Sigbjørn Skåden: Våke over dem som sover

Sigbjørn Skåden har nylig lansert ny roman på norsk gitt ut av Cappelen Damm. Romanen handler om den samiske kunstneren Amund Andersen og hans ambisjon om å avsløre det samiske samfunnets selvbedrag og sprenge illusjonen om uskyld.

Den unge, samiske kunstneren Amund Andersen reiser til Kautokeino for å jobbe med hovedverket til ei utstilling. Tilsynelatende driver han ørkesløst rundt i bygda de neste ukene, men utenfor leserens rekkevidde formes konturene av Amund Andersens hovedverk. Arbeidet med verket leder leseren inn i et stadig dypere mørke. Vekselsvis flyttes handlinga bakover i tid og følger utsnitt av Amund Andersens oldemors, bestefars og mors liv i de samiske bygdene i Skånland i Sør-Troms. Romanen tematiserer maktstrukturer, seksualitet og omveltningene i det samiske samfunnet de siste hundre årene.

Omtaler og anmeldelser:
Nominert til prestisjetung litteraturpris (Tobias Stein Eilertesen, iTromsø 18.11.14)
Sigbjørn Skåden om tabuer (Árdna – samisk kulturmagasin 12.11.14)
Dette har gitt han en større leserkrets (Helge Matland, iTromsø, 20.08.14)
Utforsker makt og avmakt i kristikerrost bok (Kitti Skapalen 14.08.14, Nord-Salten.no )
Skådens roman på utlånstoppen (iTromsø 21.07.14)
Sigbjørn Skåden: Våke over dem som sover (Solgunn, Altaposten 28.05.14)
Skåden ute med ny bok (NRK Sápmi, 24.04.13)
Skam og seksualitet – i sin første roman på norsk gir Sigbjørn Skåden leserne en skikkelig skamlaus Sønn (Tove Myhre, Nordlys, 29.04.14)
Du må ikke sove –  Sigbjørn Skåden har skrevet en risikovillig og stridslysten roman fra et Finnmark vi sjelden ser. (Knut Hoem, NRK, Kultur og underholdning, 02.05.14)

Finnes også som e-bok: https://ebok.no/ebok/vake-over-dem-som-sover_sigbjorn-skaden/

ISBN: 978-82-02-43978-1. Cappelen Damm, 2014. 200 s. 359.- (kan kjøpes gjennom Biblioteksentralen og Adlibris blant andre)

Kajsa Kemi Gjerpe"The best of both worlds" : conceptualising an urban Sámi identity

The best of both worldsMasteroppgave om urban samisk identitet. Gjerpe undesøker hvilke faktorer som påvirker urban samisk identitet og hvordan denne identiteten blir uttrykt.
Gjerpe mener at etableringen av emblemer har vært en viktig del i revitaliseringen av samisk kultur. Bruken av symboler i hverdagen er viktig for den urbane samen,  da den  samiske kulturen er ikke veldig synlig i bymiljøet. Bruken av emblemer har også hatt negative konsekvenser. De urbane samene ikke hører ikke helt hjemme innenfor kategorien ‘vanlige urbane borgere ‘ da de har kulturelle trekk som ikke er vanlig i det urbane og norske sammenhengen.  De passer heller ikke inn  helt inn i den  «samiske » kategorien fordi de mangler visse forventede kulturelle trekk vanlig innenfor den landlige samiske sammenhengen . Gjerpe argumenterer for at hennes informanter hører hjemme i begge ‘ verdener «. Byen skaper en kontekst til ulike former for kulturuttrykk . Engelsk tekst.
Sammendrag på engelsk:
Indigeneity is often expected to merely exist in rural settings. The urban context is, therefore, considered atypical and inauthentic. I will distinguish between cultural traits and emblems, arguing that the creation of emblems has been an important aspect of revitalisation of Sámi culture. In addition, I maintain that the use of emblems in daily life is important for urban Sámi, as Sámi culture is not very visible in the city environment. However, the use of emblems has had unfavourable consequences. On the one hand, urban Sámi do not belong within the category of ‘ordinary urban citizen’ as they hold cultural traits that are not common in the urban and Norwegian context; nor do they belong within the ‘Sámi’ category as they lack certain expected cultural traits within the rural and Sámi context. Those who fall between the various categories become, arguably, people out of place. Opposing the notion of being of out place, this study seeks to demonstrate how the concept of an urban Sámi identity is created, articulated and challenged in an urban context. I argue that the interviewees belong in both ‘worlds’, and that the city creates a context to various means of cultural expressions.
Fullteksttilgang i munin: “The Best of Both Worlds”. Conceptualising an Urban Sámi Identity
Faculty of Humanities, Social Sciences and Education, University of Tromsø, 2013. 116 s.

