gråte oftere da det føles som om alt man opplever og gjør, er for siste gang.
For Elin var det svært viktig å skrive ei dagbok hvor alle hendelser og opplevelser ble notert. Disse tekstene har nå blitt bok. I boka skildrer hun opplevelser på sykehuset og hjemme. Hva hun klarte å gjøre, hvordan det er å være syk og bli frisk, hva som var viktig for å holde humøret oppe og ikke mister livsgnisten og troa på fremtiden. Hva er viktig for å ikke ikke miste håpet. I boka vektlegger hun hvor viktig det er å ha noen ved sin side når en blir syk.
Girjjis Ále vuollán fal! muitala čálli Elin Sandvik mo lea oažžut dieđu ahte lea kreafta ožžon. Vuosttaš mii bážii jurdagii lei suhttu, dasto áŧestus, muhto eanemus jápminballu. Ii fal ballu ieš jápmimii, muhto eanemus ballu guođđit iežan ráhkkásiid. Olmmoš šaddá maiddái hui hearki ja njuoras. Olmmoš čirro dávjjit go navdá ahte buot maid dagat ja vásihat, lea maŋimuš geardde.
Elinii lei hui dehálaš čállit beaivegirjji buot dáhpáhusain ja vásáhusain ja nu dáid čállosiin de riegádii girji. Girjjis čállá maid lea vásihan buohcciviesus ja ruovttus. Maid nákcii dahkat ja maid ii nákcen ja dan birra mo lea buohccát ja fas dearvvasmuvvat ja mat áššit leat dehálaččat dasa ahte olmmoš ii masse doaivaga. Girjjis maid deattuha man dehálaš lea ahte muhtin lea bálddas go buohccá.
Den 13 utgaven av Sami logut muitalit/Samiske tall forteller. I denne utgaven skriver Snefrid Møllersen og Iulie Aslaksen om bruk av samisk statistikk i et overordnet perspektiv. Lene Antonsen og Trond Trosterud skriver om bruk av digitale ressurser for samisk språk. Trosterud skriver i tillegg om samiskspråklig litteratur utgitt i Norge. Kevin Johansen ser på situasjonen for samisk språk i barnehagen og Anders Sønstebø skriver det årlige kapitlet om samiske tall.
Kathrine Nedrejord har gitt ut ny roman for barn og ungdom. I denne er det en fortelling fra 1950-tallet om en samisk gutt på internat og fornorskningen som formidles.
Samuel begynner på internatskole og havner nederst på rangstigen fordi han er samisk.
Han savner foreldrene, samtidig som han prøver å glemme dem, prøver å være mindre samisk. Snart hører han ikke hjemme noe sted lenger. Han plages av medelevene og like mye av lærerne. Helt til han en dag får nok – og rømmer. Men hvor skal han dra? Hva er hjemme – hvor hører han til?
Lenge ble barn i Finnmark tvunget til å flytte på internat som et ledd i fornorskingspolitikken. Nedrejord løfter frem et stykke norgeshistorie det ikke snakkes mye om. Hun spinner en fortelling inspirert av faktiske hendelser som engasjerer, provoserer og berører. For aldersgruppen 9-13 år.
Mary Ailonieida Sombán Mari har gitt ut en dobbelt-bok – Beaivváš mánát som innholder dikt på nordsamisk og Leve med reptiler som inneholder dikt på norsk. Tema for diktene i begge bøkene er fornorskningen.
Da Trondenes seminar, forgjengeren til Lærerhøgskolen i Tromsø, ble opprettet i 1826, var det med ett tydelig hovedmål: å utdanne lærere som kunne gi skolegang på norsk, tuftet på norsk språk og norske verdier til samiske barn.
Fornorskningsprosessen som den samiske befolkningen ble utsatt for i de neste 150 år er velkjent. Samiske barn ble tatt fra familiene sine og plassert i internatskoler hvor de som oftest ble fysisk avstraffet om de snakket samisk på skolens område.
I de to diktsamlingene ser hun på seminarets historie med samisk blikk. Diktene er både harde og vakre og gir en måte å forstå grunnen dagens lærerutdanning er bygget på. De gir ansikt til historisk rasisme og maktmisbruk, samtidig som de er en hyllest til landskapet hvor alt utspiller seg, og mest av alt til sola som spirituell kraft og kilde til liv.
Hun har selv laget maleriene som illustrerer boka. Diktene, en joik og bildene en del av kunstprosjektet «Nordnorsk Lærdom», et Koro-prosjekt (Kunst i det offentlige rom) som utsmykker det nye bygget for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) ved UiT – Norges Arktiske Universitet i Tromsø.
Kritisk kvartett 2. mars 2021 (Litteraturhuset i Bergen. Med Frode Helmich Perdersen, Carina Beddari, Eirik Vassenden og Katrine Heiberg. YouTube. Beaivváš mánát/Leve med reptiler er en av fire skjønllitterære utgivelser som diskuteres. Fra 19:50 )
ISBN: 978-82-6920940-2. Mondo, 2020. 79 s. Kan bestilles fra mondotromso@gmail.com
Meld. St . 31 Samisk språk, kultur og samfunnsliv er en framoverskuende melding om samepolitikken. Meldingen omtaler utviklingstrekk og utfordringer for samisk språk, kultur og samfunnsliv, og tjenestetilbudet til samiske innbyggere. Årets tema er digitalisering. Sametingets årsmelding er særskilt vedlegg.
Med denne meldingen vil regjeringen peke på de mulighetene som ligger i digitalisering for samiske språkbrukere. Regjeringen vil også trekke fram de gode tiltakene som allerede er satt i gang for samiske språkbrukere. I tillegg vil meldingen belyse de utfordringene stat og kommune står overfor når de skal tilby digitale tjenester til samiske innbyggere, og de problemene samiske innbyggere støter på i en digital hverdag.
Ellen Hofsø har skrevet en frittstående fortsettelse av romanen Elvesang (2017). Bøkene forteller historien om to ukuelige kvinne¬skjebner i hvert sitt land på Nordkalotten på midten av 1800-tallet. Mora Ulrika i Pajala som måtte sende fra seg sin datter og sønn til norskekysten med reindriftssamer for at de ikke skulle omkomme av sult i Tornedalen, og dattera Kaarina som nå holder på å bli voksen i Lavangen i Nord-Norge.
Året er 1872. Kaarinas status som kventaus er nederst på rangstigen. Hun kjemper for egenverd og frihet, og følger sine instinkter i ei flerkulturell bygd som har sine bestemte oppfatninger av minoriteter og kvinner.
I Pajala sørger Ulrika over barna hun sendte fra seg, men klarer å oppnå brevkontakt med dattera, noe som gir henne styrke og åpner nye muligheter. Tidene er blitt bedre, sulten er ikke lenger så påtrengende. Den største utfordringen er etterdønningene etter Læstadius’ prekener som har spredd seg som en farsott. De som ikke er blant de «vakte» blir utsatt for fordømmelse og utstøtning. Ulrika blir krenket på det groveste, men tar i bruk sin kvinnekraft. Noe som fortonet seg som en katastrofe, forandrer alt og gir henne et nytt fundament.
Målgruppe for romanen er ungdom og voksne.
Romanen finnes også som e-bok og kan kjøpes via ebok.no
Niillas Holmberg er en prisbelønnet samisk poet som nå debuterer som romanforfatter på finsk.
Norsk oversettelse av 
I boka forteller forfatteren hvordan det var å få beskjed om at hun hadde fått kreft. Første følelse var sinne, deretter oppgitthet