Lotta Omma: Ung same i Sverige – livsvillkor, självvärdering och hälsa

Två undersökningar av levnadsvillkor och hälsa ligger till grund för avhandlingen. Hälften av samiska skolbarn i åldern 13-18 år och lika stor del av de unga vuxna samerna i åldern 18-28 år hade erfarenhet av dålig behandling på grund av sin samiska härkomst Trots stor erfarenhet av diskriminering och utsatthet rapporterar unga samer som grupp en förhållandevis god hälsa. Jämfört med svenska ungdomar uppger de bättre fysisk hälsa men också mera stress och oro. De samiska skolbarnen däremot har en lägre hälsorelaterad livskvalitet än andra svenska skolbarn. Framför allt när det gäller välbefinnande och fungerande i skolan är skillnaden stor mellan grupperna.
Det finns också tydliga hälsoskillnader inom den samiska gruppen. De som hade erfarenhet av etnisk diskriminering var oftare nedstämda, oroliga, bekymrade, stressade och i den gruppen var självmordsplaner dubbelt så vanliga som bland samer utan sådana erfarenheter. Andelen med självmordsplaner var dubbelt så hög bland kvinnorna och renskötarna samt hos samer i Västerbottens län, Jämtlands län och Västernorrlands län. Självmordsförsök var drygt tre gånger vanligare bland samiska kvinnor och bland renskötare jämfört med samiska män och icke renskötare.
Elektronisk tillgång via Umeå universitet: Ung same i Sverige
Umeå universitet, Institutionen för klinisk vetenskap, Psykiatri, 2013. ISBN 978-91-7459-548-2. 58 s. + 4 artiklar.

Lars Petterson: Kautokeino, en blodig kniv

KautokeiniEnBlodigKnivLars Pettersons spenningsroman om motsetningen mellom tradisjon og modernitet og om lov og rett på Finnmarksvidda, oversatt til norsk.

Advokaten Anna Magnusson er på vei fra Stockholm til morens hjembygd Kautokeino da bilen krenger på den isete veien og treffer en rein med voldsom kraft. Anna Magnussen stopper og henter frem kniven fra bagasjerommet. Det er mer enn 30 kuldegrader ute en februarnatt et sted mellom Luleå og Pajala i Nord-Sverige.

Hennes mormor har bedt henne komme til Kautokeino fordi fetteren er anklaget for voldtekt, og familien trenger hjelp for å renvaske ham. Men politiutredningen gjør Anna betenkt. Hun fornemmer at det hele tiden ligger noe uutsagt under når hun snakker med de involverte. Her er konflikter hun ikke forstår. Det samiske samfunnet – hennes egen mors bakgrunn – er fremmed for henne. Da to personer blir drept, og hun selv havner i livsfare, må Anna gå dypere inn i kulturen – og samtidig holde sitt juridiske hode kaldt.

«Kautokeino, en blodig kniv» er oversatt til norsk av Kyrre Haugen Bakke.

Svensk debutantpris til thriller fra Kautokeino (NRK Nordnytt 27.11.2012)

Finnes også som e-bok: Kautokeino, en blodig kniv

ISBN: 978-82-495-1160-0. Oktober, 2013. 379.-

Silja Skjelnes-Mattila: Banani Banana – lesebok på bokmål, finsk, kvensk nordsamisk og nynorsk

BananiBananaI anledning språkåret har Storfjord språksenter gitt ut den flerspråklige leseboka «Banani Banana». Den er beregnet både på barn og voksne som lærer seg nordsamisk, kvensk eller finsk.
Historiene er enkle hverdagsrefleksjoner om ting rundt oss, sett med barnlige briller. Tekstene tar høyde for å styrke begrepsforståelse hos små barn samt å bygge opp ordforrådet på nordsamisk, finsk og kvensk med å definere og beskrive kjente omgivelser.
 
Elektronisk tilgang: Banani Banana
ISBN: 978-82-998673-4-4. Storfjord språksenter, 2013. 103 s.
 

Rolf Inge Larsen: Religion og fiendebilder – læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940

Rolf Inge Karlsen har skrevet en doktoravhandling om forholdet mellom læstadianismen og statskirken i Norge sett i lys av norske myndigheters fiendebilde av kvenene og læstadianismen. Undersøkelsen er avgrenset til tidsrommet 1870–1940 og geografisk til prestegjeldene Lyngen og Vadsø som lå i sikkerhetspolitiske pressområder, og som hadde betydelig kvensk bosetting samtidig som læstadianismen stod sterkt begge steder.
Avhandlingen viser at norske myndigheters fiendebilde av kvener og læstadianere gjennom undersøkelsesperioden var tredelt. Først og fremst ble fiendebildet knyttet til den sikkerhetspolitiske trussel omtalt som “den finske fare”, videre til en religiøs trussel av annerledes troende og til sist til en etnisk trussel mot den kulturnasjonen myndighetene ville bygge. I avhandlingen er det særlig den religiøse dimensjonen som er drøftet.
Elektronisk tilgang via Munin: Religion og fiendebilder: læstadianismen, statskirken og kvenene 1870-1940
Universitetet i Tromsø, Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning, Institutt for historie og religionsvitenskap, 2013. 356 s.

Sámi-dáru sátnegirji / Samisk-norsk ordbok og Norsk-samisk ordbok / Dáru-sámi sátnegirji – digital versjon

ordbok-200x150

Davvi girji har nå gjort Samisk-norsk-samisk ordbok tilgjengelig digitalt. Ordboka er digitalisert utgave av «Sámi-dáru sátnegirji / Samisk-norsk ordbok» (1995) og «Norsk-samisk ordbok /Dáru-sámi sátnegirji» (2000). Den digitale ordboka finner du her: http://533.davvi.no

Du finner den også under fanen «Nettprodukter» øverst på forsiden til Davvi Girjis nettsider.

Sámi-Dáru-Sámi digitála sátnegirji lea almmuhuvvon. Dán sátnegirjji vuođđun lea «Sámi-dáru sátnegirji / Samisk-norsk ordbok» (1995) ja «Norsk-samisk ordbok /Dáru-sámi sátnegirji» (2000), mat dat leat digitaliserejuvvon.Digitála sátnegirjji gávnnat dáppe: http://533.davvi.no

Gávnnat dan maiddái «Neahttabuktagat»-leavgga vuolde Davvi Girjji neahttasiiddu bajimuččas.

Silja Skjelnes-Mattila & Sven Mannela: Nybegynnerkurs i samisk

Storfjord språksenter har gitt en et flott kurshefte i nordsamisk etter samme mal som deres nybegynnerkurs i kvensk/finsk. Kursopplegget er beregnet på både nybegynnere og passive språkbrukere og legger stor vekt på muntlige øvelser i stedet for grammatikk.

ISBN 978-82-998673-3-7. Storfjord språksenter, 2012. 47 s.

Nybegynnerkurs i finsk & kvensk: ISBN 978-82-998673-2-0. 43 s.

Heftene er også tilgjengelig elektronisk via http://www.spraaksenter.no

Nybegynnerkurs i samisk 

Nybegynnerkurs i finsk & kvensk

Samisk språkundersøkelse 2012

Det er store variasjoner i språkferdigheter og profilen på denne mellom nord-, lule- og sørsamisk. I samiske kjerneområder brukes samisk i mange ulike samhandlingssituasjoner. I lulesamisk område er språkferdighetene ennå relativt sterke, men språket brukes på færre arenaer. I småkommuner fra Finnmark til nordre Nordland er det i dag få som behersker samisk. For sørsamisk språk har en tidlig fornorskning til en viss grad blitt snudd til en revitalisering, men dette har ført til et mer skriftbasert språk. Økt bruk av samisk språk følger der kommuner og samiske miljø samarbeider. Tilgang til opplæring i samisk på skolen er ennå mangelfull. Også voksne har interesse av opplæringstilbud i samisk. Rapporten danner et godt empirisk grunnlag for videre arbeid for å styrke de samiske språkene i Norge.

Tekstene er skrevet av Karl Jan Solstad, Aila Marge Varsi Balto, Vigdis Nygaard, Eva Josefsen og Marit Solstad. Karl Jan Solstad er redaktør.

Elektronisk versjon: Samisk språkundersøkelse 2012 (PDF)

ISBN: 978-827321-629-8. Nordlandsforskning, rapport 7/2012. 224 s. 250.-

Samisk statistikk – Sámi statistihkka 2012

Samisk statistikk 2012 inneholder statistikk om sametingsvalget, befolkningens størrelse og sammensetning, utdanningsforhold, bruk av samisk språk i barnehage og skole, inntekt og personlig økonomi, arbeidsliv, reindrift, jordbruk og fiske og fangst. Det er lagt vekt på samiske bosettingsområder nord for Saltfjellet. Publikasjonen er en videreutvikling av tilsvarende publikasjoner fra 2006, 2008 og 2010, og er skrevet på både norsk og nordsamisk.

Samisk statistikk 2012 – sámi statistihkka 2012 (pdf)

Rapport 2012/3. Statistisk sentralbyrå, 2012. 162 s. 260.-